«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/