Stikkordarkiv: kjærlighet

Livsvisdom

Kloke ord

Legg igjen en kommentar

 

I fortsetten av forrige blogg som jeg lovet:

I hjertet av hjertet

 

Ja, jeg er knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du vender deg mot det sårede stedet.
Og du dynker det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid gå med smerte.
Men nå holder du det. Det holder deg ikke.
Du er holderen, ikke dens innholdt.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er dynket i bevissthet nå.
Dynket i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumenes hellige kjerne.
Den som alltid er til stede.
Den som kan bære
selv de mest intense følelsestilstandene.
Og overleve.

Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraffulle ene.
Du.

Traumet i seg selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til sikkerheten til deg selv.

Og du vil gråte ut i glede,
og du vil gråte ut i tristhet,
og du vil gråte ut i lettelse,
og du vil gråte ut i åpenbaring,

«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

Portalen til ikke å vite

Når du ikke vet,
er det en sprekk i villfarelsen av sinnet.
Og du kan bli penetrert
av et helt univers.

Ikke å vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er avslapning fra det separate «jeg»,
Og tilstedeværelsen av stor medfølelse.

Når du ikke vet kan du bli invadert
av en trøtt sol som eksploderer i rødt og orange,
av en gul måne og en trillion fjerne stjerner,
så langt borte, likevel så nært,
så fjernt, men så her.

Kunnskap vil ikke bringe deg til det.
Jeg kan ikke forstå det.
Ikke å vite er dens inngangsport.

Overgi deg til månen.

Jeff Foster

Det er ikke noe monster inne i deg

Bli forelsket i mørket.
I pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Delene vi skjuler i skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli eksponert. Av å vise oss frem,
blir sett, komme inn i lyset.

Tvilen, den hemmelige smerten,
våre underlige fantasier, følelser vi
bare ikke vet  hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseri som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha mot til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut av gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.

Jeff Foster

 

Kjærlighets formørkelse

I begynnelsen var du kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det var din natur.
Du behøvde ikke prøve. Du elsket bare.
Du kunne ikke hjelpe det.
Det er hvordan du ble bygget.

Så kom «jeg».
Den opprinnelige synden.

Du identifiserte deg som et  separat «meg».

Som et «meg» var du elskelig eller uelskelig.
Du kan elske eller holde tilbake kjærlighet.
«Jeg elsker. Jeg elsker ikke.
Jeg er elsket. Jeg er ikke elsket. »
Og så begynte krigen.
Kampen for kjærlighet.

Å vinne kjærligheten. Å fortjene den. Å klamre seg til den.
«Jeg» brakte ti tusen sorger.
Ditt strålende lys var formørket.

Hva er oppvåkning?
Det er minnet om naturen din.
Før «jeg». Før formørkelsen.
En retur til kjærligheten.
Før den som elsker.

Lyset du alltid var.

I begynnelsen, som er nå,
du er kjærlighet.
Et kjærlig vesen. Det er din natur.
Du trenger ikke å prøve. Du elsker bare.
Du kan ikke hjelpe det.
Det er hvordan du er bygget.

Formørkelsen er over. Du er fri.

Jeff Foster

Bryte syklusen av forlatthet

Du kan føle deg forlatt, ja.
Du kan føle deg ensom, langt fra kjærlighet og liv og varme.

Andre kan utløse kraftige følelser i deg, ja.

Men ta bort ordet, konseptet, historien,
og gå tilbake til virkeligheten til den levende kroppen.

Hvordan føles den, denne forlattheten?
Hvordan vet du at du har blitt forlatt?

Legg  merke til følelsene som strømmer nå i magen, brystet, halsen.

Føl de flagrende, pulserende, stikkende følelsene.
La dem vokse i intensitet, eller spre seg og flytte.
Dynk dem med nysgjerrig, kjærlig oppmerksomhet.
Gi dem plass; myk opp rundt dem.

Du må puste inn i deg selv, venn,
for ingen er her for å puste inn i deg,
og de kan ikke gjøre det uansett.

Drømmen om kjærlighet er død;
Du våkner opp til kjærlighetens virkelighet.

Kjærlighet kommer ikke utenfra. Det gjorde den aldri.
Den var alltid inne i deg. Den var din kraft.

Det var alltid din jobb, du skjønner, å elske deg selv,
å ikke be om kjærlighet, eller søke den eksternt,
eller vente på den, eller prøve å holde fast på den,
men å dynke deg selv med den, øyeblikk av dyrebare øyeblikk.

Ikke forlat deg selv når du føler deg forlatt,
for det er en smerte verre enn å bli forlatt:
Oppgivelsen av selvet, flukten fra nærvær.

Skyld fungerer ikke her.
Fokus på «den som forlot deg», og du er maktesløs.

Bryt syklusen av forlatthet, så.
Fokuser på «den forlatte ene», dette dyrebare barnet inne i deg.
Be om kjærlig oppmerksomhet dypt inne i magen, hjertet, hodet.
Pust inn jorden. Føl din egen tilstedeværelse.

Du har ikke blitt forlatt. Livet er her.
Kjærligheten er her. Du er her.
Og her vokser et nytt liv.

Og som du lærer å ikke forlate deg selv,
vil du med tiden tiltrekke andre
som heller ikke forlater seg selv
andre som ikke vil forlate deg.

For nå kan du ikke bli forlatt:
Du nekter å forlate deg selv.
Overgivelse er et gammelt ord for deg nå.
For dramatisk for kroppen din.

Ingen kan forlate deg:
de kan bare flytte
til et annet sted,
med smerte.

Overgivelse er historien om tapt kjærlighet,
en gammel historie, for kjærlighet kan ikke gå tapt,
bare gjenoppdages dypt inne i deg.

Du er modig nok til å være til stede nå.
Du har brutt avhengigheten av et helt liv:
Du har oppdaget den dype gleden
Å være alene.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

I hjertet av hjertet

1 kommentar

I dag vil jeg at du skal legge merke til all skjønnheten som finnes rundt deg.

Se solen stå opp, se krusningene på vannet, lytte til fuglesangen, kjenne pusten fra vinden, nyte fargene i solnedgangen, føle magien fra månen. Og ikke minst kjenne hvordan regnet renser og lindrer sårheten inne i deg. Dette er bare noe av alt det vakre som omgir deg når du tar deg tid til å se etter.

Livet er uendelig magisk og vakkert.

 

Det er umulig å unngå smerte  i løpet av et liv, men jeg tror at smerte har en større betydning og hensikt. Forfatteren Ernest Hemingway og musikeren Leonard Cohen var begge enige om at vi som mennesker har sår. De uttrylte det som sprekker. Det er gjennom sårene, sprekkene våre at lyset kommer inn. Lyset kommer inn i oss gjennom våre sprukne hjerter.

«Det kommer en tid når egoet fyller deg, og du ikke klarer å få bakkekontakten tilbake på lang tid. Disse tidene, når du absolutt ikke klarer å samle deg, er de mest rike og kraftfulle stundene i våre liv.»
Pema Chodron

 

Midt i ensomhet, midt i frykt, omgitt av følelsen av å være misforstått og avvist, hører jeg hjerteslag …

… det ekte hjertet mitt som åpner seg og åpenbarer skatten  i dets indre.

Akkurat som en juvel som er blitt begravet i jorden i millioner av år, er ikke hjertets skatter misfarget eller skadet. Hjertet påvirkes ikke  av alle mine nederlag og forsvarsstrategier. Juvelen  i dets indre kan når som helst føres ut i lyset, og den vil lyse så strålende som om ingenting hadde skjedd.

Er det ikke magisk at det er gjennom lidelse og motgang at hjertet slår sprekker og viser sitt sanne vakre jeg. Den skinnende juvelen som gir varme og nærhet til alt det møter.

Uansett hvor fylt av negative tanker, uvennlighet, egoisme eller grådighet jeg er, kan  et bevisst hjerte ikke gå seg vill. Det er tilstede i alt som lever. Selv om det har en uendelighet av sår og sprekker er det vakkert og helt. Fordi det som er  på innsiden, juvelen kan aldri  være annet en hel.

Jeg har trodd at ved å beskytte meg mot lidelse, er jeg god mot meg selv. Sannheten er at jeg bare ble mer redd, mer herdet og mer fremmedgjort. Jeg opplevde meg selv som å være adskilt fra andre. Jeg var ensom. Denne adskiltheten ble som et fengsel, et fengsel som begrenset meg til egne personlige håp, og frykt og til bare å ha omsorg for meg selv.

 Jeg vil være nær smerten og det jeg føler. Ikke skamme meg over kjærligheten og sorgen som vekkes i meg. Ikke være redd for smerte. Det er bare slik jeg kan åpne opp og finne juvelen innenfor og slik forandre livet mitt. For å finne veien inn trenger jeg å ta i mot smerte, for så å sende ut glede.

Når jeg møter smerte hos meg selv eller andre, puste jeg den inn med et ønske om at alle kan være fri for smerte. Når jeg møter lykke, puster jeg den ut, sender den ut med ønske om at alle kan føle glede.

 

 «Elsk, ja, elsk ditt kall,
for den hellige og sjenerøse kjærligheten
vil gi deg styrke
slik at du kan overvinne alle
hindringer.»

St. Mary Euphrasia Pelletier

Til min overraskelse, der jeg trodde jeg ville finne «elendighet» fant jeg bare ren godhet.

Ved å kjenne på smerten inne i meg, som kan sammenlignes med et svart hull, oppdager jeg et lys som er uforgjengelig, lyset av mitt sanne selv, det er rent, det er sant, uskyldig, friskt og usynlig. Dette er lyset av å være.

Det vil ikke skade meg.

Når jeg er klar, reparerer psyken seg selv ved å gjennoppleve de vonde følelsene som  overveldet  meg og som jeg undertrykte fordi de smertet mer enn jeg kunne bære. Litt etter litt oppdaget jeg at jeg er i stand til å elske meg selv akkurat slik jeg er  i all min ufullkommenhet. Fordi jeg vet at det er gjennom min ufullkommenhet at hjertet slår sprekker og viser meg hvor vakker jeg er. Viser meg at jeg er hel, samme hvor usannsynlig det lyder.

Ingenting er helt før det er elsket.

Det  er fordi min sanne natur  … er kjærlighet.

Jeg ransakerhjertet mitt. Eller rettere sagt det ransaker meg, for falske overbevisninger, for korthus bygget på hovmot, for minner om utallige forsøk på anerkjennelse, for fortidens krampaktige forsøk på å bli en suksess. Det ligger i ruiner alt sammen.
Jeg er tilbake ved begynnelsen, tilbage til det tidspunktet der det var mest smertefullt.

Jeg leges. Jeg er. Jeg er hel.

Jeg merker innpusten mot toppen av ganen og utpustens varme luft i neseborene.

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei men det betyr ikke noe for akkurat nå er jeg her. Jeg hviler i mitt eget hjerte.

Jeg står ikke stille i min utvikling. I hvert øyeblikk utforsker jeg energien som flyter gjennom meg.

Når jeg har et åpent hjerte og tillater meg å være kjærlighet, får jeg nye erfaringer. Jeg ser verden på en annen måte, også meg selv. Jeg får erfaringer hvor jeg føler meg ivaretatt og trygg, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.  Alt dett fordi hjertet mitt har slått sprekker og åpnet seg og visst meg hvordan jeg skal  utforske kjærlighetaenergien som flyter gjennom meg.

Jeg kan legge fortiden bak meg og starte et nytt liv, en ny start i dette øyeblikket, hvor jeg kan velge å puste kjærlighet inn i livet mitt.

Jeg er ett med alt som er.  Jeg føler hva det vil si å være meg, være i kroppen min og i  mitt eget liv. Jeg omfavner meg selv med dyp kjærlighet. Jeg ser at jeg er elsket, akkurat som jeg er. Føler at jeg er trygg og at jeg kan stole på at jeg alltid vil bli tatt vare på. Føler tryggheten i stillheten. Min naturlige natur er kjærlighet.

Jeg kan ikke lære kjærlighet ved å gjøre, kun ved å være. Jeg utforsker kjærligheten, ikke gjennom ord eller tanker, men gjennom å føle den. Jeg føler kjærlighetskraften flyte gjennom meg.

Jeg er kjærlighet.

I hjertet av hjertet, er du også kjærlighet.

Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen med kjærlighetens høysang.

Kapittel 13 i Paulus’ første brev til korinterne i Det nye testamente.

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,

forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

PS.

I neste blogg vil jeg  oversette noe som Jeff Foster har skrevet om det samme temaet. Han setter ord på det bedre enn de fleste.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Livsvisdom

Ut i lyset

Legg igjen en kommentar

Ikke vent med å våkne opp?
Da dyrker du grunnene for å være  liten
mer enn lyset som skinner på deg?
Tilgi deg selv.

Nå er den eneste gangen du må være hel.

Nå.
Nå er det eneste øyeblikket som eksisterer for å leve i lys av din sanne natur.
Perfeksjon er ikke en forutsetning for noe annet enn smerte.
Vær så snill, ikke fortsett å tro
på historiene dine om mangel og fiasko.
Dette er dagen for å våkne opp.

Danna Faulds

 Jeg vet at du har strevet, at du har kjempet deg gjennom  mange tunge dager. I perioder har du  følt deg krenket av de du trodde var på din side. Du har kjent deg litt som et offer, til og med vært bitter på livet og hvor lite det har kommet deg i møte. Kanskje du også har vært kald og avvisende overfor de som står deg nærmest, fordi du har vært redd for å vise hvor såret du er. Avvisning  og angrep har blitt ditt beste våpen for å beskytte deg selv.

Du har nesten gitt opp troen på endring og har isolert deg for å slikke dine sår. Heldigvis er du ved å våkne opp. Du våger å tro på at det finnes noe godt for deg også …. ikke bare alle andre. Du skimter lyset gjennom  smerten og sprekkene i hjertet ditt.

Ernest Hemingway  og Leonard Coen sa begge:

«Vi er alle knust. Slik kommer lyset inn.

Glem ditt perfekte offer.
Det er en sprekk, en sprekk, i alt.
Slik kommer lyset inn.»

Nedenfor er noe av det som hjelper meg videre i min utvikling på vei mot lyset. Kanskje det kan være litt til hjelp for deg også:


Kjenn etter hva som skjer i deg.
Erkjennelse starter når du fokuserer på en tanke, følelse, eller opplevelse som  oppstår akkurat nå.
Erkjennelse viser hva som er sant i ditt indre liv. Du kan vekke  erkjennelse bare ved å spørre deg selv: «Hva skjer inni meg akkurat nå?» Hent frem din naturlige nyskjerrighet mens du fokuserer innover. Prøv å gi slipp på forutbestemte ideer om hva som skjer og i stedet lytt innover. Det er en fin måte å nå inn til kroppen og hjertet ditt på.

Tillat livet å være akkurat som det er
Tillatelse betyr å «gi slipp på» tankene og følelser du oppdager. Det kan være nyttig når vanskelige opplevelser oppstår.
Spør  deg selv, «Kan jeg  være i dette? «eller» kan jeg gi slipp på dette, akkurat som det er?»
Du kan føle en naturlig følelse av av aversjon,  ønske at den ubehagelige følelsen vil  gå bort og kanskje føle skam over at den oppstår. Når du blir mer villig til å være til stede med «det som er» vil en annen kvalitet dukke opp.
Å tillate  disse følelsene å komme, er veien inn til helbredelse. For eksempel kan du føle deg grepet av frykt og hviske «gi slipp, «eller oppleve bølger av dyp sorg og hviske» ja.» Du kan kanskje bruke ordene,» dette også «, eller» jeg samtykker.»

Du må tillate følelsene å komme igjen og igjen. Noen ganger gjenkjenner du selv de mest subtile måtene du bruker mot frykt eller smerte. Det vil begynne å skape et  rom som myker opp  de harde kantene i smerten din. Hele ditt vesen er ikke så fullt av motstand. Si frasen om aksept forsiktig og tålmodig, og til slutt vil din mottakelighet vokse frem. Ditt forsvar slapper av og du kan føle en fysisk følelse av å gi slipp eller åpne opp for bølger av erfaring.

Noen ganger, vil selv tanken på å gi slipp gi sterk motstand.  «Skal jeg akseptere at han forrådte meg? «Skal jeg aksepre at jeg kjenner selvforakt? «» Skal jeg akseptere denne forferdelige angsten? «I disse situasjonene er det viktig å påpeke at du bare godtar opplevelsen som er i  kroppen, hjerteet, sinnet i øyeblikket. Du blir ikke bedt om å akseptere situasjonen, eller en annen persons oppførsel, bare opplevelsen, her og nå. Faktisk når motstand oppstår, er første skritt å akseptere at du erfarer motstand. Du gjenkjenner og tillater forakten, spenningen i kroppen, de skyldige tankene, aversjonen. «Du sier» ja «til» ditt nei! «

Undersøk dine indre erfaring med en nær og vennlig oppmerksomhet. Undersøkelse betyr å vise naturlig interesse, og å erkjenne det du føler og  rette en mer fokusert oppmerksomhet mot opplevelsen. Bare stopp for å spørre, «Hva skjer inne i meg? »  Men en slik etterforskning engasjerer du deg i en mer aktiv og spiss type undersøkelse. Du kan spørre deg selv: «Hvordan opplever jeg dette i min kropp?», eller «hva tror jeg?» eller «hva vil denne følelsen bety fra meg?»

Dette kan avdekke erfaringer som har vært utenfor din bevisste bevissthet. For eksempel, hvis du er full av følelser av frykt og smerte, spør deg selv, «hva tror jeg akkurat nå?» Det kan avsløre historier om personlige feil eller feiltolkninger som har preget følelsene dine.

Bevisst å navngi det du tror kan svekke dets grep.
Husk å spørre «Hva føler jeg i kroppen min?» Dette spørsmålet kan hjelpe deg med å gå ut av intellektualisering, fordømming og mentale kommentarer, og å ta direkte kontakt med  følelsen av sårbarhet eller sårhet.

Å utforske  følelsen i kroppen er et sentralt element i oppmerksomhet og innsikt. Det kan føre til et minne om avvisning, og deretter til følelser av skam, sårethet eller ensomhet. Begravd i dette kan du føle en lengsel etter aksept, for tilkobling. Med mindre disse delene av din psyke er bevisste, vil de kontrollere erfaringene dine og du vil fortsette å identifisere deg med et truet og mangelfullt selvbilde.
 

Men en slik utforskning alene er ikke nok til forandring. Du trenger å nærme deg erfaringen med oppmerksomhet. Dette betyr at du viser følelser av omsorg og varme og gir et slags velkommen til det som kommer opp. «Jeg bryr meg om denne smerten.» Uten en slik hjerteenergi kan ikke  noe nytt trenge inn. Det er ikke nok sikkerhet og åpenhet for ekte kontakt. Selvmedfølelse er en iboende ingrediens i et bevisst nærvær. Det mykner rustningen rundt hjertet ditt, og gjør innsikt og helbredelse mulig.

Å hvile i naturlig bevissthet er den klare, åpne og gode tilstedeværelsen som gir en naturlig bevissthet eller naturlig tilstedeværelse. Sinnet ditt er ikke fylt eller definert av begrensede sett av følelser, opplevelser eller historier om hvem du er. Identifisering holder deg låst
inne i  et «lite selv». Når du frigjør deg fra identifisering med det lille selvet, med det som var, med det du føler, begynner du intuitivt å leve av følelsen av å være i live, av en åpenhet og kjærlighet som uttrykker din naturlig bevissthet. På en svært umiddelbar måte, finner du at du har flere valg å reagere på når livets nye muligheter åpner seg, sunne måter å forbinde deg med deg ​​selv og andre og du blir fylt med mer takknemlighet og glede.

Du kan måtte gå gjennom mange runder av å gå deg vill i de gamle historiene om hva som er galt med deg, feil med andre, galt med livet ditt, for så å husker på å leve i oppmerksomhet. Med hver runde, vil forståelsen av at du ikke er den isolerte, mangelfulle, selvpålagte truede i historiene dine bli sterkere. Og med hver runde  vil du oppdage at ditt sanne potensiale blir vekket og kjærlig nærvær blomstrer mer fullstendig. I stedet for bare å ignorere smerten din med en «stiv overleppe mentalitet», fortell deg selv:
«Dette er veldig vanskelig akkurat nå» – hvordan kan  jeg trøste og bry meg
om meg selv akkurat nå?

Dette er det du må holde deg til. Du vet alt du trenger å vite. Du er allerede alt du trenger å være. Det er bare for deg å gjenkjenne og anerkjenne hvem du er, hva du vet, og det kraftige nærværet som våkner i deg. Du tenker på deg selv som skjør, men du er faktisk sterk. Du føler deg noen ganger alene, men du er i sannhet forbundet med  livets kilde som er kjærlighet og allestedsværende. Ha tro. Tro på deg selv. Det er alt du trenger å gjøre, for alt er godt.

Er det ikke magisk når livet åpner seg på nytt for deg gjennom alle sprekkene av levd liv?

Og så oppdager du at du er full av klokskap og kjærlighet. Du har levd og lært av både gode og vonde erfaringer. Du ser livet ditt gjennom kjærlighetens alkymiske tilstedeværelse. Du er hel.

«Utover ideer om feil og rettferdighet,
er det et område. Jeg møter deg der.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig vil ha.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennesker går frem og tilbake over terskelen
hvor to verdener berører hverandre.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.

Jeg vil gjerne kysse deg.
Prisen på å kysse er livet ditt.

Nå løper kjærligheten  mot livet mitt og roper,
for et godt kjøp, la oss kjøpe det.»

Rumi

https://www.youtube.com/watch?time_continue=2&v=x5PLdIns4aw

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sammenligne

Legg igjen en kommentar

Det er så lett å sammenligne seg med andre.

Kanskje du tenker at det andre gjør er bedre enn det du gjør? Kanskje du tro at du ikke har det i deg? Kanskje du tror at du ikke er tøff nok? Kanskje du tror at du er dømt til å tape?

Kanskje, kanskje …..?

Husk bare at du har det i deg. Husk at du er like god som andre. Husk at alt som skal til er at du bestemmer deg for å satse på det du drømmer om å oppnå.

Det kan godt være at andre er bedre enn deg. Det kan godt være at andre lykkes oftere enn deg. Det kan godt være at andre har lettere for det enn deg.

Det kan godt være….

Husk bare at du konkurrerer ikke med andre. Det handler om å være tro mot deg selv. Det handler om å ta skrittet ut i det ukjente. Det handler om å gi slipp på angsten for at du ikke …..  med andre ord at du ikke holder noe tilbake fordi du er redd for å mislykkes.

Jeg vet at du klarer det. Jeg vet at du våger.

Kanskje du taper denne gangen også, eller kanskje du oppnår drømmen din? Det vet du ikke før du har forsøkt. Hva har du å tape? Hva er egentlig det verste som kan skje? Er det verre enn å leve slik du gjør uten håp fordi ….

Ikke bry deg om andre. Våg å leve ut drømmen din.  Som Søren Kirkegård sier:

«Å tørre er å miste fotfeste for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

Det handler om å ha tro på kjærlighetens uendelige skaperkraft. Fyll hjertet ditt med kjærlighet – ikke med frykt.

Våg deg ut i lyset – ut i kjærlighetens varme vinder og magiske lys. Ikke gjem deg bort i mørket. Et mørke som er som en grå omsluttende tåke, uten verken seire eller nederlag.


Kom bli med ut i det varme solskinnet som er fylt med håp og uendelige muligheter.

Det er fylt av fortryllende magi!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Medfølelse

2 kommentarer

«Husk at du har kritisert deg selv i årevis, og det har ikke virket. Prøv å akseptere deg selv og se hva som skjer. »
Louise L. Hay

Smerten du bærer på er ikke noe du alltid trenger å bære på. Den oppsto for mange år siden og trenger ikke å bli holdt tilbake lenger. Du er sterk nok nå til å åpne såret. Smerten kan komme frem i lyset nå. Det er umulig å forstå og helbre smerten  din så lenge du ignorerer  eller fortrenger den.

«For å tilgi, må vi kanskje åpne våre tanker for en bredere utforskning av sammenhengen der hendelsene skjedde, og føle medfølelse for omstendighetene og alle involverte. Det betyr å begynne med oss ​​selv.»
Sharon Salzberg

Det er lite rom for at kjærligheten i hjertet ditt skal få flyte fritt når angsten  og smerten fra fortiden dominerer livet ditt. Den må bli anerkjent og  tatt med som en del av den du er. Du er ikke mindre verdt for det, heller tvert om.

«Å gi slipp er en innside jobb, noe vi bare kan gjøre for oss selv.»
Sharon Salzberg

Det er godt at du  har omsorg for andre, men uten å ta vare på deg selv hjelper det deg lite. Du trenger å ha medfølelse med deg selv, ikke bare med alle andre.

«Din hud er din hud. Bena dine er bena dine. Håret ditt er håret ditt. Ditt smil er ditt smil. Din fortid er din fortid. Du kan kaste bort livet ditt og hate disse tingene, men du kan også lære å godta dem. Begge veier er vanskelige og fulle av smerte, men med aksept vil du være glad en dag, mens med hat, vil du aldri bli glad. »
Vironika Tugaleva

Du gjenkjenner ofte ikke dine undertrykte følelser. Tenk over det jeg sier nå: Du må aksepterte at du  ofte gjør det du gjør for andre fordi du selv trenger den samme oppmerksomheten og godheten som du så generøst øser over andre. Det er din måte å komme unna smerten på. Men det er ingen god eller varig løsning.

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

«Ingen sin anerkjennelse er nok til å gjøre opp for mangel på egen-kjærlighet, som egentlig er mangel på selvbevissthet.

Når vi føler et ønske om å bli elsket, er det ikke andres kjærlighet vi trenger. Det er vårt eget forhold til kjærlighet som vi lengter etter, vår egen bevissthet om å være sammenkoblet med andre, vår egen følelse av magien i vår egen sammenvevde eksistens.

Å søke oppfyllelsen av dette ønsket i andres godkjennelse er et tapt slag. Det vil aldri være nok. Ingen kan komplimentere deg nok til å supplere for aksepten du trenger fra deg selv, i hvert øyeblikk. Godkjennelse for kampene dine og dine talenter. Godkjennelse for din menneskelighet. Feiring av denne menneskeligheten.

Kjærlighet er en innside jobb. »
Vironika Tugaleva

Tillater du smerten du gjemmer på å komme til overflaten, vil du oppleve lettelse. Det vil kjennes som en fødsel av kjærlig godhet og ømhet mot deg selv.

«Alle endringer, selv de mest etterlengtede, har sin melankoli; For det vi legger bak oss er en del av oss selv. Vi må dø fra ett liv før vi kan gå inn i et annet »
Anatole Frankrike

Denne ømheten vil fyller deg og  trøste de glemte sårene i deg. Det  er slik medfølelse er. Når du kan elske deg selv fullt ut slik du er, opprettholder du balansen mellom deg selv og andre. Du trenger ikke påta deg kjærlige oppgaver for å kompensere for din egen følelse av utilstrekkelighet og uverdighet. Inntil du kjenner genuin kjærlighet og ømhet fo deg selv,  vil du ikke kjenne den dype takknemligheten av å  ha medfølelse også med deg selv. Medfølelse er gaven som styrker din menneskelige forståelse.

 «Ha mot til å elske deg selv som du alltid ønsket at noen ville.»
Vironika Tugaleva

Besøk siden min å FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Jeg er hel

Legg igjen en kommentar

 

Ja, jeg er  knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du snur deg mot det sårede stedet.
Og du overøser det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid ha det vonde med deg.
Men nå holder du det. Det holder ikke deg.
Du er beholderen, ikke innholdet.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er skyllet i bevissthet nå.
Skyllet i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumets hellige kjerne.
Det som alltid er til stede.
Det som kan bære
selv de mest intense følelsestilstander
og overleve.
Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraftfulle.
Du.

Traumet selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til tryggheten i deg selv.

Og du vil rope ut i glede,
Og du vil rope ut med tristhet,
Og du vil rope ut i lettelse,
Og du vil rope ut i forvisning,
«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

 

Det går mer og mer opp for meg at sinnet jeg føler for andre i virkeligheten er et dypere sinne mot meg selv.

For å eie indre frihet er det nødvendig, og frigjørende å ta ansvar for mine egne følelser og slik ta tilbake evnen til å være lykkelig.

Jeg tillater meg et øyeblikk av rettferdig vrede og lar den vise meg en større sannhet. Det er viktig å starte med å være ekte. Når noe oppstår, bekrefter jeg følelsene mine. Eier dem, men så endrer jeg dem til det jeg vil. For eksempel:

«Jeg er opprørt fordi du kjører som en gal. Jeg vil være trygg.» «Jeg er opprørt fordi du løy om meg. Jeg vil vite hvem jeg egentlig er.»

Jeg får tanken. Kjenner på opprøret inne i meg, så skifter jeg raskt mot den ønskede virkeligheten   … uten å be andre om å endre seg.

Ditt hjerte er ditt kompass.
Sett kursen i den retningen hjertet ditt befaler, og det vil lede veien.
Følg det, og du vil alltid være på riktig vei i livet.

 

Klarer jeg å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra alt som smerter ….

Jeg lengter etter et dypt forhold til deg. Deg som jeg kan utforske mysteriene i nærhet med.  Deg som jeg kan gå inn i de ukjente krokene i hjertet med. Jeg er usikker på hvor reisen vil lede oss, men jeg blir dratt mot lengselen etter å være sammen med deg. Det er et ganske almengyldig ønske, ikke sant!

«Jeg vil dele en slik ild med deg,» sier jeg høyt! Ømhet, glede og å kjenne meg levendel er viktig for meg.  Å ikke holde noe tilbake, å gi alt og fjerne det som skiller oss og ikke utsette det jeg vet er mulig. Denne lengselen er ren, og jeg ærer den for sin ekthet og sin kraft.

 

Lengselen etter det
som du ikke kunne ha,
Lengsel etter steder
som du ikke var bestemt til å ankomme.
Vemodige minner om det som
aldri var ment å være.
Beklager at du ikke er den
du trodde du ville bli.
Disse hallusinasjonene til sjelen
er foruroligende fanger
som må bli tilgitt og  sluppet fri.
Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.
Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
ved å være her med nærvær
og tilfredshet for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.
Susan Frybort

Som svar på dette ønsket mitt … «å være sammen med deg» kommer tristhet inn på scenen: «Men når vil du praktisere nærhet med meg sier den?» Ensomhet er den neste og ber om et øyeblikk av min oppmerksomhet. Vrede, fortvilelse, sorg, selvforakt, sjalusi, frykt og skam: «Vi også! Vennligst ikke forlat oss, og snu deg bort for en du tror du kan elske! Vi er her og lengter etter å dele vår essens. Din bønn om ekte nærhet er blitt besvart!»

Dette er ikke det jeg forventet. Svaret samsvarer ikke med fantasiene mine om måten jeg trodde det ville være. Hvor er sjelevennen? Tvillingsjelen? Du? Den «gode du» som kommer for å fjerne den eksistensielle flatheten, den uutholdelige ensomheten, den gjennomtrengende tomheten for å bekrefte hvem jeg tror at jeg er.

 

På den oppriktige lengselen min vil de gamle indre følgesvennene mine alltid svare.

Jeg forstår at kun en forankret konfrontasjon med det ubevisste i meg er nødvendig for å realisere et felleskap med deg. Delene av hjertet mitt som jeg har mistet kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste elskere. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. Selv om de husker at de ble avvist i fortiden, kommer de likevel aldri til å miste troen på  hvem jeg virkelig er.

 Når jeg går dypere, vil jeg møte en dyp sannhet: Jeg vil aldri være i stand til å være mer nær deg enn jeg er med de uønskede elskerne inne i meg. Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og elske deg med hele mitt hjerte?

Jeg kan..

Jeg kan noe om kjærlighet, om nærhet og om ærlighet.
Jeg kan noe om følelser og smerte, om det som rører ved ens hjerte.

Jeg kan noe om nederlag, om tap og konkurranse-jag.
Jeg kan noe om sorg og tårer, om ord og blikk som sårer.

Jeg kan noe om vennskap som består, om bånd som blir sterkere år for år.
Jeg kan noe om hva som er viktig, å følge sitt hjerte er alltid riktig.

Jeg kan noe om å tilgi, trøste og forstå, jeg kan noe om livet og hvor jeg skal gå.
Selv om jeg kan noe – har jeg mye og lære, men vet at som din dag er skal din styrke være.

Unngå bruk av følgende uttrykk, enten i ord eller i en tanke:

Jeg kan ikke …
Mitt problem er …
Det er umulig….
Ja, men det virker ikke for meg …

For ingenting er umulig!

Noen ganger trenger jeg å sette sunne grenser i forhold til andre. Jeg har ikke alltid vært meg bevisst hvor forpliktelsene mine ligger, til min egen indre stemme eller til ytre krav for å bli akseptert og elsket. Heldigvis har jeg blitt mer og mer bevisst på hva som gjelder og betyr noe for mitt liv.

Jeg har ansvar for meg og du for deg. Enkelt, men ikke alltid like lett å håndheve uten å være meg det bevisst!

Jeg må bestemme meg for hva jeg kan tillate og kommuniser det tydelig  overfor andre. Og så må jeg selvsagt håndheve det.

 Jeg har en «tre stegs regel». Jeg kommuniserer vennlig først, tydelig som nr. to, og hvis  grensene mine fortsatt ikke respekteres, bruker jeg stillhet eller klar tale for å håndheve dem.

Hvis noen snakker uvennlig, må jeg kanskje si, «Jeg bryr meg om hva du sier, men vi venter med på å snakke til du kan gjøre det på enn vennlig måte,» og så går jeg bort eller er stille. Jeg styrker grensene mine med atferd, snarere enn ved å insistere på at andre skal endre seg. Handlinger snakker høyere enn ord og stillhet taler høyere enn handlinger.

«Uvitenhet er kilden til hat. Og måten å bli kvitt hat er erkjennelse.»
Dalai Lama

 

Jeg måtte fortelle en nær venn at jeg ikke lenger kunne fortsette å støtte oppførselen hans fordi han handlet urimelig, og jeg kunne ikke støtte den kaotiske og ubalanserte virkelighet han levde i. Han trengte profesjonell hjelp. Jeg fortalte hvordan jeg oppleve situasjonen og ba han gjøre noe med problemet sitt. Da han ignorerte det, gjenntok jeg det tydelig for andre gang. Den tredje gangen fjernet jeg meg fra han. Det var forferdelig hardt og føltes merkeligt, men riktig. Jeg kan ikke være en sovepute for et problem han ikke vil ta inn over seg.

«Når jeg er frigjort av stillhet, når jeg ikke lenger er involvert i å måle livet, men i å leve det …

Hele mitt liv blir en bønn, hele min stillhet er full av bønn …
Hvor alt jeg berører blir til en bønn … hvor himmelen er min bønn, fuglene er min bønn, vinden i trærne er min bønn,

For Gud er alt i alt.

Thomas Merton

Når noen oppfører seg dårlig rundt meg, eller ødelegger for seg selv sier jeg til han eller henne (ofte telepatisk):

«Jeg beklager at du har det vondt, men jeg tar ikke på meg eller danser med din smerte.»

 

Dette fjerner umiddelbart sinnet mitt mot den andre. Det vekker medfølelsen min og jeg kjenner sannheten i mitt  eget kjærlige hjerte. Det gir meg også tillatelse til å ikke  «bli i den galne dansen» av å engasjere meg i andres sinte eller sårede tilstand.

Det er ikke noe å skamme seg over
å rive bort alt skinnet
som ikke lenger gjelder.
Det er ingen skam å tillate
hele spekteret av følelser
å komme til syne.
Sjelen kan ikke opprettholde syntetiske følelser.
Beinene har ingen interesse i å støtte
noe påtatt
eller usant.
Susan Frybort

Jeg hjelper en som ærlig søker å forbedre seg, men jeg tillater ikke lenger andre å legge sin uvennlighet og dysfunksjon på meg. Det er en verden av forskjell mellom å hjelpe noen som vil ha hjelp og å være en puncheball for noen som bare vil lindre sin egen smerte.

 

«La lyset ditt eie mørket.»


Hvorfor lar jeg andres mørke eie mitt lys?  Det er bedre å tillate at mitt lys eier deres mørke.

Nå når andre prøver seg med  noe ubehagelig mot meg – sinne, dårlig vilje, manipulerende energi osv. forestiller jeg meg bare at mitt lys fyller kroppen min og hopper inn i min aura og brenner opp alt mørke, akkurat som en fluesnapper!

Denne teknikken virker for å redusere ukjent eller usunn energi som er rettet mot meg, enten det er sinne, dårlig vilje, osv.

Selv om jeg ikke er perfekt på disse teknikkene ennå, jo mer jeg trener på dem, desto mer tillater jeg meg selv å være den kjærlige, glade meg jeg virkelig er. I en slik virkelighet kan jeg gjøre langt mer godt i verden og hjelpe de som er villige til å motta. 

Og ikke minst har jeg noe å gi deg: Et åpent og ekte hjerte. Et hjerte som er  helt og fullt levende.

 

 Kjærlighet styrker forpliktelse

La oss ikke forplikte oss til en fremtid sammen. Fremtiden er så ukjent, og vi er så flytende, og lei av å late som vi vet.

Våre tanker og følelser er stadig skiftende, ukontrollerbare, som et vilt hav av kjærlighet.

Våre ønsker vokser og avtar; Våre drømmer blir født og dør i hvert øyeblikk.

La oss ikke forplikte oss til en form for kjærlighet. Forholdene skifter alltid, som tidevannet.

Vi trenger ikke sikkerhet her. Vi søker ikke trøst, men sannhet.

La oss gjøre et dypere engasjement; Et som ikke kan bli ødelagt eller tapt.

Tilstedeværelse. Å møtes her og nå.

Å bføre oss alle sammen. Å vite, og la oss bli kjent.

Å fortelle sannheten, i dag; Å vite at vår sannhet kan forandre seg i morgen.

Å bøye seg for hverandre, selv om våre hjerter er knuste og ømme.

Ingen løfter, ingen garantier.

Kjærlighet krever mot! Ja!

For kjærlighet er et område, ikke et skjema. La oss forplikte oss til området, huske på det i hvert øyeblikk av våre dyrebare dager på denne jorden.

Om ti år kan vi fortsatt være sammen. Vi kan ha barn. Vi kan leve sammen, eller leve fra hverandre.

Vi ser hverandre  kanskje aldri igjen. Dette kan være vår siste dag.

Hvis vi er ærlige, vet vi egentlig ikke; Ikke å vite er vårt hjem.

Vi kan være venner, eller elskere, eller fremmede, eller familie, eller vi kan forbli udefinerte, utover fortellingen, vår kjærlighet kan ikke bli tatt med ord.

Her på kanten av det kjente, på linjen som en gang delte sunnhet fra galskap, og tvil med sikkerhet, leker vi, danser vi, vi drikker te, vi berører hverandre, vi gråter, vi ler, vi møtes.

Vi ofrer komfort og forutsigbarhet. Men det vi får er forbløffende: Denne enorme følelsen av å være i live. Ikke lenger lammet av kjærlighets mysterier, kroppens mysterier.

Litt rå, kanskje. Litt rystet. Kanskje litt disoriented, men kanskje dette er prisen for å være helt fri.

Kanskje en gammel del av oss fortsatt søker mamma eller pappa, den magiske personen som aldri vil gå, alltid være der, tar bort ensomheten undertrykt i vårt indre. Elsker den skremte delen også; Bøyer seg til den delen også, men blir ikke lenger kontrollert av den.

Og de vil spørre:
Hva med din fremtid?
Hva skjer hvis du har barn?
Hvordan i helvete definerer dere dere selv?
Hvorfor er du redd for engasjement?
Hvorfor løper du fra sikkerhet? Komfort? Framtid?

De vil si at du er gal, eller at du ikke forstår kjærlighet, eller at du er fortapt, eller du du er ukjærlig og egoistisk, og du vil smile og forstå deres frykt, for deres frykt var en gang din, og du kan ikke forlate din vei nå.

Og ingen må gå med deg. Noen gang.

På et tidspunkt vil bare sannhet tilfredsstille. En levende sannhet, fornyer seg hvert eneste øyeblikk, den ville sannhet for det åpne hjerte.

Når kjærlighet og sannhet er ett, når engasjementet er dypt forankret i pusten, kan vi endelig møte hverandre uten motvilje og eksplodere inn i de mest melankolske solnedgangene, holdt i den mest dype glede.

Går alene, sammen, alene.

Jeff Foster

dscn9657

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alkymi

1 kommentar

11032645_797766683637570_4427577560363635657_o

På fredag var jeg på kino med barnebarn. Vi så Richard Storken

Spurven Richard vokser opp hos en storkefamilie og tror han er som dem …

Den foreldreløse spurven Richard vokser opp i en storkefamilie, og tror derfor at han er en av dem. Han så aldri de virkelige foreldrene sine. De ble drept før han ble født. Derfor var storkemor den første han så da han hakket seg vei ut av egget.

Når storkene trekker sørover til Afrika om høsten, må de forlate Richard.

Storkefar mener at liten spurv ikke vil klare den lange reisen. Men Richard er en modig fyr, og bestemmer seg for å følge etter. Han vil overbevise «foreldrene» om at han er en stork, bare litt annerledes. Livet til spurver kjenner han ikke. Livet slik spurvene lever, fortoner seg både annerledes og kjedelig, for han er vant til å leve som en stork.

Han allierer seg med ugla Olga (og hennes usynlige venn). Olga støtter og hjelper han når alle andre avviser han og redder livet hans flere ganger. De hjelper den discosyngende kanarifuglen Kiki bort fra fangenskap, et liv i bur. Sammen haiker de gjennom Europa med båt, buss og tog, på jakt etter Richards familie.  Tre fugler som ikke blir akseptert i det gode selskap, med hver sin historie som forteller om annerledeshet, isolasjon og utstøting. De finner familien, men da er «storkebroren» forsvunnet ned i et grevlinghi. Ingen av storkene kan følge etter og redde han. De er for store til å komme seg gjennom åpningen til grevlinghiet.

DSCN0835 – Kopi

Filmen slutter med at Richard og hans to venner Olga og Kiki redder «storkebroren» fra den sikre død med fare for sine egne liv. Richard blir akseptert som et fullverdig medlem av storkefamilien, og de to vennene Olga og Kiki høster stor annerkjennelse for at de støttet og hjalp Richard.

En ganske banal og enkel film, men med et sterkt budskap. For meg ble den en viktig påminnelse om at uansett hvor vi kommer fra, hvordan vi ser ut, så har vi noe å bidra med til fellesskapet. Filmen forteller hvor viktig kjærlighet og inkludering er, og hvor vanskelig livet blir om vi ikke blir forstått og annerkjent for den vi er.

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget. «
Paulo Coelho

 

Olga ble utstøtt som liten fordi hun var større enn de andre i uglefamilien. Alltid ble hun gjort narr av og kalt annerledes. Det fikk henne til å miste troen på at hun var verd noe i seg selv.

Kiki hadde levd i fangenskap,  og levd på en livsløgn om at han var bedre, og flinkere enn andre til å synge og spille teater. Å oppdage sannheten er ikke like lett. Særlig, fordi han hadde holdt de to andre for narr og ført dem på avveie for å oppnå sin store drøm. En drøm, en livsløgn som falt i grus da han oppdaget at han kun var middelmådig og ikke en stor stjerne, slik han hadde sett for seg.

Han oppdaget, gjennom å vise mot, da det trengtes som mest at han kunne fly. Han måtte redde de to vennene sine som hadde blitt fanget i en storm. I  buret som  hadde holdt han fanget hele livet, hadde han aldri fått prøvd vingene sine. Sammen berget de seg gjennom stormen ved å holde fast til hverandre og skape oppdrift.

Jo mer jeg tenker på filmen, jo flere viktige budskap oppdager jeg. Det handler om relasjoner og hvordan vi forholder oss til hverandre. Storkefar ville ikke inkludere spurven, men ble overtalt av sønnen og storkemor. Hvordan inkluderer vi dem som er annerledes rundt oss? Er vi villige til å ta dem med i vårt fellesskap? Er vi villige til å la dem påvirke oss, og dermed kanskje måtte endre på hvordan vi lever og ser på livet?

Det finnes mange i vårt samfunn som er utstøtt fordi de ikke er som flertallet. De trenger ikke være dårlige mennesker for det. Bare annerledes. I gitte situasjoner trenger vi alle hverandre. Vi har hver våre ferdigheter, og styrker som kan bidra til å løfte oss opp og føre oss fremover sammen. Motarbeider vi hverandre, hva skjer?  Jeg er overbevist om at vi da får et kaldt samfunn, som før eller siden, rakner og fører oss alle ut i elendighet. Sammen er vi sterke. Vi trenger hverandre, til tross for ulikhetene våre.

«Du vil aldri kunne flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si.”
Paulo Coelho

 

Jeg har lest Alkymisten av  Paulo Coelho mange ganger. Det er en bok som inneholder mye livsvisdom. 

Du synes kanskje det er rart at jeg omtaler en barnefilm og en av litteraturens mest omtalte bøker samtidig. Hvorfor ikke, de har begge noe viktig å si oss. Faktisk er det på mange måter det samme budskapet.

Følg drømmene dine.

Vi er alle alkymister med makt til å bygge våre ideelle liv. Var det ikke det spurven Richard gjorde.

Alkymi betyr å forvandle eller skape noe gjennom en tilsynelatende magisk prosess. Skape vårt eget liv fra grunnen av. I forhold til det som bare var et mentalt bilde først, er det intet mindre enn magisk. Hvor mange mennesker har  gjort det? Altfor få. Det er likevel en muligheten som ligger foran hver eneste en av oss. Det er viktig at vi griper den.

 

Noen ganger er alt vi søker akkurat der vi startet.

Ofte langs reisen mot drømmene våre, innser vi at alt vi ønsket og trengte var der vi startet. Vi søker noe utenfor oss selv for å bli lykkelige, eller for å oppfylle oss, men det er unødvendig fordi vi har alt vi trenger inne i oss. Dette søket manifesterer seg i jakten på penger, berømmelse, og nivåer av suksess.

Det ironiske er  at vi allerede er vellykkede om vi forplikter oss til å forsøke å bli bedre, til vekst. Før vi starter en hvilken som helst reise, er det viktig å erkjenner at vi har verktøyene inne i oss for å lykkes, evnen til å lære og kan utvikle en ubrytelig tenkemåte.

«Når vi elsker, forsøker vi alltid å bli bedre enn vi er. Når vi streber etter å bli bedre enn vi, blir alt rundt oss også bedre. «
Paulo Coelho

 

 Våre oppdrag er det viktigste aspektet av livene våre.

Alle trenger et oppdrag, og dette er en del av det som gir oss fremdrift og formål. Når vi kjenner vårt hvorfor, er vi mer opptatt av å utvikle ferdigheter, forbedre oss og vår klarhet over fremtiden øker.

Relasjoner til familie, venner og romantikk forbedres drastisk fordi vi autentisk lever for vårt virkelige formål. Vi oppfyller det hver dag, noe som gir mer lidenskap til hvert av områdene. Økonomien bedres fordi vi gir den  verdi, og fritiden blir bedre fordi vi har skapt oss det ideelle livet ut fra våre lidenskaper. Å avklare oppdraget gjør alt annet enklere.

Kjærlighetslivet blir bedre, fordi hjertene er vidåpne, vi gir alt til verden slik vi ser den. Det gir valuta for generasjoner som kommer etter oss.

Det er en anekdote i historien når hovedpersonen Santiago står overfor et valg mellom sin kjærlighet til Fatima og hans oppdrag.

“Ikke tenk på hva du har forlatt,» sa han til gutten da de begynte å ri over sanden i ørkenen. «Hvis det du finner er laget av ren materie, vil det aldri ødelegges. Og du kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet var bare et øyeblikk av lys, vil du ikke finne noe når du kommer tilbake, som en stjernes eksplosjon.»
Paulo Coelho

Han går til en spåmann som forteller ham at han kan velge henne først, og han vil være fornøyd, for en tid. Etter noen år, vil lansbyen han bor i bli  ødelagt fordi han ikke gir verden sin fulle gave. Til slutt valgte han å forlate henne for å forfølge sin drøm og formål. Det gjorde at han var i stand til å gjenvinne kjærligheten og forholdet etter at han hadde oppfylte sitt viktige formål.

Det er slik for oss også. Hvis vi ikke er villige til å gi fra oss et gode for et større gode, og vår høyeste bevissthet, vil det ikke ende godt.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det går på jakt etter sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et sekunds møte med Gud og med evigheten. «
Paulo Coelho

dscn9597

Det handler om reisen mer enn målet.

Mange av oss, meg selv inkludert, blir lett fanget opp i streben etter en destinasjon. «Hvis jeg bare kunne få …» «Hvis jeg bare kunne gjøre nok til …» «Hvis jeg bare kan nå…» Denne tenkningen er meningsløst fordi alt vi noensinne har er det nåværende øyeblikket.

Det dette egentlig betyr er at vi alltid må være akkurat her, akkurat nå. Hvis vi er misfornøyde akkurat her og akkurat nå, lurer vi oss selv. Vi utsetter tilfredstillelse til et tidspunkt som kanskje aldri kommer. Det er kraftfullt å strekke oss og jobbe mot mål daglig og nå dem.

Det som ikke er nyttig for oss, er om vi ikke tillater oss å være lykkelige på reisen. Vi kan og bør være stolte av det vi har gjort, ha et klart mål for fremtiden, og alltid vokse som mennesker. Ikke straffe oss selv for ikke å være der vi ønsker å være enda. Det vil komme når vi er klar for det. Akkurat nå er vi på en reise, en reise som er svært nødvendig for å nå målet vårt.

 

Det er tonnevis av tilbakeslag før vi når målet.

Før vi når frem, vil vi nødvendigvis trenge å gå gjennom mange tilbakeslag og det som ser ut som feil. Vi trenger å være takknemlige for disse mulighetene. Tenk på det på denne måten: Tilbakeslag og feil er dørene til det vi ønsker. Vi må gå gjennom dem for å komme til den andre siden, som er våre mål. Vi kan ikke lykkes uten dem. Så vi må endre sinnstilstand og være glade og takknemlige når de dukker opp, siden vi er ett skritt nærmere å lykkes.

«Livet er en serie av opplevelser, hver og en av dem gjør oss større, selv om noen ganger er det vanskelig å innse dette. For verden ble bygget for å utvikle karakter, og vi må lære at tilbakeslag og sorger som vi tåler, hjelper oss i vår marsj framover. «
Henry Ford

Det er viktig å ikke forveksle midlertidige tilbakeslag med permanente feil. Tilbakeslag er ikke feil, men å slutte er. Den eneste måten vi kan mislykkes er hvis vi slutter fordi vi tror at vi ikke kan gjøre det. Hvis vi ikke er villige til å presse gjennom alt det vi virkelig ønsker oss mest, så  fortjener vi det ikke. Verden vil teste og prøve vår vilje til å gripe det vi ønsker. Gi aldri etter for disse testene. Le mot dem og si «la dem komme».

https://www.youtube.com/watch?v=Zb5wULt1Rsg

Richard, selv om han hadde egenskapene til en spurv, var han en stork i sitt hjerte. Ikke fordi det er noe galt i å være en spurv, men fordi storkens verden var alt Richard hadde lært å kjenne. Han hadde fått storkenes verdier og klarte ikke å slå seg til ro med spurvetenkning. Likevel tror jeg at Richard ville blitt en god spurv om han hadde valgt å bli en «ekte spurv». Alt handler om hva vi identifiserer oss med og hva vi drømmer om i hjertene våre.

Han trosset alle hindringer for å nå drømmene sine. Han var heller ikke redd for å søke hjelp fra de mest utenkelige av venner. Han så verdien hver enkelt hadde i seg, uavhengig av ytre stafasje og andres meninger.

For meg henger Santiago og Richar sammen.  De var begge villige til å ofre alt for drømmene sine. Begge viste stort mot og vant …..

Vi hører ikke så mye om hva som skjedde etterpå ved veis ende for noen av dem. Likevel er jeg overbevist om at de fant glede og kjærlighet, fordi de bar den med seg i hjertene sine hele tiden. Kjærligheten var selve drivkraften bak deres utfordrende reiser. Reiser som vi får innsikt i og som gir oss stor lærdom, om vi er villige til å lytte med hjertet.

La oss legge ut på vår livs reise. Sammen kan vi hjelpe hverandre og løfte hverandre opp. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne magisk reisen. Kom så drar vi.

Uansett hva som møter oss på reisen, alt vi opplever og lærer, vil vi som Santiago og Richard finne tilbake til det vi aller mest ønsker oss. Det som er nærmest hjertet vårt. Det som alltid har vært der. Er det ikke magisk å være i en slik alkymisk prosess.  Jeg fryder meg over å være underveis.

 

Besøk siden min på FB, Synnas veden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Riktig vei

Legg igjen en kommentar

«Tiden din er begrenset, så ikke kast den bort med å leve andres liv. Ikke bli fanget av dogma – som lever med resultatene av andres tenkning. Ikke la lyden av andres meninger få svekke din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Det er sjelden at det skjer så mye som akkurat nå i livet mitt. Det er mye jeg må ta stilling til. Agjørelser som vil ha betydning for resten av livet mitt.

Jeg har aldri hatt beslutningsvegring. Heller ikke nå, men jeg er klar over at jeg må ta meg tid og reflektere over beslutningene mine. Alltid er det noe som taler for en beslutning og noe annet som taler mot den samme beslutningen. Jeg roer meg ned og lytter innover. Da vet jeg at jeg vil få det svaret som er best for meg og min utvikling som menneske.

«Vær sann mot deg selv og de rette menneskene og ressursene dukker alltid opp.

Universet konspirerer alltid for at de rette møtene skal skje.

Alt utfolder seg som det skal. Det gjør det virkelig.»
Maria Erving

Jeg har lagt merke til at tallet syv stadig kommer opp i bevisstheten min. Noen ganger bare syv, andre ganger flere syvtall etter hverandre. Det har fått meg til å undersøke hva syvtallet står for og hva det kan ha for betydning for mine beslutningsprosesser.

Syv er et mystisk tall som symboliserer visdom og menneskehetens dype indre behov for å finne dybde, hensikt, mening og en åndelig forbindelse.

Syv har de samme vibrasjonene og energiene som «kollektiv bevissthet»,  indre liv, uavhengighet, individualitet, gjennomtenkt og utholdenhet i livsformål, naturlig helbredelse, indre styrke, intuisjon og indre visdom, forståelse for andre, utholdenhet, stabilitet, verdighet, psykiske evner, et oppriktig sinn, besluttsomhet, kunnskapssøkende,  ensomhetsveien, åndelig bevissthet, manifesterer ønsker og lykke.

Gjentagende syvtall forteller at jeg kan realisere ambisjoner og overvinne hindringer. Jeg burde være stolt fordi jeg  har brukt  gavene mine og talentene mine til å gå videre til tross for motgang. Det har krevd mot, lidenskap og karisma. Høres det ikke magisk ut? Jeg vet at det er sant.

Det at jeg legger merke til dette tallet så ofte, forteller meg at jeg er på riktig vei.  Egentlig trenger jeg det ikke, men det gjør meg på en måte enda tryggere på egne beslutninger og veivalg. For meg er det hjertets visom, som gjennom ytre tegn, denne gangen med syvtall, viser meg noe som er viktig for mitt liv. Andre ganger kan det være et syn, en drøm, en fornemmelse, osv. Alt handler om å være mottakelig for slike inntrykk.

«La deg stille bli dratt av det merkelige kraften fra det du virkelig elsker. Det vil ikke føre deg på avveier. »
Jalaluddin Rumi

De positive holdningene og innsatsen min gir positive resultater, selv når jeg går gjennom noe vanskelig, smertefullt eller utfordrende. Det handler om å stole på at kampen eller motgangen vil gi meg noe jeg drømmer om. Jeg er overbevist om at det er sant for mitt liv. Jeg er sikker på at om jeg fokuserer på det som er tøft og vanskelig, vil jeg få mer av det. Det samme gjelder for positive tanker og holdninger.

Det åpner opp noe i meg som jeg ikke engang visste at jeg hadde, for eksempel lidenskapen jeg har for å hjelpe deg til å finne ut hva du vil i ditt liv. Gi praktiske råd om kjærlighet, og livet generelt og få deg til å føle deg bedre når du går gjennom noe vanskelig. Alt dette gjør jeg gjennom bloggen min. For meg er det ren magi.

Betydningen av det magiske tallet syv, som stadig viser seg for meg gjør meg glad. Det er på en måte en veiviser og trøster når jeg reiser gjennom farlige farvann. Det gjør at jeg kjenner meg trygg og at jeg kan stole på intuisjonen min, uansett om andre synes jeg er på ville veier. Ler du? så le da!

Det er så altfor lett å kjenne meg låst midt i en beslutningsprosess. Hjertet mitt forteller meg en ting, mens fornuften forsøker å holde meg trygg. To helt forskjellige retninger.

Jeg har lært meg å lytte oppmerksom når hjertet forteller meg noe.

Hvordan er det med deg? Høres dine beslutninger riktige ut eller føler du at de er riktige? Ta en titt på hvor du er akkurat nå. Ditt liv kan være fylt med logiske og sikre beslutninger. Likevel er du ikke tilfreds fordi du vet innerst inne at det er noe som mangler.

Å leve i harmoni med hjertet er kanskje noe helt nytt for deg. Du har tatt dine beslutninger basert på endeløse for- og motargumenter. Det blir sjelden rom for  nye muligheter. Begrepet å leve i en «årsak og virkning» mekanisk verden gjennomsyrer tankene dine.

«Noen mennesker vil følge sine tanker uten å lytte til sine hjerter, og andre vil følge hjertet uten å høre på sinnet sitt. Det er derfor fornuft eksisterer for at det skal være balanse mellom hjertet og sinnet. Vi var ikke ment å følge tankene og ignorere hjertet. I stedet var vi ment å følge hjertet fremfor sinnet, men uten å fullstendig forlate logikken. Middelveien er den foretrukne veien, og denne veien betyr bare at du får hjertet til å lede deg, men ikke glem å balansere grunnen med samvittigheten.»
Suzy

 De fleste beslutningene dine kommer med en følelse av at du vet, men likevel overstyrer du denne følelsen fordi den ikke virker mulig. Du vil så gjerne, men så våger du ikke, fordi fornuften forteller deg alt som kan gå galt om du følger hjertets stemme.

 Beslutningen er opp til deg.

Alt du trenger å gjøre er å balansere to aspekter av ditt vesen, hjertet og sinnet.

Logisk og analytisk tenkning fyller verden, det er ingen vei rundt det. Likevel når rasjonell tenkning dominerer livet ditt, forlater du spontanitet og potensialet for fortsatt vekst.

«Følg hjertet ditt!
For ditt hjerte vil alltid vite svaret. Men hvis det fber deg å kvele kattunger eller noe, så følg det ikke lenger. Jeg mener det er bare et hjerte, ikke sant? Det er ikke Dalai Lama. »
Edward Monkton

Rasjonalitet er ikke iboende dårlig, men siden det får deg i ubalanse, spiller du livet med halvparten av sjetongene du har fått tildelt.  Vil du virkelig det?

Du kan bare forutsi livet basert på informasjonen du har i dag. Ved å leve i rasjonalitetens rike, kutter du kontakten med den dypere livskilden og de tilfeldige hendelsene som forandrer deg og historiens forløp. Naturen til en hjerte-sentrert beslutning når lengre enn innholdet i sinnet ditt kan følge.


«I det øyeblikket man oppdager ens sanne hensikt i livet, vil man aldri våge å leve sitt liv med å prøve å imponere andre eller bekymre seg for hva andre tenker.»
Edmond Mbiaka


Det er på tide å bytte kurs og begynne å navigere i dypere farvann.
Ta  i bruk den indre kraften din og vekke opp hjertet.

Ved å bruke hjertet åpner du en helt ny strøm av muligheter. Ved å ta beslutninger med et åpent hjerte, utvikler du tillitsmuskelen. Ved å gjøre dette kommer en ny kilde til egenkjærlighet og tillit fram, hvor det bare var tomhet før.

“Du vil aldri følge din egen indre stemme inntil du rydde opp i tvilen fra tankene dine.”
Roy T. Bennett

Store forandringer og skifte i livet ditt virker litt mindre skremmende når du begynner å bli kjent med usikkerheten livet kan gi. Ved å leve med den delen av deg som alltid har dine største interesser som prioritet, tar du med deg mer av det du leter etter. Dette er  en måte å se og føle,  i stedet for å dømme og analysere deg inn en boks.

«Du må aldri tvile på din evne til å oppnå noe, bli noe, overvinne noe og inspirere alt.»
Tasha Hoggatt

Når du først begynner å ta beslutninger fra den dypere delen i deg, vil du føle massiv motstand. Følelsen av usikkerhet er tankene som prøver å manipulere beslutningene dine. Mengden bevis samsvarer ikke med beslutningen du er ved å ta. Din beslutning kan gå imot de som er rundt deg, men hvis beslutningen føles riktig, så er det den du må ta.

Dette er lettere sagt enn gjort. Prosessen med å bygge din indre tillitsmuskel tar tid og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et jernsverd er smidd i varmen fra essen. Livets vei kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Når du vekker ditt hjerte til live, vekker du en brann inne i deg  som har mer makt enn all viljestyrken du noensinne kunne ha mønstret.


«Du kan ikke følge lidenskapen halvveis. Å leve ut din lidenskap betyr at du er i den. Du stoler på hjertet ditt og stoler på magefølelsen hvor den enn  tar deg. »
Joe Plumeri

Det handler om å lytte til hjertet ditt, selv om sinnet er uenig.

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament. Hvis du vil at den nye beslutningsprosessen skal vare lenger enn den første stormen som kastes på deg, er det på tide å begynne å jobbe.

 «Når hjertet mitt forteller meg at noe er riktig, gir det sjelden en mulighet for logikk til å gripe inn. Jeg går med mitt instinkt, og ser hvor det fører meg.»
Fennikel Hudson

Å foreta varige endringer tar tid. Det er lett å ønske at vaneendringer skal være like enkle som å slå på en lysbryter, men dessverre er dette aldri tilfelle. Hvis det var, ville du ikke verdsette det så mye.

Tenk på det, hva har mest verdi, noe håndlaget,  laget av kjærlighet, eller en masseprodusert gjenstand? Jeg overlater den dommen til deg.

Hvis du skulle starte med vektløfting, ville det være umulig å begynne å løfte tungt eller trene intensivt med en gang? Du trenger tid for varig vekst.

Sett av tid hver dag og forplikt deg til det. Du kan ikke bygge styrke ved å løfte en vekt en gang. Hver dag løfter du litt mer. De første gangene du trener hjertet ditt,  vil det føles vanskelig, så vær klar for dette.

Start prosessen ved å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvordan føler jeg rundt denne beslutningen?

Gjør jeg dette fordi jeg føler at det er det jeg burde gjøre?

Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?

Hvordan føler jeg det når jeg går fremover?

«Følg hjertet ditt; Ikke vær redd for endringer. Med kjærlighet endrer hjertet sitt innhold.»
Debasish Mridha

Snart begynner du å se mønstre og faktisk se om du lever i harmoni med ditt høyeste selv. Ved å stille spørsmålene ovenfor begynner du å la sinnet og hjertet spille på lag. Du gjør det mulig ved å stille spørsmål som er forbundet med dypere formål og følelser.

 Hvis du noen gang har prøvd å lære et fremmedspråk, vet du hvor forvirrende prosessen kan være. Eller kanskje du har opplevd å komme inn i et land hvor du ikke snakker språket. Definitivt, et synk eller svøm øyeblikk!

Tenk på denne prosessen på samme måten. Hvis du virkelig vil bli flytende, må du fordype deg så ofte som mulig. Du må kultivere fremdrift, utholdenhet og indre tillit, snart blir det lettere å flyte gjennom livet og beslutningsprosessen din.

«Du har rett til å følge hjertet ditt. Gjør det som føles riktig, for deg. »
Maria Erving

I stedet for å ta en beslutning i form av å veie for og mot, vil den komme med en følelse. Du trenger mot for å la denne dype følelsen påvirke deg direkte. Pass opp for de følelsesmessige svingningene vi alle føler. Du må overvinne disse og innse at de ikke  leder deg dit du vil gå.

Du må gå dypt.

Det er der tillitsmuskelen kommer inn. Føl den og gå med den.

Når du har en dyp følelse, vet du det, den føles som kjærlighet, lyshet, intens frykt, dyp  uvitenhet eller en nervøsitet du aldri har følt før. For alle viser den seg forskjellig. Jeg kan ikke gi deg detaljene i din indre opplevelse.

Mens du fortsetter å stille deg selv spørsmål hver dag, kan visse mønstre begynne å dukke opp. Prøv å legge merke til dem. Kanskje når du fordyper deg i å skrive, forsvinner tiden og du kjenenr deg forfrisket etter opplevelsen. Dette skjer ikke hver gang, men hvis det skjer oftere enn ikke, så er det her du må være. Slik er det i alle fall for meg.

«Ingen har, eller noen gang vil, kunne oppleve eller uttrykke sitt særegne synspunkt, derfor er det så viktig, både for deg og hele menneskeheten at du følger ditt hjerte.»
Robbie Vorhaus

Livet er et stort eksperiment uansett, så du kan like godt gjennomføre livet ditt på samme måten. Ved å lage en serie mini-eksperimenter lærer du å skille flyktige impulser fra hjerte-sentrerte varsler. I dette tilfellet er handling nøkkelen.

Du kan enten handle ut fra slike følelser eller la dem flyte bort. Valget er alltid ditt når du lar tankene dine overstyrke disse følelsene. Se du på dem som dumme, barnslige eller umulige, verdseter du ikke ditt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Før du begynner å rasjonalisere hvorfor du ikke bør handle, gjør deg selv en tjeneste og ta et lite skritt. Prøv å gjenkjenne dine dypere følelser og handle fra dem. Se hva som skjer. Når du handler, vil tilliten til ditt indre vokse.

«Ikke bekymre deg for noe som du bare ikke kan vite. La det trekke seg tilbake  som skummet som skyves til side ved flankene på et skip. Legg  det bak deg og la hjertet ditt arbeide videre. »
Mark Helprin

Du kan aldri spore stegene dine fremover, bare etter at du har handlet, vil mønstre begynne å dukke opp.

Du har sikkert, akkurat som jeg hatt følelsen av å falle, gjøre ting, ikke i samsvar med hvem du egentlig er. Dette kan skje selv når du forsøker å følge hjertet, hvis du aldri sjekker inn og ser hvor langt du har kommet. Sinnet er  vanskelig og kan tillate deg å avvike fra der du virkelig ønsker å være. Alt mens du tenker at du fortsatt er på sporet.

Du må ta deg tid til å reflektere, på prosessen, i livet ditt, og på din nye læringsvei. Ved å følge prosessen med å engasjere deg med dype spørsmål, se når dype følelser oppstår,  tilpasse deg og ta notater, vil du være godt på vei for å utvikle evnen til å lytte til hjertet ditt.

 «Når du åpner opp så følg ditt hjerte, slik blir livet ditt bedre.»
Steven Redhead

Styrken av denne måten å føle gjennom livet, vil tillate deg å overstyre sinnet. Du kan lene deg på deg selv og stole på dine beslutninger, selv om  sinnet ditt sier at de er irrasjonelle. Du har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Reflekter over veien din så ofte som mulig. Dine beslutninger kan se ut som en samling av tilfeldige stjerner som glitrer på himmelen, men etter en stund vil du kunne bygge konstellasjoner ut av ditt eget liv. Lytter du innover, kan jeg garantere deg at det vil dukke opp tegn, og varsler som støtter og hjelper deg til å holde stø kurs. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

For meg har disse rådene ført meg dit jeg er i dag. Tro det eller ei, men jeg vil ikke være et annet sted. Snart vet jeg at du kommer meg i møte og vi går sammen videre. Magisk, ikke sant! Og ikke minst spennende.

“Jeg har ikke alltid valgt den sikreste veien. Jeg har gjort mine feil, mange av dem. Jeg hopper noen ganger for tidlig og unnlater å sette pris på konsekvensene. Men jeg har lært noe viktig underveis: Jeg har lært å ivareta mitt hjertes kall. Jeg har lært at den sikreste veien er ikke alltid den beste veien, og jeg har lært at stemmen til frykt er ikke alltid til å stole på.”
Steve Goodier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Magiske dikt

Legg igjen en kommentar

 

 

Jeg er svært fasinert av diktene til Susan Frybort. Hun skriver om det som finnes i hverdagen, ofte ikke synlig for øyet, men likevel så tilstede og nært. Hun ber meg åpne hjertet mitt og huske  hvem jeg er og undre meg over livets stadige skiftninger.

Enten det er i skriket fra en sørgende fugl, en jomfruelig strand eller en åker med gyldent villgress, er budskapet hun uttrykket så sterkt at jeg må  omfavne håpet hun formidler så vakkert.

Hun skriver med dyp innsikt og medfølelse. Diktene er som en magisk sang til den elskede – den elskede i hjertet av hvert pust, den elskede som roper på meg gjennom vinden, den elskede som lever på broen mellom  mitt og ditt hjerte.  Hun ser betydning, selv i det som oppfattes som lite og unnselig. Absolutt alt er den elskede. Håpet er en reisende og en hyllest til miraklet av vårt sanne væren..

Derfor deler jeg noen av hennes dikt med deg i dag. Du får bære over med min mangelfulle oversetting. Bøkene hennes er tilgjengelig på engelsk på Amazon.

 

Å følge kjærlighetens elv ….

En elv av kjærlighet

Når som den plutselige vinden
på havet,
fører livets tidevann meg i land
Du plukker opp bitene fra hjertet mitt blant restene,
Deretter pustet du dypt
inn i alle mine stille drømmer.

O elv av kjærlighet,
som strømmer ut fra min sjel-
Hvordan kan jeg svømme tilbake til det som var?

Susan Frybort

 

I tjeneste for andre.

De sier skjønnhet kommer fra en ånd som
har gjennomgått mange vanskeligheter i livet og
på en elle annen måte fortsatte med motstandskraft.
Nåde kan bli funnet i en sjel som eldes
mykt, selv midt i stormen.

Jeg tror at den vakreste, mer enn nye annet, er den ene
hvis milde hjerte bærer hundre arr
fra omsorg, men likevel finner en måte å velge
å ta opp lampen, en gang til, for å lyse opp
veien for kjærligheten.

Susan Frybort

 

Undring over livets viderverdigheter.

Jeg undrer

Jeg undrer som et barn,
hvor gikk vinden
etter at den passerte meg,
Hvor lenge vil en stjerne brenne
før den dør,
Hvor ventet morgenengryet
og vil det alltid være armer til å holde meg?

Mens jeg satt på bredden av midt i livet-
min ånd er enorm
som den uuttømmelige innsjøen foran meg
Jeg følte min skjebne brenne,
klar til å møte en fremtidig verden.
Og jeg lurte på, akkurat da,
vil kroppen min være nok til å holde meg?

Susan Frybort

Levd liv er vakkert!

Jeg elsker slitte overflater
og flekker. Jeg elsker riller
og skrukker og teksturer
med grove korn.
Jeg elsker den rustikke følelsen
av en vevd tekstil
eller en bordplate belagt
med dype furer og linjer.
Jeg elsker ansikter som viser at de har
vært her, med hjerter som holder
erfaringer og minner
fra livet. Jeg elsker arr som
har riper, og te søl
og knudrete furu …
Jeg elsker rynker ved siden av
øynene dine som trekker meg
til smilet ditt.

Susan Frybort

Å være tro mot mine egne følelser uansett, ….

Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seire og gleder som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg

Susan Frybort

 

Jeg kom over dette diktet og ble fengslet fra de første linjene. Jeg har lest det utallige ganger siden da. For meg er det et dikt som snakker til sjelen min på det dypeste nivået. 

Oppdrag

Ta meg forbi
det bevoktede stedet
i deg
Hvor forvirring
dekker seg selv
i nådeløs selvtillit
så marsjerer den fremover
i livlige skritt
Ta av fasaden
La den falle bort
Inn i ingensteds
Snu deg rundt og møt meg
Jeg søker på uendelig dybde
Hvor bakenfor alle forankringer
finner jeg din tørst om
å bli møtt
og forstått
Tristheten i beinene dine,
Behover fra dine stille rop
om å bli hørt
og være kjent-
Å holde deg innenfor disse
usynlige landskapene
er en verdifulle verden
av drømmer
La meg berøre deg hvor
kampsårene
ligger stille og leges
Begravd under
en pansret kappe
hviler en levetid av kjærlighet
og ensomhet,
beskyldninger og seire,
ære og nederlag
Innenfor denne blandede veven
av arr og skatter,
glitrende med ærlighet,
der er du –
Jeg fant deg,
Under soldatens plettede hjerte
Så løsner jeg knutene rundt mitt eget
Ser all dets smerte blottlagt og leges
og mellom hver åpne rom
puster vi på sårbarheten
av alle tenkelig lengler du måtte ha
Ta med dine til meg
i det jeg møter deg der med mine.

Susan Frybort

Det er godt å vite at jeg har alle svarene jeg trenger inne i meg.

Hvorfor se etter en ytre påminnelse på vindens vinger, etter et blink fra et dristig lyn, eller ved å undersøke det dype og mystiske språket i universet – når de største indikatorene allerede er inne i deg? Under huden av fornuft og forbi logikklaget hviler de kloke følelsesmessige beinene av din intuisjon. Inne i det rike refleksjonsrommet veves ledetråder i dine sovende drømmer. Inne i de sjenerte flyktige og svake bølgene av følelser som stadig sveiper gjennom ditt vesen, overtales du til å stole på, oppfordres du til å lytte. Alle sa: Kom, trekk  inn i skogen av medfødt viten og følg din indre elv.

Susan Frybort

 

For meg er dette diktet en sterk oppfordring til å handle. Til å følge hjertets stemme, uansett hvor vanskelig det kan synes.

Fordi du ikke lenger kan ignorere det
holder du det inne i deg.
Som om det kunne forvandle deg,
eller bli transformert,
Mens det utrettelig spør, hvorfor forblir du?
Fordi du ikke lenger er villig til å være
«akkurat der du er»,
Klamrer deg til scenen
motvillig til å gå
mens du føler deg innestengt.
Takknemlig ser du,
at likevel er det ikke lenger
noe mindre eller noe mer.
Fordi under huden av det misfornøyde,
denne aksept,
og sporene av tretthet
smerter en flist,
stiltiende gjennomboret
de fleste sidene av din sjel.
Og den vil vedvarende gjøre det,
opp til det punktet når du bestemmer deg for det
Trekk den ut,
Sett den ned,
Kryss rommet
Og gå ut døren.

Susn Frybort

 

Er det ikke magisk at vi kan legge bort det som såret oss og fly som ørner?

Ørnen

Ørnen som ruger over sitt tomme rede
kan gå nå. Fordi å forbli og lytte
til det som gjenstår av sin falske sorg
blir mindre viktig
enn å surfe andre steder,
Puster inn ny luft
av en nærende strøm
mens hun majestetisk
svever.
Susan Frybort

 

Hvor fantastisk å kunne leve og bidra med akkurat den jeg er. Ikke noe mer, ikke noe mindre, men meg. Og det er mer enn nok, uansett hva andre måtte si og mene ….

Empati

I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
å megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå folk for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Og Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på hvordan muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene.
Da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre døende kvinne,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som sliter med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
Det var ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølelse for begge,
Så gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
Kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tillate meg

Legg igjen en kommentar

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Leo Buscaglia’s budskap

Legg igjen en kommentar

https://www.youtube.com/watch?v=opGlp1pE59s

«Du har valget. Du kan velge glede fremfor fortvilelse, lykke fremfor tårer, handling fremfor apati, vekst fremfor stagnasjon.»
Leo Buscaglia

Ved en tilfeldighet kom jeg over en video der Leo Buscaglia snakket om kjærlighet. Den fasinerte meg så mye at jeg ble nyskjerrig på hvem denne mannen var.

En mann som også kalles «Dr. Love».

«Livet er vårt største eie og kjærligheten er dets største bekreftelse.»
Leo Buscaglia

Her er litt av det jeg fant ut:

Felice Leonardo Buscaglia ble født i Los Angeles, i 1924 i en familie av italienske innvandrere. Han vokste opp med tre eldre søsken, syv fettere, en streng far som jobbet som en maître d ‘i italienske restauranter og en opera-elskende mor. «Jeg var heldig å ha en slik kjærlig, gal familie,» sier Buscaglia. «Jeg lærte å gi og dele» – selv om ikke hele familien husker det på den måten. 

  Han hadde mange ulike universitetsgrader i humanistiske fag og var en ivrig foredragsholder, helt til han døde i 1988 av hjerteinfarkt.

Etter å ha reist gjennom Orienten, hvor han utviklet filosofien sin,  begynte han å undervise ved et universitet. 

Livet endret seg i 1969, forteller han, da en «vakker, sensitiv, intelligent jente» i en av hans lærerutdanningsklasser begikk selvmord. «Jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort for å redde henne», skrev han senere.

Leo Buscaglia var en forkjemper for livet. Han var nært knyttet til temaet kjærlighet og menneskelige relasjoner og understreker verdien av positiv menneskelig berøring, spesielt klemmer.

Han har skrevet mange bøker både for barn og voksne. Fem av dem var en gang på New York Times bestsellerliste samtidig.

 Han hadde en dynamisk talestil og hans TV-forelesninger oppnådde stor popularitet på 1980-tallet. 

Buscaglia er rask til å si at han ikke er noen guru. «Jeg har for mye respekt for mennesker til å prøve å kontrollere dem,» sier han. «Men de er fremmedgjorte fra kjærlighet, redde for å nå ut og berøre hverandre. Vi er redde for å virke sentimentale eller snakke plattheter fordi andre vil si, «For en tosk!» Det krever mot i vår kultur til å være en som elsker. «


«Jeg har alltid trodd at mennesker trenger å føle godt om seg selv, og jeg ser at min rolle er å tilby støtte til dem, for å gi litt lys underveis.»
Leo Buscaglia

For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med denne mannen gjennom det han etterlater seg. Han tilbrakte hele sitt liv i kjærlighet. Gjennom hans nærvær, hans bøker, hans samtaler og alt hans arbeid, inspirerte han og bemyndiget mennesker fra hele verden til å elske mer. Han visste at kjærlighet er liv, og livet er kjærlighet og at jo mer kjærlighet vi ønsker velkommen i hjertene våre, jo mer liv legger vi til livet vårt. Og han ville at hele verden skulle bli nedsenket i kjærlighet. Han ville at alle skulle leve et mer tilfredsstillende liv.

Derfor vil  jeg dele med deg noen av hans vakreste og mest inspirerende sitater, men først denne magiske  boken. Jeg har bestilt den og gleder meg til å eie den.

https://www.youtube.com/watch?v=Qst-rXrU81o

Dette er hvordan forleggeren beskriver boken:

«The Leafs fall» berører både barn og voksne. Den illustrerer den delikate balansen mellom liv og død. «Freddie The Leafs fall» er en varm, tankevekkende historie om hvordan Freddie og hans bladvenner forandres med de forbigående årstidene og vinterens komme.«

Å fordype seg i livet er den beste måten å lære å elske.

«Det vi kaller hemmeligheten til lykke er ikke mer en hemmelighet enn vår vilje til å velge livet.»
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er ikke en komplekst, mystisk abstraksjon. Den er noe som er tilgjengelig og menneskelig som vi lærer gjennom våre hverdags opplevelser, like ofte i tider med feil som i øyeblikk av ekstase. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er livet. Og hvis du savner kjærlighet, savner du livet. »
Leo Buscaglia

Bare å leve er ikke nok.

“Det er ikke nok å ha levd. Vi bør være fast bestemt på å leve for noe. Kan jeg foreslå at det er å skape glede for andre, dele det vi har for å forbedre medmenneskelighet, gi håp til de som har gått seg vill og vise kjærligheten til den ensomme. «
Leo Buscaglia


Endring er sluttresultatet av all sann læring.

«Endring er sluttresultatet av all sann læring.»
Leo Buscaglia


Den største faren i livet er å ikke risikere noe. Dette er for meg noe av det viktigste han sier. Det er så altfor lett å trekke oss tilbake og slikke sårene våre, redd for å leve igjen.

«Den person som risikerer ingenting, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting, og blir ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan bare ikke lære og føle og forandre seg og vokse og elske og leve. «
Leo Buscaglia


Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha feilet. Så det handler om å aldri gi opp!

«Vi synes å få visdom lettere gjennom våre feil enn gjennom våre suksesser. Vi tenker alltid på feil som det motsatte av suksess, men det er det ikke. Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha mislykkes. «
Leo Buscaglia

Bare de svake er grusomme. Godhet kan bare forventes fra den sterke.

«Bare de svake er grusomme. godhet kan bare forventes fra den sterke.»
Leo Buscaglia

Når vi klamrer oss til smerte, ender vi opp med å straffe oss selv. Derfor kjenn på smerten, fi slipp på den og lev …..

«Vi må lære å slippe taket like så lett som vi tar tak i, og vi vil finne våre hender fulle og våre tanker tomme.»
Leo Buscaglia

Du kan ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere holdningen du har til det som skjer med deg.

“Det er to store krefter i sving, ytre og indre. Vi har svært liten kontroll over ytre krefter som tornadoer, jordskjelv, flom, katastrofer, sykdom og smerte. Det som virkelig betyr noe, er den indre styrken. Hvordan svarer jeg på disse katastrofene? Over det har jeg full kontroll. «
Leo Buscaglia

«Mannen er lykkeligest når han skaper. Faktisk, den høyeste tilstanden som mennesket er i stand til å oppnå ligger i den kreative handlingen.”
Leo Buscaglia

Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om å være seg selv. Magisk, ikke sant!!!

«Et kjærlig forhold er et der den kjære er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; Å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; Å elske livet, å elske seg selv, å elske å være elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo Buscaglia

Vi mister aldri menneskene vi elsker, selv ikke til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Så sant og godt å tenke på.

«Jeg vet sikkert at vi aldri mister de menneskene vi elsker, til og med til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Deres kjærlighet etterlater et uutslettelig avtrykk i våre minner. Vi finner trøst i å vite at våre liv har blitt beriket ved å ha delt deres kjærlighet. »
Leo Buscaglia

Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste er å være det andre vil at du skal være.

«Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste å være er hva andre mennesker vil at du skal være. Ikke la dem sette deg i den posisjonen.»
Leo Buscaglia

«Vi trenger ikke være redde for å berøre, å føle, å vise følelser. Det enkleste i verden er å være det du er, hva du føler. Det vanskeligste å være er hva andre vil at du skal være. »
Leo Buscaglia

Elsk deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mye fantatastisk. Bare så du vet det!

«Elsk deg selv-aksepter deg selv-tilgi deg selv-og vær god mot deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mange fantastiske ting.»
Leo Buscaglia

Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.

«Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.»
Leo Buscaglia


Sann kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. Noe å reflektere over.

«Så snart et kjærlighetsforholdet ikke leder meg til meg, så snart jeg i et kjærlighetsforhold som ikke fører en annen person til seg selv, er denne kjærligheten, selv om det synes å være det mest sikre og ekstatiske  forholdet jeg noensinne har opplevd, så er det ikke sann kjærlighet. For ekte kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. »
Leo Buscaglia

Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet.

«Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet. Kjærligheten er tillitsfull, aksepterende og tro, uten garanti. Kjærligheten er tålmodig og venter, men det er en aktiv venting, ikke en passiv. For den tilbyr seg kontinuerlig i en gjensidig åpenbaring, en gjensidig deling. Kjærligheten er spontan og  krever å utrykke seg gjennom glede, gjennom skjønnhet, gjennom sannhet, selv gjennom tårer. Elsk livet i øyeblikket. Kjærligheten er ikke fortapt i gårsdagen, heller ikke krever  den noe for i morgen. Kjærligheten er nå! «
Leo Buscaglia


Du kan bli det du ønsker å være. Så hva gjør du med deg?

«Jeg tror at du styrer din skjebne, at du kan bli hva du ønsker å være. Du kan også stoppe og si: «Nei, jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke oppføre meg slik lenger. Jeg er ensom, og jeg trenger folk rundt meg, kanskje jeg må endre mine metoder for å oppføre meg, «og deretter gjør du det.»
Leo Buscaglia

Ditt talent er Guds gave til deg. Forvalter vi gavene våre godt nok?

«Ditt talent er Guds gave til deg. Hva du gjør med det er din gave tilbake til Gud. «
Leo Buscaglia

Den kjærligheten vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.

«Den kjærlighet vi har gitt, vil vi ha for alltid. Den kjærlighet vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.»
Leo Buscaglia


Uten kjærlighet, vil vi som et barn alene, slutte å vokse og utvikle oss. Sterk kost når jeg ser hvor jeg  ikke har elsket med hele mitt hjerte.

«Vi trenger andre. Vi trenger andre til å elske, og vi trenger å bli elsket av dem. Det er ingen tvil om at uten det, vil vi også, som barnet alene, slutte å vokse, slutte å utvikle oss, velge galskap og til og med død.»
Leo Buscaglia

Du elsker ikke for å bli elsket. Du elsker å elske.

«Kjærlighet er alltid gitt som en gave – fritt, villig og uten forventning. Vi elsker ikke for å bli elsket; vi elsker å elske. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er alltid åpne armer. Hvis du lukker armene for kjærlighet vil du finne at du sitter igjen og holder bare deg selv.»
Leo Buscaglia

Livet er en kontinuerlig åndelig praksis.

«Det faktum at jeg kan plante et frø og det blir en blomst, dele litt kunnskap, og det blir en annens, smiler til noen og få et smil i retur, er for meg stadige åndelige øvelser.»
Leo Buscaglia


Det motsatte av kjærlighet er ikke hat – det er apati. Her er jeg faktisk ikke enig med han. Jeg tror at kjærligheten alltid er tilstede under alt, selv om den ikke er synlig. I slike tilfeller fordi «vi» har valgt å skyve den unna av «frykt».

«Jeg har en veldig sterk følelse av at det motsatte av kjærlighet ikke er hat – det er apati. Den bryr seg ikke i det hele tatt!»
Leo Buscaglia


Gjør ingen til en helt. De vil aldri leve opp til dine forventninger. Vi må ta hjerandre som vi er, med feiol og mangler, men også med gudegitte velsignelser.

«Aldri idealisere andre. De vil aldri leve opp til dine forventninger. «
Leo Buscaglia


Livet er her og nå. Heldigvis er det håp for fremtiden. Det avhenger av deg og meg!

«Livet levd for i morgen vil alltid være bare en dag unna å bli realisert.»
Leo Buscaglia

«Ikke bruk din dyrebare tid og spør:» Hvorfor er ikke verden et bedre sted? «Det vil bare være bortkastet tid. Spørsmålet å spørre er: «Hvordan kan jeg gjøre den bedre?» Til det er det et svar. «
Leo Buscaglia

«Manifestasjonen av hvert menneske og verden vi lever i er minimumskravet til vår eksistens, dets hovedformål, det eneste håp vi har.»
Leo Buscaglia

Angrer du på at du har blitt litt bedre kjent med denne mannen? Jeg angrer så visst ikke!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Håpets røst

1 kommentar

 

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i meg selv funnet et ekte håp i kjernen av  hvem jeg er. Det har gitt meg styrke, klarhet og et formål å navigere mot.

Usikkerhet er ikke en fiende. Når jeg omfavner usikkerheten i kjærlighet, kan jeg utnytte dens kreative potensiale.  For kjærligheten er essensen av alt som er. Den forteller meg at uansett hva som skjer, så vil den alltid ta vare på meg. Den ber meg se forbi alt det vonde, misforståelsene, feilene og se livet gjennom kjærlighetens blendende lys. For under enhver situasjon finnes kjærligheten om jeg slipper den til. Den vil gi healing og forståelse til situasjonen jeg er i. Slik kan jeg finne en mening og en viktig lærdom i selv de vanskeligste forhold. For meg gjør det livet letter å leve og forstå.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til en serie meditasjoner, «Hope in unsertain times,» fra Oprah & Deepak. Det har gitt meg større innsikt i hvor viktig håpet er for meg og mitt liv.

Jeg har hentet stoff og inspirasjon fra denne serien i det jeg skriver videre:

Håpet er alltid tilgjengelig.

Håpet er en vesentlig del av hvem jeg er, sammen med kjærlighet og medfølelse. For å gjøre dette håpet til en ekte og sterk kraft må jeg aktivere det. Det handler om hvordan jeg reagerer på det som skjer, med frykt eller med forventning. Det handler om å lytte innover og lytte til den indre visdommen som alltid er tilgjengelig for meg. Visdommen tenner et ekte håp fordi den er fylt av kjærlighet. Den forvandler virkeligheten og utrydder frykt og usikkerhet. For meg er det ren magi og den virker.

Har du også erfart det?

I så fall vet du hva jeg forsøker å si. Det handler om å velge de positive kreftene fremfor de negative som alltid ønsker å trekke meg ned. Velger jeg å lytte til frykt og usikkerhet er det det jeg vil få ….

«Håpet er i stand til å se at det er lys til tross for alt mørket.»
Desmond Tutu

Liten tro på egne krefter og frykt i møte med usikkerhet kan lamme og gjøre meg blind for de gode alternativene som er tilgjengelige. Selv i tvil og usikkerhet har jeg alltid inne i meg den kreative kapasiteten til å møte, og benytte den til egen personlig utvikling og vekst. Det er ikke så lett å forstå og gripe alltid, men uansett hvordan jeg føler meg er  håpet alltid der for å vise meg vei gjennom mørket.

«Det var aldri en natt eller et problem som kunne beseire soloppgangen eller håpet.»
Bernard Williams

Håpet blir så altfor ofte undergravd av frykt og angst. Får tidligere skuffelser dominere bevisstheten min, vil de lamme meg og føre meg inn i enda flere negative opplevelser. De får meg til å se for meg både dagens og fremtidige skuffelser.  Som i går da jeg kjente meg forlatt og ensom fordi ingen brydde seg om  det som var viktig for meg. I alle fall var det det jeg trodde. Jeg gravde meg ned i selvmedlidenhet og  minnet meg selv på min egen uverdighet og manglende evne til å skape kontakt med andre. Det var kanskje sant for mange år siden, kanskje ikke en gang da. Liten tro på egne krefter har en tendens til å farge situasjoner langt verre enn de faktisk er. Det vet jeg  selvsagt både av erfaring og gjennom kunnskap fått fra bøker. 

Så hvorfor fortonte alt seg så mørkt i går? Det var fordi jeg forble i mørket. Jeg tok ikke steget ut i lyset. Hadde jeg gjort det ville jeg ha oppdaget at det jeg opplevede inne i mørket var et selvbedrag. Det hadde ikke rot i virkeligheten.

Heldigvis forble jeg ikke lenge i mørket. Ved å lytte innover oppdaget jeg kjærlighetskraften. Den opplyste situasjonen og viste meg en annen sannhet. Den ga meg håp. Alt det som stengte meg ute, borte fra andre var en illusjon, skapt i mitt eget hode. Da jeg tok kontakt ble jeg godt mottatt. All min frykt ble gjort til skamme.

Har du hatt det slik noen ganger? Du ser tilbake på vonde opplevelser og trekker deg bort fra alt som kan føre deg inn i lignende situasjoner? Det du har glemt, er at du ikke er den samme som den gang og at situasjone ikke er helt den samme heller. Snu deg mot håpet og våg deg ut i lyset. Det er mitt råd til deg.

Håp gjør meg sterk og sikker.

For når du innser at  frykt og angst er basert på illusjoner, blir du fri, håpefull og fryktløs. For hva er egentlig det verste som kan skje? Som regel er det ikke verre enn situasjonen du befinner deg i. Den som er full av tvil, frykt og håpløshet.

Magisk hva håpet gjør meg oss, ikke sant.


«Håp i møte med vanskeligheter. Håp i møte med usikkerhet. Frekkheten i håp! «
Barack Obama


Å være full av håp er ofte ansett som upraktisk og naivt. Men den slags håp jeg snakker om her, er ekte og realistisk fordi det er forankret i hvem jeg er. Bevisstheten er et område med uendelige muligheter, en kilde til ubegrenset kreativitet. Når håpet kommer fra dette stedet fyllt av grenseløs energi og intelligens, da er det kraftig og ekte.

Når jeg er ekte, har jeg uendelig håp.

Men hvordan kan jeg finne denne kilden av uendelig håp og muligheter?  Hvordan kan jeg bli effektiv og målbevisst i en usikker og kaotisk verden? Jeg tror det er viktig å tenke at det ukjente ikke er en fiende. Det er en venn. Det handler om å våge meg litt lenger enn komfortsona mi. Det handler også om å se på meg selv som en som kan lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden. Alt handler om det som er her og mulighetene i øyeblikket. De er uendelige om jeg våger å se etter dem.

Det handler også om å legge merke til når jeg trekker meg tilbake til gamle synspunter og handlingsmønstre. Med andre ord handler det om å ha et åpent og bevisst sinn. Jeg kan bare forandre det jeg er oppmerksom på, så det handler om å lytte, lytte innover og la meg trigge av det jeg oppdager.

Det går ikke an å kontrollere håpet. Jeg kan ikke kreve at det jeg drømmer om skal bli sant. Jeg får det jeg trenger, ikke det egoet mitt krever. Håpet er åpent og ikke forbundet med  noe spesifikt. Det er større en meg. Det er kjærlighetskraften i aksjon.

«Håp … er maktens følgesvenn og mor til suksess; For den som håper, har i seg miraklenes gave. «
Samuel Smiles

Håpet er ikke effektivt  dersom jeg ikke tror på meg selv eller har indre tillit. Å bygge et liv fundert på håp betyr at jeg baserer det på et fundament basert på selvforståelse. Denne kjernen i meg selv er hvor ekte tillit må komme fra.

Jeg stoler på kraften i hvert øyeblikk.

Det handler om  hvordan jeg ser på livet. Opplever jeg det som urettferdig, at det motarbeider meg og vil meg vondt? Eller ser jeg på det som en forbundsfelle som vil meg bare godt? Jeg har erfart at det er viktig å finne frem til det stille stedet i mitt indre, der jeg bare kan være tilstede slik jeg er. Legge bort de gamle synspunktene og begrensende erfaringene som så lenge har formet tilværelsen min. Det er nok å bare være meg slik jeg er. I denne stillheten finner jeg tilbake til sannheten om hvem jeg er og hva som er mulig for meg.

Alt er mulig om jeg bare våger spranget i tillit til at livet vil meg bare godt.

«Kjærlighet anerkjenner ingen barrierer. Den forserer hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme fram til destinasjonen som er full av håp. «
Maya Angelou

Det handler om å innse at når jeg lytter innover, vil jeg gå fra et sted der jeg  bare ser problemer til et sted der jeg kan se løsninger. Når oppmerksomheten min er konsentrert om kjærlighetskraften, finner jeg alltid en måte å komme meg gjennom utfordringer og vanskeligheter. 

Jeg finner en grunn til å håpe i alle situasjoner. Min ubegrensede bevissthet overvinner alle hindringer.

Det magiske er at lytter jeg til mitt eget indre, vil jeg oppdage en kilde som aldri blir tom. Den viser meg at det alltid finnes håp, uansett hvor ille situasjonen og omstedighetene fortoner seg rundt meg.

«Hold deg positiv og glad. Arbeid hardt og ikke gi opp håpet. Vær åpen for kritikk og fortsett å lære. Omgi deg med glade, varme og ekte mennesker.»
Tena Desae

Når jeg forstår at jeg kan skape mitt eget liv ut fra det jeg tenker og tror blir alt mulig. Jeg oppdager håpets essens og begynner å forme det livet jeg ønsker. Det høres så enkelt ut, men for meg tok det år før jeg forsto budskapet fra mitt eget indre.

«Fyll livet ditt med handling. Ikke vent på at det skal skje. Skap din egen fremtid. Skap ditt eget håp. Skap din egen kjærlighet. «
Bradley Whitford

Det skjer gradvis ved at håpets forandrende kraft begynner å gjøre seg gjeldene i mine daglige tanker, følelser og handlinger. Livet blir lettere, mer sammenhengende og morsommere.

Jeg stoler på livet fordi jeg stoler på meg selv.

For meg handler det om en dypere forståelse av ordet «tillit.» Vanligvis er tillit noe jeg har i andre mennesker eller situasjoner. Men en slik tillit kan lett bli brutt ved en uventet hendelse. En hendelse som kan forandre alt. Men det er det uforanderlige, stabile nærværet av min egen bevissthet, mitt sanne selv som skaper en varig tillit. Når jeg er trygg på meg selv og  stoler på at jeg er nok slik jeg er, kan jeg aldri miste den indre tilliten, uansett hva andre sier eller gjør.

«Håpets tillit er mer enn livet, det er helse, styrke … og skjønnhet.»
John Charles Ryle

Til tross for hva moderne kulturell tro forteller, handler ikke ekte personlig styrke om makt, innflytelse eller dominans. Virkelig styrke kommer fra en følelse av indre sikkerhet, fred og tilfredshet.

Å være i fred er min største styrke.

Det finnes ingen styrke uten at jeg møter motgang, fordi det er gjennom motgang at jeg oppdager at jeg innehar stor styrke. Den må brukes for å vokse seg sterk. Først når jeg oppdager denne sannheten kan jeg leve i fred med meg selv. Dessverre er det lett å bygge murer rundt meg for å unngå å møte krav fra andre og ikke minst meg selv. Det er lett å klamre meg til det jeg kjenner i redsel for alt som er annerledes, og dermed støte fra meg det som er ukjent eller virker skremmende på meg. 

«Håpet er solen. Det er lys. Det er lidenskap. Det er den grunnleggende kraften for livets blomstring.»
Daisaku Ikeda

Medfølelse er basert på sannheten om at jeg som deg har et egenverd og at vi deler ambisjoner, frykt og motgang. Når vi føler medfølelse for hverandre, ærer vi og respekterer denne sannheten. 

 Medfølelse forandrer alt. Derfor møter jeg enhver situasjon med kjærlig vennlighet.

Et medfølende hjerte bidrar til å nære håpets kraft i livet mitt.

«Gaven vi kan tilby andre er så enkel en ting som håp.»
Daniel Berrigan

For at håpet effektivt skal bringe forandringer må jeg gjøre noe for å skape forandringen jeg ønsker. Den kommer ikke av seg selv. Men det kan føles truende, og skremmende fordi det virvler opp all frykten og bekymringene mine over hva forandring kan føre med seg. Det er så lett å falle tilbake i håpløshet og se for meg all verdens verste senarier og forbli der jeg er.

Jeg finner mot til å forandre meg.
Håpet forteller meg at alt kan forvandles.

Nøkkelen til å gi slipp på frykt er å bli meg bevisst at jeg har en slik frykt. Det handler også om å kunne se og forstå at frykt ikke hjelper eller tjener virkeligheten slik den er i dag. Den var kanskje relevant en gang, men ikke nå. Det handler om å ta tilbake dagens øyeblikk, først da er jeg fri til å handle i samsvar med mine dypeste motivasjoner, og det er der motet mitt er.

«Vi må akseptere avgrenset skuffelse, men aldri miste uendelig håp.»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Håpet forteller meg at fornyelse alltid er mulig fordi livet i seg selv alltid er drevet og støttet av fornyende krefter. Jeg trenger ikke å finne ut hvordan jeg forvandler og fornyer livet mitt. Den kunnskapen og makten er allerede i mitt indre. Jeg sammenligner det med når såret på fingeren min helbredes, eller når tulipanene kommer opp på nytt om våren.

«Håp er en sinnstilstand, ikke av verden. Håp  i denne dype og kraftige forstand, er … en evne til å jobbe for noe fordi det er bra. «
Vaclav Havel

Nøkkelen til forvandling er å hente kraft fra fornyelseskilden dypt inne i meg og ta i bruk den kreative energien livet gir. Da kan fremtiden min utfolder seg med håp og glede.

«Jeg finner håp i de mørkeste dagene og fokuserer på de lyse. Jeg klandrer ingen.»
Dalai Lama
Håpet er et lys som viser vei. Dette lyset er også et lys i innsikt og forståelse, som lar meg hente styrke fra mine overbevisninger og hjertets stemme. Håpets lys er fremfor alt et lys av kjærlighet som forener liv og frigjør sjeler.

Mine valg opprettholder og støtter livet mitt.

Selv som voksen beholder jeg den delen av  personlighet som jeg hadde da jeg var barn. Det positive, sunne aspektet av mitt indre barn uttrykker min uskyld, glede, begeistring og håp. Dette akseptable og friske synet på livet kommer fra mitt sanne selv. Denne egoløse tilstanden er alltid der inne i meg. Er det ikke godt å tenke på? For meg er det ren magi.

Jeg ser det håpefulle indre barnet i alle.

Jeg vil gjenopplive det indre baret i meg, samt oppmuntre deg til å se ditt indre barn med uskyldige og aksepterende øyne. Jeg vil med andre ord gi håp.

«Håper er tingen med fjær, / Det berører sjelen, / Og synger melodier uten ord, / Og stopper aldri i det hele tatt …»
Emily Dickinson

Det handler om hvordan jeg kan bli et levende håp for deg ved å tilby kjærlighet og støtte uten å forvente noe i retur. Jeg kan vekke til live ditt håp ved å leve som et eksempel på håp i mitt eget liv.

«Håp og frykt kan ikke okkupere samme plass samtidig. Inviter en til å bli.»
Angelou

Når jeg kan akseptere og elske deg uten fordømming, kobler jeg mitt sanne selv med ditt sanne selv på følelsesnivå. Det bryter ned barrierene av forsvar og mistillit mellom oss. Slik kan vi sammen antenne på nytt våre egne lys av håp.

Jeg bringer håp inn i øyeblikket.
Min utstråling gir visdom og overflod.

Det handler om å bidra til å gjøre håp virkelig. Selvfølgelig må du fundamentalt sett skape håp fra og for deg selv, men jeg kan også spille en rolle i å støtte din prosess. Måten jeg kan gjøre det på er å lære å lytte, se og føle deg dypt. 

«Håper er definitivt ikke det samme som optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe vil vise seg bra, men vissheten om at noe gir mening, uansett hvordan det viser seg. «
Vaclav Havel

Det dreier seg om å gjenkjenne det som er viktig for meg, og deretter lære å leve fra det rolige stedet inne i meg. Da vil jeg også klare å forholde meg til de ulike kravene og kreftene i hverdagen.  Når jeg kjenner forbindelsen til min egen tilstedeværelse, har jeg også håp.

«Håpet er det ord som Gud har skrevet på hver menneskes panne.»
Victor Hugo

Jeg har lært at skyld, fordømming og sinne er basert på falske oppfatninger av egoet og kommer ikke fra mitt sanne selv. Når jeg begynner å se livet fra øyeblikket her og nå, fjerner jeg illusjonen om at  hjertet mitt kan bli skadet, vanæret eller bli såret.Det gir meg mot til å våge å vise andre hvem jeg er og tone flagg.

«Håpet er som solen, som, når vi reiser mot den, kaster skyggen av vår byrde bak oss.»
Samuel Smiles

Å leve i det nåværende øyeblikket er å leve med håpens klarhet, og i den tilstanden tilgis jeg automatisk for misforståelser og såre følelsene forbundet med det.

Hver dag beveger jeg meg mot tilgivelse.

Indre fred er vanligvis forstått som vanskelig å oppnå. Det er i alle fall det jeg alltid har trodd.

«Å kjenne andre er visdom, å kjenne seg selv er opplysning.»
Lao Tzu

Men hemmeligheten er at fredens frø alltid er i meg og alltid har vært en del av hvert øyeblikk av livet mitt. Fred er selvrealisering, og når jeg merker  at jeg lever i øyeblikket – det jeg opplever akkurat nå – berører  jeg fred og en indre bevissthet. Denne oppdagelsen er utgangspunktet for fred og frihet.

«Håpet er ikke dødt, det er bare større enn vår fantasi: dets formål strekker seg langt utover vår forståelse.»
Kathy Hobaugh

Selv om verden alltid vil være uforutsigbar og fylt med usikkerhet, kan jeg velge hvordan jeg vil reagerer på den. Usikkerhet betyr ikke at jeg må være redd og engstelig. Å ha håp er å forbli forankret i visjonen min om forandring som en velkommen kilde til kreativitet og fornyelse. I det jeg lærer å leve bevisst, er min sanne natur en kilden til uendelig kreativitet fra livet selv. Magisk, ikke sant?

Jeg tilbyr håp fra enkelheten i hjertet mitt.

I hvert øyeblikk av håp frigjør jeg meg selv.

Livet er absolutt lykkebevissthet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 
Livsvisdom

Tegn og magi

1 kommentar

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 


Livsvisdom

Elsk deg selv

Legg igjen en kommentar

 “Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør og den personen finnes ikke noe sted. Du fortjener like mye som noen andre i hele universet din kjærlighet og hengivenhet “
Rājan Sutta

Hvordan kan det ha seg at du, som er slik et flott menneske, har glemt det aller vktigste i livet, nemlig å elske  deg selv. Hele livet har du stilt opp for andre og gjort ditt beste for at de skal ha det bra. Det  har ofte gått på bekostning av deg selv og det du ønsket å gjøre. Det er ikke så nøye med meg, har du tenkt. Men nå er du rett og slett lei av alle som stiller krav, mens de samtidig klager over det du gjør. Det er ikke slik du vil ha det lenger.

For hva er resultatet av all denne personlige selvutslettelsen? Jeg spør bare.

Du er rett og slett utbrent og kjenner deg fullstendig tappet for energi. Nå orker du ikke å ha noe å gjøre med alle disse menneskene lenger. Og det til tross for at du innerst inne savner dem og er glad i dem. Du trenger rett og slett en pause for å områ deg og finne ut hvordan du skal fortsette livet ditt.

Husk at du er skapt for å elske deg selv helt og betingelsesløst.

Det eneste relasjonen som noensinne virkelig betyr noe, eller forårsaker varig endring for deg og faktisk også for omgivelsene dine, er forholdet til deg selv. Når  du begynner å se på deg selv med kjærlighet og empati, vil verden rundt deg endre seg. Den vil speile tilbake til deg høyere og mer kjærlige vibrasjoner enn før. Det er fordi du gjennom ditt endrede syn på deg selv utstråler kjærlighet,  og trygghet og trekker til deg samme type energier. 

Jeg har en fornemmelse av at det er slik det blir uttrykt i sitatet nedenfor du tenker akkurat nå. Du er begynt å forstå at du må finne ut mer om hvem du er og hva du vil ha ut av livet. Eller sagt på en annen måte, våge å tro at du kan oppnå det du drømmer om.

“Jeg må finne ut hvorfor jeg jobbet i en jobb jeg hatet i mange år. Jeg må finne ut hvorfor jeg ikke kan se hva alle andre ser i meg. Jeg føler meg ikke vakkert. Når jeg ser meg selv i speilet, så er jeg aldri vakkert. At dette skjer med en som meg, er ødeleggende. Jeg vil ikke at du skal tro det er tomhet, det er det ikke. Jeg kan ikke se meg, og jeg må være i stand til å gjøre det. Jeg trenger å finne ut hva jeg liker og hva jeg vil. Jeg må være komfortabel i min egen hud før jeg kan være i et forhold slik jeg drømmer om. Det er vanskelig å føle begjær når jeg ikke føler meg atraktiv”
Christine Feehan

Så hva betyr det egentlig å “elske seg selv”?

Det handler om:

“Å elske seg selv er begynnelsen på en livslang romanse.”
Oscar Wilde

Når du står foran din perfekte hjertens kjær. Hva vil være det første du ønsker å gjøre med den personen? Bli bedre kjent med han/henne selvfølgelig! Du ønsker å vite alt, hva hun/han liker, misliker, favoritt farge, osv.

For å starte prosessen med å elske deg selv må du bli kjent med den virkelige deg bak den du tror du “bør” være. Hva motiverer deg? Hva er du opptatt av? Hva får deg til å føle deg sårbar? Når du begynner å skape et åpent forhold til deg selv, blir du også mer ærlig i forhold til den du er. Litt etter litt vil du bli tryggere på deg selv og den du er.

Jeg vet at om du bare tillater deg det, vil du oppdage hvor spesiell og vakker du er. Du er en person som det er lett å elske, fordi du har en egen måte å møte mennesker på. Tenk etter, så vet du at det er sant.

“Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover. Hvis du ønsker å fly, må du gi opp det som trekker deg ned.”
Roy T. Bennett

 

Så lenge du har fred med deg selv og behandler deg selv både med kjærlighet og medfølelse, vil du stå trygt i ditt eget vesen. Det er ikke bare en svært attraktiv kvalitet å ha, den vil hjelpe deg til å ta vare på og akseptere din egen unikhet.

“Du er ufullkommen. Permanent og uunngåelig feilbarlig. Og du er vakker.”
Amy Bloom

Når du virkelig bli kjent med deg selv på et dypt nivå, er det på tide å bli venner med deg selv, bli din egen største fan og beste allierte. Når du er trist, gi deg selv emosjonell støtte og medfølelse, akkurat som du ville ha gjort til en venn. Det trenger du og det fortjener du. Du vet da det.

“Hvorfor gå glipp av ditt tiltenkte formål ved å kopiere og prøve å være en annen? Du vil oppdage hvem du er ment å være bare etter at du har vist trygghet i å være deg selv.”
Suzy Kassem

Det er utrolig hvor ofte du har vendt deg mot deg selv ved å være din egen største kritiker. Det er når du oppfører deg på måter som du anser er mindre enn ønskelig ut fra det som blir krevd av deg. Selvsagt er du ikke alltid perfekt. Når du tenker negative tanker om deg selv eller dømme deg selv, får du en ny mulighet til å elske den delen av deg som dømmer og kritiserer. Er det ikke godt å tenke på?

“På et tidspunkt, må du bare tilgi fortiden, din lykke er avhengig av det.”
Aaron Lauritsen

Kroppen din har det ikke alltid like bra, men når du lytter til den med kjærlighet, vil du merke hva den trenger, riktig kosthold, mosjon, nok søvn og positive opplevelser. Du vil legge merke til at du føler deg langt bedre om du velger å følge dens anvisniger. Når du blir mer kjærlig mot deg selv i det du gjør, vil mer av hvem du virkelig er skinne gjennom. Det er det som knytter deg til hjertets stemme.

En fin øvelse du kan gjøre er å tenke på at hver eneste følelse du har, er et barn inne i  hjertet ditt som lengter etter din kjærlige oppmerksomhet. Noen ganger oppfører barn seg på en negativ måte for å få mer oppmerksomhet.

“Tilgi deg selv, tro på deg selv og velge å elske deg selv er de beste gavene du kan få.”
Brittany Burgunder

 Det du kanskje ikke vet er at hjertet ditt gjør det samme. Når du gir  makten din bort til andre for å få deres anerkjennelse og aksept, da utilsiktet svikter du ditt eget uskyldig indre barn, ved å ubevisst forsterke troen på at andres mening om deg teller mer enn din egen oppfatning av deg selv. Det er som om du sier til det indre barnet, “Jeg vil akseptere og elske deg når du godtar og elsker meg, så før jeg får din kjærlighet og oppmerksomhet kan jeg ikke gi deg min.” Ved å behandle hver følelse du har som et rop om hjelp fra ditt indre barn og ubetinget elske hver følelse, vil du merker at ditt indre barn ikke lenger føler behov for å “utagere” for å få deg til å fokusere på deg.

“De fleste mennesker tilbringer sine liv med å gjøre ett av to ting med sine følelser: lamme dem eller lufte dem. De som elsker seg selv gjør noe helt annet, de aksepterer hver følelse som en del av kommunikasjon og de prøver å dekode den. På denne måten kan følelser bli viktige veivisere på reisen til selvoppdagelse, snarere enn irriterende veisperringer.”
Vironika Tugaleva

Dette skjer som en naturlig følge av å skape et mer kjærlig forhold til ditt indre barn. Når  hjertet ditt begynner å føle seg trygg nok til å føle, uansett hva det ønsker å føle uten frykt for å bli avvist, forlatt eller dømt som “feil”, blir du den beste personen for deg å være rundt. Snart vil du gå gjennom livet med en beskyttelse rundt deg som gjør at du kan møte motgang uten å bli stresset, bekymret eller redd.

“Det er en merkelig trøst i å vite at uansett hva som skjer i dag, vil solen stå opp igjen i morgen.”
Aaron Lauritsen

Noen ganger kan de mest enkle handlinger være de mest effektive. Når “jeg elsker deg” er det du oftest sier til ditt eget selvbilde, vil energiene dine begynner å vibrere på et høyere nivå. Da vil ikke lavere vibrasjoner få plass i ditt indre lenger.

“Skap fred med deg selv før du beveger deg fremover. Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover.”
Roy T. Bennett

Prøv ut å plassere hånden din over hjertet ditt, mens du gjentar disse ordene » jeg elsker deg» til deg selv om og om igjen. Når du gjør dette, vil du merke en følelse av velvære og generell følelse av å være trygg. Det er nøyaktig hvordan du skal føle deg i nærvær av en som elsker deg.

“Det er mer ved en person enn kjøtt og bein. Døm andre ut fra av summen av deres sjel, og du vil se at skjønnhet er en kraft av lys som stråler fra innsiden og ut.”
Aaron Lauritsen

Når forholdet du har med deg selv begynner å endre seg, kan du legge merke til at det ofte tar tid før verden reflekterer tilbake til deg de nye følelsene du har overfor deg selv. Det kan være fordi du føler deg sjenert eller skyldig. Det kan også være at din lykke kjennes ubehagelig når du er rundt mennesker som ikke ser ut som de elsker sitt eget selv. Derfor demper du din egen utstråling for å få andre til å føle seg mer komfortable.

“Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og pleiende, enten det er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære, inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen- oss selv.”
Laurie Buchanan

 Ved å gjøre dette skader du ikke bare deg selv, men du skader andre også. Når du blir trygg på å være din største fan og elsker deg selv fra et sted av ydmykhet i stedet for arroganse, vil du ubevisst la andre gjøre det samme. Snart vil verden, slik du kjenner den speile tilbake til deg ditt eget lys og kjærlighet. Er det ikke magisk!

“Å lære å elske deg selv er som å lære å gå-essensielt, livsforandrende, og den eneste måten å stå oppreist på.”
Vironika Tugaleva

Mine beste råd for deg er at du aldri lar andre få bestemme hvor verdifull  du er. Ikke tenk at den du er, ikke er nok, og at du trenger andres godkjenning, kjærlighet og verdsetting for å føle at du er av verdi. Ikke tillat noe utenfor deg, steder, mennesker eller omstendigheter å få bestemme eller fortelle deg hvor mye du er verdt. Jeg vet at det kan være vanskelig, men med litt øvelse vil du få det til. Garantert.

Kjærlighet er ikke komplisert, så ikke gå på akkord med det du tror på og den du er. Ha tillit til deg selv! Din kjærlighet er verdifull og det er du også!

Nedenfor har jeg satt opp en liste som kan være nyttig å reflektere over. Ofte tar vi så sørgelig feil når det gjelder å sette ord på hva det betyr å elske seg selv. Listen er selvsagt ikke fullstendig.

Å elske seg selv betyr ikke:

“Jeg skal bare ta vare på meg. Synd hvis du ikke liker det.”

“Jeg er ikke ansvarlig for hvordan min oppførsel påvirker deg. Det er ditt problem.”

“Hvis du elsker meg, vil du gjøre hva jeg vil (hva nå det er).”

“Jeg prøver bare å hjelpe deg og støtte deg i det jeg mener er bra for deg -.  Selv om du ikke har bedt om min hjelp eller min mening”

“Jeg skal gi deg min fulle oppmerksomhet og ofre meg for deg slik at du vil gi din fulle oppmerksomhettil meg og ofre deg for meg.”

“Når jeg blir såret er det din skyld, og det er opp til deg å fikse det.”

“Siden jeg trenger din oppmerksomhet og godkjenning til å føle godt om meg selv, er det greit for meg å gjøre hva jeg kan for å få det jeg trenger -., Slik som å være altfor imøtekommende, være sint, klandre deg eller trekke min kjærlighet bort fra deg”


Å elske seg selv betyr:

“Jeg er ansvarlig for å lære å håndtere og regulere mine egne følelser, slik at jeg ikke plasserer mitt sinne, min trang og smerte på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å definere min egen verdi og gi meg selv den oppmerksomheten jeg trenger, slik at jeg ikke har behov for å få dette fra deg, og slik at jeg kan dele min kjærlighet med deg, inkludert å støtte deg i å gjøre det som gir deg glede. ”

“Jeg er ansvarlig for å administrere min tid, min plass og min økonomi på måter som gjør at jeg føler meg trygg og ikke er en unødvendig byrde på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å lære hvordan å få tilgang til en åndelig kilde av kjærlighet, slik at jeg kan dele kjærligheten med deg, heller enn å prøve å få kjærlighet fra deg.”

“Jeg er ansvarlig for effekten min oppførsel har på deg når jeg har handlet på måter som er sårende for deg.”

“Jeg er ansvarlig for å ta kjærlig vare på deg når du er mitt ansvar – fordi du er mitt barn, eller du er gammel, syk eller ufør og jeg har akseptert å ta vare på deg. Det er tider når min kjærlig til deg handler om å sette meg selv til side for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ubehagelige følelser

Legg igjen en kommentar

«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sorg – Lettelse

Legg igjen en kommentar

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Anger

Legg igjen en kommentar

En eldre munk hadde brukt livet sitt til å håndkopiere gamle tekster. En dag bestemte han seg for å undersøke noen av klosterets originale dokumenter. Dager senere, fant de andre munkene ham i kjelleren, gråtende over et krøllete manuskript. «Det står feire, ikke sølibat!«

Hva hjalp det den eldre munken med etterpåklokskap. Han hadde levd livet sitt etter  regler som ikke hadde rot i virkeligheten.

Jeg for min del angrer ofte. Det kan være når jeg har spist litt for mye is for å slippe unna noe jeg vet jeg burde. Eller når jeg har falt for fristelsen til å si noe jeg innerst inne visste at jeg ikke burde ha sagt fordi  …..  Alle de usaklige kommentarene og de mørke stemningene.  For ikke å nevne alle feilvurderingene mine når det gjelder å tro og stole på andre mennesker. Mennesker som jeg stolte på, men som svek meg så det sved langt inn i hjertet. At jeg kunne vært så dum at …. Men mest av alt angrer  jeg på at jeg ikke var en bedre mor, at jeg ikke forsto …. hva jeg gjorde mot barna mine.

All angeren forandret meg til å bli både hardere, mer nærtakende, men også mer omsorgsfull. 

Det er opp til meg om hardheten skal bli til bitterhet eller fleksibilitet. Om min nærtakenhet skal bli et rått sårbart, aldri healende sår, eller en godhet så dyp at den helbreder alle sår den berører. Anger kan være min verste fiende eller min beste venn. Det er helt opp til meg.

Hvordan er det med deg? Jeg vet, jeg vet ….

I dag skriver jeg til deg som ikke har klart å  legge bak deg alt det vonde, alt du angrer på. Du prøvde, du elsket, du visste omsorg …. og så skar det seg. Noe var din skyld, men ikke alt. Og du angrer og angrer og kjenner et intenst sinne mot verden som har behandlet deg så dårlig.  Dine selvoppoftrende handlinger har blitt misbrukt og du kjenner deg sviktet og forlatt.

Du angrer på at du har blottstilt deg, lagt all din sårbarhet åpent frem. Du fikk den slengt tilbake midt i fleisen. Så nå har du trukket deg tilbake, inn i deg selv. Er du bitter? Ja, men mest av alt er du skuffet og disillusjonert. Du tror ikke lenger på dine evner i nære relasjoner. Det våger ikke være åpen og gi nærhet. Ikke fordi du ikke kan, men fordi du er redd for å bli sårer mer enn du kan klare å bære. Det har skjedd før og du vil ikke la det skje en gang til.

Du angrer og angrer, samtidig som du lengter og lengter. Det er ved å slite deg i stykker. Du vet at om du bare  ….. våget å strekke ut en hånd kunne du fått det du drømmer om. men avgrunnen er for stor. Konsekvensene er for store om du har tatt feil også denne gangen. Erfaringene fra fortiden holder deg tilbake. Du sier til deg selv at du har lært av dine feil.

Har du virkelig lært? At brent barn skyr ilden, har du lært. Men har du lært  å bruke de negative erfaringene dine til å utvikle deg selv? Har du tenkt over at all skyld ikke kan legges på deg alene? At du ikke der og da var i stand til å gi det som ble krevd av deg? Hadde du blitt møtt med kjærlig tålmodighet, kunne du ha våget å hente frem dine skjulte skatter, men klimaet var ikke tilstede for en slik prosess. Din umodenhet i nære relasjoner stengte for intimitet og nærhet. Du hadde ikke kunnskap og erfaring nok til å mestre det livet krevde av deg. Timingen var ikke riktig fordi dine behov, håp og lengsler passet ikke sammen med den/de andres forventninger der og da.  Du kunne ikke innfri. Det kunne heller ikke den/de andre.

Det er ikke dermed sagt at det samme vil skje igjen og igjen …. Du er ikke den samme i dag som den gang. Drømmene din er heller ikke den samme.

Det er der du har gått deg vill. Du angrer på at du involverte deg. Du angrer på alt. Det gjelder ikke bare en, men mange ulike relasjoner. Har du glemt alt det positive dere hadde sammen? Før du kan se tilbake på det som skjedde med forståelse og tilgivelse, både overfor deg selv og den/de andre, vil du ikke klare å gå videre. Du sitter fast i angeren, bitterheten og kjenner deg bare dessillusjonert.

Du trenger å heale fortiden din, men også fremtiden. Det handler om du er villig til å  omskape angeren din til noe positivt fremfor noe destruktivt.

Det kan være lurt å starte med å endre fortiden. Hvis du tror at det ikke kan ikke gjøres, tro om igjen. Bokstavelig talt. Fortiden eksisterer ikke unntatt som et minne, en mental historie, og selv om tidligere hendelser ikke kan forandres, kan du forandre historiene du forteller deg selv om dem. 

Så lenge du tenker: «Det skulle ikke ha skjedd, eller jeg burde ikke ha gjort det,» er du låst i en kamp mot virkeligheten. I årevis bruker du energi til nytteløse, «jeg skulle ikke ha, eller  … hun/han skulle ikke ha gjort». Hva hjelper det å snakke om mennesker som forlot deg, dine egne feilvurderinger eller dine foreldres tilkortkommenhet. 

Det er trist å høre på når du snakker om det som kunne ha vært, om du bare hadde …. Det er rett og slett uproduktiv anger når du bruker den for å unngå noe som skremmer deg eller å ta en vanskelig beslutning.

Jeg vet at du bruker angeren for å motstå det du aller helst ønsker deg!

I stedet for å fortelle historien om fortiden på en nyttig måte, bruker du den som en unnskyldning for å forbli der du er og ha det elendig.

Alle er enig med deg når du uttrykker en slik anger. Det burde ikke ha skjedd, men det skjedde. Hvor fører det deg hen ? Liker du å være ulykkelig? Selvfølgelig ikke. Likevel klarer du ikke å la være å tenke på, og uttrykke «om jeg bare ikke hadde, eller om han/hun bare ikke hadde», alt for ofte. Det er langt bedre for din egen mentale tilstand at du fjerner slike uttrykk fra tankene, og vokabularet ditt og går videre …

Anger er en blanding av emosjonene tristhet og sinne. Uansett proporsjoner, noen ganger kjennes anger som tristhet, men du motstår å kjenne på sinne. Andre ganger kjennes det som sinne, men ikke sorg. Om du benekter det du føler vil du bli værende i bitterhet og uproduktiv anger.

Jeg har lært en nyttig teknikk av  Tara Brach:

 Akkurat nå, tenk på noe du angrer på. Med det i tankene, avslutt denne setningen: «Jeg er trist fordi ……….» Gjenta til du ikke finner flere triste ting relatert til den aktuelle angeren.  Så kan du gjøre det samme med det du er sint for.

Når du har jort ferdig listen, kan du gå videre  og jobbe med tristheten og sinnet ditt for å forvandle uproduktiv anger  til noe  produktivt. Dette er ganske nyttig, men også veldig ubehagelig fordi den eneste veien ut av smertefulle følelser er gjennom dem.

Det er viktig å sørge over det som er ugjenkallelig tapt.

Sorg er en naturlig reaksjon på å miste noe vesentlig, en relasjon, en drøm, en eiendom, en mulighet. Produktiv sorg går gjennom deg i bølger, som føles forferdelig, men som stadig svekker sorgen. Det knusende fjellet av sorg blir til slutt en kampestein på ryggen, deretter en stein i lommen, og deretter en stein i skoen, så kanskje ingenting i det hele tatt, ikke fordi forholdene endrer seg, men fordi du blir sterk nok til å håndtere virkeligheten med letthet.

For meg har det vært vanskelig å  omgjøre angeren min i forhold til alt jeg ikke gjorde for å unngå at min sønn tok sitt eget liv, men jeg er underveis.

Du er ferdig med å sørge når du ser noen få det du angrer at du mistet og føler bare glede for dem. Ja noen ganger også  takknemlighet mot  omstendighetene som tvang deg til å forsterke din egen kapasitet for glede. Som gleden over å mestre å leve med en sykdom.  Hvis sorgen ikke avtar, kan  sorg rett og slett ikke være nok. Anger ber deg oppsøke en del av det du har mistet.

Du kan ikke endre det faktum at du sluttet å trene, gikk opp i vekt, eller mistet et «vinner  lodd», eller tilbrakte tiår i sølibat. Men du kan gjenvinne de grunnleggende erfaringene du savnet ved å elske din egen sunne kropp, nyte overflod, gjennoppta lidenskapen. I dette øyeblikket, bestem deg for at du vil finne måter å gjenvinne essensen av noe du ikke kan slutte å sørge over.

Jeg vet av egen erfaring at hvis du bestemmer deg for å gjenvinne essensen av noe du angrer på at du mistet, finner du det, ofte raskere enn du tror, på måter du aldri ville ha forventet eller trodd var mulig.

Sinne komponenten i anger er like viktig og nyttig som tristhet. Hvis du gir sinnet ditt oppmerksomhet, vil du høre at det brøler ut nyttige instruksjoner om hvordan du bør styre fremtiden din. Frykt det ikke, løp fra det, berolig det, prøv å ta knekken på det. Våger du å møte sinnet ditt, vil det gi deg   informasjon om  hva som må endres  her og nå, men også i fremtiden.

Da det gikk opp for meg at kjærlighet ikke har noen motsats i følelser, men er konstant, endret det mye i livet mitt. Jeg fikk et annet perspektiv. Tenk at uansett hva som hender, hvordan jeg føler meg så har kjærligheten aldri forlatt meg. Den omslutter meg ømt i alle livets situasjoner. Tenk etter, så kanskje du  også har lagt merke til det?

Som i dag da jeg gikk meg en tur for å utforske en fjellside. Jeg fant ikke hulen jeg lette etter og gikk skuffet derfra. Men til min forundring kom en sommerfugl og satte seg ned rett ved siden av meg og jeg fikk nyte det vakre synet. Magisk.

Noen sier at motsatsen til kjærlighet er frykt, andre sier at det er likegyldighet.  Det gjør godt å vite at selv midt i frykten, midlt i likegyldigheten, så er kjærligheten der som en sikker venn.

Noen ganger lar den meg gå gjennom prøvelser. Jeg tror at det er for at jeg skal lære og forstå hva som er viktig i livet. Så derfor takker jeg selv for de tøffeste omdtendigheter. De er der for å vise meg vei i kjærlighet.

Denne verselinjen er virkelig sann:

«Jeg kan ikke angre på på det jeg gjorde i kjærlighet.»


Jeg gjorde et liten tankeeksperiment. Av alt jeg hadde angret på gjennom livet, fant jeg ut at ingen av dem fulgte et valg, basert utelukkende på kjærlighet. Alle var konsekvenser av frykt-baserte beslutninger. I de tilfellene der motivasjonen min var en blanding av kjærlighet og frykt, var det alltid den frykt-baserte komponenten som etterlot meg klagende og full av anger.

For eksempel, har jeg tilbrakt kvelder med å spise sjokolade som en reaksjon på noe jeg mangler i livet mitt. Det rett og slett avslørte frykten min. Og neste morgen angret jeg på det. Jeg har brukt mange, mange søvnløse netter i frykt for noe, og det kom ikke noe godt ut av det. 

Men jeg har også mistet mye søvn for kjærligheten. Jeg har vært lenge oppe og kommunisert med venner, tatt meg av syke babyer, hatt gode stunder i relasjoner. Jeg kan virkelig ikke angre et valg som ga meg et øyeblikk av kjærlighet. Gjør ditt eget tankeeksperiment, og jeg mistenker at du kommer til en lignende konklusjon. 

Så den ultimate lærdommen sinne gir oss, er at det vil hjelpe oss til en rik og tilfredsstillende fremtid. Hver gang livet fører deg til et veiskille, fra de minste til de som kan endre alt, gå mot kjærligheten, ikke bort fra frykt. Tenk på alle valg i form av «Hva ville fortrylle og glede meg?» I stedet for «Hva vil holde frykten min, hendelser, personer eller noe jeg frykter i sjakk?»

 Noen ganger vil valget være helt klart. Kjærligheten styrer deg fremover, og ingen frykt oppstår. Men ofte  virker det komplisert. Veien mot det du elsker kan være preget av uro, angst, regelrett terror. Du blir dratt mot det du elsker i ditt hjerte, men bekymringer over hva som kan skje, vil skyve bort de første gnistene av kjærlighet. Du vil lengte etter suksess, men gruer deg for risikoen. Men vit at ønsket ditt om å mestre kjærligheten kan konkurrere med panikken for din egen skjulte sorg, heldigvis.

Det er da du kan henvende deg til angeren din, ikke som er en byrde som du fortsetter å bære, men som en motivator, en kraftig påminnelse om å ikke foreta valg som vil føles forferdelige i ettertid. Hvis du har sørget over tap, gjenvunnet drømmene dine, og utrykt din vrede, har anger gjort deg både  tøff og modig med et mykt hjerte. Du er overbevist gjennom erfaring at ingenting som er basert på frykt, men alt som er basert på kjærlighet er verdt å gjøre. Å leve på denne måten garanterer ikke et lett liv. Faktisk, vil det trolig ta deg med på en vidunderlig vill reise. Men jeg lover, du vil ikke angre.

Kom så reiser vi sammen.

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Legg igjen en kommentar

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg nå.«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
på din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og så måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt.»
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Slippe det ut

2 kommentarer

Det er så merkelig hva som skjer når jeg sitter og skriver. Det er som om en hærskare av hjelpere står rundt meg og heier meg frem. De kommer fordi jeg påkaller dem mens jeg skriver, eller mens jeg nyter stillhetens potente og magiske verden. De gir meg de mest fantastiske budskap, og ber meg formidle dem i ord og bilder.

Ofte får jeg øye på noe jeg har fortrengt eller ikke villet vedkjenne meg når jeg søker etter ord. Det er som et magisk dør åpner seg for meg. Innenfor finner jeg en kilde som aldri blir tom.  Jeg kjenner på følelsene, duftene og sanser dette magiske med et hjerte fylt av takknemlighet. Jeg våkner opp til fred.

Det er en mystisk kraft som jeg, gjennom skrivingen skaper en forbindelse til. Den skapes gjennom ordene som flyter gjennom fingrene mine, og gjør meg oppmerksom på hvem jeg er, og hva jeg savner i livet mitt for å være hel og ekte. Og ikke minst viser den meg hva jeg har av skatter, både inne i meg og rundt meg.

Jeg kjenner slik forbindelse til alt som er, til jorden, til kraften som utgår fra  dønningene fra havets dyp, så mektig som det største fjell, så vill som en brølende løve, og så mystisk og med en uimotståelig dragning som selve månelyset.

Så skinnende som solen når den tittet inn gjennom vinduet mitt. En hellig kraft, som jeg ofte har undertryket fordi jeg var redd for hva den kunne gjøre med meg. Jeg var redd for at jeg ikke var modig nok til å ta imot det som så raust ble gitt meg.

Men lengselen som dukker opp er sterkere enn frykten og jeg våger spranget.  Jeg åpner meg opp for de uendelige sterke kreftene inne i meg og lar hendene følge det hjertet befaler meg å skrive. For å få det til, trenger jeg stillhet, og et liv i ettertenksomhet og undring. Ingenting er umulig i en slik verden. Ordene fyller meg og gir mening mens jeg skaper setninger av dem foran meg.

Det finnes veiledning rundt meg og inne i meg:  andre mennesker, solen, månen, dyr, og stjernene. Trær, himmel,  følelsene mine, og intuisjonen som utgår fra et åpent og lyttende hjerte.

Jeg blir bedt om å fortrylle verden, og skape en ny hverdag og dermed fremtid gjennom det som skapes så villig gjennom ordenes flyt. For meg kjennes det som om jeg skaper noe nytt og magisk, noe som vokser seg stort og sterkt gjennom min egen kjærlige omfavnelse.

Hvorfor kommer da frykten snikende som et rødt punktum og hindrer meg i skrivingen. Noen har sagt at  frykt og likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Heldigvis er det ikke sant.

For kjærligheten har ingen motsats, den er hel og udelelig. Kjærligheten er det området i meg der alle inntrykk kommer og går, også den midlertidige, havdønning lignende frykten. Kjærligheten er det uendelige, myke stedet hvor alle emosjoner, følelser og fysiske opplevelser oppstår, utspiller seg i lys og mørke, og så oppløser seg til et intet. Til et intet, likevel så fylt av potent levende magisk lys. Fortryllende, ikke sant.

Akkurat som forbigående skyer aldri ødelegger himmelens renhet, kan den midlertidige boringen fra frykt aldri skitne til storheten av hvem jeg er.

 Jeg vil gå inn i frykten og øve på nærhet med emosjonene, følelsene, og den myke, verkende opplevelsen som oppstår når de smelter sammen. Det er noe veldig rent som lengter etter å bli berørt, holdt for så å bli frigjort. Når jeg møter frykten helt og holdent, skapes en viten og fred i hjertet. I denne viten avslører frykten seg, som alle andre former er den bare kjærlighet i forkledning.

Det er et magisk liv som løper gjennom meg. Det tar hvilken som helst form det må for å åpne meg for livets mysterium. Selv frykt, når jeg ikke lenger frykter den, viser den seg  som den er, som en portal inn til lyset. For en vidunderlig viten.

Når jeg er i stand til å elske frykten, endres livet seg og jeg griper etter ordene som har vært fanget inne i fryktens kjerne.

Heldigvis, jeg trenger ikke å frykte frykten. Frykt er ikke det motsatte av kjærlighet, for kjærlighet har ingen motsatte.

«Den usynlige verden

Når du går inn i verden, kommer du til å leve på terskelen mellom det synlige og det usynlige. Du tar med deg en følelse av tilhørighet til det usynlige som du aldri kan miste eller avbryte. Det er alltid en magnet som trekker øynene til horisonten eller inviterer deg til å utforske bakenfor det du ser og oppsøke de skjulte dybder. Du vet at den virkelige naturen er gjemt dypt inne i disse dybdene.

Når du blir klar over det usynlige som en levende bakgrunn, legger du merke til hvordan din egen kropp er vevet rundt din usynlige sjel, hvordan de usynlige livene bak ansiktene til de du er glad i, alltid er der. Det usynlige er en av de mest kraftfulle former for det ukjente. Det åpner hver bevegelse. Det er området vi utgår fra, og det vi er bestemt for, men vi ser det aldri.»

John O’Donohue

 Det Jon O’Donohue får meg til å se er det jeg ikke kan se med øynene. Jeg ser med hjertet i stedet og oppdager hvor vakkert det usynlige riket inne i meg er. Det fortryller meg gjennom det jeg fornemmer, det jeg føler og det omfavner meg med ren kjærlighet. Det er i dette usynlige, men likevel så synlige riket at ordene fra  hjertet oppstår. De renner i strie strømmer fra hånden min når jeg lyttet innover til de skjulte skattene som som bare hjertet kan åpenbare.

Jeg trenger ikke frykte virkningen av ordene som strømmer fra hånden. De er gylne gullkorn, gitt meg for å deles. Jeg forstår at frykten er en venn som skjerper oppmerksomheten min og lar meg bli fullt tilstede, lyttende innover for å motta et viktig budskap.

Naturens mange inntrykk blir for meg en katalysator som stillner støyen rundt meg og i meg. Den viser meg hvilke ord jeg skal bruke. Derfor er naturen min beste kilde til fred, til nærhet, til magi. Nå om våren, ser jeg det i den spede blomsten som presser seg frem og ut gjennom jordens mørke beskyttelse. Den strekker seg mot lyset og åpner seg villig mot solens varme stråler, og fortryller meg med sin vakre unike form og farger. Eller fuglene som så flittige samler byggematerialer til redene sine utenfor vinduet mitt. Til tross for travelheten, har de tid til å velsigne meg med den vakre sangen sin.

Eller som akkurat nå, solen varsler sin ankomst. Jeg ser hvordan lyset fyller himmelen, og gir skyene en spesiell glans og vakre farger. I glad forventning retter jeg blikket opp og bevitner enda en ny morgen. En morgen som snart blir til dag. Jeg tar i mot den i takknemlighet og undrer meg over hva den vil åpenbare av hemmeligheter idag. Uansett spinner den sin magi rundt meg.

Kan du kjenne det også. Denne lengselen, denne forventningen om at i dag kan alt skje. Jeg fornemmer det usynlige båndet som er knyttet mellom oss. Det forener oss gjennom en uforpliktende sti av indre lys. Et ubrytelig bånd som er skapt av levende drømmer og ekte kjærlighet. Det skaper en vei fra mitt til ditt hjerte.

Livet er herlig. Det er herlig fordi jeg velger å se mulighetene i selv de mest nedrige tilbakeslag. Kom og bli med meg ut i livet.

Jeg vet at vi sammen kan skape noe nytt ut fra intet. Det store uendelige intet som vokser inne i oss og blir til alt i kjærlighet.

Hvordan?

Fordi det er ut fra stillheten i dette intet, at alt liv oppstår. Det har en kraft og en skaperglede i seg som gjør alt mulig.

Så i dag kan vi gjøre det umulige mulig.

Bli med meg, da vel! Jeg skal i alle fall ….  åpne mitt indre og slippe det ut. Magi er det, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ut av villsporet

Legg igjen en kommentar

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

En rød tråd

Legg igjen en kommentar

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. «

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754
IMG_5939
IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. «
Laura Schroff

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Den røde tråden vikler seg ikke rundt anklene våre mens vi går, de fanger oss ikke når vi haster forbi. Kineserne tror at den er med oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi går inn i denne verden. Når vi blir eldre, for hvert år som går, blir tråden strammere og fører oss nærmere hverandre.


Hvor mye lettere det er å gå ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livet, ved å vite at den røde tråden er der, fører oss nærmere skjebnen som livet alltid har hatt for oss. Den leder oss mot hverandre for å lære, berøre og forandre oss.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

«Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen. Den kommer som en sommerfugl dekket med gull. Flagrer og flyr på solfylte himler. Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»

Algernon Swinburne

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med livet? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Morsdagsbekjennelser

1 kommentar

 

 

«Se hvordan solen beveger seg i stillhet ….. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Theresa

Jeg ønsker så sterkt å kjenne hemmelighetene til å elske og bli elsket, å åpne portalen til sårbarheten min og våge å slippe andre inn.

I dag kjenner jeg på nederlagene mine. Jeg kjenner på hvordan det er å feile i forhold til barna mine. Det blir så sterkt i dag på morsdagen. Jeg leser om alle mødrene som blir rost og elsket av barna sine.

Hør bare:

«Om hele verden ble stillet på mitt bord, jeg valgte deg, du kjære umistelige mor.»

«Da mødre ble til
var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg
som ingen andre har.
De øser av sin omsorg
og deler alt de vet.
De viser deg til livet
er håp og kjærlighet.
Derfor har vi mødre,
og hvis du spør meg.
Den beste mor jeg verden,
det er nettopp DEG ».

 
«Gratulerer med morsdagen alle mammaer. Og spesielt til min egen: gratulerer med dagen verdens beste mamma! Du har gjort meg til den jeg er idag.»
 
«Gratulerer med morsdagen mamma.  Alle sier de har den beste mammaen, men det kan ikke stemme for du er jo den beste mammaen og du er jo min.  Elsker deg. »
 

Jeg vet at jeg alltid gjorde mitt beste. Det var bare ikke godt nok. Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Eller skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke ville forstå det. Hele tiden sa jeg til meg selv at jeg gjorde så godt jeg kunne. Valgmulighetene var begrenset, og innenfor de rammene som var tilgjengelig gjorde jeg alt jeg maktet for barna mine.

Det er heller ikke sant. Selvsagt kunne jeg ha tatt andre valg. Om jeg hadde forstått det …..

For den ene sønnen min ble livet tøft og vanskelig. Han kjente seg rotløs og fant aldri frem til den han var. Til slutt tok han sitt eget liv. Jeg vet at jeg kunne ha handlet annerledes. Gjort mer for han.  Gitt han mer trygghet i de første leveårene. Nå er det for sent. Og jeg får ingen kjærlighetserklæring på morsdagen fra han. Han klarte ikke å ri livets stormer av.

Den andre sønnen min er tøff og har en indre styrke som holder han oppe, uansett hva livet velger å komme han i møte med. Denne drivkraften har gjort han sterk, til en som rir stormer av. Han har fått betale på sitt eget liv, med alle de skiftende omstendighetene som ble påført han, fordi broren ikke mestret sitt liv. Jeg klarte ikke å ivareta begge på en god måte, og måtte ta meg mest av den svakeste. Det kjennes tungt og som et enormt nederlag.

Til tross for alt dette stiller han opp for meg når jeg trenger det og han vil meg bare vel. «Gratulerer med dagen mamma, glad i deg» hørte jeg fra den andre enden av telefonen da han ringte meg.

Det handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine. At jeg ikke vil dem vel. Klart jeg ville det, men jeg evnet ikke å gi dem det de trengte.  Noen ganger, men for sjelden…..

I dag skriver jeg dette fordi jeg vet at det er flere mødre som kjenner det på samme måte. Vi kjenner på alt vi skulle ha vært og gjort. Av ulike årsaker klarte vi det ikke, eller så det ikke …..

Også fedre kan kjenne på det samme. Det er jeg sikker på….

Noe vet jeg, at vi elsker barna våre. De lever i hjertene våre, alltid.

Barna våre har også tatt valg. Som mødre kan vi ikke ta ansvaret for alle valgene de har tatt. Det er både galt og urimelig. Likefullt, som mødre tar vi gjerne på oss brorparten av ansvaret. På en måte er det en form for selvstraff. Å stikke kniven dypt inn i det åpne såret og vri godt rundt. Det mestrer vi fullkomment.

Uansett hvordan livet har vært for oss i fortiden, så får vi det ikke tilbake. Det handler om å akseptere det som har vært, og gå videre uten anger og selvbebreidelser. For meg har det vært viktig å gå inn i meg selv og akseptere at det som har vært er en del av meg.

Alle erfaringene mine er virkelige og nødvendige for meg. De har gitt meg en enorm kreative visdom, og de kan vise meg veien fremover. Jeg trenger å gi slipp for å kjenne meg bedre, å kunne endre det i meg som førte til det som var. Det er ikke nødvendig å holde på de negative følelsene. Jeg velger å ta meg selv tilbake inn i varmen, til mitt eget hjerte, og se kjærligheten fylle det, og jage angeren og sorgen bort.

Jeg trenger å mykne disse erfaringene og berøre verden med ømhet. Dette er min gave til andre. Grunnen til at jeg har kommet hit er sorgen min,  feilene mine, utilstrekkeligheten min, ensomheten min , og til og med forvirringen jeg har kjent på veien mot lyset. Jeg vil skape et sted der vi kan møtes  i all vår sårbarhet, og sammen skyte knopper som kan skinne for verden og slik gi trøst til alle som sliter med å mestre …..

Jeg gir slipp på alt det vonde, og bytter det ut med godhet og viser hjertet mitt frem. Jeg tar  risikoen som er kjærlighetens krav, for når jeg gjør det, vil alt rundt meg glede seg over min nye utstråling.

Jeg våger å se at suksess og fiasko er like sterkt tilstede, at ingenting er malplassert, og at jeg lever midt i  erfaringene mine.

Jeg skaper og eier virkeligheten gjennom tankene og følelsene mine. Livet mitt er et ekko av hva som skjer inne i meg. Når jeg begynner å se livet på en ny og positiv måte, vil en ny verden og en ny måte å leve på begynne å utfolde seg for meg.

Kjærlighet er den eneste erfaringen som kan erstatte nederlag og frykt. Fred er resultatet. Kjærlighet er opplevelsen av å puste inn livet, uten frykt. Når jeg vet at jeg kan håndtere alle ting i kjærlighet, er fred resultatet.

Jeg feirer sønnene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være mor. At jeg har to skatter som jeg elsker over alt. Døden er ingen avslutning når det kommer til kjærligheten. Den lever alltid og er essensen av den jeg er.

Og jeg takker min mor for at hun var der for meg. Ikke at hun var perfekt, men at hun fødte meg og elsket meg over alt på jorden.

«Rom er mor baklengs. Kanskje en fin definisjon på en mor; ei som har rom for meg. Takknemlig.»

Funnet på FB, O.A. W.

Gratulerer med morsdagen kjære medsøstre.

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Deler den på nytt, fordi jeg er sikker på at det er  et budskap i den som skal ut……

Dette: å være i livet,
åpen for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Magi

Legg igjen en kommentar

 

 

En tid nå har ikke formen vært på topp. Fysiske skavanker gjør seg gjeldende. Det får meg litt ut av balanse og min sedvanlige optimisme har fått seg en knekk.

Jeg har rett og slett glemt hvor magisk jeg er.

I stedet tenker jeg over både det ene og det andre fra livet mitt. Det jeg ikke er stolt over. Der jeg handlet feil, egoistisk eller ubetenksomt. Det er en slags selvplaging. Hva kan vel jeg gjøre med det som ikke er lenger? Hva kan vel jeg gjøre for å endre fortiden? Selvsagt ingenting.

Med fornuften vet jeg at jeg må gi slipp på alt som plager meg. Jeg må leve her og nå og takke for livet slik det er, verken mer eller mindre. Det er bare så vanskelig å være meg selv uten forbehold med all denne selvbebreidelsen.

Det er på tide å slutte å sammenligne meg selv med andre. Det er ikke sunt. Det  eneste stedet det fører meg er til en  lav og ødelagt selvfølelse.

Jeg vil ikke tillate meg å ta meg nær av at jeg ikke kan få deg og andre til å elske meg. Det er ydmykende å prøve på det, når jeg ikke får noen respons. Det er nytteløst. Jeg vil ikke lenger løpe etter kjærligheten. Jeg vil gi den betingelsesløst uten tanke på noe i retur. Det kommer aldri noe godt ut av å kreve andre for det jeg gir.

Ingen flere forsøk på å få andre til å like meg. Ingen flere febrilske forsøk på å vinne andres tillit gjennom å utslette meg selv for dem. Det har jeg gjort lenge nok. Det jeg gir, gir jeg i kjærlighet, uten tanke på hva som ligger i det for meg.

Kjærlighet og lykke kan ikke jaktes på.  Uansett hvor hard jeg prøver vil jeg være garantert å stå tomhent tilbake. Jeg sårer bare meg selv. Kjærligheten kommer til meg på englevinger når jeg minst venter den.

Ekte kjærlighet er som en ildflue som trekkes til lyset. Alt jeg trenger er å tenne det indre lyset mitt. Da vil kjærligheten komme til meg.

Jeg er magisk, og jeg lar ikke noen fortelle meg noe annet. Jeg tror på kjærlighetskraften, det gode, på engler og på naturens magiske tilstedeværelse. Jeg vet at jeg er laget av stjernestøv og er et unikt mirakel.

Jeg trenger bare å åpne øynene for å virkelig se at alt er mulig, og at jeg ikke er nedtynget av fortidens smerte. Det finnes ingen begrensninger uten dem jeg setter opp selv, som hindrer meg i å strekke meg etter det jeg ønsker.

Eventyr og et lykkelig liv finnes. Saken er at jeg må skape det selv. Jeg kan ikke sitte i en krok og vente på at det vidunderlige skal skje mens jeg synes synd på meg selv. Ingen kommer til å skape det for meg. Ingen andre enn jeg vet hvordan jeg skal skape det livet jeg drømmer om. Bare jeg kan gjøre det. Og jeg er helt i stand til det.

Ingenting vil noensinne bety mer for det vakre hjertet mitt, enn det jeg oppnår med det geniale sinnet mitt, fantasien min og  all kreativiteten som finnes i meg. Magisk, ikke sant.

Hvorfor er jeg så hard mot meg selv da? Det er ikke bare jeg som strever med å finne veien. Jeg er sikker på at også du har dine tunge stunder der du tviler på deg selv, alt og alle. Stemmer ikke det?

For min egen del, er det fordi jeg har brukt så mye av livet med å tvile på meg selv. At jeg ikke var god nok, at jeg ikke var verd å elske. Jeg  er rett og slett redd for å vise meg frem i mitt eget lys og utstråling. Hver gang jeg forsøker dukker noe smertefullt opp i sinnet mitt og forhindrer meg fra å prøve. Leser du hva jeg skriver? Det er ikke sant. Som oftest ser jeg mitt eget lys og er ikke redd for å la det skinne fritt. Det er bare ikke akkurat i dag.

Det vil alltid være dem som følger med meg fra et eller annet skyggefullt sted, som ber og håper at jeg dummer meg ut. La dem være tilskuere dersom de har slik glede av det. Det er seg selv de definerer, ikke meg. Kanskje jeg kan sjokkere dem, når jeg viser dem hvor fort jeg kan reise meg igjen og igjen.

Selv om jeg snubler, slik som i dag, kan jeg reise meg igjen og gå fortrøsningsfullt videre uten å tenke på alle nederlagene og all smerten fra den gang, fra i går.

Jeg er et kunstverk. All kunst er en prosess. Alle mesterverk tar tid og det viktigste er progresjon ikke perfeksjon. Jeg for min del har vært for opptatt av å vise frem det perfekte meg som ikke finnes.

Jeg kjenner skjønnheten i meg selv. Det spiller ingen rolle hva andre mener. Jeg er den eneste som trenger å se hvor verdifull jeg er.

De som er villige til selv å jobbe hard med seg selv, vil gjenkjenne skjønnheten i andre som har gjort det samme. Om jeg ikke er villig til å gjøre et stykke arbeid, og blir på stedet hvil, vil jeg garantert tiltrekke meg de som heller ikke ønsker å vokse.

Bare fordi jeg er litt annerledes enn andre, betyr ikke det at jeg er rar, merkelig eller gal. Jeg er ikke en firkantet skapning, eller en runde en for den sakens skyld. Jeg vil endre meg hver eneste dag. Heldigvis.

Jeg er meg og det finnes ingen andre som meg. Det er viktig å sette pris på og elske at jeg er forskjellig fra andre. Inntil jeg klarer det, har ingen en sjanse til å bli kjent med alle bitene som utgjør puslespillet meg. De vil ikke finne ut hvordan de skal elske meg heller.

Det er på tide å slutte å lete etter godkjenning. Det er på tide å slutte å be eller håpe på å bli likt. Det er på tide å slutte å lete etter kjærlighet på feile steder. Jeg kommer aldri til å finne sannheten i noe når jeg søker. Den vil alltid unnvike meg. Jeg vil bare se en illusjon av det jeg håpet å finne.

Jeg kommer aldri til å få godkjenning til å være den jeg er fra alle andre. Det er umulig å bli akseptert og likt av alle. Jeg vil aldri finne den sanne essensen av kjærlighet om jeg ikke lener meg tilbake, og lar den berøre meg og vise meg at den allerede er en del av den jeg er.

Det vil alltid være dem som dømmer meg, som snakke hardt til meg, finner glede i å kritisere eller å trykke meg ned. Negativitet stammer fra frykt og sjalusi.  Har jeg ikke selv kjent på slike følelser til tider! Jeg er redd for det jeg ikke forstår.

«Din tro bli dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner bli dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»
Mahatma Ghandi

 

Når jeg våger å stå i mitt eget lys, blir de som ikke vil meg vel, forvirret og redde for det skinnende lyset mitt. Det imponerer og blender dem, noe de så absolutt ikke vil innrømme. Mitt lys berører kantene av deres skygge. Det belyser deler i dem som de vegrer seg for å se. Det er lettere for noen å rive ned andre  i stedet for å bygge seg selv opp.

Ikke alle ønsker å se meg sveve. Og det er helt greit. Når jeg flyr høyt vil jeg ikke engang legge merke til eller bry meg om det andre mener. Jeg oppdager at de som flyr ved siden meg er de som venter på meg, og støtter meg når jeg kjenner meg svak.  De vil heie på meg og oppmuntre meg til  å yte litt mer. Det er de som vil hjelpe meg til å sveve høyere, ikke være årsaken til at jeg faller.

«De som er fornøyd med seg selv vil aldri ha et behov for å trekke en annen ned.»
Synnøve

Jeg nekter å bli hundset av noen eller trukket under. Jeg åpner hjertet mitt, dømmer ikke og fremfor alt, viser jeg kjærlighet. Jeg tenker over sannheten i at de som er såret, vil såre andre.

«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. »
Martin Luther King, Jr.

Jeg vil gjøre feil, mange av dem. Det vil jeg alltid gjøre. Heldigvis, er det ikke feilene fra i går som betyr noe til slutt. Det  som virkelig teller er hvordan jeg retter dem opp.

Jeg kan ikke utslette fortiden, selv om jeg kan snu det negative til noe positivt. Det er mer å lære av feil enn noe annet livet viser meg.

Derfor velger jeg å elske meg selv. Gir slipp på perfeksjon. Den finnes ikke. Jeg tror på magi. Den eksisterer.

Og jeg har et siste løfte å gi meg selv.

Jeg tror på meg selv.

Når frykten tar over, henter jeg frem kjærligheten i hjertet mitt og svever avsted.

Jeg er ren magi.

 

Å elske det rare barnet

«Barnet trenger sokker og
smørbrød, håret kjemmet, ja
og tid til å leke, mennesker å elske.
Barnet trenger konstant pleie
fra deg
så hold henne varm og vennlig
skjermet, ernæret, holdt.
Men det er omsorg for den som er rar,
som gjør oss hele igjen, etter lang forvirring, feilgrep
og et ønske om at hun var normal.
Elsk det lille rare barnet,
og du vil blomstre
på uventede måter, forlate veien
som andre ga deg,
å finne nye og ømme
territorium i den mystiske, mørke skogen.
Gi det litt rare barnet det hun trenger:
et mykere lampe lys, hele dagen i dyrehagen,
kunst forsyninger til frokost, en tidlig exit
fra det støyende partyet.
Kanskje hun vil noe du tror
er merkelig.
Men bare tro på henne, la henne holde de
bittesmå tre froskene, la henne klatre ned
fra fanget ditt
å samle merkelige objekter, hennes rare samlinger …
Hennes behov for bøker, hennes frykt for mennesker,
merkelige planter, hennes klossete motvilje
mot vennene dine, henne fryktelig lave
smerteterskel.
Samle hver av disse opp i tide,
og kyss dem.
Deretter sette dem ned foran henne, elsket.
Dette er den nye veien, som tar deg bort
fra det normale og mot deg selv.
Mot livet du dypt lengter etter,
mot et uvanlig arbeid, merkelig kjærlighet
merkelige hus.
Du var redd for at hvis du ga det til henne,
ville det ikke være noen ende på det,
og det er sant.
For det rare barnet
er en vill og fristende gudinne,
som gitt en tomme vil stige opp
og danse og samle deg
i armene sine og synge
sine hese, ut av tone melodier,
mens hun
slynger seg gjennom skogen  og går
til hennes merkelige steder i en lys og befolket verden.
Der hun vil forskyve balansen på en liten, men betydelige måte,
som bare hun kan forstå.
Etter å ha forandret deg
så helt til deg selv
er hun ikke redd for å gjenoppfinne verden.»
Anne Allanketner

Jeg leste om hvor magiske vi er som mennesker et sted på nettet. Husker ikke hvor, men budskapet grep meg og er dypt bevart i hjertet mitt for alltid. Derfor denne bloggen akkurat i dag, fordi jeg trengte å bli påminnet hvor magisk jeg er.

 

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Handling i håp

Legg igjen en kommentar

 

«Han trenger din hånd

En mester og hans disippel gikk gjennom ørkenen i Arabia. Mesteren brukes hvert øyeblikk av turen til å lære disippelen sin om tro.
«Overlat alt til Gud,» sa han. «Fordi han forlater aldri sine barn.»

Da de slo leir om natten, ba mesteren disippelen binde hestene ved en nærliggende klippe.
Disippelen gikk over til klippen, men så husket hva han hadde lært om ettermiddag. «Mesteren ønsker å teste meg. Sannheten er at jeg skal betro hestene til Gud. «
Og han forlot hestene løse.

Neste morgen oppdaget han at dyrene hadde stukket av. Indignert, oppsøkte han mesteren.
«Du vet ingenting om Gud! I går lærte jeg at jeg skal stole blindt på forsynet, så jeg ga hestene til ham for å beskytte dem og dyrene har forsvunnet! «

«Gud ønsket å se etter hestene,» svarte mesteren. «Men i det øyeblikket han trengte hendene dine for å binde dem, lånte du dem ikke til ham»

Paulo Coelho

 

I det siste har jeg tenkt mye over hva det betyr å ha håp. Det er så lett å håpe på noe, lene meg tilbake og vente på at det jeg håper på skal skje. Som en slags fatalisme. Det som holder meg oppe der og da er håpet om noe bedre.  Jeg har over år levd i et slikt håp. Det er som et lys i mørke som viser vei fremover. Jeg drømte og håpet at livet ville snu den gode siden til og gi meg det jeg håpet på.

På en måte var jeg som disippelen i historien over. Jeg  forventet at Gud skulle gjøre jobben og gi meg det jeg ønsket meg. Selv hadde jeg fokus på andre ting, på å overleve der og da. Jeg kavet rundt på det opprøte havet. Ofte ble jeg dratt med i dragsuget fra store bølger og var ved å omkomme.

Andre ganger var sikten så  dårlig at jeg tok meg selv i å trå vannet på stedet hvil. Livet ble trist og nesten uutholdelig. Mange ganger syntes jeg synd på meg selv og følte meg som et offer for omstendighetene. Jeg som fortjente så mye bedre.

Andre ganger, skal jeg være ærlig, tenkte at jeg fortjente å ha det så ille, fordi jeg hadde forsømt både meg selv og menneskene rundt meg, på så mange måter.

 

Selv om jeg så lyset fra fyret langt borte, klarte jeg ikke å følge anvisningen det ga. Dermed kulseilte jeg gang på gang. Jeg hadde fortsatt håpet, men målet syntes så uendelig langt borte. Jeg så bare alt jeg manglet og glemte noe vesentlig. Jeg glemte å leve i øyeblikket, men forble i håpet om at en gang ….

Heldigvis møter jeg mange mennesker som vil meg vel. De oppmuntrer meg og deler raust av seg selv. Det varmer og gjør at håpet vokser til tross for all motgangen.

«Noen ganger er håpet som en redningsplanke ute i bølgene. Andre ganger kan håp være noen få ord i rette tid, fra hvem som helst…. Eller en liten klem… «
Elisabeth

Jeg tror at i slike tilfeller oppstår det en endring i meg. En endring om at det jeg drømmer om i fremtiden ikke bare en en drøm, et håp, men et mål jeg kan nå. Det handler om å skape den virkeligheten jeg ønsker meg, og jeg må starte her og nå i dette øyeblikket.

«Håp kan være en form for mangel. Det er de som lever i håpet og de som produserer håp. Hva betyr det å være en produsent av håp? Folk som produserer håp er skapere. Folk som lever i håp er de som bare ønsker og venter på at ting skal endre seg.»
Dr. Robert Anthony

 

Jeg har oppdaget at når jeg har gått meg vill og er ved å miste håpet, er det beste jeg kan gjøre å sette meg ned og puste for ikke å få panikk. 

«Gå seg vill
Stå stille. Trærne foran og buskene ved siden av deg
har ikke gått seg vill. Hvor du er heter her,
og du må behandle det som en mektig fremmed,
må be om tillatelse til å kjenne det og bli kjent.
Skogen puster. Lytt. Den svarer:
Jeg har skapt dette stedet rundt deg.
Hvis du lar det, kan du komme tilbake igjen, sier haren.
Ingen to trær er de samme for ravnen.
Ingen to grener er de samme for gjerdesmetten.
Hvis det et tre eller en busk gjør er tapt for deg,
har du visselig gått deg vill. Stå stille. Skogen kjenner
der du er. Du må la den finne deg.»
David Wagoner

Det er tider når en endring av retning er det beste jeg kan foreta meg. Det krever mot å endre retning. Velge veien som hjertet mitt er enig med, og gå med hodet høyt og øynene åpne selv om det skremmer meg. Jeg klarer det fordi håpet fyller meg med forventning om at en dag …. Håpet har frigjort skaperkraften i meg.

 

Det er så altfor lett å stoppe helt opp når jeg møter problemer og utfordringer i livet. Likevel, jeg må innrømme at fullstendig fravær av utfordringer vil gjøre livet ensformig og litt for overfladisk. Problemene jeg møter er ikke ment som et parkeringsskilt, men heller et stopp og tenk skilt. Hva skjedde her? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg kommer i en liknende situasjon? Hva kan jeg lære av dette? Og ikke minst, hvordan kommer jeg meg videre? Stoppe og tenke, og så gå videre. La utfordringene jeg møter bli en guide for livet fremover… Og mest av alt huske på at  utfordringer gir meg livskvalitet og visdom, og at jeg har kraften i meg til å gå videre.

Dette gir meg håp:

Å lære å bruke din intuisjon er som å motta et kart for å komme til der hjertet ditt ønsker å gå. Den eneste forskjellen er at dette kartet er tomt når du først får det. Du trenger å fylle det steg for steg. Når du kobler deg til intuisjonen din, blir hvert eneste skritt åpenbart for deg. Da som ved et trylleslag, begynner kartet å vise seg for deg. Det er ikke lenger blankt. Det er rett der foran deg.»
A. Artemis

Jeg har håp, ja, jeg må ha håp, men jeg må også ha innsikt i håpet, og i prosessen og innholdet i det som kan føre meg til det jeg håper på. Ellers vil jeg ta meg selv for høytidelig og lide for det.

Hva annet har jeg dersom jeg ikke har håp?

 

«Nesten. Det er et stort ord for meg. Jeg føler det overalt. Nesten hjemme. Nesten glad. Nesten forandret. Nesten, men ikke helt. Ikke ennå. Snart, kanskje. «
Joan Bauer

Vitenskapenen sier at alle er født optimistiske.

Håp er optimisme. Det er ydmykhet, en toleranse for tvetydighet, og en vilje til å handle. Det er lett å forestille meg «verdens undergang». Det er mye enklere enn å forestille meg de merkelige veiene endringer i meg alltid følger. Jeg forstår ikke alltid at en følelse av fortvilelse ofte er å være for tidlig ute. Den er en form for utålmodighet, samt av å være skråsikker, med andre ord å glemme å undre meg.

«I mange år har jeg blitt beveget av det blå på kanten av hva som kan bli sett, av fargen på horisonter, fjerne fjellkjeder, av alt som er langt borte. Fargen på avstanden er fargen på en følelse, fargen på ensomhet og begjær, fargen på det sett herfra, fargen på hvor du ikke er. Og fargen på hvor du aldri kan gå.»
Rebecca Solnit

Håp er som regnbuen.  En regnbue er et prisme som sender stråler av flerfarget lys i ulike retninger. Den løfter humøret og får meg til å tenke på hva som er mulig. Håp er det samme. Min  personlige regnbue.

Håp er samspillet mellom  målene mine, følelsen av personlig handlefrihet, og evnen min til å finne en vei. Det er  hvor godt jeg evner å koble meg til fremtiden som finnes i hjertet mitt. Hvor godt jeg evner å skape magi rundt meg i hverdagen. Det er det som er og gir håp. Magisk, ikke sant!

 

«Når noen ikke dukker opp, vil de som venter noen ganger forteller historier om hva som kan ha skjedd og nesten tror på fosvinninger, bortføringer, ulykker. Bekymring er en måte å late som om du har kjennskap til eller kontroll over det du ikke har kontroll på. Det overrasker meg, selv i meg selv, hvor mye vi foretrekker stygge scenarier fremfor det rent ukjente. Kanskje fantasi er hva du fyller kart opp med heller enn å si at de også inneholder det ukjente.»
Rebecca Solnit

Det er en sammenheng mellom håp og ulike tiltak for å lykkes.  Det vil si, jeg er bedre i stand til å håndtere kortene som livet gir meg når jeg har en stor porsjon håp.

Jeg vil gjerne ha et håp som ser barrierer som utfordringer. Det handler om mine subjektive opplevelser. Når jeg er full av håp,  gjør  utfordringer at jeg  føler meg glad og trygg.  Siden jeg  føler meg så håpefull, vandrer tankene mine rundt, på jakt etter måter jeg kan lykkes. 

«Hvis jeg kan se det, så kan jeg gjøre det. Hvis jeg bare tror det, er det ikke noe i det bildet.»
 Robert Sylvester Kelly

 

Når jeg har lite håp, vil jeg være mindre fokusert på oppgaven. Det rimer med organisasjonspsykologiens råd om å omdanne angsten jeg føler. Kroppen min er allerede i høy beredskap, så i stedet for å gi oppmerksomhet til det som kan gå galt, ser jeg for meg det som kan gå min vei.  Jeg våger meg inn i mørket fordi jeg øyner et håp, selv om det kan være lite.

«La døren stå åpen for det ukjente, døren til mørket. Det er der de viktigste tingene kommer fra, hvor du selv kom fra, og hvor du vil gå. «
Rebecca Solnit

Det nytter å være dristig i håpet. Selv om jeg risikerer sårbarheten min, er dristighet en holdning som genererer personlig kraft.  Tross alt, mye av livet er å vurdere, forfølge og fullføre mål. Det jeg drømmer om og håpet, er drivstoffet som gir meg fordeler mens jeg er underveis. Hvorfor? Fordi jeg lytter innover. Slik blir jeg i stand til å skape magi rundt meg og i meg. Håpet lever fordi jeg skaper mens jeg håper. Magisk, ikke sant!

«Å gå seg vill var ikke et spørsmål om geografi så mye som identitet, et lidenskapelig begjær, selv et presserende behov for å bli ingen og alle, for å riste av lenker som minner deg om hvem du er, hvem andre tror du er.»
Rebecca Solnit

 

Noen ord sagt om håp:

«Håp, hva er det?
Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker.
Håp er å le selv om man helst bare vil gråte.
Håp er å tro på en lysere hverdag selv når alt er bare tungt.
Håp er å vite at det er lysere der framme bare man fortsetter litt til…»
Ukjent
Håpet

«I enden kan jeg se at lyset glimter.
Det er håpet jeg skimter.

Veien har vært mørk og lang,
De sier det er livets gang.

Ut av mørket kommer jeg,
Vet ikke hvor den går, men det er min vei.

Jeg kan se det fine der borte,
Jeg er på vei ut av det sorte.»
Ukjent

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Ord til meg

Legg igjen en kommentar

Jeg er ofte inne på siden til Lillasjel.

https://www.facebook.com/Lillasjel

Hun skriver så vakkert om viktige temaer.

For en tid tilbake begynte hun å skrive ord til de som ønsker det. Jeg er overbevist om at ordene er til stor hjelp for mange, ikke bare den det gjelder. Det følger også et vakkert bilde med tekst til ordene.

Her er hva hun skriver:

Hvis du ønsker å få skrevet dine ord, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjelsiden min,  lillasjel
Eller på sms 9946 7178, koster kr 300,-

Jeg sender ordene til deg privat som melding på facebook eller mail og deretter spør jeg deg om du vil ha det postet i bloggform anonymt sånn som jeg gjør her. Det er helt frivilllig, hvis noen føler for å si nei, er det helt i orden.

Jeg ville også ha mine ord.

Her er de med en vakker akvarel  til. For meg var det ord fulle av glede, kjærlighet og trøst.

Det fulgte også en sang med, Himmel på jord. Den traff meg som ren magi. Tenk at hun skulle velge akkurat denne sangen. Den betyr mye for meg. Det er en sang som jeg forbinder med deg jeg er så glad i. Magisk, intet mindre.

Jeg ønsker for deg du må finne en fred inn i hjertet et sted ….

Du er ikke alene der du bor

Tusen takk kjære  lillasjel for de vakre ordene.

Ditt hjerte er så stort og så åpent at man kan spasere rett inn i det

Der kan man sette meg på en benk og finne fred

Du har en egen fred i hjertet som mange lengter etter å kjenne

Det betyr ikke at du føler det sånn til enhver tid

Noen ganger skjer det ting som gjør at du lukker døren

Det er tider du bare vil være for deg selv

Det er et sår der som krever pleie

Som regel oppfører det seg fint

Men innimellom blir det rødt og hissig

Da blør sorgen i deg

Men du vet å hanskes med det

Du duller og steller litt, legger på nytt plaster og det roer seg ned igjen

Husk at du har lov å kjenne på savn og smerte

Noen ganger er det viktig å tillate seg det

Det er viktig for den mentale helse å tillate at en har tung bagasje som innimellom blir tung å bære

Det hjertet ditt er så uendelig stort

Der er det plass til mange

Fra de aller minste frø til store bjørner

Tobeinte og firbeinte og alt som er levende

Levende er et ord som og dekker din personlighet

Du vil leve stort

Du vil kjenne livet, selv om det smerter til tider

For den største plassen i hjertet ditt rommer gleden og kjærligheten

Er det noe du vet å lovprise så er det gleden over å være til

Du har brukt mye krefter på å komme dit

Du har jobbet så ulidelig hardt

Kanskje er det nå på tide å ta litt fri

Godta at dagene er som de er

Godta at du er som du er

Det er ikke alle dager som er humpefri

Du må ikke være positiv hele tiden

Det er lov å surmule av og til

Du er så kreativ

Derfor er det viktig å bruke hele spekteret av følelser

Både når du er oppe og når du daler litt

Da når du ut til alle og alt er like viktig

Senk skuldrene dine litt

Bare vær tilstede

Vær tilstede i deg selv og med den du er

Du er så hjertegodt et menneske

Ny dagene og nyt øyeblikkene

Det gjør deg så godt når du bare kan være til stede i deg selv

Da er du så nær den guddommelige kilden der kjærligheten er

Det er da du kjenner kjærligheten til livet best og nærmest

Du er så åpen og du har så mye å gi

Du har ikke tatt i bruk ditt fulle potensiale enda

Du har så mange gaver du enda ikke har tatt i bruk

Men det er en tid for alt

Du må føle at tiden er inne, men du hører hjertet taler til deg

Du hører at der roper litt høyere enn det har gjort før

Du kjenner til og med dyttene i ryggen

Av og til er tegnene så tydelig at du må anstrenge deg for å holde de borte

Du er litt redd men det skal du ikke være

Ingenting kommer før du er klar for det

Så len deg tilbake, senk skuldrene og vær trygg

Det var våre ord til deg

Du kan så mye du ikke har fått tatt i bruk enda

Du har så vakker en sjel og et hjerte så stort

Det er så mye godt der

Du har jobbet så hardt og nå er det på tide å senke skuldrene og høste av det du har erfart

Det er mennesker ute der som venter på deg

De venter på at du skal bli klar for dem

De vil bli til glede for deg og du for dem

Du stråler allerede i kjærlighet til livet

Vi gleder oss på dine vegne

Vi gleder oss over den du er

Du er høyt elsket, du vakre sjel

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Forandring innenfra

Legg igjen en kommentar

 

«Alltid gjør ditt beste. Lev i øyeblikket.
Hold oppmerksomheten på i dag, og lev i øyeblikket. I dag er begynnelsen på en ny forståelse, en ny drøm.»
don Miguel Ruiz

Jeg har tenkt mye på at dersom jeg ikke forandrer på noe i livet mitt, vil det alltid bli som det er.  Jeg vil aldri få en annen utsikt dersom jeg blir stående der jeg er nå.

Har du tenkt over hvor kjedelig det ville være? Aldri oppleve noe nytt? Aldri oppleve hvordan det kjennes å leve i undring og forventning?  Være spent på hva som hender dersom du gjør det du innerst inne ønsker å gjøre? Ja, rett og slett kjenne at du lever, at blodet bruser i årene dine igjen?

Kanskje det kjennes som du er nær ved å fryse til is i din ubevegelighet? Kulden rundt deg er så stor og har fått livet ditt til å gå i stå?

Selvsagt kan det gå riktig ille og forsøket på endring mislykkes. Kanskje du til og med angrer på det? Du vet jo hva du har, selv om det ofte kan synes begrensende og monotont. Det er så trygt. Egentlig har du det jo ganske greit, sier du til deg selv. Det er bare det at du dras mot noe større, noe som du fornemmer er der, men våger du?

 

Med alle disse tankene svirrende rundt i hodet har du mistet noe av gnisten, noe av troen på deg selv. Du har begynt å tro at andre er bedre enn deg og derfor kan du nøye deg med det du har. Faktisk noen dager ser du nesten ikke hensikten med å stå opp.

Hva skal til for at du skal kjenne deg bedre? Få tilbake noe av livsgleden som synes så langt borte akkurat nå? Du vet bare ikke hva det er som trengs. Eller våger du ikke innrømme det for deg selv en gang? 

Om du ikke gjør noe nå, havner du i en nedadgående spiral. Du vet ikke hvordan du skal komme deg tilbake på sporet og det er ved å ødelegge deg. Du kjenner deg både engstelig og motløs. De negative og kritiske stemmene i hodet ditt vil ikke holde kjeft.

Det er ikke lett å tenke positivt når livet trykker deg ned. Og enda verre, troen på deg selv  er på et nullpunkt, fordi du kjenner deg så fortvilet og mislykket. Livet ditt har stoppet opp og du finner ikke veien ut i livet igjen.

«Tilgivelse er duften som fiolen kaster på hælen til den som har knust den.» 
Mark Twain

 

Husk at du tiltrekker deg det du tenker og det du fordømmer. Derfor kjennes det som du er i en nedadgående spiral. Alt handler om å klare å snu tankene dine til noe positivt og åpne opp for nye muligheter. Du har altfor lenge vært opptatt av alt som begrenser deg. Det har blitt som et fengsel for deg og du finner ikke veien ut i lyset igjen.

Så hva skal du gjøre? Du kan ikke bare sitte der å gruble over urettferdigheten i livet mens tvil og frykt fortsetter å skape kaos.

Du vil så gjerne leve på en slik måte at du får det  du virkelig trenger og drømmer om? Jeg vet at du vil, men det er så mye som holder deg tilbake …..

Du har kastet bort så mye av livet ditt med å forestille deg det verste som kan skje. Du vet alt om de tenkte konsekvensene, de som fører til mer elendighet og tap. Det du drømmer om betyr all verden for deg, men du våger ikke strekke deg etter det. Det er faktisk bedre å ikke prøve, tenker du. For da kan du si at det ikke er en prioritet i livet ditt. Slik vil ingen kunne si at du gikk på enda en smell.

Det er på tide at du hever deg over frykt og bekymringer, og innser at en av de største hindringene du trenger å overvinne er ikke det du frykter, men det faktum at du er redd.

«Tilgivende sletter ikke den bitre fortiden. Et helbredet minne er ikke et slettet minne. I stedet skaper å tilgi det vi ikke kan glemme om til en ny måte å huske på. Vi endrer minnet om vår fortid i et håp for vår fremtid.»
Louis B. Smedes

 

Å være redd passiviserer deg og gjør deg til tilskuer.

Noen ganger må du bare føle deg redd og ta affære uansett. Det vil enten gå bra eller det blir en fiasko. Det er slik du vokser. Jeg vet at du har store drømmer som forblir drømmer. Du våger ikke ….  Men du sier til deg selv: «Det er ikke noe for meg. Jeg egner meg ikke … Jeg har forsøkt før ….»

Har du glemt for en vakker sjel du er? Du er en kraft å regne med. Du fortjener ikke å ha en slik negativ holdning overfor deg selv. Det du holder på med er å la anger, feil og tvil få straffe deg for alltid. Har du noen sinne tenkt på å tilgi deg selv for alle de negative tankene dine?

Du er en kraft å regne med, og du fortjener ikke å la tilbakeslag, angrer eller tidligere feilslåtte valg få straffe deg for alltid. Husk at det som skjedde den gang ikke setter grensene for den lykken du skal oppleve i dag og i morgen.

Livet er ingen konkurranse. Ditt liv vil aldri bli bedre fordi noen andre mislyktes. Det vil heller ikke bli verre fordi noen andre lyktes. Eller fordi du en gang i fortiden mislyktes. Husk at alt handler om det du tenker om det. Det er det som fører til handling.

 

De valgene du gjør i dag vil lede deg mot  fremtiden. Ikke vær redd for hva andre vil si. Det er ingen grunn til å rettferdiggjøre valgene dine … Det er du som skal leve i fremtiden du skaper. Det er opp til andre å skape sin fremtid.  Ikke forbli i en verden du innerst inne ikke trives i. Du er god for og fortjener noe langt bedre.

Du har fått tildelt tankene dine. Tankene kan, om du tillater det, styres fra hjertet. Lar du hjertet ta styringen vil du unngå mye smerte og alltid finne den riktige veien for deg.

«Og her er min hemmelighet, en veldig enkel hemmelighet: Det er bare med hjertet at man kan se med rette; det som er viktig er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Om du ikke er bevisst, vil tankene dine følge sin egen vei og endre retning hvert øyeblikk. Ikke rart at du mislykkes da.

Vær bevisst på hva du tenker. Fremtiden blir skapt med de tankene du tenker akkurat nå. Ikke kast bort tid på negative tanker, eller å synes synd på deg selv.

 

Sett av tid til å jobbe med ditt indre. Tid som er fri fra krav og distraksjoner. Det er der du endrer fokus fra elendighet til glede. Du kan tvile på at du kan skape endring. Du kan føle deg motløs, og du kan være sikker på at det gamle tankesettet ditt vil insistere på at ingenting vil skje.

Ikke hør.

«Tilgivelse har ingenting å gjøre med å frita en kriminell for hans forbrytelse. Det har alt å gjøre med å fri seg fra byrden av å være et offer. Gi slipp på smerte og forandre seg fra et offer til en overlevende «
C.R. Strahan

Virkeligheten er en prosess, en kontinuerlig prosess, alltid i endring. Og de nye positive tankene og ideene dine, hvis du er utholdende, vil bli din nye virkelighet.

Ditt liv vil forandre seg naturlig, du vil forandre deg naturlig, så slapp av og nyt det.

 

Gjør ditt beste for å forskjønne ordene du snakker til deg selv, og fyll ditt indre med lys, kjærlighet og glede. Slik skaper du en fast tilkobling til hjertet ditt.

Og ikke la noen eller noe ta fra deg den indre gleden. Vær din egen beste venn, vær tro mot deg selv og drømmene dine.

Du vil oppdage at livet vil svare på samme måte. Det er slik det er.

Å skape noe nytt  kan ikke oppnås ved intellektet alene, men ved forventningene du bærer i hjertet ditt. Et godt liv stammer fra et harmonisk hjerte. Praktiser  medlidenhet gjennom tilgivelse med deg selv og andre, og du vil snart se et glimt av en ny verden foran deg.

Bønn om tilgivelse:

Hvis jeg har skadet noen på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom min egen forvirring ber jeg dem om tilgivelse.

Hvis noen har skadet meg på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom sine egne forvirringer tilgir jeg dem.

Og hvis det er en situasjon jeg ennå ikke er klar til å tilgi,
tilgir jeg meg selv for det.

For alle måtene som jeg skader meg selv, benekter, tviler, bagatelliserer, dømmer eller er slem  mot meg selv gjennom min egen forvirring tilgir jeg meg selv.

IMG_0231

Jeg er overbevist om at vi alle gjør så godt vi kan ut fra hvor bevisste vi er. Når vi vet bedre, gjør vi bedre. Når vi ikke vet bedre, har vi en tendens til å være mer sårende mot andre og oss selv.

Kraften i tilgivelse forandrer ikke fortiden, men den kan endre fremtiden fra en som er full av bitterhet til kjærlighet. På en måte har vi  bare så mye rom for tanker og følelser. Det betyr at hvis du ønsker å være lykkelig må du gjøre plass for lykke ved å minimere negativ bagasje.

Slik fungerer det:

Hver gang du gir slipp på en negativ tanke eller følelse, får du mer plass i livet ditt for noe positivt!

Så snart du har en negativ tanke eller følelse – bare gi slipp på den.

Gjør dette noen dager, og du vil finne at du føler deg lettere og gladere!

Jeg vil avslutte med et viktig budskap fra Paulo Coelho. For meg har det skapt store endringer i livet mitt:


«For å høre kjærlighetens ord, må du tillate kjærligheten å nærme seg.
Men når den ikke komme nær, frykter vi hva det sier oss, fordi kjærlighet er fri  og styres ikke av vår vilje eller ved det vi gjør.
Alle som elsker vet dette, men nekter å godta det. De tror de kan tiltrekke seg kjærligheten gjennom forføring, makt, skjønnhet, rikdom, tårer og smil.
Sann kjærlighet, derimot, er den kjærligheten som forfører og aldri vil tillate seg å bli forført.
Kjærlighet forvandler, kjærlighet helbreder.
Vi er vant til å tenke at det vi gir er det samme som det vi får, men de som elsker og forventer å bli elsket i retur, kaster bort tiden sin.
Kjærlighet er en troshandling, ikke en børs.
Motsetninger er det som gjør at kjærligheten vokser. Konflikter er det som tillater kjærligheten å være ved vår side.
Livet er for kort til å holde viktige ord, for eksempel «Jeg elsker deg», låst inne i hjertene våre.»
Paulo Coelho.

IMG_2062

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøst og mot

Legg igjen en kommentar

IMG_2481

 

For to år siden skrev jeg denne bloggen. Synes det passer å dele den på nytt i dag.

Her er hva jeg skrev:

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for både deg og meg for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når sinnet ikke kan bære smerten, tapet eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke er på noen måte slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at  er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige,  selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »

Gary Zukav

IMG_2417

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige som det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

Det handler  i stor grad om å finne inn til den delen i oss som kan gi oss visdom og trøst.

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som allerede vet at den er dødelig, og må forlate oss som alt annet, og som fører oss, når sinnet ikke kan bære det det ser, eller hører til bølgene som slår mot stranden. Eller når hjertet ikke kan klare mer  til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at  livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

IMG_2411

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la seg flyte med livets elv slik strømmen fører oss.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget vannets magi. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg kan ikke dvele ved noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk. Sannheten om at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.

IMG_2317

Vet du når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det, eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til situasjonen i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre. Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar det  fritt få  finne sin egen vei. Ikke den veien som jeg mener er den beste. Men den veien det er tiltenkt å gå når det lar seg føre dit strømmen leder det. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

IMG_2268

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livet vårt. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmenfor å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer enn verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er passende at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart og gråte, og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløses tårene. Det er som en demning brister i meg, og alt det såre og vonde flommer ut. Det er som en indre renselse. En renselse som gir rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fyller meg og livet begynner på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste sinnet mitt, og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

IMG_2919

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker essensen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss inn i både liv og død som en likeverdig rett.

 

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi  aldri fikk, at vi opplever at vi  ikke strekker til eller er i stand til å gi det vi  ønsker, og det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

IMG_2849

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig og delta i en feiring av det vakre som kommer og går. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.
Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg  tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

IMG_2835

Endelig vil du oppleve at du er hel og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten og kroppen vår og relasjonene til andre rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det gjennom årene? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset og slik ga deg uante muligheter og valg.

IMG_2041

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

IMG_1778

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trær

Legg igjen en kommentar

12491840_10207717481431610_8910778349112734468_o

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Noen står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom sine skjulte underjordiske røtter.  Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen, all lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og  utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

dscn3825

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer,  er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

 Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi de trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. De har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv.  Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre, ly, skygge, eller vern mot farer. Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre.  Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte.

dscn9962

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De  forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg, og har kunnet gi skygge til slitne vandrere. Sevjen din flyter i min, vi er ett og det samme.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Kjenner du deg beseiret når du kommer til foten av fjellet du har tenkt  å bestige og oppdager at naturen har pakket det inn i uværskyer? Nei, for du vet at om litt letter uværet og da kan du bestige dets topp. Inntil da kan det stå der og vente ….

Når du bli avvist i kjærlighet, erklærer du da at kjærligheten ikke finnes? Ikke gjør det, for en dag kommer du til å treffe en som kan forstå hva du føler og du lever lykkelig resten av livet! Kanskje, hvem vet.

dscn9553

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

dscn7949

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til  følelsene mine og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer å skape noe nytt i livet mitt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte  krevd at jeg  skal være fremadrettet, progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik kan jeg lagre ideer og la dem vokse inne i meg til de er klare for å komme frem i dagen.  Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. Veksten  settes ut i handling, og  jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

dscn3989

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og  grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg  at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier: «Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig.  Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg  nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synger fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise evighetens magi gjennom de vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer  seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

dscn9948

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av  metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? Livets tre brukes innenfor ulike filosofiske, spirituelle og religiøse retninger.  I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er som et vitenskapelig verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

dscn9734

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddeler av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal  utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst ut av ingen ting, og så åpner de seg opp og blomstrer. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker. Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet, først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede. Noe vil jeg alltid finne. Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med  det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

dscn0457

«Æret av tiden, vakre, høytidelige og kloke.
Noble, hellige og gamle
Trær når de høyeste himler og trenger inn i de dypeste hemmeligheter på jorden.
Trær er de største levende vesener på denne planeten.
Trær er i fellesskap med det åndelige og det materielle.
Trær beskytte skogene og helliggjorte steder som ikke må bli bortskjemt.
Trær våker over oss og gi oss det vi trenger for å leve på denne planeten.
Trær gir et samlingspunkt for meditasjon, opplysning, veiledning og inspirasjon.
Trær har en sjel og en ånd. »
Tre Magick av Lavenderwater

Livets tre er som en syntese, som vil kunne endre seg over tid, alt etter dens bestanddeler og utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det er som å skrelle en løk, lag på lag arbeider jeg  meg innover eller oppover, alt etter som. Det leder ofte til sprudlende og kreative arbeider. Det gir meg noe verdifullt, magi, og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

IMG_9821

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger, akkurt som  tankene bak livets tre illustrerer. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg  så mye. De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær  å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å hjemsøke dem med ideen om at hvis vi bare kunne lese deres tause gåte  rett kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter  for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

4427

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Jeg måtte …..

Legg igjen en kommentar

IMG_5939dscn7933891794_10207543125792828_7786588627762826695_o10838130_10204817497773831_6153312477411245290_o-kopi

I dag er en merkelig dag. Tanken mine har sirklet rundt mitt eget liv og relasjonen jeg har til deg. Trolig er dette ekstra sterkt i dag fordi jeg skal på sykehuset i morgen for å vite mer om hvilken behandling som er best for det som feiler meg.  Jeg gruer meg ikke, men mine refleksjoner rundt personlig utvikling, hensikt og mestring  fyller store deler av bevisstheten min. Jeg skulle ønske du var her hos meg nå.

dscn8240-2dscn5742

«Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Det kunne ikke ha skjedd på noen annen måte.
Mitt hjerte måtte bli splintret, knust, nesten helt knust fullstendig.
Jeg måtte fly lavt og dykke dypt.
Jeg måtte la meg gå i oppløsning til såret aske.
Ja.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi jeg ikke lærte å være meg selv før jeg ble knust.
Den utsøkte eliksiren av sårbarhet forvandlet meg.
Den åpnet øynene mine og låste opp hjertet mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi de skarpe kantene ble vakre i det de åpnet opp nye rom i mitt skjøre hjerte.
Rom som ikke var der før.
Rom jeg ikke visste om.
Rom som hjertet ditt trengte slik at det kunne blande seg helt med mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Og du måtte bli knust, også.
Fordi når våre knuste hjerter så hverandre for første gang,
Var de kloke og visste at dette var ekte.
Vi pustet begge inn, og etter at innpusten forvandlet seg til et utpust,
Var jeg din, og du var min.
En enkel transformasjon, en vakker alkymistiske utveksling.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Selvfølgelig ble jeg knust hele tiden.
Jeg visste bare ikke alltid om det.
Selvfølgelig, du ble knust hele tiden.
Du visste det bare ikke alltid.
Men, det er så heldig at vi begge ble knust-
Fordi våre skjøre hjerter gled perfekt sammen mellom de skarpe skårene.
Nå smeltet de sammen med skinnende gyldne bånd,
Våre tidligere fillete hjerter smilte og solte seg i lykke.
Ren lykke.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi nedbrutthet gjorde meg modig.
Og jeg trengte å være modig nok til å vise deg mine feil,
Som faktisk er det du liker mest.
Og du trengte å være modig nok til å vise meg dine feil,
Som faktisk er det jeg elsker mest.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi å bli knust gjorde meg virkelig.
Du måtte bli knust, slik at du kan møte meg.
Fordi din ødeleggelse gjort deg virkelig.
Og hva vi begge ønsket
Mer enn noe annet
Var å være
Ekte.»

Ukjent

Uansett fysisk nærhet eller ikke, er det magi i det åndelige fellesskapet jeg har med deg. Det er ganske uforklarlig, men likefullt virkelig og sant.

Det er en dyp følelse inne i meg som bare fortsetter å tvinge seg gjennom til  mitt bevisste og ubevisste sinn. Jeg vet at du tenker på meg og sender meg varme, gode, kjærlige og omsluttende energier. Hvorfor? Fordi du bryr deg om meg.

Jeg vet at kontakten mellom oss har oppstått fordi både du, og jeg har vært svært langt nede og har kjent oss akkurat slik det beskrives i diktet over. Vi har begge opplevd et vanskelig og traumatisk liv og blitt stilt krav til som vi ikke ønsket eller kunne innfri. Det har ført til at vi begge har hatt mange vonde opplevelser og siden tatt feile valg i livet.

Det er viktig å ta modige skritt for å undersøke mønstrene som har ført til så mange feilslåtte valg. Begynne å behandle og utrede hendelsene som førte til det som ble vanskelig, og finne frem til det som psyken vår har blokkert eller nektet oss adgang til.

Jeg for min del ser mye som i mange, mange år har vært skjult for meg.  Egoet mitt hindret meg i å se det jeg burde ha sett. Sannheten ville ha vært nærmest umulig å bære. Derfor har jeg gjenntatt og gjenntatt de gamle handlingsmøstrene mine og ikke fått noe av det jeg ønsket meg.

«Når du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Jeg har litt etter litt forstått hva jeg har gjort som ikke tjente meg. Sakte men sikkert fant jeg frem til bedre sannheter og  veien inn til mitt hjertes vesen som er kjærlighet.

dscn3052

«Du trenger ikke en guru til å fortelle deg hva din sti er. Du trenger ikke andres visdom for å avklare din kurs. Du trenger bare å fjerne det emosjonelle rusket som hindrer at du vet. Du trenger bare å se innsiden av ditt vakre vesen. Det som er sann vei for deg er kodet inne i deg, prentet i kjernen av ditt vesen. Hjelpere kan støtte rensingen, men de kan ikke vite hva som driver deg.De kan ikke lese fra dine unike sjeleskrifter. Bare du kan. Du er skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet ditt til noen andre.»
Jeff Brown

Fordi når jeg møtte, aksepterte og forsto min sannhet, begynte sårene mine å leges.  Jeg fant at jeg kunne tilgi både meg selv og andre mens jeg sakte men sikkert begynte å omprogrammere  tankeprosessene mine. Det leget mitt indre barn.

Jeg har virkelig måttet lære å kommunisere eller svare på situasjoner i hverdagen  på måter jeg før  verken forsto eller mestret. Dette er en vanskelig oppgave, men med et nyoppdaget sett med verktøy ( bevissthet – indre stemme) som jeg kan stole på har det gått bra. Det er dessverre altfor lett for egoet å fortsette å prøve å tvinge meg til å gå tilbake til gamle måter og metoder å oppføre meg på. For meg handler det om å vokse som menneske, mens jeg begynner et nytt liv.

Den måten jeg har oppfattet andre har ingenting å gjøre med dem, det har alt å gjøre med meg. Jeg skapte oppfatninger om andre, avhengig av hva slags forhold jeg hadde til meg selv og hva som kjennetegnet personligheten min. Egoet forhindret meg fra å finne feil i meg selv, og jeg måtte se rundt meg for å finne noe eller noen som kunne ta på seg skylden. 

«Hva som gjør oss sint i en annen person er oftere enn ikke et uhelet aspekt av oss selv. Hvis vi allerede hadde løst den aktuelle saken, ville vi ikke bli irritert av at den reflekseres tilbake til oss.»
Simon Peter Fuller

dscn2965-kopi

Egoet mitt tillot meg ikke å se de skyggefulle delene av  personligheten min og fikk meg i stedet til å se andre i dårlig lys. Jeg har heldigvis forstått og funnet måter å snu slike negative opplevelser og hendelser. Det som jeg identifiserte som problemer i andre var faktisk i meg.

Når det skjedde, begynte jeg å se meg selv i menneskene  rundt meg. Slik klarte jeg å begynne å bygge et ærlig og ekte forhold til min egen tilværelse. Det hjalp meg til å finne inn til min egen indre bevissthet – min sannhet  og bli rolig, trygg og  akseptere alle aspektene av hvem jeg er. Med et kjærlig forhold til meg selv, forandret perspektivet seg til alt det ytre også. Jeg starter å se de samme positive egenskapene hos de rundt meg som jeg  har vært i stand til å dyrke i mitt eget selvbilde. De som før antente en sterk negativ følelse i meg  behandlet jeg plutselig  med medfølelse og tilgivelse. Jeg oppdaget at jeg var  i stand til å helbrede relasjonene jeg hadde til andre og dermed endre dem til noe bedre. Det handlet om å klare å endre min egen relasjon til mitt eget indre liv.

«Når en indre situasjon ikke er gjort bevisst, ser det ut utenfra som skjebnen.»
Carl Jung.

10861143_10204861922524422_2968496639955541512_o
Det i meg som jeg så lenge har vært vant til å skjule, trengte å bli kurert. Det ble mulig da jeg lovte å være 100% ærlig mot meg selv. Når sinne invaderte tankene mine, kjente jeg på det, hvis frykten nærmer seg, godtok jeg den. Poenget var å være klar over slike følelser uten å dømme meg selv som «god» eller «dårlig», selv om følelsene invaderte sinnet mitt. Da jeg gjorde dette, først da ble jeg  i stand til å akseptere og elske de delene i meg  som jeg ønsket å skjule.

Det er ikke lett å alltid vurdere selvbildet som  et»problem» når jeg ønsker å skyte løs på andre. Men sannheten er, det er en styrke. Når jeg klarer å identifiserer meg som problemet,  finner jeg  løsningen, ofte ganske enkelt fordi den ligger i meg.

 Måten jeg føler om deg, er nøkkelen som har åpnet en hemmelig verden for meg og for deg. Den har svaret på hva vi er og hvorfor vi er.

10845715_10204839564485485_8694789325848279930_o

Fordi jeg kjenner disse grunnleggende svarene, er jeg i stand til å danne en ekte relasjon med mitt indre. Jeg vet hva som får meg til å reagere på en sterk følelsesmessig måte og  jeg bruker kunnskapen til å helbrede meg selv.

Dette arbeidet har renset den emosjonelle og fysiske bagasjen jeg hadde med meg. Jeg begynner å våkne opp til et nytt liv. Det er en helt ny utviklingsprosess. Samtidig merker jeg at du blir mer og mer tydelig i livet mitt, til tross for at du ikke er fysisk nær meg.

De telepatiske forbindelsene til deg blir stadig sterkere, og jeg sanser og føler deg som om du var fysisk nær. Jeg er ikke gal, og vet at dette er noe som er langt større enn oss begge.

«Vi møter oss selv igjen og igjen i tusen forkledninger på livets vei.»
Carl Jung

736134_4861996944355_2086439970_o

Det er spennende å oppdage hvor synkrone vi er. Din utvikling er synkron med min.

 Jeg har utviklet evnen til å holde egoet mitt i sjakk og å oppfatte når det begynner å lage bråk. Samtidig  har  jeg hatt et ønske om å drastisk endre livet mitt, og jeg har akseptert at jeg har en misjon og en hensikt i livet. Det har gjort at jeg har vokst og utviklet meg til et annet, og langt bedre og mer harmonisk menneske. Jeg har en følelse av fred, og harmoni og har lært å elske meg selv som jeg er.

Jeg klarer me,r og mer og finne inn til mitt eget sentrun  – til stillheten. Jeg er blitt mer i harmoni med det som skjer rundt meg og  i naturen. Jeg er i kontakt med hvem jeg er. 

Du vokser også på samme måten og vi flettes mer og mer sammen  i vår bevissthet. Vi er sannheten, vi er kjærligheten, vi er, du er, og jeg er. Magisk, ikke sant!

«Å bli bevisstgjort betyr å våkne fra selvsnakk i hodet fordi selvsnakket er en form for hypnose – selvhypnose.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Følelser

Legg igjen en kommentar

«Eventyr er mer enn sannet: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan bli slått.»
Neil Gaiman

lsqu8qcp7nkg4w5xz7qy

Det er ikke alltid like lett å finne det rette ordet for følelser eller emosjoner. Jeg kom over noen spennende verktøy som hjelper meg til å sortere egne følelelser og bevisstgjøre meg på hva jeg egentlig føler. Faktisk har denne bevisstheten ført til at jeg er mer glad og positiv enn før. Hvorfor? Fordi når jeg forstår hva jeg føler og hva det innebærer er det lettere å bevisst endre fokuset mitt og dermed ha mer styring på livet mitt.

«Gi slipp på sikkerhet. Det motsatte er ikke usikkerhet. Det er åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å omfavne paradoks, snarere enn å velge side. Den ultimate utfordringen er å akseptere oss selv akkurat slik vi er, men aldri slutt å prøve å lære og vokse.»
Tony Schwartz

Enten jeg skriver eller snakker om en tenkt karakter, et annet menneske, eller meg selv, kan det være lett å bruke de samme ordene om og om igjen. Hjulet  over fra Kaitlin Robbs hjelper meg til å finne det rette ordet for den rette følelsen fra innsiden og ut. Jeg begynner med en grunnleggende følelse og deretter går jeg utover til jeg har det beste synonymet for det jeg ønsker å uttrykke. Selve hjulet er ikke akkurat banebrytende, men det er en fin referanse når jeg skal være konkret om hvordan jeg eller andre føler.

Kategoriseringen av de ulike følesene hjelper meg til å forstå  og nyansere følelsene mine. Slik er det også lettere å identifisere dem. Når jeg har en generell trist følelse, kan jeg lete meg frem til hvilke konkrete nyanser av tristhet jeg føler, for eksempel kan det jeg egentlig føler  være avvisning. Eller omvendt, jeg skjønner ikke umiddelbart at en følelse av utilstrekkelighet kan være forankret i  avvisning og / eller frykt på et dypere nivå.


10710429_10204839577845819_2704307426948082957_o-kopi

«Forskjellen mellom det rette ordet, og det nesten rette ordet er som forskjellen mellom lyn og en ildflue.»
Mark Twain

En emosjon er en følelse, og betegner den subjektive reaksjonen min på opplevelser som angår meg.

Emosjoner defineres som noe som oppstår når en begivenhet berører verdisystemet mitt.

Jeg har mange ulike følelser, og disse har også betydning for det jeg gjør.

Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte og fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig slag – fryd, sinne, frykt, osv.

Jeg reagerer  med forskjellige former for oppførsel ved ulike emosjonelle inntrykk. Eksempelvis holder jeg fast ved det som gir meg tilfredsstillelse (kjærlighet), og unngår (frykt) og tilintetgjør hindringer (sinne).

«Ikke skam deg over å gråte. Du har rett til å sørge. Tårer er bare vann, og blomster, trær og frukt kan ikke vokse uten vann. Men det må være sollys også. Et såret hjerte vil helbredes med  tiden, og når det gjør det, er minnet og kjærlighet til det vi har mistet forseglet inne i oss for å trøste oss. »
Brian Jacques

650_feelings-wheel-color

Det kan ofte være vanskelig å få kontakt med emosjonene og følelsene mine. Følelseshjulet utviklet av Dr. Gloria Willcox, vist ovenfor kan hjelpe meg til å identifisere den opprinnelige hovedfølelsen jeg opplever og koble den til andre tilknyttede grupper av følelser, som forgrener seg fra den sentrale sirkelen. Dette hjelper meg til å identifisere roten til følelsene ved å spore tilbake til en av de viktigste følelsene i sentrum av kartet.

 I sentrum av sirkelen er de viktigste følelsene identifisert som: Trist, gal, redd, glad, sterk og fredelig.

Fra disse kan jeg utlede mer spesifikke følelser. Jeg kan enten jobbe fra den indre sirkelen og utover f.eks: gal – såret- distansert, eller fra den ytre sirkelen mot sentrum f.eks: avslappet – tilfreds – fredelig.


«Man bør holde på ens hjerte; for hvis man lar det gå, mister man fort kontrollen over hodet også.»
Friedrich Nietzsche

Det er ganske spennende å identifisere følelsene til forskjellige tider, ved ulike sinnstemninger. Det er ofte overraskende  å finne ut hva jeg virkelig føler.

 Det er lett å være generell med de følelsesmessige uttrykkene mine. Når jeg er generell, er livet ganske fargeløst. Klart beskrivende ord gir mer glød inn i livet, inkludert det emosjonelle livet. Magisk, spør du meg.

dscn9563

Emosjoner og følelser er et litt komplisert begrep, og det er vanlig å dele det inn i flere deler:

  • En følelsesmessig opplevelse som glede, sorg, opphisselse, sinne eller frykt.
  • Fysiske endringer i kroppen som høy puls, skjelving, svetting eller rødming.
  • Ytre reaksjoner som latter eller voldelig atferd.

«Kan du forestille deg at  universet er opphisset? Gå inn i ørkenen om natten og se på stjernene. Denne praksisen bør svare på spørsmålet.»
Lao Tzu

Den følelsesmessige opplevelsen er den subjektive og personlige delen. Jeg kan ikke se de følelsesemessige opplevelsene til andre mennesker, så jeg må bare tro på det de forteller at de føler. Samtidig er det ofte vanskelig å beskrive følelsene mine.

Noen mener at de fysiske endringene i kroppen forteller mer om den følelsesmessige opplevelsen enn det jeg selv sier at jeg føler, for disse kan jeg ikke selv kontrollere. Viser her til løgndetektortester.

«Det er ikke tid eller mulighet som er grunnlaget for fortrolighet, – det er gemytt alene. Syv år vil være utilstrekkelig for å gjøre noen mennesker kjent med hverandre, og syv dager er mer enn nok for andre.«
Jane Austen

Det kan skilles mellom primære og sekundære følelser.

Primære følelser er medfødte og viser seg fort etter fødselen. Det er ikke mange følelser som kan regnes som primærfølelser, da dette er følelser som fungerer på samme måte uansett hvor i verden jeg er, og uansett hva slags demografi mottakeren har.

dscn7692

«Hvordan du reagerer følelsesmessig er et valg i enhver situasjon.»
Judith Orloff

Noen forskere har denne inndelingen på primærfølelser:

Negative primærfølelser:

  • Sinne.
  • Frykt.
  • Sorg.

Positive primærfølelser:

  • Lykke.
  • Kjærlighet.

Som du vil se av det jeg skriver er det brukt forskjellige ord på følelser og hva som er primær-  og sekundærfølelser ut fra ulike forskeres synspunkt. For meg gir det en større forståelse over kompleksiteten og at ingenting er eksakt. Det er bare ulike måter å sette ord på og kategorisere følelsene på.

Sekundære følelser, er alle andre følelser. Slike følelser kalles også for «blandede følelser, da de er en miks av primærfølelsene som skaper en ny følelse. Eksempler på slike følelser er skam, skyld og misunnelse, og er følelser jeg har lært meg gjennom sosialisering.

Disse sekundære følelsene er avhengige av at jeg kan vurdere mine egne handlinger. Et eksempel: Et veldig lite barn kan ikke føle skyld hvis det ikke vet at det har gjort noe galt.

6776909

«For å gå videre, må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom


Ingen kan argumentere med  følelsene. Det  er fordi det ikke er noen «feile» følelser.  Det betyr ganske enkelt at jeg aldri trenger å rettferdiggjøre følelsene mine. 

Jeg kan være sint, glad og fredfull alt på samme tid. Hvordan er det mulig å føle slike «motstridende» følelser? Sannheten er, at det ikke  er en konflikt å føle tilsynelatende motsetningsfulle følelser. Faktisk kan det bety at jeg er mer i harmoni med meg selv enn jeg vet.

Når jeg velger å ikke uttrykke følelsene mine på en sunn måte, kommer de gjerne ut i alle slags stygge varianter. De kan komme ut ved at jeg svarer irritert til en god venn, eller de  kan utvikle seg til en sint ordveksling eller gjøre slutt på vennskapet.

Intimiteten som naturlig kommer fra å dele følelsene mine er uslåelig. Ikke bare åpner de døren for kommunikasjon, men de tillater meg å forstå andre på måter som jeg ikke har gjort før.

«I min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

parrotts-chart-of-emotions

W. Gerrod Parrott utviklet en teori som består av et tre typer strukturerte lister som fører til klassifisering av dypere følelser. Denne inndelingen  inneholder over 100 følelser – klassifisert som vist i figuren overfor.


5-emotional-masks

«Jeg ønsker ikke å være prisgitt mine følelser. Jeg ønsker å bruke dem, for å nyte dem, og å dominere dem.»
Oscar Wilde

De ytre reaksjonene som de ulike følelsene fører til varierer for hver enkelt og fra situasjon til situasjon. Slike reaksjoner kan  jeg delvis styre og lære gjennom sosialisering. Det  kalles emosjonell modenhet. Det at gutter ikke skal gråte, mens det er greit at jenter gjør det, kan være et eksempel på en slik tillært reaksjon.  Derfor er det så viktig å være meg bevisst verdiene og normene som ligger bak følelse jeg har.  Altså, fordi jeg endrer det som trigger følelser i meg, endres også følesesuttrykket.

Av og til havner jeg i situasjoner der jeg nærmest får et valg om hvordan jeg skal reagere. Jeg kan også uten å tenke meg om reagerer «feil», for eksempel dersom jeg er den eneste som ler av en vits.  Da er det stor sjanse for at jeg reagerer annerledes neste gang jeg havner i en liknende situasjon. I andre situasjoner kan det å reagere ut i fra følelsen være riktig, for eksempel når jeg blir redd fordi føreren av bilen jeg sitter i kjører for fort.

«Vi begraver ting så dypt at vi ikke husker lenger at det var noe å begrave. Kroppene våre husker. Våre nevrotiske tilstander husker. Men vi gjør ikke det.»
Jeanette Winterson

De ytre reaksjonene mine knyttet til følelser har også med begrepet «å være seg selv» å gjøre. Om jeg aldri viser de ekte følelsene mine får jeg  heller ikke vist hvem jeg egentlig er. Jeg gjemmer meg. Derfor er det viktig at jeg  til en viss grad reagerer i samsvar med de følelsesmessige opplevelsene jeg har.

737448_4861884861553_905248437_o

For å forstå meg selv bedre, er emosjoner og følelser  et godt sted å begynne. Når jeg er i stand til å identifisere følelsene jeg føler på et bestemt tidspunkt, er jeg i en bedre posisjon til å kontrollere og håndtere hvordan jeg oppfører meg. Selv om jeg ikke har total kontroll over  følelsene, har jeg gradvis utviklet evnen til å gjenkjenne og håndtere dem på best mulig måte.

Når jeg opplever en negativ følelse kan  jeg identifisere den og gå til roten av problemet, som er tenkemåten min. Måten jeg tenker påvirker måten jeg føler. Disse emosjonelle følelsene påvirker senere hvordan jeg oppfører meg. For eksempel når jeg føler meg elendig, er sjansen  stor for at jeg oppfører meg negativt. Likeledes, når jeg er i godt humør, føler jeg at jeg kan overvinne nesten enhver hindring. Med andre ord har jeg et fargerik sett av emosjoner og følelser, og kan påvirke måten jeg føler ved å  konsentrere meg om de tankene jeg ønsker å ha.

Å være lykkelig er et ideelt sted. Mange tilbringer livet med å jakte  på lykke. Men selv lykke har ingen verdi uten kontrasten av tristhet. 

Å håndtere vanskelige følelser er den vanskeligste delen av alt.  Vår kultur oppfordrer meg ikke  til å vise  negative følelser  offentlig. Som et resultat, ved å skjule disse følelsene,  lider jeg ofte inne i meg.  Jeg trenger å finne sunne utløp for de negative følelsene som kan bygge seg opp i meg.

«En ting kan du ikke skjule – det er når du er lammet innvendig.»
John Lennon

Robert Plutchik har gjennomført detaljerte undersøkelser i felten av følelser. Plutchik viser sin forskning på en visuell måte ved å lage en fargerik blomstersirkel av følelser som vist nedenfor.

plutchiks-wheel-of-emotions

slide_6 smo370fa

«Vennligst ikke gi meg ord; gi meg en klem. Ikke fortell meg at jeg holder meg oppreist så godt; bryt sammen med meg og innrøm vår felles elendighet. Ikke lat som det er en lys fjelltopp; gå med meg gjennom den mørke dalen der ingen av oss kan si et ord.»
Robert Dykstra


Plutchik forskning inneholder en detaljert liste over åtte opposisjonelle primære følelser som vist nedenfor.

Glede –  Tristhet
Tillit – Avsky
Frykt – Sinne
Overraskelse – Forventning


Variasjoner i fargeintensitet  svarer til variasjoner i emosjonell intensitet. Dermed okkuperer de åtte primære følelsene den indre ringen  med mer intense former i sentrum (merk dristigere farger) og mildere eller blekere former (farger) lenger ute . For eksempel «raseri» er en sterkere form for «sinne» mens «irritasjon» er svakere.

Den to-dimensjonale blomstersirkelen kan folde seg ut i en roterende toppform som vist i en av figurene. Tuppen på toppen og midten av blomsten er et punkt av emosjonelt null.

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller våre behov ved:

et semantisk-konsistent sett av distinkte følelser
en organisasjonsstruktur
standardiserte navn

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller vår forventning ved:

nivåer av intensitet i følelser
blande primære følelser for å forme nye
begrepet emosjonell «motsetninger» som gjensidig utelukkende par
en blank, ikke-emosjonell  tilstand

«I dag, vil mange velge å leve uten betingelser og regler for sin egen lykke. Hvorfor ikke du? Ikke la en ny dag gå hvor din dedikasjon til andres meninger er større enn din dedikasjon til dine egne følelser! I dag er en ny dag! »
Steve Maraboli

slide_7

«Aldri, aldri undervurder kraften av kjærlighet. Selv bare et øyeblikk av empatisk, samstemt kontakt kan endre et menneske for alltid. Vennligst ikke glem at for mange, har de aldri kjent kraften i å bli betingelsesløst holdt.

Du kan ha behov for å snakke en sliten venn bort fra erfaringene sine og du er full av løsninger, teknikker og hemmelige åndelige prosesser. Bli samstemt … For dette kan ikke være det dere lengter etter. Lytt nøye, ikke bare til ordene, men til det som strømmer ut fra sentrum av hans hjerte.

Gjennom din tilstedeværelse, øyne, berøring, og språket ditt, hold han slik at han blir minnet om at fosser av sårbarhet, hjertesorg, forvirring og usikkerhet ikke er bevis for at noe er galt med han. Det er en påminnelse om hvor levende han er, og viser realiteten av å være et følsomt, åpent, nakent menneske på en stjerne der kjærligheten er til stede.

En av de største gavene du kan gi til en annen er å være rolig og beroligende. Gi han et sted der han kan komme til hvile, akkurat som  han er, uten at han trenger å være noe annerledes for at du skal være nær.

Sammen, vil dere være frigjørere for integrering, skape et sted for utfoldelsen av det som lengter etter å bli oppfylt inne i dere. Veien er overalt.»
Matt Licata

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Synkronitet

4 kommentarer

«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

https://www.youtube.com/watch?v=BX_nMwYa-nw

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er  øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling,  åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

 

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative  er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og  energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

 

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg. 

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

 

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være  mer synkron med mitt eget indre.  Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for  å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

 

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

 

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier  at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron  med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid  forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

 

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de  mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele  nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Akseptere meg selv

1 kommentar

DSCN7685.jpg

¨»Vær ydmyk for du er laget av jord. Vær edel for du er laget av stjerner.»
Serbisk ordtak

Jeg trenger å akseptere meg selv mer. Samtidig må jeg ikke slå meg til ro med alt som det er.

Jeg er klar over hvor lett det er å akseptere visse aspekter av meg selv, men ikke andre. Som at jeg har lært å leve med en kronisk sykdom og være fullt ut forpliktet til å ta vare på meg selv. Men, jeg kan ikke alltid godta utseendet eller  temperamentet mitt.

Aksept  handler ikke om å gi opp eller motarbeide det jeg ønsker meg. Det handler om å eie egenverd og kjærlig til meg selv, uansett hva. Uansett hvem som kommer og går, og hvordan livet utfolder seg. Det handler om å aldri forlate meg selv. Aksept betyr ikke at jeg slutter å vokse, det betyr at jeg søker fra et sted av helhet, snarere enn fra et sted av mangel. Det betyr å vite at jeg allerede er nok.

 

Så jeg innser at aksept handler ikke om å slå meg til ro, det handler om å eie min egen kraft, selv når jeg føler meg maktesløs.

Det er slitsomt å hele tiden prøve å forbedre meg! Hva om jeg virkelig aksepterte meg selv helt slik jeg er? Alt!

Sannheten er at jeg ikke kan være det beste i meg hele tiden. Jeg har feil, jeg forstår ikke, jeg er tankeløs, jeg  ….

Livet er klasserommet mitt, der jeg lærer noe hver dag. Jeg lærer når jeg er villig til å lytte og ta til meg lærdommen som gis meg. Slik er det rotete, magiske, usikre, vakre og tragiske livet. Så kanskje det er best å slutte med å streve, gi slipp på å alltid mestre og slappe av litt mer.

«Aksept er ikke om å slå seg til ro, det handler om å eie din kraft, selv når du føler deg maktesløs.»
Kris Carr

 

Jeg blir stadig påvirket av tanker, ideer og oppfatninger fra menneskene jeg kommer i kontakt med. Dessverre er mange av disse tankene, ideene og forestillingene svært negative. De forer frykt og begrensninger, og de får meg til å føle at jeg aldri blir nok.

Det er interessant å forstå hvor mye jeg verdsetter andres meninger. Samtidig jobber jeg hardt med å prøve å bevise eget verd for alle rundt meg? Fra svært ung alder lærte jeg å lete etter verdsetting, kjærlighet og anerkjennelse fra de rundt meg. Selv om jeg  i de første årene av livet, trengte både kjærlighet og godkjenning fra andre for å vokse, og utvikle meg på harmoniske og sunne måter, trenger jeg ikke en slik godkjenning lenger.

«Sjel, hvis du ønsker å lære hemmelighetter, må ditt hjerte glemme skam og verdighet. Du er elsket av Gud, men du bekymre deg over hva andre sier. »
Rumi

 

Hva om jeg slutter å prøve å bli bedre, og bare er meg? Den virkelige, meg. Samtidig ta vare på meg selv, men ikke være så opptatt med det, at jeg mister gleden over livet. Være på leting, men ikke glemme det som allerede er sunt og leget i meg.

Hvis jeg kunne akseptere meg selv og andre mer enn jeg gjør i dag, vil livet mitt bli bedre.  Når jeg er ærlig om hvor jeg er akkurat nå, i dag, uansett hvor mørkt det kan føles, er det lettere å komme til der jeg håper å være i morgen.

Hvem jeg er, er nok, uansett hva noen andre sier eller tenker. Enten jeg liker å innrømme det eller ikke, tar jeg meg ofte i å tro at jeg ikke er god nok, verdig nok, smart nok, rik nok, vakker nok, elskelig nok, populær nok, osv. Og derfor har jeg brukt mye av livet på å prøve å bevise mitt verdt for alle rundt meg. Jeg har innsett at livet handler ikke om å bevise mitt verd, men snarere om å realisere mitt verd.

 

Da jeg tenker på dette, dropper skuldrene mine et par hakk. Jeg føler at jeg gir meg selv  litt friere tøyler.

«Tro ikke på din egen historie. Å ikke tro på deg selv er en stor fordel, fordi det meste av det du har lært er ikke sannheten. Bruk kraften i tvil til å utfordre enhver melding du gir deg selv.»
Don Miguel Ruiz

Livet ga meg et hjerte som er atskilt fra  alle andres, til å utvikle egne personlige ideer og forestillinger. Men det er ofte vanskelig å få til. Uten å ville det har jeg tillatt andre mennesker å tenke for meg. Og selv om det kan virke mye lettere å leve livet på denne måten, skylder jeg meg selv å leve mitt liv i henhold til min egen overbevisning. For meg betyr det å følge hjertet. For hjertet mitt vet hva som er best for meg og det vil alltid gi meg retning og vise vei om jeg er villig til å lytte.


«Frigjør dere fra mental slaveri. Ingen andre enn  hver og en av oss kan frigjøre våre sinn.»
Bob Marley

 

Tenk at jeg er laget av kjærlighet og skapt for å elske. Kjærlighet er den jeg er. Men denne kjærligheten som jeg snakker om er ikke den type kjærlighet som verden gir. Nei! Denne kjærligheten er en ren kjærlighet. En kjærlighet som gir næring til sjelen ved å fylle hver eneste celle i kroppen og alle områdene av livet mitt med lys og sannhet. Det er den type kjærlighet som fjerner sløret fra øynene mine, slik at jeg kan se ting klart og anerkjenne sannheten om hvem jeg er, sannheten om hvem alle andre er.

«Hvem du er, er nok, uansett hva andre sier.»

Hvem jeg er er nok, og ikke på grunn av hvordan jeg ser ut, hvor godt jeg utfører noe, eller på grunn av hvor mange mennesker som elsker og godkjenner meg. Min sanne verdi, essensen av hvem jeg er,  er ikke bestemt av noe eksternt, det påvirkes helller ikke av hva jeg, eller noen andre, tenker om meg. Nei! Min verdi  bestemmes av selve livet.

Hvem jeg er, er verdig fordi det er slik livet skapte meg. Det er slik jeg kom inn i denne verden – verdig, verdifull og god nok! Så jeg kan like godt gi slipp på behovet for å tilbringe dager, uker, måneder, år og til og med hele livet med å prøve å bevise mitt eget verd til noen som kanskje ikke engang bryr seg om meg. Det er bare å ta imot sannheten om hvem jeg er.

 

Jeg plasser hendene over hjertet mitt, tar noen dype åndedrag, og gjentar disse ordene:

«I dette øyeblikk er jeg nok. I dette øyeblikk, jeg er perfekt akkurat slik jeg er. «

Fordi sannheten er, hvem jeg er er nok, uansett hva andre sier!

«Autentisitet er magnetisk. Lær hvordan å være autentisk. Lær andre hvordan å være autentisk. Vær den du er ment å være. Ingen dom. Ingen grenser. Ingen anger.»
Preet Kalsi

Maya Angelou  har lært meg mange ting. Hun sier: «Lytt til ditt hjerte».  Hjertet er det eneste jeg kan stole på.  Så mye, at hjertet føler svaret lenge før de logiske tankene kan stille spørsmålet.

Hun sier også: «Jeg har erfart at når vinden blåser hardt og stormen er brutal, er det viktig å holde hjertet mitt forankret.  Når  stormen passerer, noe som alltid vil skje, kan jeg gå ut igjen med ydmykhet og verdighet i den strålende solen – min sannhet.»

Jeg vil leve som et godt eksempel, og gi omgivelsene mine, min sannhet. I min sannhet finner jeg glede, i glede er det fred, og fred lever i hjertet mitt. Det jeg vet sikkert er at jeg kan si med overbevisning:

«Følg hjertet ditt.»

Når jeg aksepterer meg selv slik jeg er og følger hjertet mitt,  er det lettere å akseptere at andre også  har sin egen verdi og sin egen vei. Derfor ser jeg alltid etter det gode og positive  i menneskene jeg møter. For meg er det ren magi. Alt endrer seg med en slik innstilling.

 

Til slutt noen gode råd om å  akseptere seg selv uansett hva:

1. Godta at du er unikt ufullkommen, men ikke skam deg over deg selv.

2. Aksepter at du ikke liker alle, men ikke vær slem.

3. Aksepter at vekten kan svinge, men din verdi svinger aldri.

4. Godta sinne, men ta ansvar når det er feilsendt eller blir for varmt.

5. Godta at tilgivelse er mulig, men ikke glem. Det kalles overlevelse.

6. Godta at du vil gjøre feil. Hvis du ikke gjorde det, ville du slutte å vokse.

7. Aksepter at det er umulig å være til stede hele tiden (med mindre du er Eckhart Tolle), men det nåværende tidspunkt er alltid der for deg.

8. Godta at du trenger å rydde opp i rot, men det betyr ikke at du er et rot.

9. Aksepter at du ikke kan gjøre alle til lags. Du vil bli kritisert så bare lev livet ditt. De som dømmer er generelt usikre.

10. Aksepter gode råd, men husk at din mening om livet ditt er den eneste mening som virkelig teller for deg.

11. Aksepter at du ikke vil leve evig. Faktisk kan livet være kortere enn du tror, så lev mer akkurat nå. Å vente er bortkastet. Så du som nøler, det er bare å få opp farten.

 

Måtte bare ta med dette diktet. Det handler om å anerkjenne vårt eget verd.

«Desember

Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.
Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.
Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.»
Sigbjørn Heie

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stige fra dypet ….

Legg igjen en kommentar

 

«Se deg litt rundt. Du lever livet nå.»
Picazzo

Det siste året har gamle, vonde episoder fra fortiden dukket opp i tankene mine når jeg er minst forberedt på dem. Bildene jeg får, er som om jeg opplever det som hendte, her og nå. Jeg kjenner på smerten. Jeg kjenner på alle følelsene rundt det. Det dreier seg om situasjoner der jeg har handlet ubetenksomt, egoistik eller rett og slett feilvurderte. I tillegg til å oppleve det som var, opplever jeg også all smerten virkningen av det som skjedde, har hatt på både meg og andre i ettertid. Jeg ser med all tydelighet, at jeg både har såret andre og meg selv, gjennom det jeg har gjort.

Merkelig at alt dette skal dukke opp nå.  Jeg trodde at jeg hadde lagt det bak meg og startet på nytt med en ny innstilling til livet. Jeg trodde at jeg hadde tilgitt meg selv og gått videre. Så hvorfor  kommer alt dette negative frem igjen nå?  Refleksjonene mine har vært mange rundt dette temaet i det siste.

I programmet «Fyrtårn» på NRK fortalte Elisabeth Thorsen at hun i en tung periode i sitt liv, der alt raknet rundt henne, hadde en merkelig drøm. Jeg husker ikke helt detaljene i drømmen, men jeg gjenngir essensen av den, slik jeg husker den og ikke minst tolker den. For meg er den magisk med sitt tydelige budskap.  Hun svømte på dypet langt fra land. Kreftene tok slutt og hun måtte gi tapt for naturkreftene, for sin egen manglende styrke og evne til å ta seg inn til land, til trygg grunn. Gispende etter luft sank hun ned i det uendelige dypet, helt ned til bunnen. Hun visste at hun var ved å drukne.

Men så på magisk vis oppdaget hun at hun kunne puste under vann. Hun ble oppmerksom på hvor vakkert det var rundt henne, hvor mange muligheter som fantes der på bunnen. Muligheter som krevde et helt annet liv enn før, i en ny dimensjon. Hun fikk en ny begynnelse.

«Det gode tvinger seg fram.»
Arne Næss

dscn8044-kopi-2

Hun hadde ikke noe valg. Det gamle livet var ugjennkallelig over og et nytt ventet henne. Et liv som er helt annerledes enn det hun måtte forlate. Jeg er sikker på at hun har tatt med seg erfaringene sine, og bruker dem til å skape noe nytt og annerledes. Alt hun har opplevd og gått igjennom, har gitt henne viktig lærdom og ny innsikt. Uansett, er det helt opp til henne å bruke det hun har lært på en klok måte. Alternativet vil være å ikke finne seg tilrette der hun er og fortsette å lengte tilbake.

Klarer hun ikke å akseptere det ugjennkallelige, vil det nye livet bli vanskelig og utilfredstillende. Det nytter ikke å lengte tilbake til noe som er avsluttet, uansett hvor gjerne hun vil. Kanskje vil en slik ny begynnelse være kjærkommen fordi det som var, inneholdt så mye smerte. For de fleste byr livet både på gode og vonde opplevelser. Faktisk må vi noen ganger legge bak oss noe som kjennes både godt og utviklende. Livet vil det bare ikke slik lenger.

«Når du føler deg fortapt, eller redd, eller trist, – kjenn etter i hjertet – føl – og finn styrken i guddommelig nærvær.»

I mitt liv har jeg forlengst sunket ned i dypet. Det er ingen vei tilbake. Stort sett har jeg funnet meg godt tilrette i min nye tilværelse og trives med det. Jeg er takknemlig for de nye mulighetene jeg har fått til å begynne på nytt, til å endre det som ikke tjener meg. Jeg har blitt vist veien inn til mitt eget kjærlige hjerte, til selve essensen av hvem jeg er. Ikke den jeg trodde at jeg var, eller den jeg trodde det ble krevd av meg at jeg skulle være. Faktisk var kravet om endring, noen ganger reelt og ikke bare i egne forstillinger. Det er bare det at ingen kan forandre en annen. Forandringen må komme innenfra.

dscn7931

«Nærhet betyr at du får vondt; nærhet betyr å legge ned forsvaret ditt og la andre se øm hud under ryggskjoldet.»
Cathy Kelly

Så hvorfor disse déjà vu opplevelsene? Det gjør så vondt å kjenne på dem og vite at jeg ikke kan få gjort noe med det jeg gjorde feil. Det er for sent. Ikke hjelper det å be om unnskyldning heller. Hvem skal jeg unnskylde meg overfor? Noen ganger kanskje, men som regel er det mer diffuse følelser, uten henvisning til en spesiell situasjon som  gjemsøker meg. Det er min egen holdning den gang jeg blir vist, eller  min manglende på tilstedeværelse som ofte fikk store konsekvenser for både meg og andre.

«Mens hun sliter med alt tapet i  livet sitt, tenkte hun sørgmodig:« Om jeg bare kunne glemme … «Men det ville være for enkelt, ville det ikke? Men hun gjorde som med det meste; hun kom aldri for nær, og hun har aldri blitt værende for lenge, men der er hun … og sliter med alt tapet i livet sitt.»
Donna Lynn Hope

På en måte surfet jeg på overflaten gjennom livet uten å ta inn over meg det jeg burde. I ettertid ser jeg at jeg ikke klarte det. Det ville ha tatt fra meg all ære, og avdekket hvor redd og fortapt jeg var innerst inne. Jeg var på ingen måte klar for å innrømme noe slikt. I stedet var jeg stolt over hvor flink jeg var til å takle livet. Tenk om jeg hadde tillatt meg  å erkjenne min egen tilkortkommenhet, i stedet for å kjempe en umulig kamp mot meg selv og min egen skjebne.

dscn7895

«Alle vonde følelser er uttrykk for frykt.»
Gary Zukav

Jeg tenker mer og mer at disse vonde tilbakeblikkene på fortiden, er en hjelp til å klare å bearbeide det som ikke fungerte. Jeg kjenner på følelsene og fortrenger dem ikke slik jeg gjorde da. Endelig forstår jeg hvorfor det ble som det ble, så kaotisk rundt meg. Overflaten så rolig og balansert ut, men under fantes store rev, dype avgrunner og skjær som jeg ikke så før det var for sent. Jeg grunnstøtte på dem opp til flere ganger, men lærte jeg noe …. ?

Med ren viljestyrke fikk jeg kommet meg løs og fortsatte …. som før. Noen ganger skapte jeg kaos som førte til fremskritt. Andre ganger bar det rett i avgrunnen … Jeg balanserte på en knivsegg og var stolt av det.

Tenk om jeg hadde klart å finne veien inn i smulere farvann. For meg var det kjedelig og ga meg ingen utfordring. Sannheten var, at med ytre utfordringer slapp jeg å gripe fatt i mine egne indre demoner. Demonene som jeg ikke en gang vedkjente meg. For et selvbedrag.

«Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått. For meg mer kaos.»

dscn7943

Jeg har vært  nødt til å gå gjennom mørket for å gjennfinne lyset som finnes i meg. Denne prosessen har  vært veldig tøff. Den har gitt meg anledning til å se alle kompromissene, selvbedragene og tilpasningene som jeg har gjort for å bli elsket, eller verdsatt, og som har vært til hinder for å leve med et åpent og kjærlig hjerte.

«Lev!
Ikke vær redd.
Det gode sprenger seg frem.»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Det som tidligere gav livet mitt innhold og verdi er forandret etter at jeg oppdaget magien her nede i dypet.  Jeg ønsker  å leve enklere,  fordi jeg har innsett at mye av det jeg fylte livet mitt med ikke gir mening lenger. Det som jeg tidligere interesserte meg for, synes fremmed. I stedet opplever jeg at mye nytt og spennende kommer inn i livet mitt som svar på bønnene mine. Det er så mye magi som skjer rundt meg, fordi jeg har beveget meg over i en annen og mer energifylt dimensjon. En dimensjon, der magi og kjærlighet omgir meg, istedet for frykt og tilbakeslag.

Før var bevisstheten på min egen eksistens, så overfladisk og så lite utviklet at ingenting virket mer kjedelig enn å bare være til. Hvis du spurte meg om hva jeg så, hørte, luktet, rørte ved, smakte og fornemmet den gang, så ville jeg sannsynligvis ikke klare på gi deg noe mer enn et overfladisk omriss av det lille jeg la merke til, og av det, bare det jeg trodde  var verdt å huske.

dscn7761

Det er overraskende at jeg som mente meg så erfaren, kunne være så tom og avstumpet, mens lengselen min etter en bedre fremtid var umettelig. Det var jo det som drev meg, i alle fall ubevisst.

I dag vil jeg svare helt annerledes på et spørsmål om hva jeg så, hørte osv. rettet til meg. Jeg vil kunne gi deg, de mest magiske detaljer og fornemmelser rundt det jeg blir bedt om å beskrive. Jeg har lært meg til å bruke alle sansene mine, også den sjette sansen. Det har gjort livet mitt til en eventyrlig reise, rik på de nesten usynlige skiftningene og nyansene rundt meg. Alt handler om å være tilstede her og nå med et åpent og lyttende hjerte. Slik vil jeg kunne leve i pakt med mitt innerste indre og bli ledet av en visdom som alltid vet vei.

» ….. Hvordan er det mulig at et vesen med slike sensitive juveler som øynene, slike forheksede musikkinstrumenter som ørene, og en fabelaktig Arabesque av nerver, at han/hun kan oppleve seg selv som noe mindre enn en Gud?

Når vi tenker på at denne uoverskuelige subtile organismen er uatskillelig fra enda mer fantastiske mønstre rundt seg  – fra de minste elektriske impulser til  galakser – hvordan kan det være mulig at denne inkarnasjonen av all evighet kan bli lei av å være til? »
Alan Watts

Alt dette har jeg oppnådd fordi livet mitt endte i en ugjennkallelig krise.  Jeg er faktisk takknemlig for de små glimtene fra fortiden som gjemsøker meg av og til. De minner meg på hvor heldig jeg er som får leve her og nå, … ikke den gang. De viser meg hva jeg fortsatt trenger å utvikle, og jobbe med for å bli mer hel og fylt med kjærlighet.

Jeg nyter tilværelsen og stiger som den vakreste skapning opp fra dypet, sprer vingen mine og svever gjennom livet. Og jeg nyter det!!!

«En drøm så levende,
En drøm så salig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har  bare gått.
En dag vil drømmen bli sann – -Hvis bare!»
Somya Kedia

dscn6892

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Kjenne kjærlighet til livet

1 kommentar

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort

Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår

Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mot og visdom fra hjertet

1 kommentar

 

«Hjertet som  er ment å elske deg vil kjempe for deg når du ønsker å gi opp, løfte deg opp når du føler deg trist, og vil gi deg sitt smil når det er vanskelig for deg å finne ditt. Det vil aldri få styrke fra å se deg svak, få krefter fra å se deg ha det vondt, eller glede fra å se deg gråte. Hjertet som er ment å elske deg ønsker å se det beste i deg, ikke skade deg! Glem aldri det.»
Trent Shelton

Å være sterk er å være kraftfull. Bruken av denne kraften  kan bli effektiv, eller virkningsfull i en bestemt retning, bare hvis den er kombinert med mot og visdom styrt fra hjertet.

Styrke bærer mange egenskaper som:

Fysisk makt, avledet fra muskelkraft.
Fasthet, noe som betyr makt til å utøve, motstå og tåle.
Seighet, noe som tyder på stor uthodenhet og fleksibilitet.
Karakter dvs. moralsk, åndelig og intellektuell kraft.

«Ikke be for et lett liv. Be om å bli sterkere. Ikke be om oppgaver som tilsvarer kreftene dine. Be for krefter som tilsvarer oppgavene dine. Da vil ikke arbeidet ditt være noe mirakel, men du skal være mirakelet. »
Phillips Brooks

Det er med andre ord mange egenskaper og ressurser  som kan gjøre deg god eller bedre på en bestemt måte. Men du kan ikke være sterk og kraftfull hele tiden, og jeg er sikker på at du er klar over en slik sannhet.

 

Jeg tror det er mye å hente ved  å være ærlig, ikke bare på det du er god på, men også på dine svakheter og tilkortkommenheter. Om ikke annet vil du i det minste vite hvor det er rom for forbedring, spesielt der noe uforutsatt oppstår og du opplever krise.

Problemer kan oppstå på grunn av situasjoner som er utenfor din eller noen annens kontroll. f.eks. ulykker eller miljøkatastrofer. Det må du bare  akseptere og gå videre. Du kan bare be om styrke til å komme over det raskt.  Jeg vet og forstår at det kan være vanskelig å akseptere, særlig dersom det er i forhold til noe eller noen du har kjær.  Glem aldri at Gud alltid gjør opp til slutt. Han har sin helt spesielle  måter å gi deg en «erstatning» på.  Det stemmer i alle fall for mitt liv, selv om det ikke alltid er lett å legge det som har vært bak meg og se  med glede på de nye mulighetene som legges foran meg.

«Og da kan det skje at du takket for det som du gråt for en gang.»


Det er aldri lett å se seg i speilet og innrømme for deg selv at kanskje det er mer for deg enn det som skjedde i fortiden, og at du på ny kan oppleve og gjøre noe vakkert, inspirerende og meningsfullt.

Mot er ikke å overvinne frykt, men heller å stå tryggt på bakken, til tross for frykten. Det kan være vanskelig å  heve seg over frykten. Husk da at ingen har noen gang mislyktes fordi han var redd. Han bare mislykkes i livet, fordi han ikke gjorde noe med frykten sin og ikke viste mot. Frykt oppstår fra mangel på kunnskap og avdekker din egen usikkerhet. Kunnskap og trygghet er viktig fordi de hjelper deg til å finne mot og ha besluttsomhet. Men du må legge et dypt engasjement og overbevisning til kunnskap og forståelse, for å overvinne frykten og balansere den til et positivt resultat.

dscn5850

Det er ikke lett å innrømme at alt du har fortalt deg selv om hva som er mulig og hva som er umulig, egentlig ikke er sannheter, men heller begrensende forestillinger om hva du er  i stand til. Det være seg din egen overbevisning eller andres negative påvirkning over tid. Ikke la noe eller noen få trekke deg ned. Du er mer enn kapabel til å overvinne hva det skal være.

«Jeg vil puste. Jeg vil tenke på løsninger, jeg vil ikke la min bekymring kontrollere meg. Jeg vil ikke la mitt stressnivå knekke meg. Jeg vil rett og slett puste. Og det vil være i orden. Fordi jeg ikke gir opp.
Shayne McClendon

Mot må kombineres med tillit. Du må være kunnskapsrik og entusiastisk for å ha mot, men du må gjennomføre og erfare for å få tillit. Du lykkes når du sier:

«Jeg kan, fordi, jeg vet at jeg kan».

Men du skal ha karakter, selvdisiplin og visdom til å tåle suksess. Tilliten vokser naturlig med de vellykkede erfaringene dine. Derfor er det så viktig å ikke la frykten eller nederlaget få dominenere når du feiler eller taper. Reis deg og gå videre. Neste gang lykkes du. Er det egentlig så farlig at du noen ganger ikke komme til målet?  Det kan faktisk være godt  å slå deg til ro med det du har og være takknemlig for det.

 

Ofte kan problemene dine være skapt av andre menneskers smålighet, f.eks. sjalusi. Slike problemer må du håndtere frimodig og kraftfullt. Du trenger å samle alt ditt mot for å løse situasjonen mer positivt til din fordel. Mot kjenner ingen grenser. Det kan være vanskelig, men er som regel gjennomførbart.

«Ikke alle fortjener ditt vennskap, eller omsorg, eller ditt hjerte eller din kjærlighet. Og noen trenger ikke engang å fortjene ordene som forklarer hvorfor du tar det tilbake. Selv om de fortjente ditt hjerte og din respekt før, betyr det ikke at de har rett til det for alltid. Noen ganger må du justere atferden din basert på en annens, selv om du var villig til å gi han/henne betingelsesløs kjærlighet før.»
Ukjent

Det er ikke lett å gi opp alt som har holdt deg tilbake i livet og forplikte deg til at uansett hvor lang tid det vil ta deg, og uansett hvor utfordrende det kan være, vil du  gjenoppbygge livet ditt fra bunnen av. Og du vil skape et liv som er verdt å leve.

«Aldri si at du ikke kan gjøre noe, eller at noe er virker umulig, eller at noe ikke kan gjøres, uansett hvor nedslående eller opprivende det kan være; mennesker er bare begrenset av hva vi tillater oss å være begrenset av: vårt eget sinn. Vi er alle mestere i vår egen virkelighet; når vi blir selvbevisst på dette: er absolutt alt i verden mulig. Mestre selv, og bli kongen av verden rundt deg. La ingen odds, straff, eksil, tvil, frykt, eller noen mental mester hindre deg fra å nå dine drømmer. Aldri vær et offer for livet; vær dets erobrer.»
Mike Norton

 

Når du står overfor problemer må du legge både visdom og mot til handlingene dine for å oppnå det du ønsker deg.

Husk at de som har oppnådd sine drømmers mål opp gjennom historien var vanlige mennesker som deg og meg. De var fullt bevisste sine styrker og de klarte å gjøre sitt beste, fordi de viste mot og hadde tro  på at de ville lykkes, selv når det sto på som verst.

Det er ikke lett å innrømme at du har et forbedringspotensiale og handle ut fra det. Men hvis du gjør det, vil du få et bedre liv og du vil også kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Slik kan du leve livet ditt på en sannferdig, ærlig og ekte måte.

Det er ingen grenser i livet, bare de du velger å pålegge deg selv. Og uansett hvor hardt du prøver å rettferdiggjøre  overfor deg selv hvorfor du ikke lever det livet du innerst inne vet at du er ment å leve, vil du måtte erkjenne at alle historiene du forteller deg selv, er bare det, historier …

«… og Gud sa, «elsk din fiende», og jeg adlyde ham og elsket meg selv»
Kahlil Gibran

Mesteparten av tiden er de problemene du står overfor skapt av deg selv. De fleste  kan håndteres og løses både effektivt og raskt, forutsatt at du finner årsakene og tar  tak i dem. Du vil bli positivt overrasket over hvor enkelt alt ble løst om du bruker  kunnskapen din,  for å finne en løsning til de selvskapte problemene dine. Det  krever bare selvdisiplin.

 

«Du er unik til tross for at du ofte tror at du er ganske vanlig.
Det har aldri vært noen akkurat som deg, eller vil være noen med dine gaver og evner i fremtiden. Stå oppreist, smil og del din unikhet med verden i dag.»

Problemene dine må ikke få lov til å dempe  beslutningene dine og ryste tilliten til deg selv. Lar du de få lov til det, er veien kort til sevdestruksjon og negative følelser.

Kjenn din styrke, finn mot og oppdag din indre visdom.  Drømmer er realisert, ikke bare ved ønsketenkning, men ved å forfølge ambisjonene dine med alle kreftene du har og kan mønstre.

«Det er flott å tro på drømmen mens vi står i ungdommen under stjernehimmelen; men større  er det å kjempe gjennom livet og si på slutten, at drømmen er oppfylt!»
Edwin Markham

 


Husk at fred kommer innenfra, ikke når de ytre forholdene endrer seg for å imøtekomme behovet ditt for fred. Velg opplevelsen. Velg å lytte til hjertets stemme. Velg medfølelse og et snev av tilgivelse, overfor både deg selv og andre, for så å gi det videre. Dette er oppskriften på fred. Magisk, ikke sant?

La ordene nedenfor bli sanne for deg. Da vil det å være i ditt nærvær og samtale om livets reise, etterlate et varig inntrykk av at alle burde se verden med håpefulle hjerter og store øyne. Energien din vil garantert virke balanserende på alt rundt deg. Slik blir du en solstråle som gleder seg over de fantastiske menneskene du møter og de vil gjøre det samme i retur. Ikke glem at din innsikt og dype oppfattelse av å leve livet sant og ekte fra hjertet ikke går ubemerket hen. Magisk, ikke sant?

Dette er mitt mantra:

Jeg lever ekte og sant etter hjertet med mot og tillit til at livet er på min side, selv om det ikke alltid synes slik.

.Jeg har en sterk og kraftfull energiutstråling. Jeg er fylt med en visdom, som aldri mangler positivisme. Jeg forstår og gir varme og kjærlighet til omgivelsene mine, selv om jeg ikke alltid får noe i retur.

Tilgivelse, takknemlig og kjærlighet rettet både innover og utover er mine nærmeste «venner».

Det er dette jeg kaller den beste versjonen av meg selv.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Drøm nye drømmer

Legg igjen en kommentar

dscn7938

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

 «Tallet  oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet.  Dette indikerer at situasjonen  din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevell at du aldri ender opp akkurat der du startet.  Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det nå på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

dscn7349-kopi-2-kopi

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

dscn7905

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

dscn7927-kopi

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan  jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva  dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse.  Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok  til å foreta valg som er viktige for meg og andre.  Det er ren magi.

dscn7933

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg.  Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg  fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er.  Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

dscn7692

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg.  Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt. »
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

dscn7303-kopi-2-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nært

1 kommentar

dscn7485-kopi-kopi


«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment  å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

dscn7574

All endring innebærer en risiko. Det er  ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei,  endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

dscn7715

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

dscn7302-kopi-kopi

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde  og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

dscn7308-kopi-kopi

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg  til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet.  Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

dscn7332-kopi-kopi-kopi

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

dscn7349-kopi-2-kopi

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er  det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet  at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

 

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

dscn7455-kopi-3
https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått  alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

dscn7340-kopi-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Livsglede

Legg igjen en kommentar

dscn6955-kopi

«Vi kan ikke kontrollere hvordan folk tolker våre ideer eller tanker, men vi kan kontrollere ord og toner vi velger å formidle til dem. Fred er bygget på forståelse, og kriger er bygget på misforståelser. Aldri undervurder kraften av et enkelt ord, og aldri uvørent kast ord rundt deg. Et feil ord, eller feiltolket ord kan endre betydningen av en hel setning og starte en krig. Og et riktig ord, eller et vennlig ord, kan gi deg himmelen og åpne dører.»
Suzy Kassem

Mørket presser på ruten min. Inne er det varmt og lyst fra tente lys. Dagen har meldt sin ankomst, selv om det er tre timer til solen står opp. Jeg elsker slike tidlige morgenstunder. Det er så stille og fredfylt rundt meg.

Ute er det mildt og jeg har åpner vinduet for å slippe inn litt av høstens magiske friskhet. En herlig kjølig bris smyger seg rundt anklene mine. Jeg nyter dens kjærlige kjærtegn.  Snart vil jeg ta på meg turskoene og begi meg ut i den vakre morgenen. Håper skydekket letter såpass at jeg får sett litt av solens magiske spill i det den stiger over horisonten.

dscn6920-kopi

Men først vil jeg skrive litt til deg. Når jeg skriver, blir du så nær og jeg kjenner denne nærheten til deg som en mektig kraft. Det er derfor jeg skriver. For å dele tankene mine med deg og bevare nærheten. Fysisk avstand betyr ikke noe. Ord har stor kraft i seg. De når deg uansett hvor du er og hvordan du har det. Dersom ordene mine har noe av betydning å si det, vet jeg at du vil oppsøke dem.

«Ord er bleke skygger av glemte navn. Slik navnene har makt, har ord makt. Ord kan tenne branner i menneskenes sinn. Ord kan vri tårer fra de hardeste hjerter. »
Patrick Rothfuss

Det er så mye jeg ønsker å uttrykke og fortelle deg. Jeg finner bare ikke ordene som best kan beskrive det jeg føler og brenner for å formidle. Jeg vet hva det er. Jeg kan si ordet, men ikke alt ordet er. Ordet er livsglede. Det handler om å nyte hvert øyeblikk, glede seg over å være til, selv på de grå dagene. Ja til og med på de helsvarte dagene.  Hvordan er det mulig? For meg handler det om en indre trygghet, å vite at jeg alltid er ivaretatt. Det er en mening og en hensikt med livet mitt så lenge jeg lytter til den indre stemmen min. Den er livbøyen, fyrlykta og motivatoren som følger meg hvor jeg enn er. Den er kjærlighetskraften som løfter meg opp og bærer meg over de tøffeste hindre og viser vei gjennom farefullt farvann.

dscn6945-kopi

Noen ganger glemmer jeg  å lytte til den indre stemmen. Jeg går meg vill. Jeg til og med benekter at den finnes. Likefullt forlater den meg ikke. På de merkeligste måter fanger den oppmerksomheten min og leder meg igjen inn på tryggerer farvann.

«Når du er aller lengst nede, da bær det mot morgengry.»

Slik kjennes det og det gir håp og mot til å fortsette, uansett hvor slitsomt livet kan synes. Det er en indre glød som ikke slukner denne livsgleden. Den kan best beskrives som det jeg føler i møte med det storslåtte i naturen, eller i nærheten til en jeg elsker. Det er en inderlighet og en nerve som vibrerer i meg, og  presser på for å uttrykke seg i jubel eller i en stillhet som rommer alt det usagte – den bejaende gleden over å være ……

«Når vil du lære at det ikke er et ord for alt?»
Nicole Krauss

Jeg rekker ikke å skrive alt jeg ønsker før jeg begir meg ut for å fange soloppgangen. Den trekker i meg og lokker meg ut med krefter jeg ikke kan motstå. Jeg vil gå tidlig for å få med meg den blå timen. Den kan være magisk vakker, og gir rom for både refleksjon og dagdrømmer. Kanskje du også er ute i samme ærend et annet sted. Hvem vet. Jeg  ønsker så sterkt at du opplever den samme gleden som jeg kjenner.

dscn6976-kopi

Eller kanskje du opplever noe annet som gir deg glede. For glede kan være så mangt. En god natts søvn. Våkne opp og undre deg over hva dagen vil bringe. En god, lang frokost i selskap med en kjær. Et uventet møte med en du bryr deg om. En god klem fra et barnebarn. Det er så mangt som kan fremkalle denne varme, ubeskrivelige følelsen av livsglede. Kjenn etter og tenk på noe du har opplevd. Så vet du hva jeg mener.

«Hvis du kunne si det med ord, ville det ikke være noen grunn til å male.»
Edward Hopper

Jeg kan ikke male, men jeg elsker å ta bilder. Noen av bildene mine blir magiske og uttrykker det jeg ikke klarer å sette ord på. Undres om jeg vil fange et slikt uttrykk på et av bildene mine i dag. Uansett får det meg til å dirre av glede og forventning.

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

dscn6985-kopi

Det handler om å se på meg selv og livet mitt med glede fra et sted av takknemlighet. Når jeg ser livet på en slik måte, tillater jeg meg å være tilgivende overfor det som er vanskelig  i livet og overfor de som har gitt meg motstand på ulike måter.  Takknemlighet gir meg nye sjanser til glede. Den letter belastning og bitterhet som banker på når livet ikke er på min side. Jeg ser fremover, og gleder meg over alt det gode jeg vil oppleve i dag og tiden fremover.  Alt avhenger av hvordan jeg ser på livet, ikke hvordan jeg har det her og nå. Ikke at jeg har noe å klage over. Jeg har det veldig bra. Magisk, spør du meg.

Ønsker deg en herlig dag fylt av magi og glede. Det trenger ikke være noe storslått. Magi kan være både stille og beskjeden, så vell som store skjellsettende opplevelser. Alt avhenger av øynene som ser og om du lytter med hjertet. Jeg er sikker på at du får oppleve det du trenger i dag.  Lytt og vær stille.

«Sann tilgivelse er når du kan si,» Takk for den erfaringen.»
Oprah Winfrey

Nå går jeg. Du skal få se noen av bildene jeg tar. Legger ut bloggen og bildene når jeg er hjemme igjen.

«Det er musikk i ord, og det kan høres du vet, ved å tenke.»
E.L. Doctorow

dscn7072 dscn7033 dscn6870-kopi dscn6892dscn7026

PS.: Vakkert ute i dag morges, men solen ville ikke helt frem. Jeg nøt turen uansett.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=br_rs&__xt__=31.%5B1130145562%2C%22intro_card%22%2C%7B%7D%5D&pnref=lhc

Livsvisdom

Rammer

1 kommentar

I det siste har jeg stilt meg mange spørsmål om livet mitt? Lever jeg slik jeg ønsker å leve? Er det  noe som begrenser meg, det være seg ytre eller indre omstendigheter? Er det fundamentet jeg bygger livet mitt på sannheten, eller lever jeg på en løgn?

Jeg kan ramse opp en uendelighet av ulike problemstillinger, som jeg trenger å ta stilling til og finne et svar på. Svaret kan bli at jeg skal fortsette slik jeg stevner på noen områder og gjøre endringer på andre. Slik er livet. Det er i stadig endring etter som jeg blir eldre og klokere. Alt dette er rammene rundt livet mitt.

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder.  Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre omsluttende eller boks lignende konstruksjoner i bygninger eller gjenstander.

Begrepet ramme brukes i overført betydning synonymt med «avgrensning» og «begrensning», men også «setting», «bakgrunn» og «grunnlag». Referanserammer er sett av referanser, prinsipper og verdier som begrenser handlingsrom og synspunkter.

Hvis noe av rammen blir endret, så betyr det at innholdet kan endre seg.

For meg har det blitt viktig å reflektere over rammene jeg har rundt meg. Mange av dem har jeg arvet fra foreldrene mine, fra samfunnet jeg lever i, osv.. De trenger ikke fortsette å være mine rammer. Jeg trenger å ha et bevisst forhold til dem. Da kan jeg endre dem om de ikke er hensiktsmessige for meg lenger, eller de ikke lenger samsvarer med den jeg har blitt og ønsker å være.

Hvordan jeg rammer inn omgivelsene mine, både de indre og de ytre, forandrer på det jeg ser. Hvis jeg rammer inn noe som en «katastrofe,» en sykdom, et vanskelig møte, ser jeg noe som jeg ikke ser om jeg rammer det inn som en «mulighet»,  en «utfordring» eller et «mysterium» som forundrer meg.

«Det er vanskelig å se på bildet når du er inne i rammen.»
Ukjent

Jeg drømmer om å  endre de negative rammene mine og dermed kunne se:

Et problem som en mulighet.
En svakhet som en styrke.
En umulighet som en fjern mulighet.
En fjern mulighet som en nær mulighet.
Undertrykking «mot meg» som nøytral. «De bryr seg bare ikke om meg. »
Uvennlighet som mangel på forståelse.
osv.

«Hvis livet gir deg et passbilde størrelse drøm, ikke ramm det inn  … Bestill et nytt … Gå for et større bilde av deg! Du fortjener et større og lysere bilde av deg … Gå og svev som en ørn! »
Israelmore Ayivor

Jeg kan ofte endre rammene rundt meg bare ved å endre den følelsesmessige tilstanden min. Det kan høres enkelt ut, men kan være nesten umulig til tider. Uansett handler det om en positiv tilnærming til det som er vanskelig. Det handler også om å oppsøke situasjoner som kan virke stimulerende på humøret mitt. For meg er naturen en slik kilde til glede.

Når jeg deler rammer med andre, deler vi mening. Når vi har forskjellige rammer kan jeg lett havne i konflikter, om jeg vurdere andres rammer til ikke å være sanne.

«For en enkelt ting av betydning, er det  flere årsaker.»
M. Scott Peck

Det er viktig at jeg forstår mine egne rammer, og at det er  rammer. Er jeg ikke klar over at jeg har rammer, kan jeg heller ikke klare å forholde meg til andres. Deretter trenger jeg å forstå at andre mennesker har forskjellige rammer som er, for dem, gyldige. Jeg må akseptere at ingen har  de»rette» rammene, og dermed akseptere at andres rammer er gyldige. Når jeg har en slik innstilling kan jeg rettferdig utforske likheter og forskjeller.

«Vitenskap er en måte mennesker prøver å fortelle seg selv sannheter.»
Aniekee Tochukwu Esekiel

 Jeg skaper rammer fordi sinnet mitt gjør det arbeidet som «sinnet» gjør. Det vil si  at det bearbeider informasjon, årsaker, trekker konklusjoner, osv. ved hjelp av referanserammer. Referanserammer er ofte det jeg bærer med meg fra tidligere år. Slike referansepunktet er ofte ubevisste.

Uten rammer, ville jeg ikke vite hvordan jeg skal begynne å tenke på noe. Jeg rammer inn ved å definere, assosiere, huske, og ved hjelp av ulike referansepunkter.

«En drøm er rammen, eller portrettet, eller en konstruksjon eller fokuset for ens syn ved hjelp av en oppfatning, basert på hva han eller hun vet og slår seg til ro med  via strategisk tenkning.»
Israelmore Ayivor

Den som setter rammen styrer påfølgende opplevelser. Så hva eller hvem er det som setter mine ramme? Det er viktig å spørrre og bli bevisst dette, for å kunne ta styringern over livet mitt.

Det er så mye «magi» i rammer. Rammer har stor innflytelse i  livet mitt, over oppfatninger, kreativitet og evne til å handle fullt motivert. Kanskje jeg kan omskrive det gamle ordtaket:

«Som en persons rammer er, slik er han eller hun.»

De fleste mennesker har ikke et umiddelbart svar på hvilke rammer de har. For rammene er nemlig  svært ofte usynlige. Deres usynlighet gir dem makt. En makt som bare kan brytes ved å gjøre dem synlige. Det kan jeg bare gjøre gjennom å være bevisst, og reflektert på det som styrer handlingene, begrensningene og tankene mine.

«I stedet for å si:» Jeg er ødelagt, jeg er knust, jeg har tillits problemer «si» Jeg holder på å bli healet, jeg gjenoppdager meg selv, jeg begynner på nytt. »
Horacio Jones

Det er ikke lett å se når rammer skaper fornektelse av det som er. Selv om jeg ofte er sikker på at jeg kan se det i andre.  Jeg tror at det er lettere å se andres rammer og fornektelse, fordi det er avstand mellom oss. Denne avstanden er det jeg trenger for å kunne se «objektivt» og med mer «nøytrale» øyne på det som «driver» andre. Det er derfor det ofte er lettere å hjelpe andre, enn seg selv til å se hvor skoen trykker og hva som er rammene for deres liv.

«Du kan ramme inn et øyeblikk. Men du kan ikke, ramme inn livet. »
Armin Houman

Forsøket på å forstå meg selv, livet mitt og min verden er alltid rammet inn. Jeg kan navngi det, fargelegge  det med følelser og holdninger, og skape en fortelling av det. Selv tanken på at jeg kan se uten innramming er som et filter som endrer det som er sett.

«Evnen til å ramme og ramme om vokser fra bevisstheten om at ingenting har «mening» i seg selv, men at mening i den menneskelige forstand fremstår som en mental konstruksjon-en måte å tenke på noe på.»

Problemet oppstår når jeg tror  at rammeverket mitt er sannheten, når jeg går bevisstløs og ikke engang vurderer en situasjon fra en annen synsvinkel, når jeg hevder at jeg ser «objektivt» uten en bestemt tilnærming, formet av  historien min og  dagens behov og frykt.

«Den som setter rammene styrer spillet.»

De som ser på «livets viderverdigheter» annerledes enn det jeg gjør, gir meg en gave til å bli bevisst på mine egne rammer. Fordi det er bare når jeg er bevisst på hva mitt rammeverk kan blokkere eller avvise, at jeg kan foreta et valg om å utvide det jeg kan se.

«Hvis et problem ikke kan løses innenfor rammen det ble unnfanget i, ligger løsningen i å ramme om problemet.»
Brian McGreev

Hvordan unngår jeg å bli blindet av rammene mine? 

Her er noen enkle spørsmål jeg trenger å stille meg:

Hva er det jeg mangler?
Har jeg hovedfokus på begrensninger i stedet for på muligheter?
Hvordan kunne jeg ta så fundamentalt feil? Eller tok jeg ikke feil?
Finnes det en bedre måte?
Hvilke endringer kan radikalt påvirke det som er?
Hvilke referanserammer har jeg brukt?
Hvilke andre rammer kan jeg bruke?

«Når jeg innstiller meg inn på naturens frekvens, blir livet endring, endringen blir håp!»
Aniekee Tochukwu Esekiel

Magisk, ikke sant!


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lys og mørke

1 kommentar

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre.»
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tvil

Legg igjen en kommentar

dscn5803

«Den eneste grensen for vår realisering av morgendagen vil være vår tvil i dag.»

Franklin D. Roosevelt

Når jeg føler meg ute av stand til å ta et valg, er det som oftest fordi jeg tviler på meg selv.

Det kan være at jeg tenker at jeg ikke vet nok og dermed trekker meg tilbake i passivitet. Jeg kan til og med tvile på de valgene jeg allerede har tatt. Om igjen og om igjen går jeg gjennom hva som ville ha skjedd om jeg handlet annerledes den gang.

Andre ganger tviler jeg på min egen magefølelse. Jeg tror jeg vet hva som er riktig for meg, men tanken finner masse argumenter for at det er feil, og skaper en gnagende følelse av  indre konflikt om hva jeg faktisk ønsker å gjøre.

Jeg vet at du også har kjent det slik. Særlig når det gjelder drømmer. Drømmer som er så store at du nesten ikke tør tenke dem. Langt mindre si dem høyt. Du ønsker ikke å gjøre feil. Du ønsker ikke å oppleve enda et nederlag.

«De tvilende vibrasjonene du sender ut i universet vil bare skape mer tvil. Refokus og tro.»

Tiffany Helton

dscn5755

Du ønsker ikke å si noe feil, eller ta feil beslutning. Du er redd for hva du påfører deg selv av smerte om du mislykkes. Det du ikke innser, er at det å ikke ta valg er minst like smertefullt. Du lever i en konstant lengsel etter noe du kunne ha hatt, men ikke våger å velge, fordi tenk om ……..  Redselen for å mislykkes, overskygger alt du kan vinne ved å ta skrittet ut i det forlokkende, men så skremmende ukjente.

Det føles lettere å ikke velge i det hele tatt. Du tviler og tviler. Faktisk blir du fanget i din egen tvil.

«Du er aldri dedikert til noe du har full tillit til. Ingen roper fanatisk  at solen kommer til å stå  opp i morgen. De vet at det kommer til å stå opp i morgen. Når folk er fanatisk dedikert til politiske eller religiøse trosretninger eller andre typer dogmer eller mål, er det alltid fordi disse dogmene eller målene er i tvil. »

Robert M. Pirsig

Jeg har endelig innsett at det ikke er noe som heter  «feil» valg. Jeg tar det valget som jeg der og da opplever som riktig for meg. Det eneste feile valget er ikke å ta ett. Det vil ikke si at jeg alltid skaper resultatene jeg ser for meg. Kanskje det ikke er  poenget.

dscn4504

Kanskje poenget er å lære å være mindre redd for å hoppe, vel vitende om at sikkerhetsnettet ikke alltid dukker opp, men fallet vil aldri være langt nok til å gjøre noen varig skade. Selvsagt skal jeg reflektere over det jeg er i ferd med å gjøre, men for all del, jeg må ta et bevisst valg. Jeg kan ikke tvile meg inn bevisstløs tilbaketrukkethet.

«Og din tvil kan bli en god kvalitet hvis du trener den. Den må bli kunnskapsrik, den må bli kritisk. Spør den, når den ønsker å ødelegge noe for deg, hvorfor noe er styggt, etterspør bevis fra den, test den, og du vil finne den kanskje forvirret og flau, kanskje også protesterende. Men ikke gi etter, insister på argumenter, og handle på denne måten, oppmerksom  og vedvarende, hver eneste gang, og den dagen vil komme da, i stedet for å være en ødelegger, vil den bli en av dine beste arbeiderne – kanskje den mest intelligente av alle de som bygger ditt liv. »

Rainer Maria Rilke

Tvil er bare en uunngåelig del av livet. Det viktige er at jeg handler på tross av den.

«Når du tviler på din makt, gir du kraft til din tvil.»

Honoré de Balzac

dscn4003

Av og til trenger jeg en pause. Det er så altfor lett å miste evnen til kreativitet og progresjon dersom jeg bekymrer meg for mye, eller er for sliten.

Når jeg er i denne tilstanden av kreativ passivitet, eller kanskje jeg heller skal kalle det et hvileskjær, kan jeg være følsom og rask til å ta ting personlig. Jeg lar være å gjøre noe og gir etter for skuffelse når ting ikke gikk som jeg forventet. Alternativt kunne jeg ha brukt dette som motivasjon, et utgangspunkt for en annen kreativ bestrebelse.

Det er faktisk ganske lett å fortsette med å gå tilbake til den grumsete kilden min. Med det mener jeg at jeg deler sannheter som jeg tror er sanne med alle som vil høre og venter på at de skal applaudere det jeg sier. Det er bortkastet tid. Jeg må fylle min egen kilde, men først må jeg tømme den for alt grumset som ikke er mitt.

«Hva er det verste som kan skje hvis du gjør det du føler tvilsomt om? Er det noe du kan forholde deg til? Så gjør det! De fleste av våre bekymringer er bortkastet tid. Det som skjer, vil skje.»

Kate Roselund

dscn4017

Hva er det som ikke er mitt? Det er overbevisningen om at jeg vil mislykkes om jeg prøver, fordi jeg ble fortalt at jeg var mislykket en gang for lenge siden. Jeg husker så altfor godt den vonde følelsen nederlaget ga meg.  Det jeg glemmer er at det var da. I dag er en annen dag, med en annen mulighet. Jeg glemmer så altfor lett at jeg har lært noe av feilene mine, og det som var sant den gang, trenger ikke være sant i dag. Jeg kan ramse opp flere slike sannheter som ikke er mine i dag, men som jeg fortsatt dyrker som om de fortsatt stemmer.  Jeg vet med sikkerhet at du også har slike sannheter. Kjære deg, det er bare den indre djevelen din som plager deg og vil ha deg til å tvile på deg selv.

Jeg er sikker på at intuisjonen din vil be deg bruke motet ditt, de gode følelsene som drivstoff på veien du går. Legg fra deg de vonde følelesen fra fortiden og våg å se hvor praktfull du er.

«Stol på deg selv, bruk det du har inne i deg til å skape det du ønsker.»

Det er et spørsmål om perspektiv.

«Vær komfortabel med å ha det ubehagelig. Tvil er bare en tanke og følelse, ingenting å motstå.»

Ukjent

dscn3986

Du kan stole på deg selv, lytte til din indre stemme, og prøve igjen, eller du kan gi etter for den indre djevelen som fraråder utholdenhet, positivitet og tro på deg selv.

Det er et valg du må ta, enten å tro på deg selv, eller tillate deg selv å bli sugd inn i selvmedlidenhet og følelser som kjennetegnes med at du tviler på deg selv.

Jeg vet at verken du eller jeg er alene i denne kampen mot oss selv. Det er en kamp  mange  har. De må slite for å la visjonene og det positive seire. Det er lett nok til å gå seg vill i alt det destruktive som finnes. Det er ikke alltid lett å skille det destruktive fra det som bygger oss opp, fordi det gir seg ut for å være noe annet enn det er. Det eneste som kan lede oss på riktig vei, er vår egen indre veiviser.

Å navigere forbi de negative indre demonene våre, uten å sammenligne oss med andres suksess  kan være vanskelig. Det er ikke alltid lett å dempe tvilen som disse stemmene har plantet i oss.

«Spør hvor tvilen stammer fra. Er det ditt intuitive selv eller ditt engstelig selv? Still det spørsmålet og lytt til den aller første tanken som kommer inn i hodet ditt. Tro på den. «

Wendy Chadwick

dscn4409

Her er noen god råd til å overvinne tvilen du har på deg selv. De hjelper har jeg erfart:

Hvis du finner at du blir dratt inn i negative tanker som stammer fra tidligere erfaringer eller kommentarer fra andre, er det nødvendig å forlate disse tankene for å være i stand til å fokusere på det positive.

Noen ganger er det så enkelt som å gå ut i naturen. For andre kan det å meditere hjelpe. Jeg elsker å gå mens jeg mediterer. Å legge merke detaljene i omgivelsene og glede meg over hvor fantastisk skaperverket er.

«Mitt mantra for i år: Mine evner vil alltid oppveie mine tvil. I det øyeblikket jeg tror at jeg ikke kan, er det øyeblikket jeg kan.»

Lissa Rae

Når du opplever at stemmene til de kritiske djevlene (både indre og ytre) er altfor høye, kan du lett drukne dem (eller i det minste balansere dem) med dine egne utsagn av selvros.

Dette kan være vanskelig når du er i en tøff situasjon og ikke får noen oppmuntrende ord fra andre. For å motvirke disse stemmene kan det være nyttig å skrive ned 5 til 10 positive ting om deg selv.

Når de ekle djevlene slår til med sine undergravende kommentarer av «Du er ikke god nok,» finn frem det du har skrevet og les høyt lovordene for deg selv.

dscn4411

«Fortell deg selv: «Hvis jeg ikke prøver, så vil jeg aldri vite. Ikke tvil på deg selv. Du er et perfekt eksempel på talent og skjønnhet.»

Annie Pryatel

Hvis du føler deg overveldet av det du oppfatter ikke går så bra, ta deg litt tid bort fra det du strever med og fokuser på noe helt annet. Noen ganger er det å skifte fokus en  hjelp til å innta et nytt perspektiv når vi kommer tilbake til det som var så vanskelig.

Sett på favorittmusikken din og beveg deg rundt.

«Innse at tvil er frykt, og frykt er: Å glemme at alt er i orden.»

Sherri Levy

Det er lett å gå deg vill i et hav av tvil på deg selv når du glemmer å ta vare på dine egne behov.

I slike tider er det viktig å sørge for å drikke rikelig med vann gjennom dagen, få nok søvn, og spise sunt.

For meg er det viktig å fokusere på noe jeg er takknemlig for. Gjerne to til tre ting om dagen.

dscn4454

«Når du er i tvil, zoom ut. Hvis du tviler hele tiden, må du zoome ut til det store bildet.»

  Mary Mekka


Mens det er viktig å styrke evnen din til å elske deg selv, er det like viktig å få den støtten du trenger fra andre. Det kan være  fra venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å få oppmuntring eller hjelp fra andre kan gjøre en stor forskjell.

Noen ganger kan det gi deg trygghet å vite at du ikke er den eneste som setter seg fast eller har øyeblikk av tvil på deg selv. Det kan endre et «hvorfor meg» holdning.

«Du må gå gjennom tvilen din, og det viser seg noen ganger at tvilen var velbegrunnet. Du er ikke garantert et «godt» utfall, men det er skatter selv i et «dårlig» utfall, hvis du vet hvordan du skal lete.»

Alyson Irvin

dscn4412

For meg kan det å tvile på meg selv, sammenlignes med det å være i bur. Jeg ser alt jeg ønsker meg, men jeg er innelåst og alt utenfor synes så kjært, men uoppnåelig. «Det er ikke for meg», tenker jeg. Jeg må nøye meg det det som finnes innenfor grensene som er satt rundt meg.

Hva er det jeg overser? Jeg overser at døren til buret er åpen. Jeg kan bevegen meg inn og ut, akkurat som jeg selv vil. Hvorfor velger jeg da å stå som en kikker utenfor godtebutikken? Hvorfor velger du det? Jeg bare spør.

«For å være fullt levende, fullt menneske, og helt våken er å være kontinuerlig kastet ut av redet.»

Pema Chodron

Derfor legger vi bort tvilen og går ut i den magiske verden sammen. Hvem har sagt at det er enkelt? Men det gir oss frihet og en livsutfoldelse, som er fylt med livsglede og entusiasme.  Motbakker og tvil som garantert vil komme, løser vi sammen. Slik vokser vi i kjærlighet og tillit til livet. Magisk, spør du meg.

«Begynn med kjærlighet. Vær stille med kjærlighet. Og arbeid deg gjennom med kjærlighet.»

Pamela Paraison

10649049_10204161632377606_6985231911741253865_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Lys

Legg igjen en kommentar

 

Fant dette kloke sitatet fra John O’Donohue sin diktning. For meg passer det veldig godt med bloggen jeg nettopp skrev. Derfor må jeg dele det med deg.

«Det er et stille lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ikke oppmerksomhet til seg selv, selv om det alltid er tilstede i hemmelighet. Det er det som opplyser våre sinn til å se skjønnhet, våre ønsker om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet. Uten denne subtile levendegjøringen, ville våre dager være tomme og trettende, og ingen horisont ville noensinne vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er stille tilstede fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen fra livet. Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som en velsignelse. Vi går inn i verden som fremmede, som alle på en gang bli arvinger til en innhøsting av minner, ånder og drømmer som forlengst har gått foran oss. De vil utfolde seg, gi næring og styrke oss.»

John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ord

Legg igjen en kommentar

dscn5817

«Lukk øynene, slik at hjertet kan bli øyet og med den visjonen se en annen verden.»

Rumi

Jeg våknet tidlig i dag og ordene fra Arthur Ashe kom som et lysglint gjennom den mørke natten. For meg er det blitt som et mantra, en leverelger for det jeg ønsker å være:

«Begynn der du er. Bruk det du har. Gjør det du kan…»

Jeg kan ikke forestille meg en dag eller en situasjon hvor dette ikke er god veiledning. Det fører meg inn i nåtiden, legger sinne og frustrasjon bak meg og fører meg bort fra frykt for fremtiden.

Hvordan skal jeg nå inn til deg fra et slikt ståsted? Vi, som er som ensomme øyer med farlig farvann mellom oss. Hva annet har jeg enn ordene og tankene mine å nå deg med? Jeg vet at de kan skape broer som binder oss sammen. Uten dem er avstanden mellom øyene ufremkommelig. Kjærlighet, anerkjennelse og forståelse reiser over den kjøre broen og gjør oss i stand til å oppdage hverandre og vekke en hittil ukjent nærhet.  Faktisk merker jeg at broen blir sterkere for hver dag. Jeg vet at den vil tåle de heftigste stormer så lenge den blir passet på med kjærlig aktsomhet. Så derfor tar jeg i bruk det jeg har nå og gjør det jeg kan nå.

dscn5853

Det har ingen hensikt å leve med en forestilling om at en gang i fremtiden, vil alt være annerledes. Det kan jeg ikke vite. Det kan ikke du vite. Det jeg vet er det som er akkurat her jeg er. Det magiske er at når jeg våger, og lever ut fra her og nå, skapes det muligheter på magisk vis. Muligheter som jeg ikke en gang visste fantes. Det vet du da! Du leser ordene mine og kjenner hvordan de treffer deg, omslutter deg og gir deg håp…

«Uansett hvor jeg er når du føler deg syk i hjertet, og er lei av livet, eller når du snubler, og faller og vet ikke om du kan reise deg opp igjen, tenk på meg. Jeg vil være der å se,  smile og heie på deg.»

Arthur Ashe

Ord er aldri bare ord. Dybden i det jeg forteller deg og du meg, både i ord og tanker vil uunngåelig avsløre våre innerste dybder og er våre sjelers speil mot hverandre. Når ord blir valgt med ærbødighet og omsorg, kan ord ikke bare beskrive det de sier, men også gi rom for det som aldri blir sagt. For meg er det ren magi, og  gir hver liten opplevelse skjult betydning og nærhet til deg.

Derfor bruker jeg anledningen til å fortelle deg hvor vakker du er. Hvor mye godt som bor i deg. Ikke bry deg om det, de som ikke vil deg vel sier. Lytt til alt det gode som omgir deg, stjernene, soloppgangen, månen, vindens hvisking og alt det andre som jeg ikke har nevnt.

«Når du ser noe vakkert i noen,  fortell  det til dem. Det kan ta  bare et sekund å si, men for dem kan det vare et helt liv.«

dscn5741

Den samme strømmen av liv som går gjennom mine årer, renner gjennom dine årer og danser på rytmiske vis en herlig dans. Det er det samme livet som springer ut i glede gjennom utallige gresstrå og bølger av blader og blomster.

«I alles liv, på et eller annet tidspunkt, går vår indre ild ut. Den tennes igjen etter et møte med et annet menneske. Vi bør alle være takknemlig for de menneskene som tenne den indre ilden vår. »

Albert Schweitzer

Jeg er deg evig takknemlig. Du så meg og løftet meg opp slik at ilden igjen kunne brenne i hjertet mitt. Jeg vet at din ild også har vært slukket. Den er i ferd med å tennes igjen fra varmen fra min ild. Sammen skaper vi bølger av varme som spres og når inn i de mørkeste kroker.

«Fra det vi får, kan vi  skape et liv… Det vi gir; skaper imidlertid et liv. »

Arthur Ashe

Livet synes ikke alltid å være på min side.  Alt kjennes tung og jeg vet ikke om jeg klarer flere oppoverbakker. Men så, som ved et trylleslag edrer det seg, og jeg oppdager en skjult skatt i all elendigheten. Har ikke du også opplevd det? Jeg har opplevd det mange ganger. Hvordan? Jo, ved å se budskapet bak det som var negativt. Det jeg trengte å lære, eller forstå eller oppdage. Noen ganger må jeg erfare det om igjen og om igjen, fordi jeg ikke vil lytte til budskapet. Jeg er sta og gjenstridig. «Jeg vet best,» tenker jeg.

dscn5688

«Hvis jeg skulle si:» Gud, hvorfor meg? » om de dårlige tingene, da skulle jeg også ha sagt: «Gud, hvorfor meg?» om det gode som skjedde i livet mitt. »

Arthur Ashe

Alt handler om bevissthet. Om hva jeg velger å fokusere på. Fokuserer jeg på det som er negativt, får jeg mer av det samme negative. Fokuserer jeg på det som er positivt, får jeg mer av det. Men først må jeg akseptere det som er. Jeg kan ikke  benekte det som er her og nå. Det er fundamentet for all vekst og utvikling.

» Alt eksponert for lys blir synlig, og alt som er opplyst i seg selv blir lyset selv. »

St. Paul

Jeg gleder meg over å kunne dele ordene mine med deg. Jeg tenker oftere og oftere at alt handler om å støtte hverandre og løfte hverandre opp. Det hjelper ikke å drømme om en perfekt fremtid, om vi ikke tar utgangspunktet i det som er rundt oss. Når jeg hjelper deg, hjelper jeg samtid meg selv. For vi henger sammen med hverandre som skapninger født på denne jorden. Jeg kan ikke berike meg på din bekostning, eller vice versa. Gjør vi det, vil vi uten tvi, i et langt perspektiv, bli tapere begge to. Slik er faktisk universets lov:

«Alt henger sammen.»

dscn5702-kopi

Samtidig kan jeg ikke tvinge mine ord og tanker på deg. Det er helt opp til deg om du vil forholde deg til dem. For meg er det viktig at den kjærligheten jeg øser over deg, ikke skal kjennes som et åk. Jeg vil at du skal kjenne deg fri til å ta dine egne valg, samtidig som du  blir løftet opp av mine kjærlige energier. De omslutter deg med varme og omsorg uten å binde deg fast.

Husk derfor alltid at du er fri og tar dine egne valg, går dine egne veier, uansett hva som skjer og hva andre måtte prøve å tvinge deg til. Om du ikke allerede har begynnt, så begynn i dag med det du har, på den veien som er tiltenkt deg.  Du vet helt sikkert hvilken vei det er. Om du skulle være i tvil, så lytt til hjertets stemme. Den vil aldri lede deg vill. Ikke vent til alt blir perfekt. Det blir det aldri.

» Kjærlighet er vår sanne skjebne. Vi finner ikke meningen med livet i oss selv alene – vi finner den med en annen. »

Thomas Merton

dscn5693

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=bookmarks

Livsvisdom

Issmelting

1 kommentar

Denne bloggen har jeg delt før. For meg  representrer den en sannhet som stadig forundrer meg. Å leve med et åpent og kjærlig hjerte er ikke lett.  Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og synes at jeg ikke fortjener å få og gi kjærlighet. Når slike tanker kommer til meg, minner jeg meg på  et visdomsord som jeg hørte for lenge siden og erfaringen jeg gjorde meg som bekrefter hvor viktig det er å anerkjenne andre.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell dem det. Det kan ta et sekund å si, men for dem  kan det vare en levetid.«

Jeg var en stille og beskjeden ung jente. En dag gikk jeg hjem fra skolen sammen med en av de mest populære jentene. Hun  vendte seg til meg og sa. «Du er så lett og snakke med. Jeg kan snakke med deg om alt.» Vet du, for henne betydde det sikkert ikke all verden, men for meg dannet det grunnlag for en større tro på meg selv. Hver gang jeg tenkte negative tanker om meg selv, husket jeg på hva hun hadde sagt til meg. Det hjalp meg til å tro at også jeg var  en som kunne bidra med noe positivt overfor andre. Til tross for at jeg over mange år lot hjertet mitt fryse til is og trakk meg bort fra all menneskelig nærhet.

Så her kommer bloggen som jeg skrev på vårparten et år:

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være en god person, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende  og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv; forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre all innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave, og mot til å ta i mot kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjerte. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er vår.

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Fellesskap og nærhet

Legg igjen en kommentar

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

dscn5214

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant de snøtunge trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, 6 årsdagen for min sønns død. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

dscn5193

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

dscn5270Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

dscn5096

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

dscn5334

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

C. JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.

Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

dscn5269

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

«Du var en risiko, et mysterium, og det sikreste  jeg noensinne hadde kjent.»

Beau Taplin

Nå kjennes det som vi begge snart er klar for et tettere felleskap. Det vil skje på både en uventet og magisk måte. Det vet jeg bare. Herlig å ha noe slikt i vente.

dscn5266

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

For lenge siden brukte jeg å sende deg healing. Det ble det slutt på fordi jeg forsto at det stagnerte arbeidet du trengte å gjøre i deg selv. Du kan ikke ta  en snarvei uten selv å gjøre arbeidet. Men slik er det ikke lenger, fordi du har gjort et arbeid det står stor respekt av. Derfor sender jeg deg igjen healing.  Jeg vet at du er takknemlig for denne beslutningen, og jeg stoler helt og fullt på at det er et riktig valg.

Healing styrker det sjelelige fellesskapet oss i mellom og gjør oss begge tryggere på at vi er nær hverandre, til tross for at vi ikke er fysisk nær.  Vi møtes uten stengsler og  kjenner en indre nærhet til hverandre uavhengig av tid og rom. Det er en nærhet uten noen form for å måtte forestille seg. Hvorfor skulle vi det? Den andre vil vite det umiddelbart om en av oss prøver seg på en bløff.

«Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste mennesker dømmer.»

Carl G. Jung

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

dscn5264

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»
Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

dscn5095

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

dscn5216

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

November

Legg igjen en kommentar

«Ring med klokkene som fortsatt kan ringe
Glem din perfekte gave
Det er en sprekk, en sprekk i alt
Det er slik lyset kommer inn.»

Leonard Cohen

November er for meg en tid for ettertanke og refleksjon. I denne måneden har jeg opplevd livets lunefullhet, men også gleder. Jeg antar at de lange mørke kveldene virker inn på meg. Jeg elsker lyset og dras mot det med alt jeg er. Mørket, derimot  er uforutsigbart og holder sine hemmeligheter tett inntil seg. Det er som en ugjennomtrengelig mur. Som barn var jeg mørkredd og kunne våkne  med mareritt om at jeg falt, og falt ned i en mørk og uendelig avgrunn.

Heldigvis har jeg lært meg å elske, også mørket. Det er spennende og hemmelighetsfullt. Det gir meg ro og hvile. Det lar meg hente nye krefter mens jeg slumrer inn etter en ofte, krevende dag. Og ikke minst utfordrer det meg til å gå litt lenger, til å utforske det, til å ……. For jeg har oppdaget at bak mørket finnes lyset.  Lyset som leder meg dit jeg trenger å gå.

«Når stillheten taler ord du ikke vil si
Når smertene begynner å visne bort
Når bålet tar deg til lyset
Ethvert hjerte kan fylles med kjærlighet
Men denne veien som jeg har funnet
Er et fjell som flyr, som er mitt ..»

I natt var en god natt. En natt som ga meg en lang og god hvile. Jeg våknet kl. 5, fredfylt, men sovnet uten tanker inntil dagen grydde.

dscn5096

Som for 6 år siden. Jeg våknet kl. 5 da også, men med en ubeskrivelig uro. Likevel sovnet jeg igjen.

For meg kjennes det som en direkte forbindelse til sønnen min som tok sitt eget liv kl. 5 for 6 år siden. Faktisk gikk det ikke opp for meg, forsto jeg det ikke før jeg  skriver nå. Det kjennes som en vennlig påminning om å ikke glemme, men samtidig gå videre med livet mitt, uten å dvele for mye med det som skjedde sønnen min.

«Kjærligheten er den eneste motoren for å overleve»

Leonard Cohen

Jeg er sikker på at han har det godt der han er. Han kommer ikke tilbake, samme hva jeg gjør. Sorgen bærer jeg med meg, men ikke som et ingerno av følelser lenger. Den er som små krusninger i overflaten. De gir meg små glimt av det som var og det som kunne ha vært. En blanding av lengsel og savn. Ikke vonde følelser, heller mer vemodige, blandet med glede over alt vi delte sammen.  Bare av og til merker jeg de smertefulle minnene som stikker som kniver i hjertet. Hva kunne jeg ha gjort annerledes, slik at det ikke ble som det ble? Det er destruktive tanker og fører ikke noe godt med seg. Det eneste jeg kan gjøre, er å arbeide med meg selv, bli mer hel og et bedre menneske for hver dag.

Det varmer å se tilbake på de små ordvekslingene vi hadde på FB i årene før han døde. «Glad i deg.» «Du er en fantastisk mor.» Tenk at han kunne si det til tross for at både han og jeg viste, at jeg kunne ha gjort det så mye bedre, om jeg hadde forstått ….

«Fuglene, de sang
Ved daggry
Begynn på nytt, hørte jeg dem si
Ikke dvel ved det som er borte
Eller det som skal kommer.»

Leonard Cohen

 

Det er fortsatt tidlig morgen. Jeg vet det vil bli en god dag.  Gleden over livet fyller meg.

Magisk, spør du meg!

PS:

I går var jeg ute og tumlet i snøen. Kameraet var med, selvsagt. Og hva fikk jeg se? Enler, mange engler. For meg er de tegn på at jeg alltid er ivaretatt.

Magisk, intet mindre.

«I det våre øyne blir vant til å se, pansrer de seg mot under. »

Leonard Cohen

dscn5054 dscn5078

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Refleksjoner

Legg igjen en kommentar

DSCN1922

«Ikke bli skuffet, den vinnende siden er ikke alltid den rette.»
M.F. Moonzajer

I dag prøver jeg å komme meg etter nedturen det amerikanske valget er. I alle fall mener jeg at det er en nedtur. En mer uverdig kandidat enn han som vant valget skal vi lete lenge etter. Han står for det som for meg kun handler om negative verdier, selvdyrking, kunnskapsløshet, sexisme, rasisme og egeninteresser som går ut over de svakeste i samfunnet. At det amerikanske folket velger en slik mann som sin leder, forteller mye om tilstandene de lever under. Rett og slett hvor presset og misfornøyde de er.

Håper han klarer å endre seg og bruke makten sin til beste for landet sitt. Heldigvis, kan jeg håpe ….. at han gjør nettopp det. Som Angela Merkel sier, kan hun samarbeide med han dersom han byr på «respekt for mennesker, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning.» Håper han vil innfri slike forventninger.

Det får være nok om det amerikanske valget. Avisene renner over av kommentarer og omtaler. Du kan lese alt du trenger og mer til der om du er interessert.

«Skuffelse er en velsignelse. Hvis du aldri var skuffet, ville du aldri vite hva som var viktig for deg. »
Kamand Kojouri

DSCN1340 – Kopi – Kopi

For meg er det viktig å  forholde meg til det som skjer, her rundt meg. Ikke bekymre meg over et valg på andre siden av jordkloden som jeg ikke har noen innvirkning på. Jeg kan like det eller ikke, men det er faktisk andres valg jeg er vitne til.

Mitt liv er her  rundt meg. Det er opp til meg å gjøre det beste ut av det.

«Når du finner din vei, må du ikke være redd. Du må ha tilstrekkelig mot til å gjøre feil. Skuffelse, nederlag og fortvilelse er de verktøyene Gud bruker for å vise oss veien.»
Paulo Coelho

Det er ikke alltid like lett. I dag morges ble jeg oppringt av legen min. I går tok jeg CT / røntgen på grunn av ryggplagene mine. Allerede i dag ringte fastlegen meg om resultatet og ba meg ta noen blodprøver  i dag, før jeg blir sendt videre til utredning. Jeg måtte undersøkes fordi det ble funnet noe på røntgenbildene som må  gjøres noe med.

Og jeg som hadde vurdert å droppe undersøkelsen fordi ryggen min så og si er bra igjen. I dag er jeg glad for at jeg dro, fordi den avdekket noe jeg ikke visste om, som er viktig å gjøre noe med.

Heldige meg som fikk en slik mulighet. Jeg vet at jeg vil klare å akseptere  og leve godt med det som livet sender meg, uansett hva det er. Ingenting er farlig når jeg lever i tråd med mitt eget indre. Det gjør meg sterk og trygg.

Så derfor fikk jeg meg en lang tur i formiddag. Godt å gå og reflektere samtidig. Perspektivet på livet ble mer riktig og tydelig mens jeg gikk. Jeg ble minnet på hvor jeg er i en større sammenheng og hvor godt jeg er ivaretatt.

«Når trær faller på trær, må først det øverste treet  fjernes før andre. Ikke bli for opptatt av problemene i fortiden. Det som teller mest er utfordringen for hånden nå! »
Israelmore Ayivor

DSCN1544

Jeg følte føttene på bakken mens jeg gikk. Rettet oppmerksomheten tilbake til her og nå. Til meg selv. Følte  noen flyktige solstråler på ansiktet. Pusten hevet og senket seg. Hørte lyder rundt meg. Syngende fugler og støy fra biler som passerte. Jeg kjente meg så levende. Evnen til å elske livet banket sterkt fra hjertet mitt.  Jeg kjente meg  nær både mitt eget indre og alle jeg møtte på min vei.  Noen med triste, eller  smilende, åpne, ja sågar nedsenkede i egne tanker blikk. Med andre ord blikk i alle nyanser akkuratt som livet selv.

Kameraet var  selvsagt med på turen og blikket mitt falt på likt og ulikt i jakten på et fint motiv. Jeg konsentrerte meg om å finne tegn. Tegn som kunne gi meg et eller annet budskap i forhold til det som fylte tankene mine mens jeg vandret av sted.

«Hvis du føler deg fortapt, skuffet, nølende, eller svak, kom  tilbake til deg selv, hvem du er, her og nå, og når du kommer dit, vil du oppdage deg selv, som en lotusblomst i full blomst, selv i en gjørmete dam, vakker og sterk. »
Masaru Emoto

Her er det første jeg la merke til:

dscn4800

Hva betyr dette mannshodet som avtegnet seg så tydelig på stammen av et tre langs veien. Det minnet om hodet til en gammel klok greker.  Det symboliserer fred, klokskap og demokrati. For meg passer det godt akkurat nå. Vi får det samfunnet vi selv er med på å forme. Det gjelder både i et samfunnsperspektiv og  i forhold til vår egen indre verden.

Jeg ble også fasinert av noen nyper som fortsatt klamret seg til busken med sine vakre røde fargetoner. Noen var dekket av snø og is og det utgjorde en vakker kontrast

Nyper signalisere kjærlighet og fred. De tilkaller kjærlighet, vennskap og sjelefrender. De vasker bort stress og bekymringer.

Nype te fremmer romantikk og glede. Den virker mot sår hals og er en rik kilde til vitamin C. Med andre ord gir den både energi og glede.

Den røde fargen symboliserer blod og blod regnes som en magisk bærer av livskraft.

«Forbered deg på det verste, og du vil ikke bli skuffet.»
John Connolly

dscn4802

dscn4504Disse nypene var akkurat det jeg trengte for å smile til livet igjen. Hvorfor bekymre meg over fremtiden. Den kommer uansett. Det beste jeg kan gjøre, er å leve slik at jeg ikke vil angre på det jeg gjør her og nå. For med stor overbevisning vet jeg at fremtiden, den skaper jeg her og nå.

«Tjue år fra nå vil du være mer skuffet over ting du ikke gjorde, enn de du gjorde. Så kaste av vegringen. Seil bort fra den trygge havnen. Fang passatvindene i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag.»
H. Jackson Brown Jr.

Vel hjemme igjen kjenner jeg meg klar for livet, uansett hva det måtte innebære.

Jeg er sikker på at jeg er ivaretatt. Det som kommer min vei, er der for en grunn. En grunn jeg ikke alltid ser der og da, men  litt lenger fremme på veien vil jeg forstå. Det gjelder enten det er noe personlig eller noe mer almengyldig som et valg langt borte.

Magisk, ikke sant!

dscn4412

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nye begynnelser

Legg igjen en kommentar

dscn4026

«Beslutninger er en måte å definere oss selv på. De lar oss sette ord på livet og på våre meninger og drømmer. De hjelper oss med å gjøre det vi er, til det vi vil være»

Bambaren i «Den drømmende delfinen»

Noen ganger har livet møtt meg på en slik måte at jeg trenger å starte helt på nytt og gjenoppbygge livet fra bunnen av.

Jeg har oppdaget at det viktigste når jeg ligger nede, er å behandle meg selv med kjærlighet, medfølelse og forståelse. Da først, kan jeg lære av det som har hendt, og bruke det som et springbrett mot et nytt og bedre liv. Det er ingen enkel sak, fordi jeg ofte kjenner både selvforakt og mindreverdighet i slike tilfeller. Nederlaget over å ikke mestre blir ofte altoverskyggende og lammer meg fra å finne løsninger, slik at jeg kan komme meg videre med livet mitt.

Så hvordan skal jeg klare å behandle meg selv på en positiv måte, når jeg helst vil grave meg ned, synes synd på meg selv eller bebreide meg selv for å være en taper? Det krever at jeg tar i bruk den indre styrken min, men også henter frem mot, utholdenhet, tro og tillit.

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Den nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en »

C. JoyBell C.

dscn4005

I stedet for å få panikk og oppleve det som har skjedd som et nederlag, en straff og la frykten ta over, trenger jeg å se det som en ny sjanse. Som en mulighet  til å bygge livet på et sterkere og sunnere fundament. Jeg har rett og slett fått en ny sjanse til å være lykkelig.  Dette er ikke tomme ord, men en selvopplevd sannhet som jeg har erfart mer enn en gang. Når alt synes tapt og jeg er slått til bakken av livet, stiger jeg som fugl Phønix opp fra asken og skaper et nytt liv på ruinene av det jeg har mistet.

For jeg vet bestemt at hver dag er en gave gitt meg av selve livet. Hver dag er en ny begynnelse, en ny sjanse og en ny mulighet til å skape noe bedre, noe nytt. Til å avdekke mer av meg selv. Det som før var skjult, selv for meg selv. Hver dag er et nytt liv, hvert øyeblikk er en dyrebar gave. Så  jeg gjør det beste ut av hver dag. Gjør det beste ut av hvert øyeblikk. For meg er det ren magi.

Jeg er ikke et ferdig produkt. Jeg har oppdaget at livet er en kontinuerlig prosess. Jeg går gjennom livet for å finne den beste utgaven av meg selv, for å bli mer hel. Gjennom alt jeg gjør og tenker, gjennom hvert ord jeg sier og gjennom hver handling jeg tar,  oppdager jeg noe nytt om meg selv. Det jeg oppdager kan være på positivt og negativt. Uansett handler det om den indre reisen min. Den veien jeg må gå for å finne mål og mening for livet mitt.

dscn4409

Livet er i stadig endring, stadig utvikling og det fornyer seg stadig. Derfor trenger jeg hele tiden å omfavne endringene, og  hele tiden fornye meg. Bare slik kan jeg kjenne meg helt og fullt levende. Det er så enkelt, med også det mest vanskelige jeg vet om.

Jeg ser tydelig at når jeg går på en smell, et nederlag, kommer det ofte av at jeg har latt frykt og stagnasjon ta styring i livet mitt. Det er ikke jeg som er et offer, jeg har bare tatt offerrollen. Først når jeg tar styringen og sakte, men sikkert begynner på gjennoppbyggingen, har jeg igjen tatt over styringen av eget liv.

Jeg må rett og slett overgi meg til det som er. Og uansett hvor hardt og vanskelig det kan være, må jeg godta situasjonen jeg er i, som om jeg har valgt den selv. Jeg må omfavne virkeligheten som den er. Skape fred med øyeblikket slik det er her og nå. Bare slik kan jeg  kjenne fred, uansett omstendigheter.

«Aksepter -så handle. Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det … Dette vil mirakuløst forandre hele livet. »

Eckhart Tolle

IMG_9735

Det hjelper å følge med på hvordan jeg puster. Med hvert dype åndedrag jeg tar, fordyper jeg meg enda dypere inn i øyeblikket.

Jeg ber Gud om å veilede og hjelpe meg.  Jeg vet at jeg alltid er ivaretatt, uansett hva som hender rundt meg. Det gir meg trygghet og jeg kjenner meg uendelig takknemlig.

«Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; »

Filippenserne 4: 6

Jeg har forstått at det er viktig å fylle hjertet med kjærlighet, takknemlighet og anerkjennelse, og uttrykke ekte takknemlighet for alt livet har gitt meg og for alt det fortsatt vil gi meg.  Det er helt og holdent opp til meg, hvilke tanker  og holdninger jeg vil dyrke.

«Vær takknemlig for det du har; da vil du ende opp med å ha mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, noensinne ha nok. »

Oprah Winfrey

IMG_7274

Jeg har funnet at det er lurt å spørre meg selv:

«Hva slags liv ønsker jeg å skape for meg selv?»

Og så, ta i bruk fantasien min, reise i tid og se for mitt indre øye hvordan jeg ønsker at sluttresultatet skal se ut og føles som. Slik kan jeg bygge livet mitt med det vakre bildet i tankene.

Mange ganger har jeg opplevd at livet ikke synes å bry seg om det jeg ønsker og det jeg har forventer å få fra det. I stedet gir det meg det jeg trenger.  Akkurat det kan være både tøft og vanskelig å innse, fordi jeg ikke vil se mitt eget beste. Jeg lar meg rive med av begjær og ytre stafasje, og glemmer det vakre hjertet mitt og dets behov.

154

Det er ikke lett å løsrive meg fra utfallet. I stedet for å holde fast på  mentale bilder, ideer og forventninger om hvordan livet skal utfolde seg, trenger jeg å slippe taket og ikke kontrollere alt som skjer underveis. Rett og slett gi slipp på de mange begrensende oppfatningene, unnskyldningene, ideene og forventningene om hvordan hele livet skal utfolde seg. Jeg trenger å ta i mot det som kommer. Lære å være myk og fleksibel. Ikke stiv og ubevegelig. Gå med strømmen av livet og ikke mot den.

«Hvis du ønsker å bli hel, tillat degå bli ukomplett. Hvis du ønsker å bli rett, tillat deg å bli skjev. Hvis du ønsker å bli full, tillat deg å bli tom. Hvis du ønsker å bli gjenfødt, ltilat deg å dø. Hvis du ønsker å bli gitt alt, gi opp alt.»

Lao Tzu, Tao Te Ching

Det handler om å våge å sette tvil til side og stole på visdommen livet gir. Sette skjebnen min i livets hender, og la livet få veilede meg. For at det skal ta meg, ikke der jeg  tror jeg bør gå, men der jeg er ment å gå. Stole på livets visdom, fordi livet vet mye mer om meg og det jeg trenger, enn jeg gjør selv.

IMG_5939

Det er viktig at jeg daglig tar meg tid til å lytte til den indre stemmen min. Den guider meg, styrker meg og vise meg den veien jeg er ment å gå. Gjør jeg det vil jeg oppdage visdommen som finnes  i mitt indre og leve livet fra et sted av sannhet, kjærlighet og ekthet, ikke fra et sted av frykt, knapphet og tvil.

«Da jeg jaget etter penger, hadde jeg aldri nok. Da jeg levde et liv med hensikt og fokuserte på å gi av meg selv og alt som kom inn i mitt liv, da var jeg rik. »

Wayne Dyer

Det går mer og mer opp for meg at livet er en reise og ikke et mål. Derfor er det så viktig å nyte det som kommer min vei. Se det som er positivt, selv i det som kan synes meningsløst og bortkastet.

Med andre ord å omfavne livet jeg lever nå, og slutte å vente på at det «virkelige» livet skal begynne. Lære å nyte hvert øyeblikk av reisen, fordi denne reisen er mitt liv! Det er vanskelig, men du så magisk når jeg klarer det. Det handler veldig mye om innstilling, og tro på at livet ikke er mot meg, men med meg.

IMG_0692

Det er viktig å ikke leve andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støy fra andres oppfatninger overdøve min egen indre stemme.

«Stol på deg selv. Du vet mer enn du tror du gjør. »

Benjamin Spock

Da jeg våget å lytte til den indre stemmen min, fant jeg fred, ro og glede, uansett hvordan livet behandlet meg. Slik blir ethvert nederlag til seier fordi det inneholder en visdom jeg trenger. Selvsagt kan det være vanskelig å se det positive når jeg ligger nede, og føler at alt og alle er i mot meg.

Det er i slike stunder jeg trenger å være stille, lytte innover og følge rådene fra min indre veileder. Jeg har oppdaget at når jeg følger hjertets stemme, blir jeg aldri ledet vill. Det er faktisk egoets stemme som har ført meg ut i de største uførene. Derfor, når jeg trenger en ny start, blir jeg stille, puster dypt ut og inn. Lytter innover og venter til jeg blir ledet videre. Denne prosessen gjør livet magisk. Den er både utfordrende og spennende, men aldri uoverkommelig. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg er kjærlig ivaretatt, akkurat slik du er ivaretatt. Så jeg takker for livet og starter på på nytt, i det jeg tar fatt på nye reiser, på nye eventyr.

Magisk, bare magisk.

Denne bloggen er inspirert av tankene til  L. Saviuc. Jeg leste noe som fikk meg til å reflektere. Hvorfor? Fordi det grep meg og sa meg noe jeg trengte å forstå.

IMG_3170

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Draumen

Legg igjen en kommentar

10649049_10204161632377606_6985231911741253865_o

Noen ganger trenger jeg lyset fra havet,
og fargene som magisk males ved daggry og på kveldshimmelen.

Noen ganger trenger jeg  høstens fallende gylne løv,
de skaper grobunn for nye begynnelser.

Noen ganger trenger jeg  vårens grønne knopper,
de gir håp om en magisk sommer.

Ja, selv vinterens isnende kulde og goldhet,
skaper forventning om det jeg vet skal komme.

Du vet det også,
om du bare våger å tro det!

Noen ganger trenger jeg
en enkel invitasjon,
ikke et visdomsord.

Noen ganger trenger jeg bare ydmykheten
som kommer fra å oppdage det som finnes,
langt utenfor både min og din forståelse.

Det er da jeg svever fritt og kjenner friheten,
fra kjærligheten som strømmer mellom hjertene våre.

Det er ren magi og nesten ikke til å fatte,
langt mindre forstå.

Alltid ønsker jeg å være
omsluttet av din berøring,
din berøring alene.

Å kjenne armene dine rundt meg
og oppleve å høre til
bare ved å være ønsket.

Å se dine øyne se tilbake på meg,
se meg, som jeg alltid ønsker å bli sett,
se meg, som jeg
alltid ønsker å se deg.

Det er dette jeg trenger.
Det er dette du også trenger.

Kan du se det?

Våger du å gripe det,
dette magiske felleskapet som eksiterer,
uansett tid og avstand?

Jeg vet du våger!

dscn4029  DSCN2480

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge
Dråpar i austavind, 1966

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Overskudd

Legg igjen en kommentar

dscn4456

I lang tid har jeg ikke hatt overskudd til å skrive noe på bloggen min. Først i dag kom litt av overskuddet og dermed lysten til så smått å  begynne å skrive tilbake. Det kjennes godt. Faktisk som en befrielse.

Det er ikke særlig moro å kjenne på fysisk smerte og manglende overskudd over tid. Smertene har vært altoppslukende og tatt det meste av fokuset mitt. Hvem skulle ha trodd at noen skarve muskelsmerter i ryggen kan sette meg slik ut over tid. Og alt fordi jeg har en autoimmun sykdom som hindrer kroppen i å forstå sitt eget beste. I stedet angriper den seg selv, og gjør livet til et smertehelvete og stenger det meste som er positivt ute.

Det har blitt en tankevekker. Er det ikke ofte slik at vi ikke vet vårt eget beste, og gjør, og sier noe som verken tjener oss eller omgivelsene våre?

Det har blitt viktig  å kvitte meg med gamle tanke- og handlingsmønstre. Det er ikke lett har jeg oppdaget. Det jeg alltid har gjort og tenkt er så enkelt  å opprettholde. Det går av seg selv uten nevneverdig anstrengelse. Straks jeg føler behov for, eller vet innerst inne at jeg bør bryte ut og endre meg, sette bremsene automatisk på. Jeg fornekter, utsetter eller vil rett og slett ikke se. Noen ganger tror jeg heller ikke at jeg er i stand til å endre retning på livet mitt. Jeg tror ikke at jeg kan klare det jeg vet at jeg burde gjøre. Dermed har jeg all ammunisjonen jeg trenger for å forbli der jeg er.

dscn4411

Smertene fikk meg til å stoppe opp og tenke meg om. Hva er det som skjer med meg og hvorfor? Svaret var ikke vanskelig å finne. Ikke da jeg først innrømmet at jeg ikke hadde lyttet til kroppens signaler i tilstrekkelig grad. Jeg hadde istedet tatt hensyn til alle andre og satt meg selv sist. Ikke rart at kroppen sa at nok var nok, slik bare den kan.

Smertene tvang meg til å si nei til det jeg før hadde sagt ja til. Gradvis har jeg forstått og blitt flikere til å sette grenser. Jeg skal ikke løse alle andres problemer. Det er ikke mitt ansvar. Jeg stiller opp, men ikke utover egne naturlige grenser. Faktisk er det ikke så vanskelig, bare jeg lytter innover.

Det som er vanskelig er å følge kroppens egne signaler. Jeg har ikke en godt utviklet beskyttelsesmuskel i så henseelse. Muskler trenger å bli brukt for å gjøre nytte for seg. Jeg har alltid omgått denne muskelen og faktisk med overbevisning trodd at jeg kunne klare  «alt» uten den. Dessuten trodde jeg ubevisst at ingen liker meg uten at jeg stiller opp, lenger enn lengst for andre.

Rent verbalt har jeg sagt det rette, men ikke ment det innerst inne. Prosessen med å bringe sammen ytre viten og indre overbevisning har vært både lang, smertefull og fylt med dyrekjøpte selverkjennelser. Jeg har kjent meg både lammet og uten verdi, fordi jeg ikke har kunnet bidratt med noe overfor andre. Faktisk har jeg trengt smertene som hindrer meg fra å delta som før, slik at jeg kan forstå og utvikle nye vaner i meg selv.

dscn4412

Det har også gjort meg i stand til å forstå de som i perioder har trukket seg bort fra andres nærhet. Jeg innser at de av ulike grunner trenger tid for seg selv for å finne frem til sine indre sannheter. Det handler om å bli hel som menneske. Om å skape sammenfall mellom ytre og indre sannhet.

Selvsagt kan vi finne denne sannheten på andre måter enn ved å trekke oss tilbake. Jeg tror det er avhengig av hvem vi er, ytre omstendigheter, fysiske utfordringer og vårt indre liv. Hver og en av oss må finne vår vei, enten alene, i fellesskap eller en kombinasjon av fellesskap og isolasjon.

«No better, no worse. Just different.»

Uansett trenger vi som mennesker inspirasjon for å komme videre. Jeg vet at for min del er jeg avhengig av mine daglige turer  ute i naturen. De gir meg kraft og styrke, og gir meg den lille gnisten av overskudd og livsvilje som jeg trenger for å fortsette. Slik er det i dag.

Om livsvilkårene endrer seg, er jeg sikker på at jeg vil kunne hente inspirasjon  på andre måter. Det er livets utrolige og magiske sannhet. For meg gir det trygghet og mot til å leve mitt liv her og nå.

dscn4409

Fant dette vakre diktet for en tid tilbake. Har ikke fått det ut av tanken og deler det her med deg i dag. Det er viktig, enten vi har funnet det vi søker eller bare drømmer om det. Vi er skapt for å dele med hverandre. Det er jeg overbevist om.

Et ønske for oss drømmere
Noen å våkne opp til. Å dele været med, så kaffen.

Noen å drømme med å planlegge og organisere og deretter feire med.

Noen å vinne med, og noen å tape med.

Noen å ta vare på og beskytte, g å gi slipp på og se fly.

Noen å se på i undring, og å tenke: «Det hjertet elsker miitt.»

Noen å snakke lenge med under stjernene på frostnetter. Å fnise gjennom skjerf og hansker og hatter med, og å kysse under mistelteinen.

Noen å holde. Noen å bli holdt av. Å bli verdsatt av en skatt.

Noen å se fugler med. Å fange glimt av blått og grønt og lilla og brunt og å føle spenningen av et svevende lite underverk. For å se livet som det er, ikke som det virker.

Noen å glemme med.

Noen å lage mat med. Å feie skitt opp fra gulvet med. Noen å skape magi ut av det ordinære med og smile fordi det er med hverandre.

Noen å gråte med. Å dele elver av sorg umulig å skille fra hverandre. Å holde og å klemme, og å hjelpe og helbrede.

Noen å holde hender med. Å se på, fingre sammenvevd under salongbordet, og hjerter som skinner fra øynene.

Noen å være sammen med, ingenting i mellom. Å eksistere i en drøm. Å være naken til vår sjel og gi alt usett.

Noen å stole på. Å fortelle mørkeste hemmeligheter til og avsløre sulten frykt. Noen å forstå alt av seg selv med og ønske å se mer. Noen som har øyne som reflekterer det som er i våre.

Noen å gå med. Å reise med. Å finne lommer av magi i grå byers sløvhet. Å kjøre mil etter mil bare for den «milen» som er vår.

Noen å smile med. En dyp vitende glis som sier: «Jeg ser deg» og «jeg blir.»

Noen å savne, selv for et øyeblikk før de kommer tilbake, og det føles som hjemme igjen.
Noen å se på i uendelige øyeblikk.
Noen å elske.
Noen.

Andy Charring

dscn0335-kopi-kopi

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden