Min egen sannhet

 

«Edel og stor. Modig og bestemt. Trofast og uredd. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Å forstå det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen bærer en trygghet som ikke kan forsterkes på annen måte. »

Sheri L. Dew

Jeg drømmer om  å eie en selvtillit som ingen situasjoner eller forhold kan rokke ved. Hva måtte jeg gjøre annerledes for å oppnå en slik selvtillit? Det er så mye jeg gjerne vil oppnå, men troen på meg selv holder meg noen ganger tilbake.

Denne type tillit til kommer fra et positivt selvbilde, og det er noe jeg proaktivt kan skape. Det skjer ikke mens jeg sitter passivt og venter på at det skal skje. Når jeg lar det være opp til ytre faktorer, bygger jeg selvtillit på et falskt grunnlag, på sandgrunn. Det jeg trenger er et bunnsolid fundament, og det kommer bare fra at jeg skaper det innenfra.

Mye er skrevet om å bygge selvtillit – å lage en plan, sette mål, finne den rette mentoren, osv.  I tillegg er det en rekke faktorer som jeg trenger å være klar over for å oppnå og finne frem til tryggheten i meg selv.

I det øyeblikket jeg tviler på om jeg kan gjøre noe, slutter jeg å være i stand til å gjøre det. Det er ikke farlig å kjenne ubehag. Det er ikke farlig å å se urolig eller redd ut. Det er heller ikke farlig å se litt dum ut foran andre.

«Jeg ler av meg selv.Jeg tar ikke meg selv helt alvorlig. Jeg tror det er en kvalitet som vi må å holde på … du må le, spesielt av deg selv. »

Madonna

Å løpe rundt uten klær er ikke løsningen jeg snakker om her, selv om jeg er sikker på at det ville kjennes  ubehagelig og se ganske dumt ut. Jeg snakker om å utvikle min egen indre styrke og bygge opp selvtilliten min. Dette gjøres  ved  å sette meg i situasjoner der jeg blir tvunget til å overvinne nye og ukjente hindringer og situasjoner.

Det handler om mitt engasjement for læring, tilpasning og vekst. Visjonene og målene mine er viktigere enn de  begrensningerne jeg har pålagt meg. Jeg trenger å våge å prøve, å gå utenfor komfortsona mi. Når jeg tror at jeg kan, er jeg halvveis der.

Jeg må møte mange nederlag for å lære å ikke tape.  Å feile er en prosess for læring. Det hjelper meg til å vokse og vite hvem jeg er. Jeg må erkjenne at jeg kan reise meg fra alt og finne ut hvordan jeg kan reise meg etter at jeg har falt.  Det er denne prosessen som gradvis vil øke selvtilliten min.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor sakte jeg går, så lenge jeg ikke slutter å ta skritt fremover. Til slutt, er det alle dem som ikke bryr seg om å tabbe seg ut, som oftest oppnår suksess.

«Det er hva ekte kjærlighet utgjør – la et menneske være hva det egentlig er. De fleste mennesker elsker deg for den du later til å være. For å holde på deres kjærlighet,  later du som – opptrer.  Du begynner å elske dine påskudd. Det er sant, vi er låst i et bilde, en handling – og det triste er, mennesker blir så vant til sitt bilde, de vokser knyttet til sine masker. De elsker sine lenker. De glemmer alt om hvem de egentlig er. Og hvis du prøver å minne dem på det, hater de deg for det, de føler at du prøver å stjele deres mest dyrebare besittelse. »

Jim Morrison

Jeg trenger ikke å alltid å ha rett,  Jeg må bare ikke være så reddt for å ta feil.

Det å ha feil fra tid til annen er uunngåelig. Mennesker  som mener at de alltid har rett, er ikke trygge på seg selv,  de er usikre. De tror de vet alt, og de vil at jeg skal vite og tro det også. Ironisk nok, deres behov for alltid  «å ha rett,» hindrer dem fra å kunne lære av sine feil.

For å  bygge sann selvtillit, må jeg ikke være redd for  å ta feil. Jeg må ta et standpunkt, og deretter innrømme det hvis og når jeg innser at det jeg står for er feil. Det er en prosess med prøving og feiling som hjelper meg til å finne ut hva som er rett. Og finne ut hva som er riktig er mye viktigere enn alltid å ha rett.

«Når du er annerledes, noen ganger  ser du ikke de millioner av mennesker som støtter deg for hva du er. Alt du legger merke til er den personen som ikke gjør det. »

Jodi Picoult

Når jeg tar feil, innrømmer jeg det og er sikker nok til å trekke meg forsiktig tilbake og fortsette videre uten å synes synd på meg selv.

Den beste delen av livet er ikke bare å overleve, men å trives i lidenskap, medfølelse, humor, raushet og vennlighet og bruke disse verktøyene til å gjøre verden til et lykkeligere sted.

Når jeg tenker negativt om meg selv,  overfører jeg disse følelsene videre til andre i form av fornærmelser, sladder og tilfeldige negative kommentarer.  For å bryte denne sirkelen av negativitet, trenger jeg å utvikle vanen med å rose andre mennesker. Når noen ser fine ut fortelle jeg det til dem. Når noen gjør en god jobb, applauderer jeg  dem. Jeg nekter å engasjere meg i baksnakking og sladder.  Jeg gjør heller en innsats for å rose menneskene jeg møter. I prosessen, vil jeg hjelpe dem til å kjenne seg vel og smile. Det vil igjen hjelpe meg til å kjenne og oppleve meg selv som positiv.

Ved å se etter det beste i andre, fremkaller jeg indirekte det beste i meg selv.

«Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør selv, og den personen er ikke å finne noe sted. Du selv like mye som hvem som helst i hele universet, fortjener din kjærlighet og hengivenhet.»

Gautama Buddha

Den beste medisinen jeg kan ta i bruk, er en sterk dose av latter og gi slipp på det som er vanskelig og tynger meg ned. Når noe ikke går som planlagt, er å le eller gråte ofte de eneste alternativene jeg har.  De er begge instinktive menneskelige reaksjoner på frustrasjon. Begge er OK, men å le  kjennes som regel best.

Noen ganger er litt selvpålagt humor alt jeg trenger for å heve humøret og se lyst på veien videre. Selv i mine mørkeste stunder, strever jeg for å se den lyse siden av en situasjon og  så fremkalle et smil. Gjør jeg det, vet jeg at det vil hjelpe meg til å tenke positivt og vekke til live håpet og troen på alle mulighetene som fortsatt er tilstede for meg, om jeg er villig til å se etter og stole på livsprosessen min..

Hvordan ville livet mitt ha vært annerledes dersom jeg nektet andre  som ikke betyr noe å få forgifte sinnet mitt med sine meninger?

Har jeg mange Facebook-venner og Twitter følgere? Bra for meg. Har jeg et faglig og personlig sosialt nettverk med mange mennesker rundt meg? Det er flott. Bare jeg ikke glemmer at dette nettverket av bekjente blekner i forhold til viktigheten av å tjene og bevare tillit og respekt fra de få menneskene i livet mitt som faktisk betyr noe – mine nære og virkelige venner. Når jeg fortjener  tillit og respekt fra dem, uansett hvor jeg drar eller hva jeg prøver å gjøre, vil jeg gjøre det med en følelse av trygghet, fordi jeg vet at menneskene som betyr noe støtter meg.

«Fordi en tror på seg selv, trenger en ikke prøve å overbevise andre. Fordi en er fornøyd med seg selv, trenger en ikke andres godkjenning. Fordi en aksepterer seg selv, godtar hele verden ham eller henne. »

Lao Tzu

I dag står jeg sterkt i lyset av min egen sannhet, uten å søke unødvendig ytre vurdering eller godkjenning. Jeg godtar ingen annen definisjon på livet mitt enn min egen definisjon og søker godkjenning bare fra mennesker som virkelig betyr noe i livet mitt.

Å vegre meg i begynnelsen er alltid det enkleste valget og det eneste valget som garanterer at jeg aldri vil komme til det sluttresultatet jeg ønsker meg.

Altfor ofte blir jeg offer for min egen vegring. Jeg føler at jeg må vente på akkurat riktig øyeblikk: Å bli forfremmet, å bli utpekt, å være klar, til å bli på en eller annen måte valgt av krefter over meg, som om det plutselig vil komme et øyeblikk der alt gir mening og veien til mine drømmer er uten hindringer.

Men sannheten er, det er som regel bare et spørsmål om å tenke: «Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»

Akkurat nå, har jeg tilgang til alt jeg trenger.  Jeg kan bygge mine egne relasjoner og nettverk. Jeg kan designe og lage nøyaktig det jeg ønsker meg.  Jeg kan velge min egen vei. Jeg kan velge å følge hvilken kurs jeg ønsker.

Akkurat nå, uten å tilkalle oppmerksomhet for meg selv, kan jeg begynne å la alt skje. Jeg kan ta et lite skritt fremover, og deretter et annet, og bli mer trygg og i stand til det jeg har satt meg fore for hvert nytt skritt jeg tar.

«Jeg tror ikke på å ta den riktige avgjørelsen, jeg tar en avgjørelse og gjør den riktig.»

Muhammad Ali Jinnah

Hva har hjulpet deg til å  komme dit du vil?

Er du klar for å kreve din storhet?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.