I det siste har jeg stilt meg mange spørsmål om livet mitt? Lever jeg slik jeg ønsker å leve? Er det  noe som begrenser meg, det være seg ytre eller indre omstendigheter? Er det fundamentet jeg bygger livet mitt på sannheten, eller lever jeg på en løgn?

Jeg kan ramse opp en uendelighet av ulike problemstillinger, som jeg trenger å ta stilling til og finne et svar på. Svaret kan bli at jeg skal fortsette slik jeg stevner på noen områder og gjøre endringer på andre. Slik er livet. Det er i stadig endring etter som jeg blir eldre og klokere. Alt dette er rammene rundt livet mitt.

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder.  Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre omsluttende eller boks lignende konstruksjoner i bygninger eller gjenstander.

Begrepet ramme brukes i overført betydning synonymt med «avgrensning» og «begrensning», men også «setting», «bakgrunn» og «grunnlag». Referanserammer er sett av referanser, prinsipper og verdier som begrenser handlingsrom og synspunkter.

Hvis noe av rammen blir endret, så betyr det at innholdet kan endre seg.

For meg har det blitt viktig å reflektere over rammene jeg har rundt meg. Mange av dem har jeg arvet fra foreldrene mine, fra samfunnet jeg lever i, osv.. De trenger ikke fortsette å være mine rammer. Jeg trenger å ha et bevisst forhold til dem. Da kan jeg endre dem om de ikke er hensiktsmessige for meg lenger, eller de ikke lenger samsvarer med den jeg har blitt og ønsker å være.

Hvordan jeg rammer inn omgivelsene mine, både de indre og de ytre, forandrer på det jeg ser. Hvis jeg rammer inn noe som en «katastrofe,» en sykdom, et vanskelig møte, ser jeg noe som jeg ikke ser om jeg rammer det inn som en «mulighet»,  en «utfordring» eller et «mysterium» som forundrer meg.

«Det er vanskelig å se på bildet når du er inne i rammen.»
Ukjent

Jeg drømmer om å  endre de negative rammene mine og dermed kunne se:

Et problem som en mulighet.
En svakhet som en styrke.
En umulighet som en fjern mulighet.
En fjern mulighet som en nær mulighet.
Undertrykking «mot meg» som nøytral. «De bryr seg bare ikke om meg. »
Uvennlighet som mangel på forståelse.
osv.

«Hvis livet gir deg et passbilde størrelse drøm, ikke ramm det inn  … Bestill et nytt … Gå for et større bilde av deg! Du fortjener et større og lysere bilde av deg … Gå og svev som en ørn! »
Israelmore Ayivor

Jeg kan ofte endre rammene rundt meg bare ved å endre den følelsesmessige tilstanden min. Det kan høres enkelt ut, men kan være nesten umulig til tider. Uansett handler det om en positiv tilnærming til det som er vanskelig. Det handler også om å oppsøke situasjoner som kan virke stimulerende på humøret mitt. For meg er naturen en slik kilde til glede.

Når jeg deler rammer med andre, deler vi mening. Når vi har forskjellige rammer kan jeg lett havne i konflikter, om jeg vurdere andres rammer til ikke å være sanne.

«For en enkelt ting av betydning, er det  flere årsaker.»
M. Scott Peck

Det er viktig at jeg forstår mine egne rammer, og at det er  rammer. Er jeg ikke klar over at jeg har rammer, kan jeg heller ikke klare å forholde meg til andres. Deretter trenger jeg å forstå at andre mennesker har forskjellige rammer som er, for dem, gyldige. Jeg må akseptere at ingen har  de»rette» rammene, og dermed akseptere at andres rammer er gyldige. Når jeg har en slik innstilling kan jeg rettferdig utforske likheter og forskjeller.

«Vitenskap er en måte mennesker prøver å fortelle seg selv sannheter.»
Aniekee Tochukwu Esekiel

 Jeg skaper rammer fordi sinnet mitt gjør det arbeidet som «sinnet» gjør. Det vil si  at det bearbeider informasjon, årsaker, trekker konklusjoner, osv. ved hjelp av referanserammer. Referanserammer er ofte det jeg bærer med meg fra tidligere år. Slike referansepunktet er ofte ubevisste.

Uten rammer, ville jeg ikke vite hvordan jeg skal begynne å tenke på noe. Jeg rammer inn ved å definere, assosiere, huske, og ved hjelp av ulike referansepunkter.

«En drøm er rammen, eller portrettet, eller en konstruksjon eller fokuset for ens syn ved hjelp av en oppfatning, basert på hva han eller hun vet og slår seg til ro med  via strategisk tenkning.»
Israelmore Ayivor

Den som setter rammen styrer påfølgende opplevelser. Så hva eller hvem er det som setter mine ramme? Det er viktig å spørrre og bli bevisst dette, for å kunne ta styringern over livet mitt.

Det er så mye «magi» i rammer. Rammer har stor innflytelse i  livet mitt, over oppfatninger, kreativitet og evne til å handle fullt motivert. Kanskje jeg kan omskrive det gamle ordtaket:

«Som en persons rammer er, slik er han eller hun.»

De fleste mennesker har ikke et umiddelbart svar på hvilke rammer de har. For rammene er nemlig  svært ofte usynlige. Deres usynlighet gir dem makt. En makt som bare kan brytes ved å gjøre dem synlige. Det kan jeg bare gjøre gjennom å være bevisst, og reflektert på det som styrer handlingene, begrensningene og tankene mine.

«I stedet for å si:» Jeg er ødelagt, jeg er knust, jeg har tillits problemer «si» Jeg holder på å bli healet, jeg gjenoppdager meg selv, jeg begynner på nytt. »
Horacio Jones

Det er ikke lett å se når rammer skaper fornektelse av det som er. Selv om jeg ofte er sikker på at jeg kan se det i andre.  Jeg tror at det er lettere å se andres rammer og fornektelse, fordi det er avstand mellom oss. Denne avstanden er det jeg trenger for å kunne se «objektivt» og med mer «nøytrale» øyne på det som «driver» andre. Det er derfor det ofte er lettere å hjelpe andre, enn seg selv til å se hvor skoen trykker og hva som er rammene for deres liv.

«Du kan ramme inn et øyeblikk. Men du kan ikke, ramme inn livet. »
Armin Houman

Forsøket på å forstå meg selv, livet mitt og min verden er alltid rammet inn. Jeg kan navngi det, fargelegge  det med følelser og holdninger, og skape en fortelling av det. Selv tanken på at jeg kan se uten innramming er som et filter som endrer det som er sett.

«Evnen til å ramme og ramme om vokser fra bevisstheten om at ingenting har «mening» i seg selv, men at mening i den menneskelige forstand fremstår som en mental konstruksjon-en måte å tenke på noe på.»

Problemet oppstår når jeg tror  at rammeverket mitt er sannheten, når jeg går bevisstløs og ikke engang vurderer en situasjon fra en annen synsvinkel, når jeg hevder at jeg ser «objektivt» uten en bestemt tilnærming, formet av  historien min og  dagens behov og frykt.

«Den som setter rammene styrer spillet.»

De som ser på «livets viderverdigheter» annerledes enn det jeg gjør, gir meg en gave til å bli bevisst på mine egne rammer. Fordi det er bare når jeg er bevisst på hva mitt rammeverk kan blokkere eller avvise, at jeg kan foreta et valg om å utvide det jeg kan se.

«Hvis et problem ikke kan løses innenfor rammen det ble unnfanget i, ligger løsningen i å ramme om problemet.»
Brian McGreev

Hvordan unngår jeg å bli blindet av rammene mine? 

Her er noen enkle spørsmål jeg trenger å stille meg:

Hva er det jeg mangler?
Har jeg hovedfokus på begrensninger i stedet for på muligheter?
Hvordan kunne jeg ta så fundamentalt feil? Eller tok jeg ikke feil?
Finnes det en bedre måte?
Hvilke endringer kan radikalt påvirke det som er?
Hvilke referanserammer har jeg brukt?
Hvilke andre rammer kan jeg bruke?

«Når jeg innstiller meg inn på naturens frekvens, blir livet endring, endringen blir håp!»
Aniekee Tochukwu Esekiel

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/