«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo
Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.
«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer
Noen står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom sine skjulte underjordiske røtter. Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.
Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen, all lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.
«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer, er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther
Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi de trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. De har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv. Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre, ly, skygge, eller vern mot farer. Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre. Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte.
«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»
Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.
Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg, og har kunnet gi skygge til slitne vandrere. Sevjen din flyter i min, vi er ett og det samme.
«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware
Kjenner du deg beseiret når du kommer til foten av fjellet du har tenkt å bestige og oppdager at naturen har pakket det inn i uværskyer? Nei, for du vet at om litt letter uværet og da kan du bestige dets topp. Inntil da kan det stå der og vente ….
Når du bli avvist i kjærlighet, erklærer du da at kjærligheten ikke finnes? Ikke gjør det, for en dag kommer du til å treffe en som kan forstå hva du føler og du lever lykkelig resten av livet! Kanskje, hvem vet.
«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg
Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.
Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.
Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.
Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.
«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan
Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til følelsene mine og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer å skape noe nytt i livet mitt.
Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.
«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau
Det blir ofte krevd at jeg skal være fremadrettet, progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik kan jeg lagre ideer og la dem vokse inne i meg til de er klare for å komme frem i dagen. Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. Veksten settes ut i handling, og jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.
For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og grenser.
«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak
Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?
Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier: «Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig. Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»
Det forteller meg at kjernen i mitt indre, hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synger fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise evighetens magi gjennom de vi er.
«Alene med meg selv
Trærne bøyer seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar
Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.
«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh
Jeg blir grepet av metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.
Hva er så livets tre for noe? Livets tre brukes innenfor ulike filosofiske, spirituelle og religiøse retninger. I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er som et vitenskapelig verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.
«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson
Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?
«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard
Alle bestanddeler av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst ut av ingen ting, og så åpner de seg opp og blomstrer. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker. Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet, først da vil også disse kunne finne sin plass.
«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho
Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede. Noe vil jeg alltid finne. Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.
«Æret av tiden, vakre, høytidelige og kloke.
Noble, hellige og gamle
Trær når de høyeste himler og trenger inn i de dypeste hemmeligheter på jorden.
Trær er de største levende vesener på denne planeten.
Trær er i fellesskap med det åndelige og det materielle.
Trær beskytte skogene og helliggjorte steder som ikke må bli bortskjemt.
Trær våker over oss og gi oss det vi trenger for å leve på denne planeten.
Trær gir et samlingspunkt for meditasjon, opplysning, veiledning og inspirasjon.
Trær har en sjel og en ånd. »
Tre Magick av Lavenderwater
Livets tre er som en syntese, som vil kunne endre seg over tid, alt etter dens bestanddeler og utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det er som å skrelle en løk, lag på lag arbeider jeg meg innover eller oppover, alt etter som. Det leder ofte til sprudlende og kreative arbeider. Det gir meg noe verdifullt, magi, og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.
«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther
Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger, akkurt som tankene bak livets tre illustrerer. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.
Trær gir meg så mye. De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!
«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å hjemsøke dem med ideen om at hvis vi bare kunne lese deres tause gåte rett kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 