Stikkordarkiv: mot

Sorg – Lettelse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Storkens flukt …..

 

«Hvorfor ikke sammenligne problemer med vaskemaskiner. De vrir seg, de snurrer rundt og de rister oss kraftig. Men til slutt kommer vi ut renere, klarere og bedre enn før.»

I natt så jeg for meg noen merkelige bilder. Jeg så et sterkt lys på himmelen langt ute i synsranden mot høyre, mot sør. Et lys som jeg tolket til å være sterkt sollys. Da jeg studerte synet nærmere oppdaget jeg en stor fugl, en stork som bar et gyllent bur i nebbet. Det var noe i buret, men jeg kom ikke nær nok til å se hva eller hvem det var. Likevel har jeg en følelse av at det kan ha vært meg som var inne i buret, eller kanskje det var deg eller begge to.

Siden så jeg solen stige opp over et fjellandskap. Forgrunnen av bildet var utflytende.  Det sterke og blendende sollyset tok all oppmerksomheten min. Bildet var så vakkert og jeg fikk en følelse av glede og undring.

Hver gang jeg får slike syner er det noe jeg skal forstå. Noe som er viktig for min egen og kanskje også din utvikling som menneske. Denne gangen kjente jeg at bildene var vanskelige å tolke. Derfor  la jeg dem bort og  konsentrerte meg om noe annet.

Likevel, bildene kom stadig tilbake i bevisstheten min. De ville ikke slippe taket og jeg begynte igjen å gruble over hva de kunne bety.

 

Som alltid når jeg er i villrede lukket jeg øynene og lot intuisjonen ta over.

«For å komme til ditt sanne selv, må du kanskje undersøke drømmer  du har glemt, frykt som holder deg tilbake, eller tro som ikke er din egen.»

Det demret for meg at storken har stor betydning. Den symboliserer nytt liv, lykke og gode relasjoner.

Et interessant trekk ved storken er at den ikke har noe «rop», ingen sang, ingen hjelp av vokal kommunikasjon. Den slår med vingene og  utrykker seg gjennom gester og dans i stedet.

Intuisjon  kommuniserer ved hjelp av symboler, ikke ord. Hver drøm er symbolsk, hver visjon er symbolsk. Om det er ord, brukes de kun som symboler. Symbolikken er veldig samsvarende med det som faktisk skjer.  Derfor kan jeg se på storken som min indre stemme – min egen intuisjonen.

Storken symboliserer nye begynnelser som er i ferd med å utfolde seg, enten fysisk eller åndelig.

 

Navnet stork er i gresk opprinnelse et uttrykk for «morskjærlighet» I tillegg til fødsel, morskap og beskyttelse, representerer den trofasthet, forsyning, utholdenhet og kreativitet.

Storken er en trekkfugl som returnerer hjem når våren kommer. Det er en tid for fornyelse, og gjenfødelse i naturen og for alle livsformer.

Storken hjelper meg til å komme i kontakt med og forstå  følelsene mine. Den oppfordrer meg til å undersøke relasjonene mine, spesielt de jeg har kjær. Har jeg mistet kontakten med røttene mine og latt grunnleggende forhold forvitre? Da minner den meg om å  aldri ta en relasjon for gitt.

«Gå foran med hjertet ditt. Energien din introduserer deg, selv før du har sagt et ord.»
Ukjent

St0rken er et tegn på at det er tid for handling. Den lærer meg hvordan jeg kan aktivere en følelse av balanse. Om jeg tillater det, kan den gi meg  ro og fred som styrker meg på mange områder. Den minner meg om å være forsiktig med ord og holdninger, og forbli rolig og samlet i møte med motgang. Når jeg klarer det, vil jeg oppleve fred.

 

Men hva i all verden betyr buret storken bar på?

Bur kan enten være et svært negativt eller et ekstremt positivt tegn. Er jeg fanget eller føler meg innestengt, kan det være et signal om at jeg kjenner meg frakoblet resten av verden. Har jeg en mulighet for flukt, kan det være et svært positivt tegn. Bur kommuniserer både frykt og angst, og måten jeg undertrykker følelsene mine på.

Hvis jeg er i buret selv, og  ikke har behov for å unnslippe, kan det bety flere ting. Jeg kan lyve for meg selv eller andre, eller ikke helt klare å kommunisere følelser. Jeg kan være redd for noen eller noe, slik at jeg gjemmer meg for omverdenen. Dersom jeg ikke gikk inn i buret frivillig kan det være noe jeg holder tett om for mennesker nær meg? Er det en hemmelighet fra fortiden som fyller meg?

Er det en sjanse for flukt fra buret, tyder det på at jeg er ved å gi slipp på følelsene som holder meg tilbake. Jeg kan gi slipp på gammelt nag eller anger, eller tilgi meg selv for noe som skjedde for lenge siden.

Er jeg i stand til å flykte og jeg flykter, kan jeg ha problemer med å konfrontere problemene mine. 

 

Det handler om…

Kommunikasjon med andre.
Fronte mine egne demoner.
Finne meg selv.
Å få det jeg ønsker ut av livet.

Følelser jeg kan oppleve i forbindelse med buret …

Være frakoblet, fanget, myndiggjort, fanget, aggressiv, distansert. emosjonell og ufølsom.

 

Storken fløy over himmelen i et vakkert gyllent sollys.

Solen er et symbol på makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser.   Den skaper liv og får alt levende til å vokse og utfolde seg. Noen mener den representerer vårt høyere selv.

Jeg forsto av bildet at det var sommer og midt på dagen. Storken  var på vei fra sør mot vest og solnedgangen.

 

Jeg så storken foran meg  i sørlig retning, Sør har  med elementet ild  å gjøre. Det  symboliserer livsgnist og sommer. Jorden blomstrer i overflod og vekst, og alt liv har en mulighet for en bekymringsløs og leken tilværelse. Sør symboliserer også en del av barndommen, som ideelt sett er utforskning, lek, uskyld, være levende og i fysisk vekst.  Opphold i sør gir enkel styrke og selvtillit, er involvert i livet og får meg til å elske det jeg gjør uten å bekymre meg for utfallet.

«Vinden er et kraftig rensemiddel. Den blåser bort gamle stillestående energier.»

En av dørene ut fra sør går gjennom følelser av sinne. Sinne kan bli sett på som livskraft som har blitt blokkert og undertrykt, bundet opp i bitterheten mot andre og / eller mot meg selv i form av kritiske angrep og fordømming. Ved å arbeide meg  gjennom sinne, frigjøres  energien som har blitt undertrykt eller rettet mot meg selv/ andre, og dermed styrke og forbedre livet mitt.

 

Vest symboliserer ungdom som er en tid med  transformasjon, se innover, mystikk, smerte, forvirring, og søken.  Det er i vest jeg må gå for å møte den emosjonelle smerten min, tap og sorg som jeg har opparbeidet. Det er her jeg er i kontakt med den delen av meg som er døende, utslitt og ikke lenger tjener meg.  I  livet, vil jeg med jevne mellomrom bli kalt til vest for å føle, sørge, kjenne smerte, overgi meg, og bli helbredet. Når jeg setter pris på livet og det å være ekte i det, trenger jeg ikke frykte vest og lidelsen den bringer.

Lidelsene i vest kalles edel lidelse.

Hjertet mitt har en enorm evne til å helbredes, hvis jeg lar  følelser få flyte usensurert og uten å fordømme dem. Jeg vil  oppleve medfølelse eller barmhjertighet sammen med objektiv forståelse.   Jeg kjenner en følelse av lettelse, og hjertet mitt vokser, utdyper og forstår meg selv og livet på en ny måte.

 

Nord med sin jording og solide, manifesterte kvaliteter symboliserer vinteren.  I vest, skjer healing og innvielse som gir en følelse av selvtillit. I nord blir jeg utfordret til å svare på livet med all min kapasitet og å  gjøre mitt beste. Når jeg gjør mitt beste, støttes det fra mitt innerste vesen og når jeg gjør mindre enn mitt beste er det ingen støtte å få. Da er jeg på egen hånd. Det er en vanskelig sannhet, men dette er vinteren. Det er voksenlivet med ansvar og ekte moden handling.

En dør inn  mot nord er en gransking av viljen og  kapasiteten min. Ofte har viljen blitt forvrengt eller kastrert gjennom tidlige barndomserfaringer som såret meg. Jeg hadde en følelse av utrygghet og ser derfor lett alle mine begrensninger.  Nord ber  meg vite hva jeg kan og ikke kan gjøre, ikke mer og ikke mindre!  Poeten Goethe snakker om dette når han sier:

«Når jeg enengasjerer meg fullt ut, skjer alle slags ting  som ellers ikke ville ha skjedd. Forsynet beveger seg med meg og slik frimodighet har magi, makt og geni i seg».  

Jeg ser tydelig  mine begrensninger og verdsette dem, og dermed demper jeg min personlighet med ydmykhet.

IMG_1121

Øst er i luften og er det på grunn av luftens gjennomsiktighet. Den kan ikke fanges  for det er fritt å gå hvor vinden blåser. Fugler, er ofte forbundet med denne retningen.  Ansvar avtar, noe som gir  tid for ettertanke og høsting av  livsvisdom. Øst kommer gjerne etter en periode med hardt arbeid, når jeg har gjort  mitt beste, og  det er på tide å gi slipp og slappe av. Det er å la  fred og ro senke seg, og dermed frigjøre sinnet og la tankene fly. Enhver uferdighet vil hindre freden.

Øst er også symbolet for vår og fødsel, fordi i livet, er store sannheter alltid en kombinasjon av motsetninger. Døden er bare en side og den andre siden er fødsel. Med våren kommer friskhet, letthet og nytt potensiale, og dermed  ny inspirasjon, drømmer og en lengsel etter å komme tilbake til sommeren i sør.

Døråpningen inn til øst er gjennom å utforske min tilknytning til mennesker, ting, situasjoner og livet generelt. Når jeg tenker at jeg blir nødt til å gi slipp på alt en dag, er det mulig å begynne å leve livet på livets vilkår. Jeg opplever  at alt er i siste instans godt og akkurat som det burde være. Det er et  paradoks: jo mer komfortabel jeg er med at livet er forgjengelig, jo mindre er jeg knyttet til livet og er friere  til å leve og elske betingelsesløst.

DSCN0835 – Kopi

Det kan oppstå nevroser om jeg setter meg fast i en bestemt retning eller fase av livet. I sør er det det evige barnet, den voksne som nekter å vokse opp og bare ønsker å leke. Livet er orientert mot nytelse og å unngå smerte med liten interesse i å bidra til større fellesskap.

Nord  er tilgjengelig gjennom en reise inn i vest og en konfrontasjon med  smerte.

«Hva må bli frigjort i livet ditt? Slutt å holde på det som ikke fungerer. La det gå.»

Å sitte fast i vest og dens smerte gir symptomer på depresjon.  Veien til øst går gjennom nord og krever at en deprimert sjel engasjerer seg i livet og  begynner å tjene andre. For depresjon er selvsentrert, mens tjeneste tar meg ut av min egen selvsentrerte vei og inn i andres liv.

Å sitte fast i nord er  eksemplifisert ved en arbeidsnarkoman, eller en som gir altfor mye uten sunne grenser.

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Det er mange følelser og tanker bildet av storken og dens ferd over himmelen vekker til live i meg. Jeg reflekstere over dem.

For meg gir det mening å forsøke å plassere meg i forhold til det jeg har beskrevet overfor. Jeg finner lærdommen jeg kan trekke ut av det. Det som appelerer til hjertet mitt og viser meg hva som er best for mitt liv akkurat nå.

Jeg tenker meg at du kan ha en annen tolkning, fordi din livsituasjon er annerledes enn min. Likevel er jeg sikker på at du kan finne noe som  er viktig lærdom for deg også.

 

Men hva betyr det siste bildet, en vakker sol som stiger over horisonten? Forgrunnen i bildet er uklart, trolig fordi solen fanger all min oppmerksomhet. For meg er det en påminnelse om at solen  er senteret for alt liv. Den trekker meg inn i varmen og lar meg glemme alt som ikke lenger har betydning, uansett hvor smertefullt det er og har vært.

Soloppganger representerer skjønnhet og godhet i verden. De kan også  symbolisere begynnelsen på en ny fase, et prosjekt, et forhold, eller noe annet som har en livssyklus.

Jeg er sikker  på at det siste bildet handler om en ny start og en ny begynnelse i livet. Jeg forstår at det har en sammenheng med storken og dens budskap. Buret og de fire himmelretningen representere det jeg  trenger  å jobbe meg, hvor jeg er og har vært i min egen syklus. Samtidig forklarer de hvorfor jeg har det som jeg har det.

«Du er farlig,» sier han.»Hvorfor?»»Fordi du får meg til å tro på det umulige.»
Simone Eikeles

Jeg  som har vært både sliten og nedtrykt i det siste, får ny giv av budskapet jeg har avdekket. Det at jeg må lete frem betydninger av det jeg ser, ansporer meg og gir meg stor glede. Fordi jeg undersøker temaene i bildene, får jeg ny kunnskap og innsikt. En innsikt som lettere blir en del av meg, fordi jeg har brukt tid på å finne ut av det.

IMG_1452

Hva skjedde  med storken med buret. Den var ikke synlig i det siste bildet mitt. Jeg tror bestemt at den landet i skyggene på bakken selv om den ikke var synlig. Den landet  i det solen stiger over fjellet og lyser opp alt rundt meg.

Jeg kan se for meg at jeg venter i spenning på at storken  skal lande og sette meg og buret fra seg.  For jeg er i buret.

Jeg ser også at jeg åpner døren som et fritt menneske og går ut i sollyset.  For et vakkert skue og for en herlig fred som fyller meg. Denne reisen har vært  en reise i mitt eget indre, på vei mot en ny start, en ny begynnelse.

Kansje var det du som var sammen med meg i buret? Har du funnet ut hva reisen betydde for deg?

Jeg tenker meg at den symboliser en reise gjennom de fire himmelretningene. En reise som starter i sør og ender i øst.Temaet er storkens budskap, og buret symboliserer hvor vanskelig livet kan være iblant, hvor mye som avgrenser  og holder oss borte fra det som er godt.  Fra buret som er  både åpent og luftig har vi utsikt i alle retninger. Det gir god oversikt over de ulike valgene vi må foreta og foretar!

Vi har fått en ny  start. Alt handler om hvordan vi  klarer å utnytte den til vårt høyeste gode.

«Men det er en begynnelse i en ende, vet du? Det er sant at du ikke kan få tilbake det du hadde, men du kan sperre det inne bak deg. Begynne på nytt.»
Alexandra Bracken

Magi, ikke sant? Intet mindre!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forandring innenfra

 

«Alltid gjør ditt beste. Lev i øyeblikket.
Hold oppmerksomheten på i dag, og lev i øyeblikket. I dag er begynnelsen på en ny forståelse, en ny drøm

don Miguel Ruiz

Jeg har tenkt mye på at dersom jeg ikke forandrer på noe i livet mitt, vil det alltid bli som det er.  Jeg vil aldri få en annen utsikt dersom jeg blir stående der jeg er nå.

Har du tenkt over hvor kjedelig det ville være? Aldri oppleve noe nytt? Aldri oppleve hvordan det kjennes å leve i undring og forventning?  Være spent på hva som hender dersom du gjør det du innerst inne ønsker å gjøre? Ja, rett og slett kjenne at du lever, at blodet bruser i årene dine igjen?

Kanskje det kjennes som du er nær ved å fryse til is i din ubevegelighet? Kulden rundt deg er så stor og har fått livet ditt til å gå i stå?

Selvsagt kan det gå riktig ille og forsøket på endring mislykkes. Kanskje du til og med angrer på det? Du vet jo hva du har, selv om det ofte kan synes begrensende og monotont. Det er så trygt. Egentlig har du det jo ganske greit, sier du til deg selv. Det er bare det at du dras mot noe større, noe som du fornemmer er der, men våger du?

 

Med alle disse tankene svirrende rundt i hodet har du mistet noe av gnisten, noe av troen på deg selv. Du har begynt å tro at andre er bedre enn deg og derfor kan du nøye deg med det du har. Faktisk noen dager ser du nesten ikke hensikten med å stå opp.

Hva skal til for at du skal kjenne deg bedre? Få tilbake noe av livsgleden som synes så langt borte akkurat nå? Du vet bare ikke hva det er som trengs. Eller våger du ikke innrømme det for deg selv en gang? 

Om du ikke gjør noe nå, havner du i en nedadgående spiral. Du vet ikke hvordan du skal komme deg tilbake på sporet og det er ved å ødelegge deg. Du kjenner deg både engstelig og motløs. De negative og kritiske stemmene i hodet ditt vil ikke holde kjeft.

Det er ikke lett å tenke positivt når livet trykker deg ned. Og enda verre, troen på deg selv  er på et nullpunkt, fordi du kjenner deg så fortvilet og mislykket. Livet ditt har stoppet opp og du finner ikke veien ut i livet igjen.

«Tilgivelse er duften som fiolen kaster på hælen til den som har knust den.» 
Mark Twain

 

Husk at du tiltrekker deg det du tenker og det du fordømmer. Derfor kjennes det som du er i en nedadgående spiral. Alt handler om å klare å snu tankene dine til noe positivt og åpne opp for nye muligheter. Du har altfor lenge vært opptatt av alt som begrenser deg. Det har blitt som et fengsel for deg og du finner ikke veien ut i lyset igjen.

Så hva skal du gjøre? Du kan ikke bare sitte der å gruble over urettferdigheten i livet mens tvil og frykt fortsetter å skape kaos.

Du vil så gjerne leve på en slik måte at du får det  du virkelig trenger og drømmer om? Jeg vet at du vil, men det er så mye som holder deg tilbake …..

Du har kastet bort så mye av livet ditt med å forestille deg det verste som kan skje. Du vet alt om de tenkte konsekvensene, de som fører til mer elendighet og tap. Det du drømmer om betyr all verden for deg, men du våger ikke strekke deg etter det. Det er faktisk bedre å ikke prøve, tenker du. For da kan du si at det ikke er en prioritet i livet ditt. Slik vil ingen kunne si at du gikk på enda en smell.

Det er på tide at du hever deg over frykt og bekymringer, og innser at en av de største hindringene du trenger å overvinne er ikke det du frykter, men det faktum at du er redd.

«Tilgivende sletter ikke den bitre fortiden. Et helbredet minne er ikke et slettet minne. I stedet skaper å tilgi det vi ikke kan glemme om til en ny måte å huske på. Vi endrer minnet om vår fortid i et håp for vår fremtid.»
Louis B. Smedes

 

Å være redd passiviserer deg og gjør deg til tilskuer.

Noen ganger må du bare føle deg redd og ta affære uansett. Det vil enten gå bra eller det blir en fiasko. Det er slik du vokser. Jeg vet at du har store drømmer som forblir drømmer. Du våger ikke ….  Men du sier til deg selv: «Det er ikke noe for meg. Jeg egner meg ikke … Jeg har forsøkt før ….»

Har du glemt for en vakker sjel du er? Du er en kraft å regne med. Du fortjener ikke å ha en slik negativ holdning overfor deg selv. Det du holder på med er å la anger, feil og tvil få straffe deg for alltid. Har du noen sinne tenkt på å tilgi deg selv for alle de negative tankene dine?

Du er en kraft å regne med, og du fortjener ikke å la tilbakeslag, angrer eller tidligere feilslåtte valg få straffe deg for alltid. Husk at det som skjedde den gang ikke setter grensene for den lykken du skal oppleve i dag og i morgen.

Livet er ingen konkurranse. Ditt liv vil aldri bli bedre fordi noen andre mislyktes. Det vil heller ikke bli verre fordi noen andre lyktes. Eller fordi du en gang i fortiden mislyktes. Husk at alt handler om det du tenker om det. Det er det som fører til handling.

 

De valgene du gjør i dag vil lede deg mot  fremtiden. Ikke vær redd for hva andre vil si. Det er ingen grunn til å rettferdiggjøre valgene dine … Det er du som skal leve i fremtiden du skaper. Det er opp til andre å skape sin fremtid.  Ikke forbli i en verden du innerst inne ikke trives i. Du er god for og fortjener noe langt bedre.

Du har fått tildelt tankene dine. Tankene kan, om du tillater det, styres fra hjertet. Lar du hjertet ta styringen vil du unngå mye smerte og alltid finne den riktige veien for deg.

«Og her er min hemmelighet, en veldig enkel hemmelighet: Det er bare med hjertet at man kan se med rette; det som er viktig er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Om du ikke er bevisst, vil tankene dine følge sin egen vei og endre retning hvert øyeblikk. Ikke rart at du mislykkes da.

Vær bevisst på hva du tenker. Fremtiden blir skapt med de tankene du tenker akkurat nå. Ikke kast bort tid på negative tanker, eller å synes synd på deg selv.

 

Sett av tid til å jobbe med ditt indre. Tid som er fri fra krav og distraksjoner. Det er der du endrer fokus fra elendighet til glede. Du kan tvile på at du kan skape endring. Du kan føle deg motløs, og du kan være sikker på at det gamle tankesettet ditt vil insistere på at ingenting vil skje.

Ikke hør.

«Tilgivelse har ingenting å gjøre med å frita en kriminell for hans forbrytelse. Det har alt å gjøre med å fri seg fra byrden av å være et offer. Gi slipp på smerte og forandre seg fra et offer til en overlevende «
C.R. Strahan

Virkeligheten er en prosess, en kontinuerlig prosess, alltid i endring. Og de nye positive tankene og ideene dine, hvis du er utholdende, vil bli din nye virkelighet.

Ditt liv vil forandre seg naturlig, du vil forandre deg naturlig, så slapp av og nyt det.

 

Gjør ditt beste for å forskjønne ordene du snakker til deg selv, og fyll ditt indre med lys, kjærlighet og glede. Slik skaper du en fast tilkobling til hjertet ditt.

Og ikke la noen eller noe ta fra deg den indre gleden. Vær din egen beste venn, vær tro mot deg selv og drømmene dine.

Du vil oppdage at livet vil svare på samme måte. Det er slik det er.

Å skape noe nytt  kan ikke oppnås ved intellektet alene, men ved forventningene du bærer i hjertet ditt. Et godt liv stammer fra et harmonisk hjerte. Praktiser  medlidenhet gjennom tilgivelse med deg selv og andre, og du vil snart se et glimt av en ny verden foran deg.

Bønn om tilgivelse:

Hvis jeg har skadet noen på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom min egen forvirring ber jeg dem om tilgivelse.

Hvis noen har skadet meg på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom sine egne forvirringer tilgir jeg dem.

Og hvis det er en situasjon jeg ennå ikke er klar til å tilgi,
tilgir jeg meg selv for det.

For alle måtene som jeg skader meg selv, benekter, tviler, bagatelliserer, dømmer eller er slem  mot meg selv gjennom min egen forvirring tilgir jeg meg selv.

IMG_0231

Jeg er overbevist om at vi alle gjør så godt vi kan ut fra hvor bevisste vi er. Når vi vet bedre, gjør vi bedre. Når vi ikke vet bedre, har vi en tendens til å være mer sårende mot andre og oss selv.

Kraften i tilgivelse forandrer ikke fortiden, men den kan endre fremtiden fra en som er full av bitterhet til kjærlighet. På en måte har vi  bare så mye rom for tanker og følelser. Det betyr at hvis du ønsker å være lykkelig må du gjøre plass for lykke ved å minimere negativ bagasje.

Slik fungerer det:

Hver gang du gir slipp på en negativ tanke eller følelse, får du mer plass i livet ditt for noe positivt!

Så snart du har en negativ tanke eller følelse – bare gi slipp på den.

Gjør dette noen dager, og du vil finne at du føler deg lettere og gladere!

Jeg vil avslutte med et viktig budskap fra Paulo Coelho. For meg har det skapt store endringer i livet mitt:


«For å høre kjærlighetens ord, må du tillate kjærligheten å nærme seg.
Men når den ikke komme nær, frykter vi hva det sier oss, fordi kjærlighet er fri  og styres ikke av vår vilje eller ved det vi gjør.
Alle som elsker vet dette, men nekter å godta det. De tror de kan tiltrekke seg kjærligheten gjennom forføring, makt, skjønnhet, rikdom, tårer og smil.
Sann kjærlighet, derimot, er den kjærligheten som forfører og aldri vil tillate seg å bli forført.
Kjærlighet forvandler, kjærlighet helbreder.
Vi er vant til å tenke at det vi gir er det samme som det vi får, men de som elsker og forventer å bli elsket i retur, kaster bort tiden sin.
Kjærlighet er en troshandling, ikke en børs.
Motsetninger er det som gjør at kjærligheten vokser. Konflikter er det som tillater kjærligheten å være ved vår side.
Livet er for kort til å holde viktige ord, for eksempel «Jeg elsker deg», låst inne i hjertene våre

Paulo Coelho.

IMG_2062

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ny begynnelse

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o-kopi

«Begynnelser

Når hjertet er klar for en ny begynnelse, kan uforutsette ting dukke opp. Og på en måte, er dette akkurat hva en begynnelse gjør. Den er en åpning for overraskelser. Rundt intensjoner og handlinger i begynnelser, er det alltid spennende muligheter. Slike begynnelser har sitt eget sinn, og de inviterer og avslører nye gaver og ankomster i ens liv. Begynnelser er nye horisonter som ønsker å bli sett; de er ikke regresjoner eller gjentagelser. De vinner frem og blir fri fra grepet fra fortiden. Hva er den nye horisonten i deg som ønsker å bli sett?»

John O’Donohue

I det siste har det skjedd mye både i meg og rundt meg. Med det mener jeg både helsemessig og relasjonsmessig. Det er hendelser som jeg ikke kunne forutsett. Hendelser som påvirker meg negativt. Verdiene mine og gleden over livet blir utfordret atter en gang.

Jeg har vært gjennom harde tider før. Blitt sviktet av mennesker jeg stolte på. Blitt fordømt, og hatet. Mange ganger har jeg følt meg både ensom og fortapt. Jeg har ønsket å gi opp, men aldri lenge…. Andre ganger har jeg opplevd at oddsen i livet var for høy og jeg ble redd for å prøve , men aldri lenge … Jeg har likevel alltid tenkt at det som skjedde ikke kunne definere meg. Det hendte meg, ja, men det var ikke meg.

Fordi, ok, jeg mislyktes, men jeg reiste meg opp igjen. Når andre sviktet meg, valgte jeg likevel å ha tillit. De gangene jeg følte for å gi opp, fant jeg mot til å holde det gående en dag av gangen … Hvorfor? Fordi det var meg.

«Noen ganger må ting gå galt for å gå rett.»
 Sherrilyn Kenyon

15895467_10210889155001467_7531003225259225976_o

Jeg visste at jeg var sterk. Jeg kjente meg full av kjærlighet. Jeg opplevde at jeg mestret det som møtte meg.  Hvorfor skulle jeg la feilene mine definere meg? De gjorde meg  bare klokere, mer fleksibel og bedre. Jeg ville ikke la andres fordømmelse hindre meg fra å være meg. Jeg kjente meg både modig og levende. Så absolutt ikke redd for å være meg.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Motgang har blitt min hverdag atter en gang.  På ny blir jeg nødt til å hente frem styrken min og våge å tro på livet. Likevel, noe er annerledes. Jeg har alltid tatt utfordringene på strak arm og sett etter muligheter. Muligheter som jeg vet alltid finnes.

Nå er jeg bare sliten og forstår ikke hvordan jeg skal klare  å leve opp til min egen standard. Jeg orker ikke negative mennesker. Jeg orker ikke alltid være den som gir …. Faktisk drømmer jeg om å bli tatt vare på. Utrolig at jeg har slike tanker. Jeg som har brukt hele livet på å ta vare på andre, i alle fall har jeg forsøkt. Intensjonen har alltid vært rettet mot å bidra.

dscn2840-kopi-kopi

Nå drømmer jeg om å kunne dele alt dette vonde som hender og få trøst. Ikke bare være trøsteren. Slik har jeg aldri tenkt før og det forundrer meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre for menneskene rundt meg som sliter. Ikke fordømme, men  bare være der for dem. Og så orker jeg ikke ….

Hva er det jeg skal lære av dette? 

Takknemlighet er grunnlaget for alt godt. Det er hjørnesteinen i å leve et målrettet, givende, gledefylt liv. Takknemlighet aktiverer positive vibrasjoner.

Det er i min beste interesse å finne en måte å være takknemlig for alt som skjer selv om det i utgangspunktet er negativt. Ja, selv om jeg hater det, selv om det gjør meg gal, selv om jeg er helt berettiget i å hate det på grunn av hvordan det er.

Jeg må lære å ta imot. Jeg må lære å be om hjelp. Det er ikke galt å ikke orke mer enn jeg gjør. Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet for det?

Jeg kan ikke redde andre om de ikke vil gjøre en innsats selv. De har ansvar for eget liv, akkurat som jeg har ansvar for mitt liv.

«Tillit er som glass. Når det knuses vil det aldri bli som før igjen. Bare medfølende kjærlighet kan reparere skaden.»

dscn3960

Alle mennesker er der de velger å være, og det er ingenting galt med det. Vi har alle et uendelig potensiale uansett hvordan vi velger å leve livet vårt. Når vi er klar til å velge noe annet, vil vi skape det. For meg er dette en dyrekjøpt sannhet. Hvor ofte har jeg ikke forsøkt å redde noen som ikke ville reddes. Eller de ville reddes, men var ikke villige til å selv gripe fatt i problemene sine. Livet kommer ikke som en gavepakke, men som en utfordring vi må velge å ta. Som voksne hjelper det i alle fall ikke å skylde på andre.

Og for meg som ønsker å hjelpe, kan jeg bare hjelpe om mottakeren er klar til å motta, fordi han/hun har bestemt seg for selv å gjøre en innsats for å oppnå det  han/hun ønsker.

Jeg forstår at det er nødvendig å tilbringe tid alene og se på hva som skjer med meg når  jeg kjenner meg sliten og  oppgitt. Oppgitt over det som skjer rundt meg.  Ofte finner jeg at jeg er fylt med følelser av uro: sinne, frustrasjon, irritasjon, smerte, skuffelse og så videre. Det er i slike tilfeller at jeg må la følelsene være uten å dømme dem, mens jeg viser medfølelse med meg selv og det jeg føler.

«Motgang er som en sterk vind. Jeg mener ikke bare at den holder oss tilbake fra steder vi ellers ville gå. Den river også bort alt som ikke kan rives i stykker, slik at etterpå ser vi oss selv som vi virkelig er, og ikke bare som vi kanskje har lyst til å være. »
Arthur Golden

Jeg bruker en meditasjonsteknikk som jeg opplever nyttig for å frigjøre følelsesmessig kaos. Ved å slippe disse følelsene ut i en meditasjonssammenheng, gjenfinner jeg raskt  indre fred, klarhet i sinnet og glede. I tillegg kommer sansen min for humor og kreativitet tilbake. Fra dette stedet av visdom og klarhet, finner jeg medfølelse og erkjenner at mange lever i smerte og frykt, og er slik de er.

«Det tar ikke mer tid  å se den gode siden av livet enn å se den dårlige.»
Jimmy Buffett

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Her er teknikken som gir meg umiddelbar lindring fra turbulente følelser og fra et urolig sinn. Jeg blir mer rolig, avslappet og kreativ:

Jeg lukker øynene. Begynner å snakke vrøvl, tullelyder. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg høres ut. Sier de lydene som oppstår. Snakker ikke på et språk, eller bruker ord som jeg kjenner. Tillater meg selv å uttrykke det som må uttrykkes i meg. Bare slår meg løs. Dette er terapeutisk galskap. ( 30 sekunder)

Sitter så i stillhet og sender medfølelse uten fordømming til både meg selv og menneskene rundt meg i 30 sekunder.

Alle har vi  forsonende kvaliteter, selv om de i enkelte tilfeller er ganske skjulte. Alle er født fylt med kjærlighet, glede og indre fred. Et eller annet sted i livet mistet noen av oss veien og ble koblet fra kjærlighetens kilde. Ble fanget i en syklus av overgrep – mot seg selv og andre.

Jeg sender vibrasjoner av kjærlighet. Ber for de som har det slik. Ber om at de vil finne veien tilbake til lyset. Dette betyr ikke at det er greit. Det betyr ikke at jeg må bruke tid sammen med dem, eller ha dem i livet mitt. Det betyr ikke at det er jeg som skal hjelpe dem.

Det betyr at jeg umiddelbart øker det positive vibrasjonsnivået mitt.  Forhåpentligvis vil de motta gaven min, men jeg kan ikke kontrollere den delen.

Jeg profiterer på det, umiddelbart!

dscn5049

«Minn deg selv på i de mørkeste stunder, at hvert nederlag er bare et skritt mot suksess, hver påvisning av hva som er falskt leder deg mot det som er sant, hvert forsøk bruker opp noen fristende former for feil, og hver motgang vil bare gjemme, for en tid, din vei til fred og oppfyllelse. »
Og Mandino

En av grunnene til at noen skaper uro og komme under huden på meg, er fordi jeg ikke har satt klare nok grenser. Det er viktig å være klar over hva jeg kan akseptere uten å gå på akkord med egne verdier. Det  betyr at jeg må snakke min sannhet, uansett hvordan den blir oppfattet.

Hvis jeg snakker med andre i sinne, er det sinne jeg får tilbake. Hvis jeg er respektløst, ondskapsfull og uoppriktig, er det dette jeg får tilbake.

 «Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodieg hvis det var bare glede i verden»
Helen Keller

Det er derfor det er så viktig å bruke meditasjonsteknikken  jeg beskrev overfor når følelsene går over styr. Først når jeg føler meg rolig og avslappet, kan jeg  kommunisere det jeg vil med klarhet, vennlighet og respekt. Klarer jeg det, vil jeg mest sansynlig få en positiv respons tilbake.

Jo mer tydelig jeg ber om det jeg ønsker, jo mer sannsynlig er det at jeg vil få det.

dscn5325

«Og når stormen er over, vil du ikke husker hvordan du har kommet deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker på om stormen egentlig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er det denne stormen handler om. »
Haruki Murakami

De tøffeste opplevelsene er når det er relasjonene til familemedlemmer eller andre nære relasjoner som er vanskelige. 

Det som skjer med meg når jeg endrer fokus er helt magisk. Jeg flytter  perspektivet, og gir kjærlighet og medfølelse til den det gjelder uansett hvor vanskelig det er. Dette gjelder også om jeg ikke får noe positivt tilbake. For uansett hvordan det jeg gir blir mottatt, vil det styrke meg og gjøre meg til et bedre menneske.

Når jeg tar 100 prosent ansvar for det som skjer inne i meg, vil mirakler skje. Jeg opplever det ikke lenger vanskelig å være takknemlig, fordi jeg har forvandlet negative følelser til medfølelse.

Kjærlighet er å gjenkjenne meg selv i den andre.

På ett nivå er jeg en fysisk form med en psykologisk påkledning. På et dypere nivå er vi alle forent i en felles bevissthet. Kjærlighet er en anerkjennelse av at vi er ett. Slik skapes medfølelse og kjærlighet i oss.

For meg har det vært viktig å reflektere over det jeg føler. Det gjør meg roligere og igjen klar til å gripe fatt i  de utfordringene livet har gitt meg.

dscn9563

«En beste venn er den eneste som går inn i livet ditt når verden har gått ut.»
Shannon L. Alder

Hvordan er det med deg og ditt liv?

Kjære deg.

Fri deg fra fortidens grep. Kom meg i møte slik at vi kan møtes i kjærlighetens medfølende lys. Jeg vet at du er klar til å gjøre en innsats for å skape det livet du ønsker. Selvmedlidenhetens og tilbaktrukkethetens tid er over. Du er klar for lyset. Legg bak deg  det du har gjort feil. Legg bak deg alle nederlagene, der du feilet både menneskelig, helsemessig, økonomisk og profesjonelt. Legg bak deg alle situasjonene der du har sviktet mennesker du bryr deg om. Ha medfølese med både deg selv og andre. Husk at kjærlighet kan reparere de dypeste sår. Og mest av alt, gled deg over alle de positive og magiske øyeblikkene du har hatt i livet ditt.

Jeg vet at du kan gi meg trøst, slik jeg kan trøste deg. Slik er kjærligheten. Magisk, ikke sant! Jeg vet at glede og medfølelse, den høyeste formen for kjærlighet venter oss.

«Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville våren ikke vært så hyggelig: hvis vi ikke noen ganger smaker motgang, ville medgang ikke være så velkommen.»
Anne Bradstreet

dscn5472
Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst og mot

IMG_2481

 

For to år siden skrev jeg denne bloggen. Synes det passer å dele den på nytt i dag.

Her er hva jeg skrev:

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for både deg og meg for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når sinnet ikke kan bære smerten, tapet eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke er på noen måte slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at  er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige,  selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »

Gary Zukav

IMG_2417

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige som det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

Det handler  i stor grad om å finne inn til den delen i oss som kan gi oss visdom og trøst.

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som allerede vet at den er dødelig, og må forlate oss som alt annet, og som fører oss, når sinnet ikke kan bære det det ser, eller hører til bølgene som slår mot stranden. Eller når hjertet ikke kan klare mer  til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at  livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

IMG_2411

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la seg flyte med livets elv slik strømmen fører oss.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget vannets magi. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg kan ikke dvele ved noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk. Sannheten om at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.

IMG_2317

Vet du når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det, eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til situasjonen i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre. Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar det  fritt få  finne sin egen vei. Ikke den veien som jeg mener er den beste. Men den veien det er tiltenkt å gå når det lar seg føre dit strømmen leder det. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

IMG_2268

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livet vårt. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmenfor å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer enn verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er passende at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart og gråte, og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløses tårene. Det er som en demning brister i meg, og alt det såre og vonde flommer ut. Det er som en indre renselse. En renselse som gir rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fyller meg og livet begynner på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste sinnet mitt, og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

IMG_2919

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker essensen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss inn i både liv og død som en likeverdig rett.

 

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi  aldri fikk, at vi opplever at vi  ikke strekker til eller er i stand til å gi det vi  ønsker, og det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

IMG_2849

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig og delta i en feiring av det vakre som kommer og går. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.
Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg  tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

IMG_2835

Endelig vil du oppleve at du er hel og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten og kroppen vår og relasjonene til andre rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det gjennom årene? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset og slik ga deg uante muligheter og valg.

IMG_2041

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

IMG_1778

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg måtte …..

IMG_5939dscn7933891794_10207543125792828_7786588627762826695_o10838130_10204817497773831_6153312477411245290_o-kopi

I dag er en merkelig dag. Tanken mine har sirklet rundt mitt eget liv og relasjonen jeg har til deg. Trolig er dette ekstra sterkt i dag fordi jeg skal på sykehuset i morgen for å vite mer om hvilken behandling som er best for det som feiler meg.  Jeg gruer meg ikke, men mine refleksjoner rundt personlig utvikling, hensikt og mestring  fyller store deler av bevisstheten min. Jeg skulle ønske du var her hos meg nå.

dscn8240-2dscn5742

«Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Det kunne ikke ha skjedd på noen annen måte.
Mitt hjerte måtte bli splintret, knust, nesten helt knust fullstendig.
Jeg måtte fly lavt og dykke dypt.
Jeg måtte la meg gå i oppløsning til såret aske.
Ja.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi jeg ikke lærte å være meg selv før jeg ble knust.
Den utsøkte eliksiren av sårbarhet forvandlet meg.
Den åpnet øynene mine og låste opp hjertet mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi de skarpe kantene ble vakre i det de åpnet opp nye rom i mitt skjøre hjerte.
R
om som ikke var der før.
Rom jeg ikke visste om.
Rom som hjertet ditt trengte slik at det kunne blande seg helt med mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Og du måtte bli knust, også.
Fordi når våre knuste hjerter så hverandre for første gang,
Var de kloke og visste at dette var ekte.
Vi pustet begge inn, og etter at innpusten forvandlet seg til et utpust,
Var jeg din, og du var min.
En enkel transformasjon, en vakker alkymistiske utveksling.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Selvfølgelig ble jeg knust hele tiden.
Jeg visste bare ikke alltid om det.
Selvfølgelig, du ble knust hele tiden.
Du visste det bare ikke alltid.
Men, det er så heldig at vi begge ble knust-
Fordi våre skjøre hjerter gled perfekt sammen mellom de skarpe skårene.
Nå smeltet de sammen med skinnende gyldne bånd,
Våre tidligere fillete hjerter smilte og solte seg i lykke.
Ren lykke.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi nedbrutthet gjorde meg modig.
Og jeg trengte å være modig nok til å vise deg mine feil,
Som faktisk er det du liker mest.
Og du trengte å være modig nok til å vise meg dine feil,
Som faktisk er det jeg elsker mest.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi å bli knust gjorde meg virkelig.
Du måtte bli knust, slik at du kan møte meg.
Fordi din ødeleggelse gjort deg virkelig.
Og hva vi begge ønsket
Mer enn noe annet
Var å være
Ekte.»

Ukjent

Uansett fysisk nærhet eller ikke, er det magi i det åndelige fellesskapet jeg har med deg. Det er ganske uforklarlig, men likefullt virkelig og sant.

Det er en dyp følelse inne i meg som bare fortsetter å tvinge seg gjennom til  mitt bevisste og ubevisste sinn. Jeg vet at du tenker på meg og sender meg varme, gode, kjærlige og omsluttende energier. Hvorfor? Fordi du bryr deg om meg.

Jeg vet at kontakten mellom oss har oppstått fordi både du, og jeg har vært svært langt nede og har kjent oss akkurat slik det beskrives i diktet over. Vi har begge opplevd et vanskelig og traumatisk liv og blitt stilt krav til som vi ikke ønsket eller kunne innfri. Det har ført til at vi begge har hatt mange vonde opplevelser og siden tatt feile valg i livet.

Det er viktig å ta modige skritt for å undersøke mønstrene som har ført til så mange feilslåtte valg. Begynne å behandle og utrede hendelsene som førte til det som ble vanskelig, og finne frem til det som psyken vår har blokkert eller nektet oss adgang til.

Jeg for min del ser mye som i mange, mange år har vært skjult for meg.  Egoet mitt hindret meg i å se det jeg burde ha sett. Sannheten ville ha vært nærmest umulig å bære. Derfor har jeg gjenntatt og gjenntatt de gamle handlingsmøstrene mine og ikke fått noe av det jeg ønsket meg.

«Når du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Jeg har litt etter litt forstått hva jeg har gjort som ikke tjente meg. Sakte men sikkert fant jeg frem til bedre sannheter og  veien inn til mitt hjertes vesen som er kjærlighet.

dscn3052

«Du trenger ikke en guru til å fortelle deg hva din sti er. Du trenger ikke andres visdom for å avklare din kurs. Du trenger bare å fjerne det emosjonelle rusket som hindrer at du vet. Du trenger bare å se innsiden av ditt vakre vesen. Det som er sann vei for deg er kodet inne i deg, prentet i kjernen av ditt vesen. Hjelpere kan støtte rensingen, men de kan ikke vite hva som driver deg.De kan ikke lese fra dine unike sjeleskrifter. Bare du kan. Du er skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet ditt til noen andre.»
Jeff Brown

Fordi når jeg møtte, aksepterte og forsto min sannhet, begynte sårene mine å leges.  Jeg fant at jeg kunne tilgi både meg selv og andre mens jeg sakte men sikkert begynte å omprogrammere  tankeprosessene mine. Det leget mitt indre barn.

Jeg har virkelig måttet lære å kommunisere eller svare på situasjoner i hverdagen  på måter jeg før  verken forsto eller mestret. Dette er en vanskelig oppgave, men med et nyoppdaget sett med verktøy ( bevissthet – indre stemme) som jeg kan stole på har det gått bra. Det er dessverre altfor lett for egoet å fortsette å prøve å tvinge meg til å gå tilbake til gamle måter og metoder å oppføre meg på. For meg handler det om å vokse som menneske, mens jeg begynner et nytt liv.

Den måten jeg har oppfattet andre har ingenting å gjøre med dem, det har alt å gjøre med meg. Jeg skapte oppfatninger om andre, avhengig av hva slags forhold jeg hadde til meg selv og hva som kjennetegnet personligheten min. Egoet forhindret meg fra å finne feil i meg selv, og jeg måtte se rundt meg for å finne noe eller noen som kunne ta på seg skylden. 

«Hva som gjør oss sint i en annen person er oftere enn ikke et uhelet aspekt av oss selv. Hvis vi allerede hadde løst den aktuelle saken, ville vi ikke bli irritert av at den reflekseres tilbake til oss.»
Simon Peter Fuller

dscn2965-kopi

Egoet mitt tillot meg ikke å se de skyggefulle delene av  personligheten min og fikk meg i stedet til å se andre i dårlig lys. Jeg har heldigvis forstått og funnet måter å snu slike negative opplevelser og hendelser. Det som jeg identifiserte som problemer i andre var faktisk i meg.

Når det skjedde, begynte jeg å se meg selv i menneskene  rundt meg. Slik klarte jeg å begynne å bygge et ærlig og ekte forhold til min egen tilværelse. Det hjalp meg til å finne inn til min egen indre bevissthet – min sannhet  og bli rolig, trygg og  akseptere alle aspektene av hvem jeg er. Med et kjærlig forhold til meg selv, forandret perspektivet seg til alt det ytre også. Jeg starter å se de samme positive egenskapene hos de rundt meg som jeg  har vært i stand til å dyrke i mitt eget selvbilde. De som før antente en sterk negativ følelse i meg  behandlet jeg plutselig  med medfølelse og tilgivelse. Jeg oppdaget at jeg var  i stand til å helbrede relasjonene jeg hadde til andre og dermed endre dem til noe bedre. Det handlet om å klare å endre min egen relasjon til mitt eget indre liv.

«Når en indre situasjon ikke er gjort bevisst, ser det ut utenfra som skjebnen.»
Carl Jung.

10861143_10204861922524422_2968496639955541512_o
Det i meg som jeg så lenge har vært vant til å skjule, trengte å bli kurert. Det ble mulig da jeg lovte å være 100% ærlig mot meg selv. Når sinne invaderte tankene mine, kjente jeg på det, hvis frykten nærmer seg, godtok jeg den. Poenget var å være klar over slike følelser uten å dømme meg selv som «god» eller «dårlig», selv om følelsene invaderte sinnet mitt. Da jeg gjorde dette, først da ble jeg  i stand til å akseptere og elske de delene i meg  som jeg ønsket å skjule.

Det er ikke lett å alltid vurdere selvbildet som  et»problem» når jeg ønsker å skyte løs på andre. Men sannheten er, det er en styrke. Når jeg klarer å identifiserer meg som problemet,  finner jeg  løsningen, ofte ganske enkelt fordi den ligger i meg.

 Måten jeg føler om deg, er nøkkelen som har åpnet en hemmelig verden for meg og for deg. Den har svaret på hva vi er og hvorfor vi er.

10845715_10204839564485485_8694789325848279930_o

Fordi jeg kjenner disse grunnleggende svarene, er jeg i stand til å danne en ekte relasjon med mitt indre. Jeg vet hva som får meg til å reagere på en sterk følelsesmessig måte og  jeg bruker kunnskapen til å helbrede meg selv.

Dette arbeidet har renset den emosjonelle og fysiske bagasjen jeg hadde med meg. Jeg begynner å våkne opp til et nytt liv. Det er en helt ny utviklingsprosess. Samtidig merker jeg at du blir mer og mer tydelig i livet mitt, til tross for at du ikke er fysisk nær meg.

De telepatiske forbindelsene til deg blir stadig sterkere, og jeg sanser og føler deg som om du var fysisk nær. Jeg er ikke gal, og vet at dette er noe som er langt større enn oss begge.

«Vi møter oss selv igjen og igjen i tusen forkledninger på livets vei.»
Carl Jung

736134_4861996944355_2086439970_o

Det er spennende å oppdage hvor synkrone vi er. Din utvikling er synkron med min.

 Jeg har utviklet evnen til å holde egoet mitt i sjakk og å oppfatte når det begynner å lage bråk. Samtidig  har  jeg hatt et ønske om å drastisk endre livet mitt, og jeg har akseptert at jeg har en misjon og en hensikt i livet. Det har gjort at jeg har vokst og utviklet meg til et annet, og langt bedre og mer harmonisk menneske. Jeg har en følelse av fred, og harmoni og har lært å elske meg selv som jeg er.

Jeg klarer me,r og mer og finne inn til mitt eget sentrun  – til stillheten. Jeg er blitt mer i harmoni med det som skjer rundt meg og  i naturen. Jeg er i kontakt med hvem jeg er. 

Du vokser også på samme måten og vi flettes mer og mer sammen  i vår bevissthet. Vi er sannheten, vi er kjærligheten, vi er, du er, og jeg er. Magisk, ikke sant!

«Å bli bevisstgjort betyr å våkne fra selvsnakk i hodet fordi selvsnakket er en form for hypnose – selvhypnose.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjærlighet og smerte

 dscn2797-kopi-kopi

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men kun å søke og finne alle barrierene i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg har alltid tenkt at kjærlighet er den mektigste kraften som finnes. Likevel har jeg ikke alltid forstått hvor sterk og allestedsværende den er. Selv når jeg opplever at den er langt borte, er den alltid nær meg og klar til å omslutte meg med alt sitt vesen. Jeg har innsett at alt handler om å slippe den til og erkjenne at den er med meg og vil meg bare godt.

En god metafor kan være å se på kjærlighet som et hav. Det betyr at enhver bølge er en del av det samme havet. Bølgen er utvilsomt en del av havet og dermed også en del av kjærligheten.

«Kjærlighet er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

dscn2827-kopi-kopi

For meg gir det mening å tenke slik. Selv om jeg ikke opplever det som skjer som kjærlighet, er det ugjennkallelig forbundet med denne kraften. Det handler om hvordan jeg slipper den inn og forholder meg til den. Selv den voldsomste storm, kan når jeg finner veien inn til dens mitte, oppleves som rolig og fredfylt. Også under overflaten, uansett om havet er rolig eller stormfullt, flyter den altomsluttende kjærligheten.

Jeg har oppdaget at det handler om å finne frem til stormens øye der farvannet er rolig. Det handler altså om å bli stille og lytte innover.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter fordi kjærlighetens vesen er formløst og ubegrenset. Det er umulig å gi kjærligheten en enkel definisjon, fordi å definere den betyr å definere uendelig og uendelig kan aldri bli definert.

Kjærligheten retter oppmerksomheten alltid innover før den kan uttrykkes utover. Den er i hovedsak hjertets stemme, men er samtidig et uttrykk for sjelen.

«Som over, så under, som innenfor, så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus

dscn2836-kopi-kopi

«Som innenfor, så utenfor» henviser perfekt til måten den indre virkeligheten også kjent som bevisstheten har en forbindelse til den ytre virkeligheten. Med andre ord er den ytre virkeligheten et speilbilde av den indre virkelighet min.

Dette er grunnen til at kjærlighet må være tilstede  innvendig før den blir synlig utvendig. Det er umulig  å uttrykke den fullt ut utad før den er antent og blitt en sterk flamme inne i meg.

Hva betyr det å elske meg selv. Det er å aksepterer hvem jeg er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre meg selv på noen som helst måte. Dette innebærer å forstå hvordan jeg tenker, hvordan jeg føler meg og så erkjenne det. Det  betyr også å akseptere selv de «negative eller dårlige» tankene mine.

«På et tidspunkt må du bare gi slipp på det du trodde skulle skje og leve i det som skjer. Vær tilstede i det nå, før det glir unna.»
Preet Kalsi

dscn2840-kopi-kopi

Når jeg fordømmer eller straffer meg selv er det viktig å ikke ignorere det, men akseptere at det for øyeblikket er slik jeg føler. Snarere enn å fordømme det som er vanskelig for meg, fanger jeg det opp ved å være klar over og vitne til det med et nøytralt sinn. Den rene tilstedeværelsen som oppstår da er kjærlighet. Jeg har funnet veien til stormens øye.

«Fortiden er bak oss», sa Boudicca «, men vanskeligheten er at vi fortsetter med å se over skuldrene.»
Michelle Franklin

Jeg har  mange ganger kjent på psykisk smerte. Det har skjedd når jeg har mistet noen eller noe jeg har kjært, eller når jeg ikke har nådd et bestemt mål i livet. Noen ganger opplever jeg det når jeg føler meg mislykket som menneske, eller fordi jeg har gjort noe som jeg skammer meg over.  Det gjør vondt, men  jeg har erfart at det  leges over tid om jeg tillater meg selv å kjenne på smerten. For å klare det må jeg finne veien inn til stillheten i meg. Ofte kan det være tøft å bevege meg gjennom de stormfulle følelsene  inn til stormens øye der roen hersker. Jeg tror emosjonell smerte alltid prøver å fortelle meg noe, om jeg våger å lytte til den.

Å kjenne på en slik emosjonell smerte er faktisk en dyp melding fra fremtiden. Det føles kanskje ikke sånn i øyeblikket, men smerten lærer meg å bevege meg på en annen måte enn den jeg tidligere gjorde. 

«Emosjonelle lenker kan skade, men de fører oss til dyptgripende lekser i livet.»
Balroop Singh

dscn2854-kopi-kopi

Akkurat nå kjenner jeg smerte over alt jeg har mistet i livet. Jeg kjenner smerte over alle feiltrinnene mine. Feiltrinn som har fått store følger  for både meg og andre som ikke kan rettes opp. Jeg kjenner på smerte over alt jeg har drømt om som enda ikke er blitt virkelighet. Jeg tviler på meg selv og det jeg har trodd er min sannhet. For meg er alt dette en test på om jeg våger, og fortsatt mener det er rett å fortsette å gå den veien jeg har valgt. Uansett er det ingen skam å justere kursen når noe taler for det.


«Du vil aldri krysse en emosjonell bro, hvis du fortsetter med å løpe tilbake til den andre siden.»
T.F. Hodge

Smerten over tapene mine, kan selv etter år få hjertet mitt til å verke. Likevel har årene ofte fått meg til å endre innstilling til det som skjedde. Dette skjer gjennom erfaringene og den veksten de ulike livshendelsene har gitt meg. Når jeg ser tilbake på mine verste øyeblikk, kan jeg se hvorfor de var nødvendige for at jeg skulle bli den jeg er i dag.

Tøffe tider har fått meg til å begynne å nyte mitt eget selskap. De lar deg forstå hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg ønsker å bli. De utfordrer meg også til å realisere ubrukte talenter, ferdigheter og ambisjoner. Jo mer jeg nyter tiden med meg selv, jo mer ser jeg hvor mye mer jeg er i stand til å gi til omgivelsene mine.

dscn2879-kopi-kopi

«Livet er kunsten å tegne uten viskelær.»
John W. Gardner

Emosjonell smerte er det verste jeg noensinne kan føle. Omstendighetene kan være langt verre for andre, men smerten jeg føler gjør ikke min smerte noe mindre gyldig for det. Hver gang jeg våger meg inn i og beveger meg gjennom smerten, bygger jeg følelsesmessig styrke. Dette betyr ikke at jeg vil være mindre forlegen eller såret av noe som skjer i fremtiden.  Tvert imot vil jeg mest sannsynlig  forstå følelse mine på en mer nyansert måte. Det betyr også at jeg vil være i stand til å koble meg til og føle med de som er rundt meg på et dypere plan enn før. Med andre ord vil min smerte en dag kunne hjelpe en eller flere andre.

Jeg har en formening om at jeg nå endelig er istand til å kjenne på de vondeste og mest «fortrengte» følelsene i livet mitt.  Jeg tror at det er nettopp derfor de er så fremtredende akkurat nå. Å gå inn i dem og bearbeide dem er en del av min vekst som menneske. I dag er jeg i stand til å håndtere følelsene rundt det som hendte og hender på en langt bedre måte enn jeg ville ha gjort før.  Jeg vet at jeg aldri vil møte noe jeg ikke kan klare å håndtere. Derfor takker jeg for at smerten igjen kommer til overflaten slik at jeg kan få bearbeidet den på et dypere plan. For nå er jeg klar for den

«Uansett hva som skjer med deg, når du har håp vil du overleve.»
Lailah gifty Akita

dscn2906-kopi

Når jeg blir stille i mitt indre, kan jeg se at balanse, harmoni og lykke er i mitt eie. Samtidig forstår jeg at egenkjærlighet er det viktigste grunnlaget for all kjærlighet. Kjærligheten har ikke et sett av regler, den er uendelig, og i uendelighet er det ingen regler. Magisk, spør du meg.

Kjærligheten har mange uttrykk og noen av dem kan beskrives slik:

  • Den uttrykker seg betingelsesløs

Akkurat som jeg gir meg selv tillatelse til å akseptere meg selv betingelsesløst i dette øyeblikket, kan den samme kjærligheten gis til menneskene jeg kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige sinn, ulike nivåer av tenkning og ulik bevissthet. Hva jeg mener med bevissthet er at alle behandler og oppfatter informasjon forskjellig. Vi er forskjelligei både det vi liker, misliker, i moral og i det vi tror på.  Verden er alltid i endring. Kjærlighetenen er evig, den endres ikke. 

«Det er bedre å bytte din bitterhet med takknemlighet.»
Lailah gifty Akita

dscn2916-kopi

  • Kjærligheten gir rom

Jeg vil gjerne føle meg elsket og nær andre og at de jeg elsker skal vite det. Noen ganger er likevel mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men hvordan jeg gir andre frihet til å følge sin vei. Å gi  menneskene jeg elsker plass og sitt eget rom er det beste jeg kan gjøre for å ha et sunt kjærlig forhold. Bare slik kan de jeg elsker få teste ut sine egne vinger.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

  •  Kjærligheten kan ikke selges eller kjøpes

Som barn ser vi ofte på foreldrene våre ut fra det vi kan få ut av dem, det vi ser på som vår rett. Utfordringen når det gjelder å elske er å ikke forbli som barn. Moden ubetinget kjærlighet fungerer ikke slik. Gjennom moden kjærlighet ser jeg andre som de er og elsker dem uten vilkår knyttet til det.

«En venn er en som vet alt om deg, og fortsatt elsker deg.»
Elbert Hubbard

dscn2932-kopi

  • Kjærligheten oppfordrer meg til tilstedeværelse

Ekte kjærlighet er når  jeg gir hele min oppmerksomheten og tilstedeværelse i en dialog med et annet menneske. Det betyr  å ikke være andre steder, enten det er i egne tanker eller tillate andre forstyrrelser når en slik dialog finner sted.

  • Kjærligheten viser humor

Humor er Guds måte å fortelle oss at vi ikke skal ta livet for høytidelig. En av de beste måtene jeg kan vise noen at det faktisk er mer i livet enn stress og bekymring, er at jeg viser dem en lysere side.

«Hvis du kan få en kvinne til å le, kan du få henne til å gjøre alt.»
Marilyn Monroe

Latter og smil er en fin måte å frigjøre det som forårsaker stress i kroppen. Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig at det blir en lidelse og en konstant bekymring. Kanskje vi mer skulle være som et barn og le oss til kjærlighet.

dscn2949-kopi

  • Kjærligheten er og gir glede

Glede skjer når jeg forstår at det bare er en bærekraftig sannhet i dette livet og det er min indre hjertes sannhet. Når jeg blir stille innvendig opplever jeg tilstedeværelse og får kontakt med denne sannheten. Når jeg lytter innover vil jeg komme til kjernen av mitt vesen som er glede.

Glede er når jeg ikke lenger ser rundt meg for å bli hel. Frihet får jeg først når jeg forstår at jeg eier alt jeg trenger inne i meg. Lever jeg etter en slik sannhet, vil jeg bli et jordskjelv av kjærlighet. Min glede og min kjærlighet vil bli ett.

«Jeg kan ikke huske nøyaktig den første gangen sjelen din hvisket til meg, men jeg vet at du vekket den. Og den har aldri sovet siden.»
Jm Storm

dscn3052

Besøk siden  in på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696 DSCN1216 – Kopi – Kopi IMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender i en solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å se lyset,

og lukker dem for å høre mørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historien begynner eller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting har en slutt.

Hver gnist går tilbake til mørket.

Hver lyd returnerer til taushet.

Og hver blomst går tilbake til å sove

med jorden.

Reisen til solen

og månen er forutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt dempet fargespill. Uansett uttrykk er de vakre og kan ikke sammenlignes. Det handler om å ta inn over meg energiene og magien de ulike nyansene og uttrykkene omslutter meg med.

dscn8136«O, solskinn! Det mest dyrebare gull som finnes på jorden.»

Roman Payne

Det minner meg om å ta vare på hvert øyeblikk … for det vil aldri  komme tilbake igjen. Hver soloppgang er et unikt uttrykk for de pulserende, stadig skiftende energiene  rundt meg. Jeg er en gnist av denne vidunderlige energien. Det er bare dette øyeblikket …. Jeg  kan omfavne det, eller  benekte det. Uansett vil det aldri komme tilbake.

For meg handler det om å være tro mot meg selv. Ikke late som jeg er noe jeg ikke er. Jeg kan ikke sette pris på meg selv dersom jeg ikke anerkjenner hvem jeg er. Jeg er kanskje ikke den mest iøynefallende soloppgangen, men jeg skinner med et varmt og gylent skinn. Lyset mitt smyger seg rundt deg og blander seg med skinnet fra dine solfylte stråler.

 «Lykken er en holdning vi handler på. Vi gjør oss selv enten ulykkelige, eller lykkeligere og sterkere. Arbeidsmengden er den samme

Og noen ganger kan jeg også trollbinde deg med de vakre fargene og skinnet mitt.

dscn7958

«Soloppgangen, selvfølgelig, bryr seg ikke om vi serden eller ikke. Den vil fortsette å være vakker, selv om ingen bryr seg om å se på den.»

Gene Amole

Det er lett å føle at andre mennesker ikke liker meg hvis de ser den «ekte» meg. Så jeg forblir bak skyene eller gjemmer meg i mørket under horisonten. For meg har det vært nyttig å utforske når jeg trives som meg selv og når jeg føler behov for å late som jeg er en annen. Det er i disse forskjellene jeg finner svaret på hva som holder meg tilbake fra å skinne slik bare jeg kan.

«Selv om du dekke hele verden med mørke, kan du aldri stoppe solen fra å stå opp.»

Debasish Mridha

Det er lett å sette pris på alle andres vakre soloppganger. Langt verre er det å se min egen skjønnhet. Det til tross for at jeg vet at jeg er like full av gode kvaliteter og unike gaver som de jeg beundrer. Derfor øver jeg på å sette pris på meg selv, anerkjenne de gode kvalitetene mine og omfavne særpreget mitt.  Det hjelper å se positivt på meg selv og på andre. Da blir det lettere å praktisere takknemlighet for alt det gode i livet mitt. Det får meg til å ønske å gi av alt jeg har fått til andre.

IMG_2111

«Ikke fokuser på det du har mistet, men på det du får. »

Margrethe Olin

Når jeg sammenligner min soloppgang med din kan jeg lett bli motløs eller fordømmende.  Alt avhenger av om din overgår min egen, eller ikke. En slik sammenligning vil bare bygge opp under skuffelse, eller hovmot og gi meg følelser som ikke er positive.  Det er bedre å sammenligne meg med hvem jeg var tidligere. Har jeg stagnert, trenger jeg å gjøre positive endringer slik at jeg kan fremstå slik jeg ønsker å være. Da letter tåken og jeg får vist hvem jeg virkelig er.

Du vil se meg når du løfter blikket i det jeg stiger over horisonten i all min ydmykhet, men samtidig kraft. Hva gjør det vel om dine farver er annerledes enn mine. Noen vil til og med si vakrere. Uansett uttrykk, gjenspeiler de hjertets stemme. Og hjertet kan bare uttrykke seg med kjærlighet og ømhet for alt som er.

«Hvor søt morgenluften er! Se hvordan en liten sky flyter som en rosa fjær fra noen gigantiske flamingoer. Nå presser den røde kanten av solen seg over Londons skybanker. Den skinner på en god del folk, men på ingen tør jeg vedde, som er på et så merkelig ærend som du og jeg. Hvor små vi kjenner oss med våre smålige ambisjoner og strev i nærvær av de store naturkreftene! »

Arthur Conan Doyle

IMG_2027

Når jeg bevisst velger å være til stede, vil jeg i hvert eneste øyeblikk oppdager alle de små magiske hendelsene som omgir meg.

«Jeg  blir oppmerksom på det store i det små.»

Det er hendelser som jeg før altfor lett overså. Jeg så ofte ikke det vakre fargespillet i den blå timen.  Det som varslet  at snart kommer solen over horisonten. Heller ikke skyggene, som lekte seg på bakken i pur glede over solens omfavnelse av det som kom i dens vei. Med en slik bevissthet er jeg blitt mer  takknemlig. Det handler helt og fullt om å ta inn over meg alt det vakre i livet, ved å legge merke til det som skjer rundt meg og ikke minst i meg.

Jeg vet at det ikke alltid er like lett å oppdage soloppgangen, verken i meg selv eller i andre. Da er det godt å vite at det kun er skyene og et løftet blikk som hindrer oss fra å se. Bakenfor finnes lyset. Alltid! Det stråler frem fra bak horisonten, enten vi ser det eller ikke.

«Hvis du ønsker å bli minnet om kjærlighet til Herren, bare se på soloppgangen.»

Jeannette Walls

Sammen kan vi bli det vakreste og mest fortryllende fargespill på himlen. Vi må bare våge å heve oss over horisonten og vise oss frem. Noen ganger ligger skydekket så  lavt eller tåken skjuler oss for hverandre. Det er da vi må ta i bruk motet vårt og våge oss ut i det ukjente.

Med en slik  innstilling fra både meg og deg, blir våre felles soloppganger et fyrverkeri  av farver på himmelen. Ja, til og med en og annen regnbue. Magisk, ikke sant!

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, forandre verden.»

Terry Pratchett

IMG_4953 – Kopi – KopiDSCN6599

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Perfekt

 

«Ha tålmodighet med alle ting, men først med deg selv. Bland aldri sammen dine feil med din verdi som menneske. Du er helt og holdent verdifull, kreativ, en verdig person bare fordi du eksisterer. Og uansett hvor mange triumfer eller prøvelser du har hatt, kan de aldri endre det.»
Saint Frances de Sales

Det jeg skriver om i dag handler om det å være perfekt.

For meg har det vært lett å se på meg selv som mindreverdig. Jeg er ikke pen nok. Jeg er ikke flink nok. Jeg er ikke sosial nok. Jeg er ikke  …. i det uendelige.

Slike tanker  var mine daglige følgesvenner  i mange år.  De prøvde å trekke meg ned, men jeg strittet i mot. Utstyrt med en ukuelig optimisme og et ofte dumdristig mot, kjempet jeg for å ikke gi etter for slike negative følelser. Jeg lærte å godta meg selv som jeg er og elske livet.

«Bli venn med deg selv, du kan enten være en beste venn eller din verste fiende … du har alltid et valg.»
di Riseborough

dscn9597

Så hvor kom denne gamle tanken fra? Jeg kjente den igjen fra den gang ….  Den var både uønsket og skremmende. Var jeg ikke kommet over de vonde følelsene enda? Jeg som var sikker på at jeg hadde lært å  godta meg selv, med både positive og negative sider. Faktisk er jeg stolt over det jeg hadde oppnådd og hvordan jeg lever livet mitt. Men så kommer denne tanken, ubuden, snikende inn i hjertet mitt. Den vil rive meg i stykker og tråkke meg ned i støvet. «Du er ikke god nok lenger», sa den. «Du har for mange skavanker. Hvem vet når du blir en byrde for andre og trenger hjelp for å klare deg?»

«Når du lytter til stemmen, lytt til den upartisk. Det vil si, ikke døm.»
Eckhart Tolle

Tanken på at nå, som jeg har fått enda en ny skavank (sykdom), er jeg ikke verdt å elske lenger, fylte meg med gru. En grå tåkesky kom sigende, og trakk meg inn i en verden av håpløshet og sorg, men mest av alt tapte muligheter. Jeg kjente meg både uverdig, utilstrekkelig og uønsket. Redselen for å bli en byrde for mine kjære var også uutholdelig. De har mer enn nok med sine egne liv og trenger ikke å kjenne på at de må ta vare på meg. Jeg vil klare meg selv. Et liv der jeg er avhengig av andres gunst og støtte frister ikke. Og frykten for at de ikke ville være der for meg, om jeg skulle trenge det, var nesten det verste.

 

«Slutt å prøve å» fikse «deg selv; Du er ikke ødelagt! Du er perfekt ufullkommen og kraftfull langt utover alt som kan måles. »
Steve Maraboli

Forhåpentligvis er det mange år til jeg ikke klarer å ta hånd om meg selv. Likevel, kjente jeg på usikkerheten. Det å ikke vite, ga den livlige fantasien min mye å jobbe med. Livet er så skjørt og vi vet ikke hvilken retning det tar, eller hva som møter oss bak neste sving. Det er en sannhet som jeg har fått altfor tett inn på livet den siste tiden.

Det var mens slike vonde og negative tanker trakk i meg at en stemme fylte mitt indre øre.  «Du er perfekt akkurat slik du er,» sa den. «Du er god nok. Livet ditt er fylt av magi. Ta utfordringen og  gjør motgangen til din styrke. Tenk hvor magisk, å kunne forvandle det verste til det beste.  Tanken gjorde frykten min litt mindre og jeg følte at tåkeskyene rundt meg var ved å lette.

«Du er god nok som du er. Du har ingenting å bevise for noen.»
Maya Angelou

dscn9645

Dette var for noen dager siden. Det gjorde godt å få de vonde følelsene mine rundt situasjonen min ut. De er lettere å akseptere og fronte når de blir erkjent. Slik kan jeg lettere gi slipp på dem og overgi meg til  livet.  Takknemlig strekker jeg armene opp og jubler i glede over å få kjenne på både det som er godt og det som er mindre godt.

«For alt i denne livsreisen vi er på, er det en høyre og en venstre vinge: for vingen til kjærlighet er det sinne; for vingen til skjebne er det frykt; for vingen til smerte er det healing; for vingen til å såre er  det tilgivelse; for vingen til stolthet er det ydmykhet; for vingen for å gi er det å ta; for vingen til å tåre er det glede; for vingen for avvisning er det aksept; for vingen til bedømmelse er det nåde; for vingen til ære er det skam; for vingen til å gi slipp er det å beholde.

Vi kan bare fly med to vinger og to vinger kan bare holde seg i luften hvis de er i balanse. To vakre vinger er perfeksjon. Det er en generasjon mennesker som idealiserer perfeksjon som eksistensen av bare en av disse vingene på en gang. Men jeg ser at en fugl med en vinge er ufullkommen. En engel med en vinge er ufullkommen. En sommerfugl med en vinge er død. Så denne generasjonen av mennesker streber etter å alltid skjære av den andre vingen i håp om å kroppsliggjøre sitt ideal om perfeksjon, og dermed har skapt en forkrøplet rase.»
C. JoyBell C.

Jeg innså at det handler om å godta meg selv som jeg er, både med det som er bra og det som er mindre bra.  Det handler om å leve med livet slik det er, gjøre det beste ut av det. Ikke gi opp, men finne  den beste veien for å komme meg videre.

 

«Jeg er fortsatt litt rotete. Men jeg tror alle er det. Ingen er perfekte. Jeg tror ikke du noen gang får til alt. Sannsynligvis hvis du klarer  det vil  du umiddelbart ta fyr. Jeg tror det er en naturlov. Hvis du noen gang klarer å bli perfekt, må du dø umiddelbart før du ødelegger for alle andre. »
Michael Thomas Ford

Jeg trenger ikke å ha «status» for å bli ansett som god nok. Jeg trengte ikke å gjøre slik eller slik for å bevise at jeg er verdig.

Sannheten er at det alltid vil være noen som dømmer meg. Det vil alltid være noen som forteller meg at jeg ikke er smart nok, tynn nok, eller vellykket nok. Jeg kan ikke endre hva andre tror. Den gode nyheten er at jeg ikke må. Når jeg tror på meg selv, betyr det ikke noe hva andre mener. I alle fall ikke som noe annet enn et godt råd. Det er helt opp til meg hvordan jeg vil bruke det.

«Folk er ikke født perfekte.
Vi gjør dem perfekte,
Ved å elske dem perfekte. »
Vanshicca Dhyani

 

I dag morges mens jeg gikk meg en tur, kjente jeg vinden i håret, så solen titte frem over åsen, fyltes  hjertet mitt med en uendelig takknemlighet og fred. Hvorfor?  Fordi jeg kunne omfavne sannheten.

«Jeg er allerede god nok, akkurat slik jeg er!»

Det er i et slikt øyeblikk av aksept at jeg kjenner meg både levende og fri. Kanskje jeg også kan si fortryllet og lykkelig.

Jeg kan ikke endre det som skjer, men jeg kan endre hvordan jeg reagerer på det.

Jeg vil ta i mot livets viderverdigheter med glede og bruke dem til å komme videre, selv om det ikke alltid kjennes godt. Alt det andre, det ondskapsfulle, det som er fylt med vonde følelser vil jeg la fare. Når noen tilbyr meg støtte, oppmuntring og kjærlighet, vil jeg ta i mot det med et åpent,  takknemlig hjerte og la det løfte meg opp.

 

Den fantastiske delen av egenkjærlighet er at når jeg vet at jeg er god nok allerede, er det ingen annen vei å gå, enn opp. Negativitet svinner hen og positivitet vokser. Det kjennes så godt å omfavne tryggheten, tilfredsheten og den indre freden som kommer fra å akseptere meg selv.

«Jeg er god nok! Jeg er god nok!» Jeg jubler det ut…. «Jeg er perfekt uperfekt ….»

«Jeg var ikke ute etter noen som var perfekt, bare noen som helt perfekt påvirket meg.»
Max Monroe

Alt fordi jeg er. Så, jeg gir meg selv tillatelse til å være meg. Godtar, tror på, og elsker meg selv,  og vet at jeg allerede er nok og jeg trenger ikke at noen andre forteller meg det. Det er bare når jeg aksepterer meg selv at jeg er fri til å leve det livet jeg ønsker meg. Da betyr det ingenting om jeg er perfekt uperfekt.

 

«Vær den du ønsker å være, ikke den andre ønsker å se.»

Programmet fyrtårn som går på NRK tar opp viktige livsspørsmål. De som deltar har levd liv med mye motgang. Det som kjennetegner deltakerne, er at de har funnet måter å håntere motgangen på og funnet styrke til å gå videre.

Programmet som ble sendt i går, var en dialog mellom Simen Almås og Nils Jacob Hoff.  Simen overlevde både Utøya og en livstruende brann.  Sammen prøver de å finne godhet og kjærlighet i hans historie.

Merkelig hvordan mine refleksjoner over eget liv, uten sammenligning forøvrig, samsvarer med det som kom frem i programmet.  For meg er det en bekreftelse på at jeg er på rett vei.

 

Det er sterkt å høre Simen Almås fortelle om  hvordan brannskadene han pådro seg som teenåring påvirket selvbildet og gleden over livet. Han som før så lyst på livet, ville helst ikke leve det. Han  følte at han hadde mistet seg selv gjennom et forandret utseende.  Med god støtte fra familien kom han seg på beina og fant tilbake til sitt eget verd. I dag elsker han kroppen sin med arr, og alt og er sin egen beste venn.

Selv å være midt oppe i det vonde som skjedde på Utøya kom han seg gjennom. Han sier at det han lærte av brannskadene hjalp han til å  håndtere det han opplevede der. Han bestemte seg for å fortsette å se etter de gode øyeblikkene og være tilstede i dem.

«Utfordringer gjør livet rikere.
Det er alltid lyspunkter. Finn dem!
Ikke ta personer du er glad i for gitt.
Skap mening i det meningsløse.Vær tilstede.»
Simen Almås og Nils Jakob Hoff

Det handler ikke om å godta alt og la seg føre med som et offerlam. Det handler om å ta valg og jobbe for å nå dem. Å leve helt og fullt både i oppturer og nedturer. Magisk, ikke sant?!


«Når du elsker meg,
er jeg perfekt.
Når jeg elsker deg,
er du perfekt.
Kjærlighet er det som gjør
alt perfekt.

Jason J Lee i en alder av fire »

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot og visdom fra hjertet

 

«Hjertet som  er ment å elske deg vil kjempe for deg når du ønsker å gi opp, løfte deg opp når du føler deg trist, og vil gi deg sitt smil når det er vanskelig for deg å finne ditt. Det vil aldri få styrke fra å se deg svak, få krefter fra å se deg ha det vondt, eller glede fra å se deg gråte. Hjertet som er ment å elske deg ønsker å se det beste i deg, ikke skade deg! Glem aldri det.»
Trent Shelton

Å være sterk er å være kraftfull. Bruken av denne kraften  kan bli effektiv, eller virkningsfull i en bestemt retning, bare hvis den er kombinert med mot og visdom styrt fra hjertet.

Styrke bærer mange egenskaper som:

Fysisk makt, avledet fra muskelkraft.
Fasthet, noe som betyr makt til å utøve, motstå og tåle.
Seighet, noe som tyder på stor uthodenhet og fleksibilitet.
Karakter dvs. moralsk, åndelig og intellektuell kraft.

«Ikke be for et lett liv. Be om å bli sterkere. Ikke be om oppgaver som tilsvarer kreftene dine. Be for krefter som tilsvarer oppgavene dine. Da vil ikke arbeidet ditt være noe mirakel, men du skal være mirakelet. »
Phillips Brooks

Det er med andre ord mange egenskaper og ressurser  som kan gjøre deg god eller bedre på en bestemt måte. Men du kan ikke være sterk og kraftfull hele tiden, og jeg er sikker på at du er klar over en slik sannhet.

 

Jeg tror det er mye å hente ved  å være ærlig, ikke bare på det du er god på, men også på dine svakheter og tilkortkommenheter. Om ikke annet vil du i det minste vite hvor det er rom for forbedring, spesielt der noe uforutsatt oppstår og du opplever krise.

Problemer kan oppstå på grunn av situasjoner som er utenfor din eller noen annens kontroll. f.eks. ulykker eller miljøkatastrofer. Det må du bare  akseptere og gå videre. Du kan bare be om styrke til å komme over det raskt.  Jeg vet og forstår at det kan være vanskelig å akseptere, særlig dersom det er i forhold til noe eller noen du har kjær.  Glem aldri at Gud alltid gjør opp til slutt. Han har sin helt spesielle  måter å gi deg en «erstatning» på.  Det stemmer i alle fall for mitt liv, selv om det ikke alltid er lett å legge det som har vært bak meg og se  med glede på de nye mulighetene som legges foran meg.

«Og da kan det skje at du takket for det som du gråt for en gang.»


Det er aldri lett å se seg i speilet og innrømme for deg selv at kanskje det er mer for deg enn det som skjedde i fortiden, og at du på ny kan oppleve og gjøre noe vakkert, inspirerende og meningsfullt.

Mot er ikke å overvinne frykt, men heller å stå tryggt på bakken, til tross for frykten. Det kan være vanskelig å  heve seg over frykten. Husk da at ingen har noen gang mislyktes fordi han var redd. Han bare mislykkes i livet, fordi han ikke gjorde noe med frykten sin og ikke viste mot. Frykt oppstår fra mangel på kunnskap og avdekker din egen usikkerhet. Kunnskap og trygghet er viktig fordi de hjelper deg til å finne mot og ha besluttsomhet. Men du må legge et dypt engasjement og overbevisning til kunnskap og forståelse, for å overvinne frykten og balansere den til et positivt resultat.

dscn5850

Det er ikke lett å innrømme at alt du har fortalt deg selv om hva som er mulig og hva som er umulig, egentlig ikke er sannheter, men heller begrensende forestillinger om hva du er  i stand til. Det være seg din egen overbevisning eller andres negative påvirkning over tid. Ikke la noe eller noen få trekke deg ned. Du er mer enn kapabel til å overvinne hva det skal være.

«Jeg vil puste. Jeg vil tenke på løsninger, jeg vil ikke la min bekymring kontrollere meg. Jeg vil ikke la mitt stressnivå knekke meg. Jeg vil rett og slett puste. Og det vil være i orden. Fordi jeg ikke gir opp.
Shayne McClendon

Mot må kombineres med tillit. Du må være kunnskapsrik og entusiastisk for å ha mot, men du må gjennomføre og erfare for å få tillit. Du lykkes når du sier:

«Jeg kan, fordi, jeg vet at jeg kan».

Men du skal ha karakter, selvdisiplin og visdom til å tåle suksess. Tilliten vokser naturlig med de vellykkede erfaringene dine. Derfor er det så viktig å ikke la frykten eller nederlaget få dominenere når du feiler eller taper. Reis deg og gå videre. Neste gang lykkes du. Er det egentlig så farlig at du noen ganger ikke komme til målet?  Det kan faktisk være godt  å slå deg til ro med det du har og være takknemlig for det.

 

Ofte kan problemene dine være skapt av andre menneskers smålighet, f.eks. sjalusi. Slike problemer må du håndtere frimodig og kraftfullt. Du trenger å samle alt ditt mot for å løse situasjonen mer positivt til din fordel. Mot kjenner ingen grenser. Det kan være vanskelig, men er som regel gjennomførbart.

«Ikke alle fortjener ditt vennskap, eller omsorg, eller ditt hjerte eller din kjærlighet. Og noen trenger ikke engang å fortjene ordene som forklarer hvorfor du tar det tilbake. Selv om de fortjente ditt hjerte og din respekt før, betyr det ikke at de har rett til det for alltid. Noen ganger må du justere atferden din basert på en annens, selv om du var villig til å gi han/henne betingelsesløs kjærlighet før.»
Ukjent

Det er ikke lett å gi opp alt som har holdt deg tilbake i livet og forplikte deg til at uansett hvor lang tid det vil ta deg, og uansett hvor utfordrende det kan være, vil du  gjenoppbygge livet ditt fra bunnen av. Og du vil skape et liv som er verdt å leve.

«Aldri si at du ikke kan gjøre noe, eller at noe er virker umulig, eller at noe ikke kan gjøres, uansett hvor nedslående eller opprivende det kan være; mennesker er bare begrenset av hva vi tillater oss å være begrenset av: vårt eget sinn. Vi er alle mestere i vår egen virkelighet; når vi blir selvbevisst på dette: er absolutt alt i verden mulig. Mestre selv, og bli kongen av verden rundt deg. La ingen odds, straff, eksil, tvil, frykt, eller noen mental mester hindre deg fra å nå dine drømmer. Aldri vær et offer for livet; vær dets erobrer.»
Mike Norton

 

Når du står overfor problemer må du legge både visdom og mot til handlingene dine for å oppnå det du ønsker deg.

Husk at de som har oppnådd sine drømmers mål opp gjennom historien var vanlige mennesker som deg og meg. De var fullt bevisste sine styrker og de klarte å gjøre sitt beste, fordi de viste mot og hadde tro  på at de ville lykkes, selv når det sto på som verst.

Det er ikke lett å innrømme at du har et forbedringspotensiale og handle ut fra det. Men hvis du gjør det, vil du få et bedre liv og du vil også kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Slik kan du leve livet ditt på en sannferdig, ærlig og ekte måte.

Det er ingen grenser i livet, bare de du velger å pålegge deg selv. Og uansett hvor hardt du prøver å rettferdiggjøre  overfor deg selv hvorfor du ikke lever det livet du innerst inne vet at du er ment å leve, vil du måtte erkjenne at alle historiene du forteller deg selv, er bare det, historier …

«… og Gud sa, «elsk din fiende», og jeg adlyde ham og elsket meg selv»
Kahlil Gibran

Mesteparten av tiden er de problemene du står overfor skapt av deg selv. De fleste  kan håndteres og løses både effektivt og raskt, forutsatt at du finner årsakene og tar  tak i dem. Du vil bli positivt overrasket over hvor enkelt alt ble løst om du bruker  kunnskapen din,  for å finne en løsning til de selvskapte problemene dine. Det  krever bare selvdisiplin.

 

«Du er unik til tross for at du ofte tror at du er ganske vanlig.
Det har aldri vært noen akkurat som deg, eller vil være noen med dine gaver og evner i fremtiden. Stå oppreist, smil og del din unikhet med verden i dag

Problemene dine må ikke få lov til å dempe  beslutningene dine og ryste tilliten til deg selv. Lar du de få lov til det, er veien kort til sevdestruksjon og negative følelser.

Kjenn din styrke, finn mot og oppdag din indre visdom.  Drømmer er realisert, ikke bare ved ønsketenkning, men ved å forfølge ambisjonene dine med alle kreftene du har og kan mønstre.

«Det er flott å tro på drømmen mens vi står i ungdommen under stjernehimmelen; men større  er det å kjempe gjennom livet og si på slutten, at drømmen er oppfylt!»
Edwin Markham

 


Husk at fred kommer innenfra, ikke når de ytre forholdene endrer seg for å imøtekomme behovet ditt for fred. Velg opplevelsen. Velg å lytte til hjertets stemme. Velg medfølelse og et snev av tilgivelse, overfor både deg selv og andre, for så å gi det videre. Dette er oppskriften på fred. Magisk, ikke sant?

La ordene nedenfor bli sanne for deg. Da vil det å være i ditt nærvær og samtale om livets reise, etterlate et varig inntrykk av at alle burde se verden med håpefulle hjerter og store øyne. Energien din vil garantert virke balanserende på alt rundt deg. Slik blir du en solstråle som gleder seg over de fantastiske menneskene du møter og de vil gjøre det samme i retur. Ikke glem at din innsikt og dype oppfattelse av å leve livet sant og ekte fra hjertet ikke går ubemerket hen. Magisk, ikke sant?

Dette er mitt mantra:

Jeg lever ekte og sant etter hjertet med mot og tillit til at livet er på min side, selv om det ikke alltid synes slik.

.Jeg har en sterk og kraftfull energiutstråling. Jeg er fylt med en visdom, som aldri mangler positivisme. Jeg forstår og gir varme og kjærlighet til omgivelsene mine, selv om jeg ikke alltid får noe i retur.

Tilgivelse, takknemlig og kjærlighet rettet både innover og utover er mine nærmeste «venner».

Det er dette jeg kaller den beste versjonen av meg selv.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsglede

dscn6955-kopi

«Vi kan ikke kontrollere hvordan folk tolker våre ideer eller tanker, men vi kan kontrollere ord og toner vi velger å formidle til dem. Fred er bygget på forståelse, og kriger er bygget på misforståelser. Aldri undervurder kraften av et enkelt ord, og aldri uvørent kast ord rundt deg. Et feil ord, eller feiltolket ord kan endre betydningen av en hel setning og starte en krig. Og et riktig ord, eller et vennlig ord, kan gi deg himmelen og åpne dører.»
Suzy Kassem

Mørket presser på ruten min. Inne er det varmt og lyst fra tente lys. Dagen har meldt sin ankomst, selv om det er tre timer til solen står opp. Jeg elsker slike tidlige morgenstunder. Det er så stille og fredfylt rundt meg.

Ute er det mildt og jeg har åpner vinduet for å slippe inn litt av høstens magiske friskhet. En herlig kjølig bris smyger seg rundt anklene mine. Jeg nyter dens kjærlige kjærtegn.  Snart vil jeg ta på meg turskoene og begi meg ut i den vakre morgenen. Håper skydekket letter såpass at jeg får sett litt av solens magiske spill i det den stiger over horisonten.

dscn6920-kopi

Men først vil jeg skrive litt til deg. Når jeg skriver, blir du så nær og jeg kjenner denne nærheten til deg som en mektig kraft. Det er derfor jeg skriver. For å dele tankene mine med deg og bevare nærheten. Fysisk avstand betyr ikke noe. Ord har stor kraft i seg. De når deg uansett hvor du er og hvordan du har det. Dersom ordene mine har noe av betydning å si det, vet jeg at du vil oppsøke dem.

«Ord er bleke skygger av glemte navn. Slik navnene har makt, har ord makt. Ord kan tenne branner i menneskenes sinn. Ord kan vri tårer fra de hardeste hjerter. »
Patrick Rothfuss

Det er så mye jeg ønsker å uttrykke og fortelle deg. Jeg finner bare ikke ordene som best kan beskrive det jeg føler og brenner for å formidle. Jeg vet hva det er. Jeg kan si ordet, men ikke alt ordet er. Ordet er livsglede. Det handler om å nyte hvert øyeblikk, glede seg over å være til, selv på de grå dagene. Ja til og med på de helsvarte dagene.  Hvordan er det mulig? For meg handler det om en indre trygghet, å vite at jeg alltid er ivaretatt. Det er en mening og en hensikt med livet mitt så lenge jeg lytter til den indre stemmen min. Den er livbøyen, fyrlykta og motivatoren som følger meg hvor jeg enn er. Den er kjærlighetskraften som løfter meg opp og bærer meg over de tøffeste hindre og viser vei gjennom farefullt farvann.

dscn6945-kopi

Noen ganger glemmer jeg  å lytte til den indre stemmen. Jeg går meg vill. Jeg til og med benekter at den finnes. Likefullt forlater den meg ikke. På de merkeligste måter fanger den oppmerksomheten min og leder meg igjen inn på tryggerer farvann.

«Når du er aller lengst nede, da bær det mot morgengry.»

Slik kjennes det og det gir håp og mot til å fortsette, uansett hvor slitsomt livet kan synes. Det er en indre glød som ikke slukner denne livsgleden. Den kan best beskrives som det jeg føler i møte med det storslåtte i naturen, eller i nærheten til en jeg elsker. Det er en inderlighet og en nerve som vibrerer i meg, og  presser på for å uttrykke seg i jubel eller i en stillhet som rommer alt det usagte – den bejaende gleden over å være ……

«Når vil du lære at det ikke er et ord for alt?»
Nicole Krauss

Jeg rekker ikke å skrive alt jeg ønsker før jeg begir meg ut for å fange soloppgangen. Den trekker i meg og lokker meg ut med krefter jeg ikke kan motstå. Jeg vil gå tidlig for å få med meg den blå timen. Den kan være magisk vakker, og gir rom for både refleksjon og dagdrømmer. Kanskje du også er ute i samme ærend et annet sted. Hvem vet. Jeg  ønsker så sterkt at du opplever den samme gleden som jeg kjenner.

dscn6976-kopi

Eller kanskje du opplever noe annet som gir deg glede. For glede kan være så mangt. En god natts søvn. Våkne opp og undre deg over hva dagen vil bringe. En god, lang frokost i selskap med en kjær. Et uventet møte med en du bryr deg om. En god klem fra et barnebarn. Det er så mangt som kan fremkalle denne varme, ubeskrivelige følelsen av livsglede. Kjenn etter og tenk på noe du har opplevd. Så vet du hva jeg mener.

«Hvis du kunne si det med ord, ville det ikke være noen grunn til å male.»
Edward Hopper

Jeg kan ikke male, men jeg elsker å ta bilder. Noen av bildene mine blir magiske og uttrykker det jeg ikke klarer å sette ord på. Undres om jeg vil fange et slikt uttrykk på et av bildene mine i dag. Uansett får det meg til å dirre av glede og forventning.

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

dscn6985-kopi

Det handler om å se på meg selv og livet mitt med glede fra et sted av takknemlighet. Når jeg ser livet på en slik måte, tillater jeg meg å være tilgivende overfor det som er vanskelig  i livet og overfor de som har gitt meg motstand på ulike måter.  Takknemlighet gir meg nye sjanser til glede. Den letter belastning og bitterhet som banker på når livet ikke er på min side. Jeg ser fremover, og gleder meg over alt det gode jeg vil oppleve i dag og tiden fremover.  Alt avhenger av hvordan jeg ser på livet, ikke hvordan jeg har det her og nå. Ikke at jeg har noe å klage over. Jeg har det veldig bra. Magisk, spør du meg.

Ønsker deg en herlig dag fylt av magi og glede. Det trenger ikke være noe storslått. Magi kan være både stille og beskjeden, så vell som store skjellsettende opplevelser. Alt avhenger av øynene som ser og om du lytter med hjertet. Jeg er sikker på at du får oppleve det du trenger i dag.  Lytt og vær stille.

«Sann tilgivelse er når du kan si,» Takk for den erfaringen.»
Oprah Winfrey

Nå går jeg. Du skal få se noen av bildene jeg tar. Legger ut bloggen og bildene når jeg er hjemme igjen.

«Det er musikk i ord, og det kan høres du vet, ved å tenke.»
E.L. Doctorow

dscn7072 dscn7033 dscn6870-kopi dscn6892dscn7026

PS.: Vakkert ute i dag morges, men solen ville ikke helt frem. Jeg nøt turen uansett.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=br_rs&__xt__=31.%5B1130145562%2C%22intro_card%22%2C%7B%7D%5D&pnref=lhc

Lys og mørke

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Anger

dscn5979

Mitt liv så langt har vært en dyp indre leting, fokusert på å utvikle karakteren min og finne  det som er meningen med livet mitt. Noen ganger føles målene jeg har satt meg for store for meg, fordi jeg søker noe mer enn det som er synlig. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, å leve et liv som er drevet av verdier og en hensikt. Veien  jeg har valgt er svingete og unnvikende. Den har ført meg opp i høyden, men også dypt ned i den mørkeste avgrunn.

Uansett hva som skjer og hva som har skjedd er jeg innstilt på å fordype meg i livet med hele meg. 

Akkurat nå har ordet anger festet seg  i bevisstheten min. Jeg reflekterer over hva det har betydd og betyr i mitt liv og min utvikling mot den jeg ønsker å være.

«Anger er mot sin hensikt. Det ser tilbake på en fortid som du ikke kan endre. Å sett spørsmålstegn ved ting når de oppstår kan hindre anger i fremtiden.«
Colleen Hoover

dscn5981

Det nytter ikke å se meg tilbake og angre på noe av det jeg har gjort, blir det sagt. Jeg vil så gjerne være både modig og fremtidsrettet, og ikke tenke meg livet annerledes enn slik det er. Men jeg vet så inderlig godt at jeg er feilbarlig. At det er negative krefter også i meg. Å innrømme feil og beklage er å miste kontrollen, ikke bare  over en vanskelig fortid, men om alt jeg ønsker er sant om meg selv.  Så det å innrømme oppriktig og varig anger er noe av det vanskeligste jeg gjør.

Jeg forstår jo eldre jeg blir, at ekte anger krever en hardt tilkjempede modenhet. Det betyr å oppleve anger på måter som ikke overvelder og svekker meg, men setter meg inn i et mer sjenerøst forhold til fremtiden. Med unntak av korte glimt av å ha gått glipp av noe, å ha skadet en annen, eller å ha tatt noe som ikke er mitt, var jeg tidligere ikke klar for angeren som nå farer gjennom meg. Fordi en slik anger krever mot og selvinnsikt.

Oppriktig anger er viktig for å gi den rette oppmerksomheten til fremtiden. Det er å oppleve noe på nytt, der jeg tapte før. Det er å oppleve tidløshet med et barnebarn der jeg før forsømte mine egne. Å angre er å sette pris på hvor høy innsatsen er i livet. Når jeg tar anger inn over meg, vil jeg  se med vaktsomme og oppmerksomme øyne på fremtiden. En fremtid der jeg kan leve bedre enn jeg levde fortiden.

dscn5873

Jeg har ofte kjent på følelsen av å være annerledes enn andre og misunt andres liv og deres sorgløshet.

Det har gått opp for meg hvor viktig det er å se meg omkring og sette pris på det jeg har. Sette pris på meg selv, de jeg er glad i og det jeg har oppnådd. En av de største feilgrepene jeg kan gjøre, er å sammenligne meg med andre. Det kommer aldri noe godt ut av det. Bare vonde følelser. Jeg må leve det livet som føles riktig for meg.

«Du skal ikke gråte over spilt melk sier ordtaket. Det har ingenting for seg å gnage på gamle feil.»

Et slikt utsagn kan jeg være enig i. Likevel er det nyttig å lære av feilgrepene mine. Med andre ord la anger føre til ny innsikt og ny handling.

Det er lov å handle med egeninteresse, men omkostningene må vurderes før jeg tar grep.

«Det er bedre å angre på noe du har gjort…… enn å angre på noe du ikke har gjort!»

dscn5987

Jeg har gjort ting her i livet jeg ikke er særlig stolt av. Det var rett og slett dårlige beslutninger fra min side. De negative konsekvensene har ikke bare rammet meg selv, men også andre. Med andre mener jeg også de jeg er glad i. Mine dårlige avgjørelser har kanskje ikke vært bevisste valg der og da, men i ettertid har de vist seg å være avgjørelser med negative konsekvenser. Ofte forsto jeg ikke konsekvensene av beslutningene mine, før i ettertid. Det kunne være vanskelig for meg å innrømme hva de hadde ført til. Faktisk var det lettere å bortforklare og legge skylden på noe utenfor meg selv, enn å ta inn over meg hvor mye smerte beslutningene mine hadde påført andre, også meg selv.

I går kveld før jeg la meg, kretset tankene mine rundt begrepet anger og hva det beyr i mitt liv. Jeg har hatt stor skyldfølelse når det gjelder barna mine. Som enke måtte jeg ta meg av de to guttene mine alene fra de var små. I ettertid ser jeg tydelig at jeg ikke var nok tilstede for dem. Jeg var for opptatt med jobb og karriere. Jeg forsto ikke at det gjorde barna rotløse og utilpass. Konsekvensene var katastrofale. Den yngste sønnen min fikk problemer, som endte med at han tok sitt eget liv. I dag angrer jeg på hvordan jeg håndterte livet den gang. Men hvilket valg hadde jeg egentlig? Det som skjedde kunne ha skjedd uansett hvordan jeg var som mor.

Likevel har angeren fått meg til å reflektere og vist meg sider ved meg selv som jeg ikke liker. Den har også endret meg i positiv retning fordi jeg har lært av mine feil. Tung lærdom som jeg gjerne skulle ha vært foruten.

dscn5644

Sønnen min kan ikke angre. Han er borte. Valget han tok var ugjennkallelig.  Hvordan ville livet hans ha blitt om han  fortsatt levde?

Jeg våknet fra en ubehagelig drøm i natt. En drøm der jeg så livet sønnen min ville ha hatt om han fortsatt levde. Det var ikke et godt liv. Faktisk berørte drømmen meg så mye, at jeg måtte stå opp og skrive denne bloggen selv om det er midt på natten.

Min anger kan ikke få han tilbake til livet. Hans valg var ugjennkallelig. For han var det å ta sitt eget liv rett, i alle fall der og da fordi han visste at han ikke mestret livet. Et liv som han ikke hadde krefter og mot til å endre på. Han var voksen. Han tok selv avgjørelsen om å få en slutt på det.

«Det finnes to typer av skyld: den typen som
drukner deg til du er ubrukelig, og den typen som anntenner din sjel til formål. «
Sabaa Tahir

dscn5214

Hva har jeg lært av det som skjedde sønnen min? Jeg er overbevist om at det er viktig å være bevisst de handlingen jeg tar. Samtidig kan jeg aldri forutsi virkningen de kan ha på andre. Hadde jeg visst, hadde jeg aldri handlet slik…. Det er å være etterpåklok og hjelper ingen. Derfor, er det viktigste jeg kan gjøre å reflektere over det jeg har opplevd, og finne frem til nye og bedre handlingsmønstre for fremtiden. Det hjelper ikke å trekke meg tilbake fra livet, og velge passivitet i redsel for å ta enda en beslutning som  kan påvirke andre og meg selv negativt. Livet kommer aldri med garantier. Er det noe jeg har forstått er det det.

Jeg vil ikke la noen hindre meg fra å være den sanneste og beste versjonen av meg selv! Jeg vet at jeg må være modig, for ellers kommer jeg ingen vei og forblir i fortidens nederlag og vonde følelser. Jeg vil leve mitt beste liv her og nå fordi jeg har lært av mine feil.

«En av de største beklagelser i livet er å være det andre ønsker du skal være, heller enn å være deg selv.»
Shannon L. Alder

dscn5162

Derfor er mitt beste råd til deg som ikke våger deg tilbake til livet etter et stor feilgrep, eller et for deg uopprettelig nederlag, våg å ta spranget tilbake. Bruk erfaringene dine til noe positivt. Ethvert feilgrep, ethvert nederlag viser oss dype sannheter, om vi er villige til å lytte innover. Disse smertefulle sannhetene forvandles til gull når vi løfter dem opp og lar lyset få skinne på dem. De glitrer og skinner gjennom tårene våre, og lik alkymi forvandles de til visdom og innsiktsfull klokskap i møte med andre. Mennesker som er hard prøvet og som har vært villige til å arbeide seg gjennom smerte, gløder med et lys som verden trenger. Du kan være en av dem. Jeg vet det. Du vet det.

«Vi gjør alle feil, kjemper, og til og med angre ting i vår fortid. Men du er ikke dine feil, du er ikke ditt strev. Du er her NÅ med makt til å forme dagen og fremtiden din. »
Steve Maraboli

dscn6264-kopi

PS.:

Etter å ha tenkt meg om en stund, måtte jeg tilbake her og skrive noe som ligger meg sterkt på hjertet. Det er at jeg er takknemlig for livet mitt, og det jeg har opplevd på godt og vondt. Det vonde kan jeg ikke endre. Heller ikke følgene av det. Men jeg kan endre  hvordan jeg tenker om det og ikke minst kan jeg lære av det. Derfor kan jeg med stor tyngde og overbevisning si at jeg takker for det jeg har fått oppleve. Det har gitt meg stor lærdom. En lærdom jeg kan bruke til glede for både meg selv og menneskene jeg møter.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk ting kan virke, ikke gå inn i området kalt fortvilelse . Selv når alle dører synes lukket, vil Gud åpne opp en ny vei bare for deg. Vær takknemlig!»
Elif Shafak

Hvordan kan jeg takke for at sønnen min er død, spør du gjerne. På en måte er det et paradoks, for jeg sørger oppriktig over han. Men jeg må legge til grunn at det som skjedde er uopprettelig. Derfor må jeg se på det jeg har lært gjennom sorgen og hvordan livet mitt har blitt i etterkant. Det kan jeg takke for.

dscn5096 dscn5078 dscn5193

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Tvil

dscn5803

«Den eneste grensen for vår realisering av morgendagen vil være vår tvil i dag.»

Franklin D. Roosevelt

Når jeg føler meg ute av stand til å ta et valg, er det som oftest fordi jeg tviler på meg selv.

Det kan være at jeg tenker at jeg ikke vet nok og dermed trekker meg tilbake i passivitet. Jeg kan til og med tvile på de valgene jeg allerede har tatt. Om igjen og om igjen går jeg gjennom hva som ville ha skjedd om jeg handlet annerledes den gang.

Andre ganger tviler jeg på min egen magefølelse. Jeg tror jeg vet hva som er riktig for meg, men tanken finner masse argumenter for at det er feil, og skaper en gnagende følelse av  indre konflikt om hva jeg faktisk ønsker å gjøre.

Jeg vet at du også har kjent det slik. Særlig når det gjelder drømmer. Drømmer som er så store at du nesten ikke tør tenke dem. Langt mindre si dem høyt. Du ønsker ikke å gjøre feil. Du ønsker ikke å oppleve enda et nederlag.

«De tvilende vibrasjonene du sender ut i universet vil bare skape mer tvil. Refokus og tro.»

Tiffany Helton

dscn5755

Du ønsker ikke å si noe feil, eller ta feil beslutning. Du er redd for hva du påfører deg selv av smerte om du mislykkes. Det du ikke innser, er at det å ikke ta valg er minst like smertefullt. Du lever i en konstant lengsel etter noe du kunne ha hatt, men ikke våger å velge, fordi tenk om ……..  Redselen for å mislykkes, overskygger alt du kan vinne ved å ta skrittet ut i det forlokkende, men så skremmende ukjente.

Det føles lettere å ikke velge i det hele tatt. Du tviler og tviler. Faktisk blir du fanget i din egen tvil.

«Du er aldri dedikert til noe du har full tillit til. Ingen roper fanatisk  at solen kommer til å stå  opp i morgen. De vet at det kommer til å stå opp i morgen. Når folk er fanatisk dedikert til politiske eller religiøse trosretninger eller andre typer dogmer eller mål, er det alltid fordi disse dogmene eller målene er i tvil. »

Robert M. Pirsig

Jeg har endelig innsett at det ikke er noe som heter  «feil» valg. Jeg tar det valget som jeg der og da opplever som riktig for meg. Det eneste feile valget er ikke å ta ett. Det vil ikke si at jeg alltid skaper resultatene jeg ser for meg. Kanskje det ikke er  poenget.

dscn4504

Kanskje poenget er å lære å være mindre redd for å hoppe, vel vitende om at sikkerhetsnettet ikke alltid dukker opp, men fallet vil aldri være langt nok til å gjøre noen varig skade. Selvsagt skal jeg reflektere over det jeg er i ferd med å gjøre, men for all del, jeg må ta et bevisst valg. Jeg kan ikke tvile meg inn bevisstløs tilbaketrukkethet.

«Og din tvil kan bli en god kvalitet hvis du trener den. Den må bli kunnskapsrik, den må bli kritisk. Spør den, når den ønsker å ødelegge noe for deg, hvorfor noe er styggt, etterspør bevis fra den, test den, og du vil finne den kanskje forvirret og flau, kanskje også protesterende. Men ikke gi etter, insister på argumenter, og handle på denne måten, oppmerksom  og vedvarende, hver eneste gang, og den dagen vil komme da, i stedet for å være en ødelegger, vil den bli en av dine beste arbeiderne – kanskje den mest intelligente av alle de som bygger ditt liv. »

Rainer Maria Rilke

Tvil er bare en uunngåelig del av livet. Det viktige er at jeg handler på tross av den.

«Når du tviler på din makt, gir du kraft til din tvil.»

Honoré de Balzac

dscn4003

Av og til trenger jeg en pause. Det er så altfor lett å miste evnen til kreativitet og progresjon dersom jeg bekymrer meg for mye, eller er for sliten.

Når jeg er i denne tilstanden av kreativ passivitet, eller kanskje jeg heller skal kalle det et hvileskjær, kan jeg være følsom og rask til å ta ting personlig. Jeg lar være å gjøre noe og gir etter for skuffelse når ting ikke gikk som jeg forventet. Alternativt kunne jeg ha brukt dette som motivasjon, et utgangspunkt for en annen kreativ bestrebelse.

Det er faktisk ganske lett å fortsette med å gå tilbake til den grumsete kilden min. Med det mener jeg at jeg deler sannheter som jeg tror er sanne med alle som vil høre og venter på at de skal applaudere det jeg sier. Det er bortkastet tid. Jeg må fylle min egen kilde, men først må jeg tømme den for alt grumset som ikke er mitt.

«Hva er det verste som kan skje hvis du gjør det du føler tvilsomt om? Er det noe du kan forholde deg til? Så gjør det! De fleste av våre bekymringer er bortkastet tid. Det som skjer, vil skje.»

Kate Roselund

dscn4017

Hva er det som ikke er mitt? Det er overbevisningen om at jeg vil mislykkes om jeg prøver, fordi jeg ble fortalt at jeg var mislykket en gang for lenge siden. Jeg husker så altfor godt den vonde følelsen nederlaget ga meg.  Det jeg glemmer er at det var da. I dag er en annen dag, med en annen mulighet. Jeg glemmer så altfor lett at jeg har lært noe av feilene mine, og det som var sant den gang, trenger ikke være sant i dag. Jeg kan ramse opp flere slike sannheter som ikke er mine i dag, men som jeg fortsatt dyrker som om de fortsatt stemmer.  Jeg vet med sikkerhet at du også har slike sannheter. Kjære deg, det er bare den indre djevelen din som plager deg og vil ha deg til å tvile på deg selv.

Jeg er sikker på at intuisjonen din vil be deg bruke motet ditt, de gode følelsene som drivstoff på veien du går. Legg fra deg de vonde følelesen fra fortiden og våg å se hvor praktfull du er.

«Stol på deg selv, bruk det du har inne i deg til å skape det du ønsker.»

Det er et spørsmål om perspektiv.

«Vær komfortabel med å ha det ubehagelig. Tvil er bare en tanke og følelse, ingenting å motstå.»

Ukjent

dscn3986

Du kan stole på deg selv, lytte til din indre stemme, og prøve igjen, eller du kan gi etter for den indre djevelen som fraråder utholdenhet, positivitet og tro på deg selv.

Det er et valg du må ta, enten å tro på deg selv, eller tillate deg selv å bli sugd inn i selvmedlidenhet og følelser som kjennetegnes med at du tviler på deg selv.

Jeg vet at verken du eller jeg er alene i denne kampen mot oss selv. Det er en kamp  mange  har. De må slite for å la visjonene og det positive seire. Det er lett nok til å gå seg vill i alt det destruktive som finnes. Det er ikke alltid lett å skille det destruktive fra det som bygger oss opp, fordi det gir seg ut for å være noe annet enn det er. Det eneste som kan lede oss på riktig vei, er vår egen indre veiviser.

Å navigere forbi de negative indre demonene våre, uten å sammenligne oss med andres suksess  kan være vanskelig. Det er ikke alltid lett å dempe tvilen som disse stemmene har plantet i oss.

«Spør hvor tvilen stammer fra. Er det ditt intuitive selv eller ditt engstelig selv? Still det spørsmålet og lytt til den aller første tanken som kommer inn i hodet ditt. Tro på den. «

Wendy Chadwick

dscn4409

Her er noen god råd til å overvinne tvilen du har på deg selv. De hjelper har jeg erfart:

Hvis du finner at du blir dratt inn i negative tanker som stammer fra tidligere erfaringer eller kommentarer fra andre, er det nødvendig å forlate disse tankene for å være i stand til å fokusere på det positive.

Noen ganger er det så enkelt som å gå ut i naturen. For andre kan det å meditere hjelpe. Jeg elsker å gå mens jeg mediterer. Å legge merke detaljene i omgivelsene og glede meg over hvor fantastisk skaperverket er.

«Mitt mantra for i år: Mine evner vil alltid oppveie mine tvil. I det øyeblikket jeg tror at jeg ikke kan, er det øyeblikket jeg kan.»

Lissa Rae

Når du opplever at stemmene til de kritiske djevlene (både indre og ytre) er altfor høye, kan du lett drukne dem (eller i det minste balansere dem) med dine egne utsagn av selvros.

Dette kan være vanskelig når du er i en tøff situasjon og ikke får noen oppmuntrende ord fra andre. For å motvirke disse stemmene kan det være nyttig å skrive ned 5 til 10 positive ting om deg selv.

Når de ekle djevlene slår til med sine undergravende kommentarer av «Du er ikke god nok,» finn frem det du har skrevet og les høyt lovordene for deg selv.

dscn4411

«Fortell deg selv: «Hvis jeg ikke prøver, så vil jeg aldri vite. Ikke tvil på deg selv. Du er et perfekt eksempel på talent og skjønnhet.»

Annie Pryatel

Hvis du føler deg overveldet av det du oppfatter ikke går så bra, ta deg litt tid bort fra det du strever med og fokuser på noe helt annet. Noen ganger er det å skifte fokus en  hjelp til å innta et nytt perspektiv når vi kommer tilbake til det som var så vanskelig.

Sett på favorittmusikken din og beveg deg rundt.

«Innse at tvil er frykt, og frykt er: Å glemme at alt er i orden.»

Sherri Levy

Det er lett å gå deg vill i et hav av tvil på deg selv når du glemmer å ta vare på dine egne behov.

I slike tider er det viktig å sørge for å drikke rikelig med vann gjennom dagen, få nok søvn, og spise sunt.

For meg er det viktig å fokusere på noe jeg er takknemlig for. Gjerne to til tre ting om dagen.

dscn4454

«Når du er i tvil, zoom ut. Hvis du tviler hele tiden, må du zoome ut til det store bildet.»

  Mary Mekka


Mens det er viktig å styrke evnen din til å elske deg selv, er det like viktig å få den støtten du trenger fra andre. Det kan være  fra venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å få oppmuntring eller hjelp fra andre kan gjøre en stor forskjell.

Noen ganger kan det gi deg trygghet å vite at du ikke er den eneste som setter seg fast eller har øyeblikk av tvil på deg selv. Det kan endre et «hvorfor meg» holdning.

«Du må gå gjennom tvilen din, og det viser seg noen ganger at tvilen var velbegrunnet. Du er ikke garantert et «godt» utfall, men det er skatter selv i et «dårlig» utfall, hvis du vet hvordan du skal lete.»

Alyson Irvin

dscn4412

For meg kan det å tvile på meg selv, sammenlignes med det å være i bur. Jeg ser alt jeg ønsker meg, men jeg er innelåst og alt utenfor synes så kjært, men uoppnåelig. «Det er ikke for meg», tenker jeg. Jeg må nøye meg det det som finnes innenfor grensene som er satt rundt meg.

Hva er det jeg overser? Jeg overser at døren til buret er åpen. Jeg kan bevegen meg inn og ut, akkurat som jeg selv vil. Hvorfor velger jeg da å stå som en kikker utenfor godtebutikken? Hvorfor velger du det? Jeg bare spør.

«For å være fullt levende, fullt menneske, og helt våken er å være kontinuerlig kastet ut av redet.»

Pema Chodron

Derfor legger vi bort tvilen og går ut i den magiske verden sammen. Hvem har sagt at det er enkelt? Men det gir oss frihet og en livsutfoldelse, som er fylt med livsglede og entusiasme.  Motbakker og tvil som garantert vil komme, løser vi sammen. Slik vokser vi i kjærlighet og tillit til livet. Magisk, spør du meg.

«Begynn med kjærlighet. Vær stille med kjærlighet. Og arbeid deg gjennom med kjærlighet.»

Pamela Paraison

10649049_10204161632377606_6985231911741253865_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Issmelting

Denne bloggen har jeg delt før. For meg  representrer den en sannhet som stadig forundrer meg. Å leve med et åpent og kjærlig hjerte er ikke lett.  Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og synes at jeg ikke fortjener å få og gi kjærlighet. Når slike tanker kommer til meg, minner jeg meg på  et visdomsord som jeg hørte for lenge siden og erfaringen jeg gjorde meg som bekrefter hvor viktig det er å anerkjenne andre.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell dem det. Det kan ta et sekund å si, men for dem  kan det vare en levetid.«

Jeg var en stille og beskjeden ung jente. En dag gikk jeg hjem fra skolen sammen med en av de mest populære jentene. Hun  vendte seg til meg og sa. «Du er så lett og snakke med. Jeg kan snakke med deg om alt.» Vet du, for henne betydde det sikkert ikke all verden, men for meg dannet det grunnlag for en større tro på meg selv. Hver gang jeg tenkte negative tanker om meg selv, husket jeg på hva hun hadde sagt til meg. Det hjalp meg til å tro at også jeg var  en som kunne bidra med noe positivt overfor andre. Til tross for at jeg over mange år lot hjertet mitt fryse til is og trakk meg bort fra all menneskelig nærhet.

Så her kommer bloggen som jeg skrev på vårparten et år:

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være en god person, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende  og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv; forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre all innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave, og mot til å ta i mot kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjerte. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er vår.

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi i en tung hverdag

 

«Du har reist for fort på falsk grunn;
Nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i sansene, åpne opp
Til alle de små miraklene du rusher gjennom.

Se på måten regnet
faller sakte og fritt.

Imiter skumringens vane,
Som tar tid å åpne et vell av farger
Det fostret klarheten fra dagen.

Legg merke til stillheten fra steinen
Inntil dens ro kan kreve deg.»

Fritt etter John O’Donohue

Jeg er inne i en slik fase, der jeg trenger tid for å finne tilbake til meg selv. I livets mange gjøremål har jeg gått meg vill på veien. Det har ført til at jeg har blitt fysisk syk og orker svært lite før jeg blir trett. Jeg har rett og slett fått store plager med muskelspenninger i ryggen. Smertefullt for alle som har prøvd det. For meg er det lett å forstå hvorfor. Jeg har drevet meg for langt i alle retninger, og den eneste måten jeg kunne stoppes på, var å få en fysisk sykdom.

 

Det gjør vondt og går sterkt ut over både konsentrasjon og nattesøvn.  Det er derfor jeg skriver så få blogger for tiden. Jeg som er så glad i å gå turer må begrense meg til 2 km pr dag. Heldigvis kan jeg ta bilder. Jeg har lagt merke til at når jeg  rusler rundt i lusefart, får jeg med meg langt flere detaljer og oppdager stadig noe magisk.

«Magic er hva som skjer når du har støtt på det guddommelige. Det er den livsendrende opplevelsen av å koble til guddommelighet som bor i deg selv og i verden. »
Phyllis Curott

Selv om det er smertefullt og på mange måter et nederlag er jeg takknemlig for at jeg nå må ta det med ro. Jeg kan bruke tid til å finne inn til meg selv igjen. Finne magien i hverdagen selv om den kan fortone seg både grå og kjedelig.

Jeg har oppdaget at magi ikke alltid er slik jeg tror den er, perfekt. Å leve ut magi er en kunst, en måte å se på, en måte å bringe lys inn i mørket.

dscn0416

Det er nødvendig å finne inn til motet mitt forlå finne tilbake til gnisten i mitt indre. Jeg trenger å minne meg selv på at tro og handling alltid er mine styrende krefter, selv om ingenting går etter planen. Men aller viktigst er reflksjon og tid for meg selv.

Akkurat nå er det vanskelig å tro på magi. Alt synes så tungt og jeg har så vondt. Alt er snudd opp ned. Det jeg trodde så sterkt på er ved å svinne hen. Hvorfor skjer det ikke noe? Hva har jeg gjort galt?. Ingenting faktisk. Jeg har bare strevet for mye. Trodd at alt var opp til meg. Jeg har ikke klart å gi slipp og stole på at det som er best for meg, alltid vil skje.

«Jeg har alltid vært glad over utsikten til en ny dag, et blankt ark, en ny start, kanskje litt magi venter et sted lenger fremme.»
J.B. Priestley

Jeg har oppdaget disse siste ukene, at det er skjønnhet i tragedie, lys i mørke kroker, og gaver  å finne selv i de mest vanskelige situasjoner.

Bare fordi livet ikke ser ut til å gå min vei, må jeg ha tro på reisen. Jeg må fortsette å tro, holde på drømmene mine, holde håndflatene åpne for å motta. Ikke når jeg vil, men når det er klart for å komme min vei. Herlig, ikke sant!

Jeg lærer alltid noe nytt, selv i de tyngste og mørkeste stunder. Alt handler om å se det som er bakenfor …. Det øver jeg meg på.

Jeg vet hva jeg trenger mer enn noe annet. Når jeg glemmer å leve fra hjertet, går alt galt, og livet kjennes begredelig. Selv om jeg ikke mangler noe spesielt, kjenner jeg meg både trist og skuffet. Hvorfor får ikke jeg det jeg aller helst vil ha, når så mange andre har det? Fortjener jeg det ikke? tenker egoet. Det er på tide at jeg begynner å lytte til hjertets stemme. Den viser meg vei til magien som alltid finnes i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.

«Du må lære å komme i kontakt med den innerste kjernen av ditt vesen. Denne sanne essensen er utenfor egoet. Den er fryktløs; den er fri; den er immun mot kritikk; den trenger ikke frykte noen utfordring. Den er ikke underlagt noen, ikke bedre enn andre, og full av magi, mystikk og fortryllelse. »
Deepak Chopra

 

 

Jeg vet at livet akkurat nå krever at jeg skal gi slipp og gå med strømmen. Når noe blir tungt og vanskelig å gå gjennom, eller jeg tørster etter en bit av helbredende vann i ørkenen, lukker jeg øynene og forestiller meg at jeg flyter ned en rolig elv. Jeg lar bein og muskler slappe av i vannet. Slik lar jeg hjertet oppdatere seg selv, ved bare å gi slipp og stole på at elva vil ta meg dit jeg er ment å gå.

Det er  sjelden de store opplagte øyeblikkene som magien finnes. Den finnes mest i det hverdagslige. Magi er  å se fargeprakten i naturen en klar høstdsag, en vakker sommerfugl, en katt som maler og snor seg rundt beina mine i det jeg passerer. Den er intensjoner jeg setter hver dag. Magi er laget av hverdagslige opplevelser, inkludert meg.

 

Når jeg ikke kan se  magien på utsiden, så er det på tide å se etter den  på innsiden.

Det er der  inne i hjertet mitt at det hele begynner.

Jeg er magi, livet er magi. Ingen og ingenting kan ta det fra meg. Ikke en gang en vond rygg.

 

«Når jeg velger å svare på livets vanskeligheter med medfølelse og kjærlighet i stedet for frykt og tvil, skaper jeg magi rundt meg. Slik ønsker jeg å leve livet mitt.»

Jeg trenger tid for meg selv og tid til å komme meg slik at ryggen igjen kan fungere. Men mest av alt trenger jeg å finne tilbake inn til meg selv. Derfor kan det tenkes at det blir færre blogger i en periode. Jeg skriver når jeg har noe på hjertet og når jeg er i form til det. Håper det ikke tar så lang tid før jeg er fitt for fight igjen.

Ønsker deg en strålende høstdag og helg. Håper du får anledning til å nyte litt tid ute i naturen. Høsten har så mange vakre farger. Den er ren magi, spør du meg.

dscn0022-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endre fokus

DSCN8998.jpg

«Jeg våknet opp i dag
til et magisk og vakkert landskap
Det inviterte meg til å sette nye grenser,
bryte ut fra det som formet meg og var,
til å risikere å se livet fra en annen vinkel, bli forandret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve fullt og helt
Ikke utsette  lenger,
men endelig gjøre det jeg trenger å gjøre,
ikke  kaste bort hjertet mitt på offerroller eller frykt
Aller minst dvele for mye ved det som var.

Jeg vil ikke leve gjennom fortiden lenger,
men bruke dens erfaringer til å forme mitt her og nå
Det som var ga meg sorger, smerte, men også gleder,
er katalysator, en smeltedigel for dagen i dag
Fremtiden skaper jeg ved å leve nå, bare nå.»

I det siste har jeg vært opptatt av å gi slipp. Gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Gi slipp på det som holder meg i fortiden. Eller holder meg så mye i fremtiden at jeg glemmer å leve her og nå.

 

Det handler ikke om å være flink. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har lidd mest. For meg handler det om å overleve og gå videre i livet. Jeg innser at jeg er eneansvarlig for hvordan jeg har det. Fortid er fortid, uansett hvor gjerne jeg skulle ønsket den annerledes, eller skulle ha formet den  på en bedre måte.

Det er mitt valg. Det er mitt valg å  reise meg og gå videre. Selvsagt kjenner jeg på  alt jeg har mistet, alt jeg har gått glipp av. Det vil alltid være et savn og et tenk om. Jeg tror faktisk at jeg ikke trenger å gi slipp på det gode, det som bygget meg opp. Det er det vonde, det som trekker meg ned,  jeg må legge fra meg.

I stedet for å dvele ved det som burde ha vært, kunne ha vært og det som var, må jeg endre fokus. Jeg trenger å øve meg på å se det som var positivt som en fortsatt glede. Se det som gikk galt, som ga meg nederlag eller sorg, som en viktig lærdom om livet. Slik kan jeg bruke fortiden konstruktivt som viktige byggestener mot et rikere liv.

Jeg har virkelig opplevd det dypeste mørke, men også de største gleder.

 

Det er ikke lett å endre fokus. Ikke når følelsene truer  med å overvelde meg og overta styringen. Jeg vil ikke gi slipp på verken dem, eller det som er, eller kunne ha vært.

Lever jeg på en løgn fordi jeg ikke har klart å gi slipp? Nei, så absolutt ikke. I en periode har jeg trengt det alt sammen, denne dvelingen ….. alle følelsene, all lengselen, alt håpet om …. noe jeg ikke helt kan sette ord på. Det har vært nødvendig i min egen prosess, min egen healingprosess, min egen utviklingsprosess, mot en bedre utgave av meg selv.

Et eller annet sted på veien ble det ikke greit lenger. Følelsene og dvelingen ved det som ikke er her og nå ga ingen mening lenger. Det trakk meg ned og hindret meg i å gå videre, hindret meg i å leve. Det som før ga farge til livet, kjennnes nå bare som en byrde.

Det er  noe som er utenfor min rekkevidde, noe jeg må gi slipp på. Det har tjent sin hensikt, gitt meg stor selvinnsikt og visst meg sider ved meg selv jeg trengte å fokusere på. Bloggene mine bærer preg av det. Men nå er det nok. Det trekker meg bare ned om jeg fortsetter å dvele ved noe som ikke er ment å være, i alle fall ikke akkurat nå.

 

«Vend tilbake til deg selv

Stillheten er viktig for sjelens verden. Hvis du når du blir eldre, blir mer stille, vil du oppdage at stillheten kan være en god følgesvenn. Fragmenter av livet ditt vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor sjelens beskyttelse ble såret eller ødelagt, vil ha tid til å vokse og helbredes. Du vil være i stand til å finne tilbake til deg selv. I denne stillheten, vil du engasjere din sjel. Mange mennesker går glipp av seg selv helt mens de reise gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, har ferdigheter, de behersker arbeidet sitt, men tragisk, de kjenner ikke seg selv i det hele tatt. Aldring kan være en fin tid for modning når du faktisk møter deg selv, kanskje for første gang. De vakre linjer fra T. S. Eliot sier:

«Og slutten av vår utforskning
Vil være å komme der vi startet
Og kjenne stedet for første gang.»»

John O’Donohue

Det er det jeg har gjort, møtt meg selv. Ikke for første gang, men på et dypere nivå enn før. Jeg kan se at det som har skjedd, har i stor grad vært mine egne valg. Valg jeg har tatt, enten bevisste eller ubevisste. Noen tok jeg fordi jeg ikke forsto eller visste bedre. Andre tok jeg gjennom fornekting av virkeligheten, eller et ønske om at livet var annerledes.

Mange valg tok jeg fordi jeg visste innerst inne at de var riktige, at de var nødvendige for min egen utvikling. Noen var lette å ta, andre mer enn vanskelige, fordi de handlet om å oppgi noe som var viktig for meg  der og da, men som jeg visste, uten tvil, ikke tjente meg lenger.

 

Jeg kan ikke trylle tilbake i livet mitt mennesker jeg har mistet, enten de forlot livet mitt på den ene eller den andre måten. Det handler om å gi slipp på det som var, eller kunne ha vært, og fortsette livsveien som et helt menneske, til tross for, eller skal jeg heller si på grunn av alle arrene livet har påført meg.

Stillheten har vist meg at skal jeg finne sjelefred, må jeg våge å velge et annet fokus. Jeg må gi slipp og fortsette, mer hel og mer klok enn før. Det handler ikke om å glemme. Det handler ikke om å gi slipp på gleden over det som var. Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene, på det såre savnet og i stedet rette blikket fremover.

«Av og til må jeg gi slipp på noe jeg elsker for å skape noe nytt.»

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier ikke at det ikke vil komme tilbakefall, der alt det jeg ga slipp på manifesterer seg på nytt. Men jeg vet at det er nødvendig å endre fokus, finne noe annet som kan gi mening og peke ut ny retningen for livet mitt. Jeg vil ikke kjenne meg som et offer, aldri igjen. For meg har det tatt lang, lang tid å gi slipp. Når jeg ser tilbake kan jeg se at det har vært en trinnvis prosess, der jeg har gitt slipp på litt og litt om gangen. Jeg skammer meg ikke over tilbakefallene mine. Hvorfor skulle jeg det. Det er en del av min og bare min prosess mot healing.

 

Det er vondt å gi slipp på noe som har betydd mye, ja nesten alt for meg. Jeg vet bare at ved å fortsette å klamre meg til det, vil jeg stagnere og miste grepet på livet. Hvordan skal jeg beskrive følelsene mine rundt dette …. Det er som å stå på kanten av stupet og vite at om litt skal jeg hoppe ut i det store intet.

Vil vingene mine bære meg, eller vil jeg falle død til jorden i avgrunnen? Faktisk vet jeg at vingene mine er sterke nok til å tåle utfordringen. Så hvorfor er jeg så redd? Hvorfor nøler jeg? Vingene mine har bevist, gjennom erfaring at de er sterke nok til å tåle påkjenningene de blir utsatt for. Så jeg  hopper og gir slipp…… Dessuten vet jeg at alle gode krefter heier på meg.

Jeg sender det jeg gir slipp på ut i universet. Jeg vet at håpene, drømmene mine, det som var, blir godt ivaretatt av gode krefter. Det er ikke noe jeg trenger å bekymre meg over. Jeg er endelig fri til å finne en ny retning for livet mitt, båndet er klippet.

Er det meningen vil det jeg gir slipp på, finne veien tilbake til meg uten bånd, helt av seg selv. Det er ganske magisk, ikke sant.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Møte mitt eget ansikt

DSCN0375

«Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.»

Karin Boye

Denne  sommeren har bevisstgjort meg på sider ved meg som jeg har fortrengt. Følelser har tatt overhånd og banet seg vei ut i det fri. Følelser som jeg lenge har avvist fordi de ikke passet med det bildet av meg selv som jeg ønsket å vise andre.

IMG_1850

Jeg mistet rett og slett kontrollen. Det jeg hadde tatt på meg av ansvar, og oppgaver ble for mye og jeg merket at omgivelsene mine reagerte negativt, samtidig som mitt egen mestringsbehov led nederlag. Jeg klarte ikke å oppfylle alle kravene som jeg følte ble stilt til meg, verken fra meg selv eller andre..

Og hvem sin feil var det? Min egen selvsagt. Det var jeg som la opp til å klare det samme som jeg klarte da jeg var ung. Hvordan skal andre kunne vite at jeg strever for å mestre, når jeg ikke viser hvor sliten  jeg er eller ikke sier fra.

Heldigvis brast det for meg til slutt. Jeg ble kritisert fordi jeg ikke gjorde det som var forventet. Det kjentes svært urimelig og jeg fikk stotret frem at jeg faktisk ikke klarte alt på en gang. Jeg ville gjerne, men jeg klarte det ikke. Reaksjonen jeg fikk var svært negativ, og jeg trakk meg tilbake både lei meg og sinna for ikke å bli forstått.

«Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.»

Karin Boye

DSCN3667

Det var som en demning som brast. Jeg som sjelden gråter, nærmest hikstegråt. Jeg kjente på nederlaget over å ikke mestre og samtidig sinne over å ikke bli forstått da jeg sa fra.

Men hva kunne jeg forvente? Det er ikke lett for andre å fatte hvordan jeg følte det, når jeg ikke hadde signalisert tydelig hvor jeg sto før jeg ikke klarte mer. Vedkommende trodde sikkert at det bare var vond vilje og kjente seg sviktet, fordi jeg ikke stilte opp som jeg alltid hadde gjort.

Denne episoden fikk meg til å innse at det er farlig å late som.  Det er nødvendig å erkjenne, særlig overfor meg selv hvordan jeg har det. Det hjelper ikke å ta på meg en rolle som jeg ikke mestrer. Ubevisst spiller jeg da offerrollen. Jeg undertrykker den jeg er og stiller urimelige krav til meg selv. Ærlighet overfor egne følelser og å tillate meg å kjenne på dem, gir både innsikt og styrke. Hvordan skal andre oppfatte hvordan jeg har det om jeg ikke erkjenner og er ærlig mot meg selv?

Jeg har endelig erkjent mine egne begrensninger. Faktisk kjennes det ikke så vanskelig  lenger å sette grenser for egen aktivitet. Jeg merker også at andre aksepterer grensene mine lettere nå, fordi jeg er tydelig på hvor jeg står og hva jeg kan klare. Jeg signaliserer det mens jeg har overskudd og ikke når jeg er tappet for alt som heter krefter. Det gjør en stor forskjell i måten jeg kommuniserer budskapet mitt.

DSCN4522

Kvaliteten på det jeg gjør blir også langt bedre fordi jeg har overskudd og tar hensyn til gode og dårlige dager.

Alt det jeg skriver  om her er ikke noe nytt. Jeg har visst det og snakket om det før, men det har ikke vært en erkjent indre sannhet.  Ikke før jeg  ikke klarte å holde følelsene ute lenger. Ved å våge å kjenne på følelsene, på nederlaget og urimelige krav, kunne jeg endelig bli fri. Fordi jeg anerkjente følelsene mine som sanne, ble de en aktiv del av hvem jeg er. Jeg slapp dem inn, og lot dem fortelle meg hva som ikke var godt i mitt liv og gjennom deres tilstedeværelse fant jeg frem til løsninger for et bedre levesett. Ikke slik jeg så ofte har gjort: å fornekte dem eller skyve dem unna fordi de var for vonde å kjenne på. Jeg innser nå at de rett og slett viser meg vei til et bedre liv.

«Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.»

Karin Boye

Jeg trenger ikke gi slipp på følelsen mine. Jeg takker for dem, fordi de beriker livet mitt, og viser meg igjen, og igjen hvem jeg dypest sett er, og hva jeg trenger  å gjøre for å bli enda mer sann og ekte.  Først  når jeg har erkjent følelsene og funnet frem til  de indre sannhetene de avdekker, kan jeg la dem fare. Faktisk forlater de meg frivillig og gir rom for nye følelser som viser enda større dybder i meg. Magisk spør du meg.

DSCN5293 – Kopi

Mens jeg reflekterer over alt dette kommer et bilde frem for mitt indre øye. Det er et bilde av et ansikt av menneskelig sårbarhet.  Til tross for et tøft ytre, ser jeg tydelig hvor sårbart og skjørt det er.  Jeg ser hvor lite som skal til for at det blir misforstått, kjenne seg oversett eller tråkket på. Hvor hardt det har kjempet. Hvor lenge det har kjempet med seg selv for å møte andres krav og forventninger. Hvor lite det har stilt opp for seg selv over lang, lang tid.

Samtidig signaliserer det et gryende mot og opprør mot alle indre, og ytre krav og jeg ser tydelig at det er på vei ut i lyset. Et lys som er blendende sterkt. Om det ikke tas forhånsregler kan  et slikt sterkt lys påføre store sår og begrense livsutfoldelse. Det gjelder å være forberedt. Ikke haste avsted uten å være forankret i verdier og/ eller ha en visjon for retning.

Med et bevisst fundament kan selv det skarpeste lys ikke skade. Tvert imot. Det viser bare vei og avdekker en større sannhet. Det viser  tydelig styrke, men også svakhet. Det viser hva som ikke er tjenlig lenger, hva som trenger oppmerksomhet og kjærlig omsorg. Lyset brukt slik, avdekke stadig nye lag av selvinnsikt og visdom. Det er magi i et slikt lys.

CIMG3195

Bildet gir et sterkt yttrykk av lengsel. En uuttalt lengsel mot noe som ikke er helt avklart eller bevisst. Lengselen bare er. Jeg fornemmer at den handler om felleskap og  kjærlighet.

Noe ligger fortsatt i skyggene i kanten av bildet. Det er områder som trenger bevisst pleie og stell for å kunne tåle det kraftfulle lyset. Bildet gir håp om å finne et sikkert fundament og ståsted, der egne krefter kan bli brukt. Det er et bilde på kamp, på mot og på en snarlig seier over mørkets demoner og krefter.

For meg henger dette bildet sammen med det jeg har beskrevet om min egen selverkjennelse og møte med følelsene mine om å komme til kort. Det henger sammen med å være i utvikling. Det handler om å erkjenne og være sann mot egne behov. Skal vi vokse som mennesker og leve godt sammen med andre, må vi kjenne oss selv og våge og møte det som smerter. Bringe det ut i lyset, slik at vi kan se godt nok til å fjerne det som ikke tjener oss lenger.

Jeg vet at bildet jeg så handler om meg, men det handler også om deg. Tenk over det, så tror jeg at du kan være enig.

DSCN1349

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ny begynnelse

68598_460748850654335_296032497_n

«Innse at hvis en dør lukkes, er det fordi det som er bak den ikke var ment for deg.»
Mandy Hale

Helt fra i går visste jeg at jeg skulle skrive denne bloggen. Den har på en måte vokst frem mens tankene mine har kretset rundt det jeg skulle skrive. Jeg skriver til deg. Ja akkurat deg som kjenner deg igjen i det jeg skriver.

Hvorfor jeg skriver det jeg gjør, er fordi jeg har en fornemmelse av at du trenger å bli minnet på hvem du er. Altfor lenge har du isolert deg. Du har stengt deg selv ute fra nærhet til andre. Det kjennes som du har falt ned i et dypt sort hull og ikke klarer å finne veien ut samme hvor mye du prøver. Noen ganger er alt helsvart nede i hullet ditt. Andre ganger skimter du et lys langt over deg. Et lys som bærer med seg et lite håp om at du kanskje, ja kanskje kan finne en løsning på alt som tynger deg ned og gjør tilværelsen din så trist.

IMG_8578

Ingen vet hvordan du har det. Når noen spør, svarer du ikke eller finner noe annet å snakke om. De som kunne ha vært tilstede for deg og støttet deg, har du trukket deg bort fra. Du stoler ikke på noen. Til det har du blitt forrrådt altfor ofte. Du orker ikke flere nederlag og svik. Derfor sitter du på bunnen av hullet ditt og synes synd på deg selv og din egen ulykke. Menneskene rundt deg tror at du er travelt opptatt med arbeid og et rikt liv. Ingen vet at du er alene og nesten uten kontakt med andre. Du har valgt det selv, men likevel, det smerter ….

«Overgi. . .ofre mitt liv eller lidelse for å endre det som må endres »
Rick Warre

Du orker ikke jobbe. Alt kjennes som et ork og du forstår ikke hvordan du skal klare å komme i gang igjen. Du vet at du burde, kanskje i morgen, men …… du orker ikke.

Kjære deg, jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har vært der selv, opp til flere ganger. Uansett hvor ille du har det der nede i hullet ditt, ikke glem at over deg skimtes et lys, et håp om bedre tider. Våg å tro det. Ikke grav deg ned i alt du synes du burde gjøre og alt du ikke får til akkurat nå. Du har altfor store krav til deg selv. Tillat deg å kjenne på de vonde følelsene, kjenne på sorgen og savnet ditt. Kjenner du at det faktisk er trøst i å våge å føle, selv om det smerter?

IMG_2417

«Såret er stedet der lyset går inn i deg.»
Rumi

Legg bort tanken på å være produktiv for en stund. Energien og kreativiteten din vil komme tilbake til deg når du er klar for det. I mellomtiden, strekk ut en hånd mot livet og begynn å leve. Se hvordan solens stråler lyser opp mørket rundt deg. Solstrålene viser deg veien ut av mørket og ut i dagen. Ja, for du har mange lyse og gode dager foran deg. Det vet jeg bestemt. Men du må våge deg ut av mørket og ut i lyset for å få det bedre.

«Vi vokser opp med et idealistisk syn på hvordan livet vårt skal være; kjærlighet, vennskap, en karriere eller et sted vi vil leve ~ bare til  du oppdager at ingenting av det er det du forventet og at virkeligheten er litt nedslående når du har oppnådd det. Når du har lært dette, som er en gave, kan en hvilken som helst ny begynnelse starte nå, og om du ønsker noe ille nok vil du finne mot til å forfølge det med alt du har. Fortiden trenger ikke å være fremtiden, slutt å gjøre den slik.»
Nikki Rowe

DSCN4630

Gi slipp på fortiden, gi slipp på alt du burde ha gjort. Gi slipp på livet slik du mener det burde leves. Bare vær, bare vær den du er uten forbehold. Det er lov å være lei deg. Det er lov å kjenne på at du ikke orker. Det er lov å være deg slik du er. Du er mer enn god nok slik du er. Du trenger ikke oppfylle noen andres krav til deg.

Våg å følge hjertes stemme. Jeg garanterer deg at det vet veien du skal gå. Egentlig har du lenge visst veien, men du er så redd. Redd for at det kan bli enda verre om livet svikter deg igjen. Og du har det så vondt nå …..


«Kampen du går gjennom er ikke drevet av ord eller handlinger fra andre; den er drevet av sinnet som gir den betydning. »
Shannon L. Alder

IMG_4648

Det er en herlig tid som ligger foran deg. Våren er tiden for nytt liv, for nye begynnelser. Spiren som har ligget godt beskyttet i mørket under jorden dras mot lyset og varmen. Den har hvilt seg lenge nok og vært beskyttet for vinterens kalde grep. Kjent på kulden og mørket, ja, men den har ikke klart å drepe livsgnisten. Akkurat slik jeg vet at livet ditt har vært. Du har trengt tiden i mørket, men nå er det på tide å komme frem.

Følg solstrålens vakre skinn. La deg lede ut i lyset. Kjenn, hvor den vil deg vel. Jeg vet at det kjennes vanskelig. Jeg vet at du ikke lenger har tro på en ny start. Kjære deg, forsøk bare litt for din egen skyld. Det er så mye liv du går glipp av med å sitte der i mørket. Ta et lite skritt i dag. Og enda et i morgen. Kanskje du skal ta deg en liten tur rundt i nabolaget. Finne deg en benk og se utover landskapet. Tillate deg å kjenne på varmen fra solen. Se hvor vakkert alt er. Ta noen bilder som kan gi deg gode opplevelser og  et lite håp når du igjen trekkes mot det mørke hullet.

«Hoved budskapet om tid
er at du ikke kan kaste den bort på forhånd.
Det neste året, den neste dagen,  den neste timen ligger klar for deg,
så perfekt, så uberørt,
som om du aldri hadde kastet bort eller mistolkes
et eneste øyeblikk i hele livet.
Du kan snu et nytt blad hver time.
Hvis du velger.»
Arnold Bennett

IMG_5702

Jeg ser tydelig at det er mennesker som ønsker å være din venn. Mennesker som  kan gi deg ny giv og positive opplevelser. Husk bare at du bør holde deg unna de du vet kan trekke deg ned. Ta kontakt med de du vet vil deg vel, og som du kan dele gode opplevelser og din makeløse humor med. Det er i alle fall en spesiell som mer enn gjerne vil ta del i dine opplevelser. Dere kan bli til gjennsidig støtte og glede for hverandre. Hvorfor ikke. Hva har du vel å tape. Livet venter deg. Ta de første skrittene i dag. Ikke utsett det lenger. Du er da ikke feig, eller …..

Hvorfor jeg skriver dette? Det vet du garantert. Jeg vet bare at jeg måtte skrive det til deg i dag.

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet ut i havet. Denne nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en! »
C. JoyBell C.

DSCN3314

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvorfor?

DSCN4484 – Kopi

«Det heiter ikkje: EG no lenger.
Heretter heiter det: VI.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm!»

Halldis Moren Vesaas.

I dag er det både morsdag og valentinsdag. Det kan bli litt i meste laget for en som meg.

Jeg kjenner på aleneheten. Jeg kjenner på  alle nederlagene. Jeg kjenner på hvor lite jeg er inkludert i et fellesskap med menneskene jeg holder av. Hvorfor får jeg respons fra de som er mest perifere i livet mitt, men de som skulle ha vært nærmest er fraværende. I alle fall har de vanskelig for å gi meg respons på  mine små gester av kjærlighet. På mange måter kjenner jeg meg som en ensom ulv.

DSCN4474

Slik kan jeg fortsette å tenke og grave meg ned i et hav av mørke og vonde følelser. Men er det slik jeg vil ha det? Nei og atter nei. Faktisk er jeg sikker på at de som ikke gir noen respons, setter minst like mye pris på min åpenhet som de som gir meg positive tilbakemeldinger. Det kjenner jeg på energiene rundt meg.

«Når du gir deg selv tillatelse til å kommunisere hva som betyr noe for deg i enhver situasjon, vil du ha fred til tross for avvisning eller misbilligelse. Å sette en stemme til sjelen din hjelper deg til å gi slipp på den negative energien av frykt og anger. «
Shannon L. Alder

Det er ikke vanlig i alle kretser å eksponere varme følelser overfor andre. Vi er ofte redde for å eksponere oss for sterkt. Jeg snakker ikke da bare om romantisk kjærlighet, men nærhet mellom mennesker generelt. Tenk om vi blir avvist. Tenk om de synes jeg er dum, osv. i det uendelige. Slik går vi glipp av nærheten som kunne ha vært vår. Men vi våger ikke.

DSCN4630

«Når du følger din indre stemme, har dører en tendens til slutt å åpne seg for deg, selv om de stort sett smeller igjen først.»
Kelly Cutrone

Det er langt flere enn meg som har opplevd eller opplever harde tider. Hva vet vel jeg om hvorfor andre ikke våger å vise meg sitt sanne selv. Kanskje de kjenner på uoppgjorte føleser og svik fra langt tilbake. Jeg kan ha sviktet dem. Andre kan ha sviktet dem. Eller kanskje de bare kjenner på likegyldighet og derfor ikke bryr seg. Tier de, kan de kanskje unngå flere slike varme uønskede budskap. Dermed blir de redde for å eksponere seg selv og det de virkelig føler. Det kan også være en måte å straffe meg på. Jeg forstår og aksepterer det. Likevel, et lite takk fordi jeg bryr meg, kunne ha gitt meg all den bekreftelsen jeg ønsker meg. Tror faktisk ikke alle tenker over hva  det enkle ordet takk kan bety for andre, ikke av ond vilje, men av ubetenksomhet.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil våge. Jeg vil ikke bry meg om manglende respons eller en kald skulder.  Selvsagt kan det gjøre vondt å bli avvist. Da er det godt å kjenne at uansett hvordan jeg blir møtt, gir det  meg en følelse av å være i live, av å leve med hele meg. Det skjer bare når jeg er ekte og gir av meg selv.

«Ekte anger er å vite at du gikk glipp av din eneste mulighet til å være ganske enkelt en god venn for noen som var akkurat som deg.»
Shannon L. Alder

IMG_5939

Derfor åpner jeg hjertet mitt og byr på meg selv. Det kjennes magisk og de vonde følelsene er borte som ved et trylleslag. De blir tatt av vinden fra et åpent, varmt og levende hjerte. Et hjerte som banker for deg og alle jeg har kjær.

«Jag drømmene dine til du fanger dem … og da drøm, fang, og drøm igjen!«
Dee Marie

Et hjerte som  våger seg ut i det fri. Et hjerte som ikke er redd lenger. Et hjerte som lover å være tilstede for de som trenger det, uansett hvordan det blir møtt.  Kjærlighet kan ikke eies, bare gis fra et åpent, sårbart hjerte. I mange år våget jeg ikke vise det frem. Jeg trodde at det ikke var bra nok, ikke klokt nok, ikke ……

Nå vet jeg at hjertets stemme eier sannheten. Det denne stemmen sier, kan åpne opp, og dekke over en uendelighet av grumsete mindreverdighet og tapte håp. For kjærligheten viser vei ut i lyset. Hva har vel jeg da å frykte på en dag som denne? Valentinsdag eller morsdag er underordnet. Jeg er mer enn god nok, uansett hvor mange tilbakemeldinger eller kjærlighetsærklæringer jeg får. Hjertet mitt vet at det eier hemmeligheten. Det eier kjærligheten. Denne kjærligheten kan jeg ikke gjøre meg fortjent til, for den er det jeg er. Jeg er kjærlighet.

DSCN6116

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg etter kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig slik at den kan tillate at en strøm av kjærlighet stadig går gjennom deg. Vi er bare et rent fartøy av kjærlighet. Dette skipet er koblet til alle ting. Kjærlighet er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter stadig. Hvis det blir gjort et forsøk på å eie denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten å prøve å eie den,  gir den deg alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg. Kjærlighet er ment å flyte. Omfavn flyten. Den kommer alltid gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærlighet knytter oss alle sammen. Alt sammen er kjærligheten selv, så det inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Michael Ratliff

Det er aldri feil å vise gode følelser eller gi noe godt til andre eller gi noe videre av det vi har rikelig av. Misunnelse eller tilbakeholdenhet er ikke lenger et alternativ. Jeg gir med åpen hånd og forventer ingenting tilbake. Hva tror du skjer? Jeg får mer enn jeg ga tilbake. Kanskje ikke i den formen jeg drømte om, men den kommer … Prøv det du også. Kjærligheten er som en boomerang. Det du sender ut får du alltid tilbake.

DSCN3314

«Jeg har båret hjertet mitt på ermet mitt, fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.
Når jeg bære det på ermet mitt, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.
Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si eller gjøre ting som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg.
Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i det lille buret der det ikke kjenner noe  annet, enn rytmen i min kropp og mitt ego.
Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego.
Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen».
C.C. Campbell


Å reflektere slik jeg har gjort nå, har fått meg til å føle stor takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg  har noen å være glad i, noe jeg kan være meg selv sammen med. Noen som er annerledes enn meg, men samtidig lik. Lik fordi vi deler noe sammen og det vi deler er kjærligheten til hverandre. En kjærlighet som kan deles på mange måter. Jeg har oppdaget at hjertespråket har mange uttrykk. Det handler om å fange opp de små signalene som forteller meg det jeg trenger å vite. Ord kan ikke alltid gi meg svaret. Det kan bare flyten av energier som flyter mellom oss. De sier mer enn tusen ord. Magisk, ikke sant?

«Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene! »
Assegid Habtewold

DSCN2950PS.

Jeg gikk meg en tur. En venninne ringte for en prat mens jeg sto over en bekk for å ta bilder av isformasjonene som dekket den. Jeg fikk fatt i telefonen uten å falle i bekken, selv om den ble tatt av strømmen og ført under isen. Og det beste av alt, den virket etter en stund, etter at jeg fikk tørket den. For meg er det et tegn på at selv om vi ikke får respons og alt synes dødt og uten liv, så er der alltid et håp. Det er liv om vi velger å ha tro og pleier håpet. Magisk og vidunderlig. For et tegn.

DSCN5322

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

DSCN2134

«Nesten hele verden er i hvilemodus . De som er våkne lever i konstant undring.«
Tom Hanks

I dag leste jeg en herlig tankerekke på veggen til Elisabeths dikt og tekster.

Du kan lese hele teksten der. Her et lite utdrag:

«Men jeg kan undre meg. Og det føles godt.

For heller enn å vite, vil jeg åpne armene og invitere miraklene inn i livet mitt. Jeg ønsker de velkommen i hopetall. Det finnes mange av dem, av forskjellige slag, og hva om det virkelig finnes mye som ikke kan forklares på menneskelig vis? Det forunderlige i det jeg selv har opplevd er som det fineste gull i livet mitt. Noe som alltid står klart for meg i minnet. Ja, jeg har mine egne opplevelser som jeg godt kunne ønske å dele med andre, men ikke for å prøve å overbevise om at noen tar feil og jeg har rett.

…………………..

……  Jeg vil undre meg, for jeg synes det er herlig å undre meg. Og om jeg tror på den gode Snåsamannens helbredende evner, eller det forunderlige i egne opplevelser, så gjør det meg vel ikke dum? Jeg bare lar miraklene få sjansen til å slippe inn i de åpne armene mine og det åpne hjertet mitt og det synes jeg er fantastisk. ………  Men det å undre meg over det grenseløse, gir meg håp.»

 

For meg er livet fylt av motsetninger. Det gir både oppturer og nedturer. Jeg fylles med uendelig glede og forventning, for så å kjenne ulidelig sorg og skuffelse. Hver dag er forskjellig, med uante muligheter både på godt og vondt. Spennende, ikke sant? En dag kan være forutsigbar og kjedelig for så å frembringe store forandringer som lyn fra klar himmel.

Som mennesker har  vi i alle tider undret oss over livets store spørsmål. Spørsmål om hva som er meningen med livet, hvem er jeg, hva er rett og galt,  er tid lineær, hva skjer etter døden, har jeg en fri vilje,  er alt forutbestemt, finnes det en Gud, finnes det en 6. sans, hva er intuisjon, henger jeg sammen med deg, er vi  energi i ulik form og frekvens,  finnes det negative krefter og gode krefter, osv……

DSCN2426 – Kopi

«No better, no worse. Just different.»

Filosofien i dette utsagnet har mye refleksjon i seg. Kan det stemme? Selvsagt ikke. Det kommer helt ann på hva vi setter opp mot hverandre og i hvilken sammenheng det blir brukt. Jeg tar ikke mål av meg til å gi deg noe rett svar. Faktisk er jeg overbevisst om at det finnes mange svar på de fleste spørsmål. Svar som kan være situasjonsbestemt og variere ut fra ulike livssituasjoner. Det er derfor undring er så viktig.

Kan jeg påvirke mitt eget liv, eller er det forutbestemt? Spennende spørsmål som i alle fall ikke jeg kan svare på med sikkerhet. Det er her tro kommer inn. For jeg kan selv velge hva jeg vil tro på? Eller kan jeg ikke det heller? Er det jeg tror på forutbestemt ut fra hviken kultur, hvilke verdier og familiær bakgrunn jeg er vokst opp i, eller ……..?

Det kan synest som alt virker inn på alt. Det er virkelig noe å undre seg over.

Uansett velger jeg å tro at jeg har en fri vilje. I alle fall innenfor min egen fatteevne. Selvsagt er det jeg velger påvirket av mange faktorer slik jeg har vært inne på. Men innenfor mine rammer,  noen ganger ganske begrensede har jeg muligheten til å ta egne valg. Å ikke ta valg er også et valg. Selvsagt vil de valgene jeg foretar ha konsekvenser for hvilken  retning livet mitt tar. Valgene tatt i dag vil påvirke senere valg og handlefrihet. Komplisert og ganske utfordrende. Ja skremmende til tider om jeg graver med ned i tankerekka. Det er virkelig til å undre seg over. Jeg tror at alle valg handler om jeg våger  å være tro mot egne verdier. Verdier som er nedfelt i meg, enten ved bevisst valg eller ubevisst påvirkning fra omgivelsene mine.

Jeg har funnet at mye handler om hvordan jeg har det med meg selv. Er jeg trygg på den jeg er? Vet jeg hvor jeg vil og er jeg villig til å gå etter det …. uansett omkostninger?

IMG_5626

«Aldri slutt å vandre med undring.»
«La oss feire glede og sorg, medgang  eller plutselig motgang, Undringen og mystikken i alt vi ser, slik at vi kan leve og lære slik vi var ment til. De sier at vi er dannet av stjernestøv, at havet flyter gjennom våre årer, og våre tanker er av quantum partikler satt sammen av tynne tråder av ladde ioner. Derfor henger alle ting sammen, alle ting har ånd, du, meg, dyr, planter, steiner, havene, planeter, stjerner og hele universet. Disse quantum partiklerne danner et nett av bevissthet, fokusert på senteret der det kollektive ubevisste av alle som noensinne vil eksistere lever. »
Andrew James Pritchard

Livet er som en sirkel. Uansett hva jeg gjør vil det komme meg i møte. Konsekvensene av egne handlinge kan jeg aldri fri meg fra. Selv om det ikke alltid synes rettferdig.  Det er i seg selv til å undre seg over. Ingen tvil, livet er en uvanlig opplevelse, der jeg ikke engang vet hva som kommer til å skje med meg neste sekund.

Livet er en «erfaring». Det finnes millioner av mennesker som lever på jorden. Hver har sitt eget liv som er ganske forskjellige fra andres. Ingen mennesker har samme liv, selv om det kan være mange likheter. Noen har et godt liv, med for det meste gode opplevelser og erfaringer. På den andre siden kan andre ha liv der nederlag, smerte og tap er toneangivende. Til tross for dette kan de oppleve livet som meningsfylt og positivt. Selv om jeg går gjennom livet uten motgang, kan jeg oppleve det som tomt og kjedelig. Det handler om hva som driver meg, hva som gir mening og hensikt for meg.  Med andre ord handler det om egne forutsetninger og hvordan jeg er i stand til å åpne meg opp for livets mange spørsmål og magi. Og ikke minst hvor villig jeg er til å se det store i det små. Hvordan jeg forholder meg til  selve undringen i seg selv.

IMG_5939

«Vi er alle vakre instrumenter av Gud. Han skapte mange noter i musikk, slik at vi ikke ville bli sittende fast i å spille den samme sangen. Spør musikken alltid. Fortsett å endre nøklene, toner, trykket, og volumet av hver av sangene du skaper langs reisen du spiller på. Ingen vil noen gang finne den ultimate perfeksjon i dette livet, men å prøve å  oppnå det er en fulltidsjobb. Begynn nå og ikke stopp. Gjør ditt livs  bok til  en musikal. Aldri forlat forpliktelser, men ha det gøy ved å etterlate deg en fargerik arv. Aldri tillat noen å være komponisten av din egen skjebne. Ta kontroll over livet ditt, og aldri tillat begrensninger skapt av samfunnet, fortelle  deg hvordan musikken din er ment å lyde -.. eller hvordan kroppen din er ment å være understreket. »
Suzy Kassem

Livet er vakkert. Takknemlighet for at jeg kan ta på, se, høre, lukte miljøet rundt meg er en stor gave. Jeg er overbevist om at noen mennesker mistet det magiske livet de kunne ha hatt. Hvorfor? Fordi de bare ser livet med objektive øyne og glemmer å ta på seg de magiske brillene. De er opptatt av å tjene penger eller gjøre karriære og så glemmer de det som står dem nær. Relasjonene som  kunne ha gjort dem lykkelige. De tror at lykken ligger i det materielle.

Jeg tror heller at livet er synonymt med lykke. Det handler om å ta valg og leve så sant og ekte ut fra eget indre som mulig. Da først finner jeg livet og opplever magien i hverdagen – hverdagslykken! Hver dag er langt mer enn jeg kan drømme om. Den gir meg overraskelser på godt og vondt som jeg kan lære og utvikle meg gjennom. Mest av alt gir den meg  svar som er langt utenfor min fatteevne. Magien finnes rett foran meg – alltid. Fordi jeg undrer og er åpen for overraskelser …..

«Jeg så havet når det er rasende og vilt. Jeg har sett havet når det er rolig og føyelig. Jeg har sett havet når det er mørkt og omskiftelig. Havet, dets uendelige verden av kjærlighet. Jeg trenger bare å være i stand til å høre på dets hjerteslag, til skiftningene av dets pust.
Og, gjennom alle havets humørsvingninger, har jeg  lært å lese selv. Livet er en drøm å leve ved havet. Lykkelige dager.»

DSCN3495

For å se skjønnheten i livet trenger jeg  å ha håp og tro på at livet gir mening. Det handler om å kunne være tilfredshet med det som er og samtidig arbeide for at det jeg drømmer om skal skje. Kanskje akkurat nå, er det noe som ikke går bra i livet. Men jeg kan aldri slippe håpet om bedre tider. Solen kommer tilbake når regnet er over. Gode tider kommer så snart dårlige tidene er over. Hvis alt går etter min egen vilje, da vil jeg ikke være i stand til å sette like mye pris på det som er godt, fordi jeg vil ta det som en selvfølge, og livet vil lett virke forutsigbart og tomt.

For meg er det viktig å ha et mål for livet mitt. Målet kan endre seg ut fra forutsetninger og livssituasjon, men en rettesnor for retning og innhold  er viktig for at jeg skal oppleve det meningsfullt.  Hver eneste erfaring kommer til å lære meg noe. Er det ikke magisk?

“Undring er begynnelsen på visdom.”
Socrates

Ved å bli eldre, har jeg mye å se tilbake på. Når jeg tar meg tid til å reflektere over hvordan jeg har kommet til der jeg er nå, overrasker det meg over hvor mange ganger «skjebnen» grep inn. Samtidig undres jeg over hvor jeg tok motet fra til å ta store beslutninger som førte meg dit jeg er nå. Og det merkelig er at jeg ikke vil være noe annet sted. Hvilken plan som må stå bak. Det har i alle fall ikke alltid vært mine bevisste valg som har ledet meg som en rød tråd akkurat hit. Det gjør meg både takknemlig og ydmyk. For meg er det Guds ledelse. For deg kanskje noe annet …. Jeg undres ….

DSCN2920

Jeg tror på kreativitet og hjertets intuisjon som viktige faktorer for et liv levd med mening og intensjon. Det handler om å skape et liv i tråd med min eget indre stemme, mitt eget hjerte som er kjærlighet. Ikke gjennom frykt og logikk.  For meg er kjærligheten den største skaperkraften som er. Den dekker over et hav av vonde gjerninger og klarer å snu alt til det beste, for både meg og menneskene rundt meg. Jeg undres over hvordan det kan gå til…

Tilgivelse er en kraft så stor. Den gir fred til harde hjerter og åpner oss opp til livets magi – til et liv fylt av kjærlighet. Og den jager frykten på dør. For jeg er sikker på at mørkets fyrste er frykt. Kjærligheten er lysets kilde. Fortryllelse er et ord som renner meg i hu når jeg undrer meg over hvor stor kraft kjærligheten har.

Så lenge jeg kan undre meg over livets mysterier, fyller livsgnisten meg med glede og tro på livet. Snart skal jeg ut å fange naturens magi gjennom kameraet mitt. Solen skinner og alt er vell. Jeg undres …….

Jeg fortsetter undringen der ute…… Tro hva som møter meg. Jeg undres …..

Denne vakre videoen fant jeg på  bloggen  «Lillasjel» i dag.

http://lillasjel.blogg.no/1455010319_09022016.html

Var det fordi jeg skulle dele den og bloggen hennes med deg her? Jeg undres….

«Barnet opplever verden gjennom undring
med forbauselse, ærefrykt og nysgjerrighet.

Det er undringen som trollbinder barnet. Ærefrykt som åpner
barnet, og nysgjerrigheten som trekker barnet videre inn i en
stadig fasinerende verden.

Undringsevne er det første skrittet til læring.
Undringsfylt utdanning inspirerer kreativ tenkning,
Engasjerer hjertet og gir ånden liv. «
Sieglinde De Francesca

DSCN2950

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden