Til deg som er utslitt

Dette vakre diktet er til deg. Til deg som strever med å ha krefter nok til det du så gjerne vil. Over år har du drevet rovdrift på overskuddet ditt. Nå orker du ikke mer. Du har trukket deg tilbake inn i et trist og håpløst mørke.

Ikke gi opp. Oppdag livets små mirakler, gjennom stillheten og roen du finner i naturen. Mirakler som ikke krever annet av deg, enn at du er tilstede og lar dem fylle deg.

Om litt vil du igjen kjenne hvordan  glede og livsgnist fyller deg. Magisk, ikke sant.

Til en som er utslitt

«Når rytmen i hjertet blir hektisk,
tar tiden på seg belastningen til den bryter sammen.
Deretter faller alt uovervåket stress inn
i tankene som en endeløs, økende vekt.

Lyset i sinnet blir svakt.
Ting du kunne ta på strak arm før
blir nå arbeidsmessige begivenheter av vilje.

Tretthet invaderer din ånd.
Tyngdekraften begynner å  gjøre sin virkning på deg,
trekker ned hvert bein.

Tidevannet du aldri har verdsatt har trukket seg tilbake.
Og du blir liggende værfast på usikker grunn.
Noe i deg har stengt seg av;
og du kan ikke presse deg tilbake til livet.

Du har blitt tvunget til å gå inn i tom tid.
Begjæret som drev deg har gitt opp.
Det er ikke noe annet å gjøre nå, enn hvile
og lære tålmodig å motta selvet
som du forlot i  dagenes hastverk.

I begynnelsen vil din tenkning bli mørkere
og tristhet tar over som dovent vær
Strømmen av ubrukte tårer vil skremme deg.

Du har reist for fort over falsk grunn;
nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet gjennom.

Bli vant til å se på regnets måte
når det faller sakte og fritt.

Imiter vanen til  skumring,
som tar seg  tid til å åpne vellet av farger
som fostret dagens lys.

Hold deg sammen med steinens stillhet
inntil dens ro kan nå deg.
Vær overdrevent forsiktig med deg selv …»

John O’Donohue

Det inspirerer meg til å utdype og reflektere litt mer …..

«Det er tider da de eksakte ordene
jeg vil si for å uttrykke mitt hjertes dypeste mening
plutselig blir umulig å finne.
I beste fall kan de komme til meg i siste liten,
mens jeg stotrer frem bare halvparten av det jeg virkelig føler,
eller de kan komme ut feil og ikke bli forstått.

Men når jeg endelig kobler
meg med deg, den sjeldne
som jeg er velsignet med å kunne kalle likesinnet,
blir det våre hjerter som ender opp
med å foreta det meste av snakkingen.

Varme energier, som bare kan føles,
flyter i stillhet
som et gyllent bånd mellom oss.

Og det er gjennom stillheten som omslutter oss
at vi kan høre
det som er skjult
inne i våre hjerer.

Kjenner du hvordan gleden vender tilbake!
Er det ikke magisk!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

2 kommentarer om “Til deg som er utslitt”

  1. Takk. Dette var fint å lese. Var så modig og sterk og visste sjelens vei. Nå raser alt sammen og alt blir bare panikk og frykt, og utmattethet i runddans for å slippe klappe sammen. Alt det trygge som jeg lengtet så vekk fra flytter fra meg. Og nå blir livet bare ulevde drømmer og panikk for å ikke komme noe vei i endeløs «hvorfor gjorde jeg ikke noe før». Hva gjør en når en søker så svar på retning og veien å gå, men ikke ser noe retning og blir handlingslammet ovenfor seg selv og omgivelser? Å være som en sten, som i diktet, er ikke meg overhodet. Før visste alltid sjelen svar og retning. Nå bare panikk .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.