«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment  å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

All endring innebærer en risiko. Det er  ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei,  endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde  og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg  til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet.  Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er  det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet  at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

 

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått  alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden