«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er  øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling,  åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

 

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative  er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og  energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

 

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg. 

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

 

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være  mer synkron med mitt eget indre.  Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for  å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

 

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

 

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier  at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron  med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid  forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

 

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de  mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele  nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden