Stikkordarkiv: forvandling

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/