«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. «

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. «
Laura Schroff

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Den røde tråden vikler seg ikke rundt anklene våre mens vi går, de fanger oss ikke når vi haster forbi. Kineserne tror at den er med oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi går inn i denne verden. Når vi blir eldre, for hvert år som går, blir tråden strammere og fører oss nærmere hverandre.

Hvor mye lettere det er å gå ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livet, ved å vite at den røde tråden er der, fører oss nærmere skjebnen som livet alltid har hatt for oss. Den leder oss mot hverandre for å lære, berøre og forandre oss.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

«Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen. Den kommer som en sommerfugl dekket med gull. Flagrer og flyr på solfylte himler. Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»

Algernon Swinburne

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med livet? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden