Stikkordarkiv: hvile

Ta en pause

 «Du hviler nå. Hvil lenger enn du er vant til å hvile. Lag en stillhet rundt deg, et område av fred. Ditt beste arbeid, den beste tiden i livet ditt vil vokse frem fra denne freden.»
Peter Heller

Bloggen er skrevet en fin høstdag.

Har du noen gang følt at du løper rundt i sirkler uten å få til noe som helst? Jeg har det slik i dag.. I det siste har jeg opplevd et slags vakuum. Jeg føler at jeg sitter fast oftere enn jeg vil innrømme, og ikke helt forstår hvordan jeg skal gå videre fra her jeg er nå. Jeg følte meg rådvill og fanget av denne stillstanden. Jeg trengte å frigjøre meg selv fordi jeg så gjerne vil komme meg videre. Det er for destruktivt å bli her stort lenger.

«Når du omfavne dine positive holdninger og fjerner deg fra all bevisstløs tro som holder deg tilbake, da blir flyten av livet ditt uanstrengt og hyggelig.»

Frykt for at jeg ikke vil lykkes er som et bur som holder meg fast. Tro er nøkkelen som setter meg fri. Og det er ikke bare en enkelt handling, men en prosess, eller sagt med andre ord en livsforvandlende reise. Og alle reiser begynner med en oppfordring til eventyr, og dette eventyret er drømmen jeg har. Jeg er bare slik i villrede for hvordan jeg skal  fortsette herfra. Det er så lett å gjøre feil og ødelegge hele spillet for meg selv.

Her jeg sitter fungerer hjernen min dårlig. Tankene spinner rundt som i sirkel. Jeg finner ikke veien ut og videre. Derfor trenger jeg  en forandring. Den beste forandringen er for meg å ta på meg joggesko og gå meg en tur.

«Hvis du sitter fast og du ikke vet hvordan du skal reise deg, ikke se utenfor deg selv. Se innover i deg selv.»
Thanh Pham

Ute er det nydelig høstvær og jeg vurderer rett og slett, bare gå ut og nyte solen, den klare luften og de vakre høstfargene. Så hvorfor ikke følge Maya Angelou sitt råd som jeg siterer nedenfor. Kanskje inspirasjonen kommer til meg etter en forfriskende stund ute i det fri. Jeg satser på det.

«Alle trenger vi å ta en dag borte fra alt. En dag der vi bevisst skiller fortiden fra fremtiden. Jobb, familie, arbeidsgivere og venner kan eksistere en dag uten oss, og hvis våre egoer tillater oss å tilstå, kan de eksisterer evig i vårt fravær. Hver person fortjener en dag borte der ingen problemer blir konfrontert, ingen løsninger søkt etter. Hver av oss må trekke oss bort fra bekymringer som ikke vil trekke seg fra oss.»
Maya Angelou

Nå er jeg tilbake etter flere timer ute. Tenk jeg fant en enslig hvitveis. Den hadde helt sikkert tatt feil av årstiden. Jeg trasket over svaberg og gjennom skogholt. Utsikten var upåklagelig ut mot havet. Herlig og befriende. Alt kjennes mye, mye bedre allerede.

Sinnstemningen min har forandret seg totalt.

Jeg lever i en fantastisk verden, og er velsignet med inspirerende miljøer rundt meg. Avhengig av hva jeg trenger kan jeg ta en tur på fjellet, til sjøen, i skogen eller rusle gatelangs og vindusshoppe, finne meg en  park og nyte grønne plener og blomsterflor, finne et bibliotek der jeg kan bla i utallige bøker og kjenne på energiene fra det skrevne ord osv. Det er nok av tilgjengelige kilder som jeg kan trekke inspirasjon og styrke fra.

Jeg har vurdert hva som er viktig for. Det jeg tror på og hvilke verdiene mine er styrende for valget mitt, uansett hva jeg velger av skritt videre. Jeg vet jo hvor jeg vil. Problemet mitt er rett og slett hvilken strategi jeg skal velge videre.

For meg er det viktig å bevisstgjøre meg på nytt hva det betyr å leve etter verdiene mine, det jeg tror på og målet mitt. De danner selve fundamentet for det som er viktig for meg. De minner meg om hvem jeg er, hvordan jeg kom meg dit jeg er nå, og hva det er som vil føre meg videre på reisen, uansett hva som kan komme min vei.

«Følg den hvite kaninen.»
Trinity, The Matrix

Å følge den hvite kaninen betyr rett å slet å følge hjertet mitt. Hjertet mitt viser meg gode ideer og leder meg på rett vei. Selv den aller minste innskytelse, magefølelse eller indre stemme som tilsynelatende er ubetydelig kan lede meg til det mest magiske resultatet.

Enten det er noe jeg leser, et inspirerende sitat, eller en kommentar eller historie fra en jeg setter høyt, kan det hjelpe meg til å bli fri fra de begrensende tankemønstrene mine.

«Det er ingen uhell.»
Oogway

Ofte føles det som alt er mot meg, menneskene rundt meg og absolutt omstendighetene jeg befinner meg i. Turen ut hjalp og jeg kan plutselig se at det ikke er så håpløst likevel.

Det er viktig å ha tro, tillit og håp. Være sikker på at livet er på min side. Det hjelper å være positiv og tålmodig. Jeg vet at  positive ting vil skje, gradvis vil det det. Kanskje ikke så raskt som jeg skulle ønske, men likevel…. Jeg er overbevist om at det jeg drømmer om vil skje og jeg kan gå videre i forvisning om at hver dag underveis har sin egen magi. Det handle kun om å ha tålmodighet. Det viktige er å ikke miste troen når noe jeg ikke forutså skjer.

Jeg må rett og slett fokusere på det jeg kan kontrollere, og la en større kraft håndtere de ukontrollerbare omstendighetene. Med nok tid, krefter og læring, vil jeg bli presentert en løsning. Så det handler om å være tålmodig mens jeg vokser som menneske.

«Tålmodighet handler ikke om å vente, det er evnen jeg utvikler til å ha en positiv holdning mens jeg arbeider hardt for det jeg tror på.»

Samtidig må jeg ikke glemme å leve her og nå. Hva hjelper det å ha blikket festet på fremtiden dersom jeg ikke klarer å leve godt her og nå. Det er jo når jeg gjør mitt beste, og engasjerer meg i livet akkurat som det er, at jeg vil få det beste resultatet. For meg er det viktig å være stille og lytte til den indre stemmen min. En stemme som viser meg alt jeg trenger.

«Hvil og være takknemlig.»
William Wordsworth

Det handler også om å bruke det jeg har lært til nå. Rett og slett følge enkle rutiner som kan trygge dagen min. Det kan være hvordan jeg lager meg en kopp kaffe, teknikker jeg har for å våge å gjøre noe som skremmer meg, eller overvinne fysiske plager. Rett og slett bruke erfaringen min, som jeg har tilegnet meg gjennom år av prøving og feiling. Jeg kan til og med spørre andre om hvordan de ville ha løst problemet eller utfordringen min. Jeg kan også lese meg til et svar fra kloke hoder, som har hatt lignende erfaringer, som jeg står overfor.

«Hvile, naturen, bøker, musikk … slik er min idé av lykke.»
Leo Tolstoy

Når jeg ber noen om hjelp, lager jeg muligheten for at 1 + 1 = mer enn 2. Fordi, som mennesker, får vi kunnskap når vi lærer fra oss også. Vi lærer i vår rolle som både lærer og elev. Det ikke farlig å be andre om hjelp. Lenge har jeg vegret meg for å be om hjelp. Jeg ville klare alt selv.

Da husker jeg på hvor godt det er å løfte andre opp. Jeg elsker å gjøre det. Det er ingenting mer givende enn å se andre jeg har hjulpet lykkes like godt som meg, eller gjøre det enda bedre. Uansett føler jeg meg litt delaktig i deres lykke. Derfor er jeg begynt å be om hjelp ofte. Slik er det også lettere å hjelpe noen som er enda mer fastlåst enn meg.

Av og til hjelper det å gjøre noe helt annet for en stund. Sitter jeg fast i et problem, kan jeg legge det bort og konsentrere meg i noe helt annet.

Når jeg har en krevende oppgave foran meg, som å ha en vanskelig samtale med noen, vil jeg lett utsette det til en gang i fremtiden. Jeg gruer meg og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Likevel, noen ganger kan det være lurt å ta meg litt tid før jeg handler. Det kan være lurt å gjøre noe som får med avstresset og dermed klarner tankene mine. Dermed kan jeg tenke mer fritt mens jeg går tur, fotograferer, skriver blogg, mediterer, osv.

«Hvile er ikke lediggang, og å ligge noen ganger på gresset under trær på en sommerdag, lytter til suset av vannet, eller se skyene flyte over himmelen, er på ingen måte bortkastet tid.»
John Lubbock

Jeg trenge å koble hjertet til prosessen og forberede det som er vanskelig. Det er det jeg gjør når jeg gjør noe annet, noe som bygger meg opp. Siden kan jeg komme tilbake å være bedre i stand til å håndtere den vanskelige oppgaven, med mindre stress og angst.

Jeg som du, har et ubegrenset potensiale, men ingen av oss kan gjøre alt, så vi må lære å begrense oss. Samtidig er det noe jeg blir trukket mot, mens andre ting vekker motvilje og avsky. Jeg har evner som gjør spesielle situasjoner lett for meg, og ofte også ferdigheter som jeg mestrer.

Jeg trenger å respektere den naturlige flyten av den jeg er. Hvor tenker og jobber jeg best? Er det sammen med andre eller alene? Begge deler tror jeg, avhengig av dagsformen og hvordan det jeg står foran er.

Derfor var det så viktig for meg, tidligere i dag, å ta meg en tur. På turen fikk jeg stilnet uroen min og den kreative siden min kom til syne. Det jeg opplevde som vanskelig, ja nesten umulig, ser jeg nå på som ganske greit.

«Jeg prøver å frigjøre ditt sinn, Neo. Men jeg kan bare vise deg døren. Du er den som må gå gjennom den.»
Morpheus, The Matrix

Jeg har oppdaget gjennom livets mange utfordringer, at nesten alltid, er hindringene som jeg har foran meg, psykologiske, ikke fysiske. Det er ingen fysiske hindringer, alt finnes inne i mitt eget sinn. Dette er sannheten i livet mitt og alt jeg trenger å gjøre er å  ta metaforisk «neste trinn.» Jeg må få meg  selv i bevegelse i riktig retning igjen, ett lite skritt om gangen.

Akkurat som små solflekker på solen begynner i det små, men når de begynner å bevege seg, eksploderer de med energi og bevegelse. Alt som  trengst er litt kraft for å få det i gang.

«Suksess består av å reise deg bare én gang mer enn du faller.»
Oliver Goldsmith

Jeg er så glad. Nå trenger jeg ikke gå å grue meg for fremtiden. Jeg lever i nået og vet at morgendagen blir slik jeg gjør den til. Det er så absolutt ikke noe galt i å stoppe, samle krefter og starte friskt på nytt igjen.

I morgen er en ny mulighet til å prøve igjen og lære noe nytt.

Det er ikke feil, og det er ikke å gi opp. Det er en læringsprosess. Det er å være et smart, intelligent, levende menneske, og erkjenner at noen ganger er det bedre å hvile og å prøve igjen når jeg er i bedre form.

«Hvor du enn går, legg igjen et hjerteavtrykk.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sorg – Lettelse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden