Stikkordarkiv: god nok

Antagelser og håp

 

«Det er ikke hva andre sier, tenker og mener om meg som betyr noe. Det er hva jeg sier, tenker og mener om meg selv som er avgjørende for min utvikling og vekst. Jeg og ingen andre. Jeg er best på å være meg og jeg er unik.»

Temaet i bloggen i dag vil aldri bli utdatert. Derfor deler jeg noe jeg skrev for år tilbake. Fortsatt har jeg eierskap til det jeg skrev den gangen:

Jeg velger å dele tanker i dag om min mest sårbare side fordi jeg tror at det jeg skriver er ganske representativt for flere enn meg. Kanskje det kan hjelpe deg som strever med din selvfølelse til å finne frem til din styrke, slik jeg har funnet frem til min. Derfor deler jeg med deg noe av min prosess for å finne fred og styrke i meg selv …

Jeg trodde at jeg endelig har jobbet meg frem til å kunne si at jeg har en god selvfølelse, men der tok jeg feil «gitt ….»

I går var en av de dagene da jeg trakk alt jeg har jobbet frem og endelig har begynt å tro på i tvil. Jeg syntes ikke synd på meg selv. Likevel mistrodde  jeg min egen verdi og mine evner til å kunne fange andres oppmerksomhet.  For å være ærlig, så syntes jeg bitte lite grann synd på meg selv også. Heldigvis er det ytters sjelden jeg har slike dager.

Grunnen til at jeg opplevde alt så vanskelig i går, kommer av at jeg i det siste har fått flere negative tilbakemeldinger på meg selv og min person. Noe fra andre, og noe i form av selverkjennelse etter å ha opplevd min egen feilbarlighet og utilstrekkelighet i ulike situasjoner. Jeg ble smertelig klar over sider ved meg selv som jeg ikke er stolt over.

Jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og det jeg ønsker  fremfor noe annet, er å gi og dele av meg selv. Jeg ser hvor verdifulle andre mennesker er, og jeg ønsker av hele mitt hjerte å være der for dem og kunne bringe glede og kjærlighet inn i livene deres.

«Måtte du finne ro og stillhet.»
Hugs Lee

I går tenkte jeg på hva andre ser i meg. Hva er det å like hos meg? Jeg som strever så med mine egne indre krefter og alt jeg ikke er. Jeg opplever meg selv som annerledes og utenfor den vanlige normen av hvordan et menneske skal være.

Jeg ser andre og deres store iboende egenverdi. I min iver  glemmer jeg å ta med i betraktningen hva de får når de velger å være sammen med meg. Kan det jeg representerer og er, være nok til at jeg klarer å fange deres interesse over tid, også i medgang,  eller vil jeg for alltid være hun som stiller opp i vanskelige tider og det er det …

  • Jeg som er full av skjulte hemninger og begrensninger som  noen ganger ødelegger det jeg aller helst vil gjøre og være. Hvordan kan noen tenke seg å være sammen med en slik person om de visste hva jeg ikke våger å delta .
  • Jeg som i ren impulsisivitet skyver andre mennesker bort fra meg fordi jeg ikke klarer  å legge bånd på min iver og mitt engasjement.
  • Jeg som har altfor dårlig  impulskontroll og tålmodighet.
  • Jeg som er altfor åpenhjertig og skremmer mennesker bort fra meg fordi de ikke klarer å forholde seg til min ærlighet.
  • Jeg som er redd for å vise mine aller mest sårbare sider fordi jeg da ikke tror at noen vil oppfatte meg som en person de vil ha rundt seg.
  • Jeg som setter mine verdier foran behov og ikke firer en tomme uansett.
  • Jeg som har negative sider som få eller ingen vet om.
  • Jeg som sjelden får oppmerksomhet utover det å være hjelperen, og den sterke som kan brukes som hoggestabbe.
  • Jeg som …. listen fortsetter ….. .

«Motsetninger er det som får  kjærligheten til å  vokse. Konflikter tillate kjærligheten å forbli ved vår side.»
Paulo Coelho

Gjennom mange år har jeg hatt liten tro på meg selv, og ikke opplevd meg selv som et menneske med like stor verdi som andre. Jeg har brukt ulike metoder for å skjule min usikkerhet, og jeg har lurt de fleste. Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle.

Fordi jeg ikke ville ha det slik, har jeg brukt tid og krefter på å jobbe med meg selv og finne frem til min egen verdi. Som regel opplever jeg at jeg har lykkes. Jeg finner stor glede  både i mitt eget selskap og å være sammen med andre. Opplevelsen av at jeg har funnet inn til kjernen av meg selv, og at  jeg kjenner meg selv, får meg til å være trygg og sikker i de fleste situasjoner.

«Beklag aldri at du er sensitiv eller følelsesmessig. La dette være et tegn på at du har et stort hjerte og ikke er redd for å la andre se det. Å vise dine følelser er et tegn på styrke.»
Birgitte Nicole

I går raknet dette bildet jeg har laget av meg selv sønder og sammen en liten stund. Heldigvis for det. Jeg kjente på følelsen av forlatthet og alenehet. «Hvem bryr seg vel om jeg lever eller dør,» tenkte jeg. «Jeg er dømt til å for alltid å være utenfor det gode selskap og kun bli verdsatt for det andre kan dra nytte av og bruke meg til, ikke som  den jeg er som menneske og kvinne.»

Følesene overveldet meg og jeg hadde mest lyst til å forsvinne langt bort og aldri komme tilbake.

«Den mest effektive måten å forberede et møte med meg selv på, er å møte uten annen agenda enn å ha rom for uendelig med  medfølelse og forståelse.»

Heldigvis har jeg lært meg teknikker som er gode å ha når dagen møter meg, slik den gjorde i går, med en rett venstre som traff meg på mitt mest sårbare punkt. Faktisk kjentes det som en fulltreffer, et riktig «knock out» på selvfølelsen min.

De siste dagene har jeg vært opptatt av å styre tanker og det å kunne begynne på nytt med blanke ark. Flere av bloggene mine  handler om nettopp det. Likefult er det ganske annerledes å skrive om det, enn å være midt ute i stormen og kjenne på min egen utilstrekkelighet. Det er i slike stunder at jeg får prøvd ut om det jeg så kjekt skriver om fungerer når livet virkelig bryter imot og alt synes å rotte seg sammen mot meg

Når jeg opplever dagen slik jeg gjorde i går, så tenker jeg at uansett hvor ille denne dagen har vært, er alternativet  som er å ikke være en del av den, så mye verre. Det får meg alltid litt mer rolig. Om kvelden når jeg går til sengs takker jeg for at denne nitriste dagen er over. og for det den har lært meg.  Så sover jeg godt og våkner opp klar for en annen dag og en ny begynnelse.

Jeg kan med hånden på hjertet fortelle deg at det virket. I dag kjenner jeg meg mye bedre. Etter en god natts søvn uten drømmer, våknet jeg opp til mitt vanlige selv, full av glede og takknemlighet. Det er bare noen få områder som jeg kjenner at jeg må jobbe mer med for å riste av meg opplevelsen av å være mindreverdig.

Følelsene er fortsatt i meg, men nå som et svakt ekko langt borte fra. Det er det jeg ikke mestrer som jeg vet at jeg burde ha mestret som stikker meg, samt min verdi som menneske utover det å være til nytte.

Jeg snakker til meg selv som en venn og forteller hva jeg ville ha rådet andre som opplever det samme som meg til. «Greit nok det,»  tenker jeg. «Men for meg er det annerledes bare så du vet det. Mine hemninger er så dumme og lite atraktive at ingen vil synes at jeg er interessant og spennende og være sammen med om de visste.»

Så sier jeg det som tynger meg høyt og det hjelper. Da hører jeg selv hvor dumt det lyder og hvor latterlig det er at noen ikke vil like meg på grunn av det jeg har kvinnet meg opp til å si høyt. Jeg vil  uten tvil sette like stor pris på et menneske, selv om det har noen begrensninger. Hvem har ikke det. Jeg kjenner faktisk ingen som ikke sliter med noe.

La gå da at jeg aldri vil bli en selskapsløve eller en som er midtpunkt i selskaper.  Det betyr da ingenting så lenge jeg kan få sitte i en krok sammen med en som ønsker en fortrolig samtale og utveksle erfaringer om livet og det som møter oss på veien. Jeg er ingen sofistikert person, men en helt alminnelig livsglad kvinne som trives best når jeg kan dele og øse av mine livserfaringer med andre. Det være seg på den fineste restaurant, i selskap eller på tur ute i naturen.

Resultatet er for meg det samme. Deling av det som er verdt å leve for. Det er gleden og meningen med livet. Litt humor skader heller ikke. Den setter farge på tilværelsen og hjelper meg til å se det positive og komiske i enhver situasjon. La gå da at jeg ikke svinger meg på dansegulvet, kaster meg utfor slalombakker, svømmer på dypet eller har penger på bok.

Etter mange år har jeg funnet ut at jeg må velge mine slag og hva som utfordrer meg. Jeg kan ikke jobbe med alle sider ved meg som ikke er perfekt.  I alle fall ikke på en gang. Å være perfekt er heller ikke et mål i seg selv. Det må ha en mening og en hensikt – å bli en bedre, tryggere og mer autentisk utgave av meg selv. Når jeg klarer å sette ord på det som er vanskelig  for meg, så ufarliggjør jeg det. Slik får jeg bukt med angsten og frykten for å være annerledes, for ikke å strekke til i møte med andre, for ikke å være kvinne nok.

«Uvisshet skaper kaos, mens å vite gir sinnsro.»
Tomas G

For  å kunne skrive alt dette om meg selv, må jeg være ganske trygg. Jeg tror at vi alle når vi opplever noe som blir tungt og overveldende, for en stund, faller tilbake til noe vi ikke fullt ut mestrer i livene våre. Vi forstørrer det, og setter merkelapp på alt det vi  tror eller vet at vi ikke helt får til. Denne merkelappen definerer vi som den vi er. Alt det andre som er positivt og bra har vi fullstendig vendt ryggen til. Det gjelds ikke lenger i det øyeblikket vi opplever tapet av noe vi gjerne skulle eid eller vært.

«Fremtiden avhenger av hva vi gjør akkurat nå.»
Mahatma Gandhi

Ved å skrive dette har jeg fått enda mer avstand til de negative følelsene mine. Jeg kjenner at selvfølelsen igjen stiger. Jeg kan le av min  nedvurdering av meg selv. Tankene mine går til alle de positive tilbakemeldingen jeg har fått som menneske den siste tiden. Jeg vet med meg selv at det som av og til dukker opp i tankene mine som selvfordømming, kun er flyktige gjenferder fra langt tilbake. De viser seg alltid når de finner en mulighet til å skremme meg.

I dag har jeg lyst til å skremme tilbak og si «BØØØØ – æda, bæda, dere skremmer ikke meg lenger!»

«Ikke alle som vandrer er fortapt.»
R.R. Tolkien

Noe jeg har lagt merke til, er hvor lett det er for hjernen min å legge negative tanker til negative tanker. Tanken lager ofte et drama som feller og begrenser meg. Ved å styre tankene min inn i positive tankemønste og positivt selvsnakk finner jeg tilbake til den jeg er. Jeg velger min egen vei og styrer tankene i samme retning.

«Uansett hva vi planter i underbevisstheten vår og gir næring gjennom repetisjoner og følelser, vil en dag bli en realitet.»
Earl Nightingale

Skal jeg skape endring i livet mitt og oppleve at jeg er like god som andre, krever det at jeg er villig til å tenke annerledes og nærme meg livet på en annen måte  enn jeg har gjort før. Det handler om gjenntatte forsøk og ikke å gi opp. Målet har jeg klart foran meg som en motivator. Jeg forserer hindre, og går  fremover med glede og stor innsats. Skal jeg lykkes, handler det om å finne lidenskapen i målet, og velge handlinger som er full av nettopp denne lidenskapen. Da er jeg overbevist om at jeg kan beseire hva det skulle være. Det handler også om å være lydhør for min indre guide og ikke ta valg før jeg er sikker på at det kjennes rett for meg.

Om jeg noen ganger tar feil retning, og faller tilbake til å nedvurdere meg selv og den jeg er, så er det bare å reise meg opp igjen. Jeg børster skitten og støvet av meg og sier lystig; «På an igjen,» som den bergenseren jeg er.

«Hvis du vil ha noe ut av livet som du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Mange mennesker er skyldige i å bli begeistret over et prosjekt i startfasen, og deretter la sin iver blekne fordi de ikke ser umiddelbare resultater. Andre er inkonsekvente i sin tilnærming og er aldri belønnet fordi de ikke er flittige.»
Ukjent

Nå tar jeg på meg turskoene og kaster av meg alt tungsinnet ute i den vakre, befriende naturen. Den gir stillhet og ro. I naturen finner jeg tilbake til den indre balansen, jeg trenger for å leve et rikt og godt liv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trygg som den jeg er

dscn9901

«Vi kan ikke hate oss inn i en versjon av oss selv som vi kan elske. »
Lori Deschene

Å være utrygge og kjenne oss ikke gode nok, er en ganske vanlig menneskelig følelse.

Jeg tror at det i stor grad handler om hvor mye kraft og oppmerksomhet vi gir slike negative tanker. Hvor mye vi lar dem få makt over oss. Frykten for at vi ikke er gode nok påvirker alle, men den viser seg forskjellig for hver enkelt. Ofte gjør vi det ubevisst fordi vi ikke er oss bevisst hvilke føleser som er styrende for hvordan vi lever. Vi kan for eksempel uttrykke en slik følelse ved å jobbe for mye,  sammenligne oss med andre, utsette, eller unngå det som er vanskelig eller ikke fullføre det vi har startet.

Hvorfor føler vi ofte at vi ikke er gode nok?

Det er en logiske tankefeil som legger til grunn frykten for ikke å være god nok. Logikken faller gjennom, fordi forutsetninger som ville gjøre den sann,  ikke er der.

«Livet handler om valg. Valg definerer oss, former oss. Hva vil dine valg si om deg? »
Sheena Hutchinson

169

Hva er nok?

Tenk på dette spørsmålet:

Hvordan definerer vi «nok»?

Noen tror at å være nok handler om slikt som: »  … gjøre karriere, miste x antall kilo, slutte å utsette, lykkes i relasjoner, osv. …»

For meg handler det ikke om slike forhold.

Det er egentlig udefinerbart. Grensene er umulig å sette. Skal for eksempel et lite feiltrinn definere oss som mindre gode? Nei og atter nei.

«Vår fortid kan forme oss, men det betyr ikke at den definerer oss.»
Alyson Noel

Det handler heller ikke om hvor vi først begynte å tenke at vi ikke er gode nok.

Det er nyttig, om vi  bruker denne forståelsen til å se på en medfølende måte, smerten som meldingens bærer var i da den ga sin kritikk og skadet oss. Med andre ord, er det nyttig å se at de som lærte oss at vi ikke var gode nok, bare lærte oss dette fordi de selv ikke trodde at de var gode nok.

128

Hat er hat. Om vi prøver å føle at vi er gode nok ved å legge skylden og kritikken tilbake til den personen som først fortalte oss at vi ikke var «nok»,  praktiserer vi bare det de praktiserer. De klandret eller kritiserte oss, og fortalt oss at vi ikke var gode nok, eller de fortalte oss at noe var galt med oss. Å gi tilbake med samme mynt løser ingenting.

«Du vil aldri få alt i livet, men du vil få nok.»
Sanhita Baruah

At vi er gode nok er ikke noe vi trenger  bevis for. Vi er allerede gode nok.

Det vi trenger, er å stille spørsmål til definisjoner av «nok» (fortjenstfull, verdig, bety noe, osv.). Når du spør, lytt nøye til hva stemmen inne i deg svarer og smerten som den uttrykker.

Begynn å spørre  hvorfor denne stemmen sier det den sier. Hvorfor smerten kan få en stemme å si noe slikt, at vi ikke er nok, ikke fortjent, eller ikke noe?

Det er der vi finner den hjelpen vi leter etter, i stemmen som høres så sint.Den er faktisk såret og leter desperat etter hjelp. Er vi desperate etter vann, vil atferden vår bli mer desperat. Jo mer sultne vi er, jo mer irritable blir vi. Når vi er følelsesmessig sultne, vil behovene til disse følelsene kreve næring.

«Identitet var bare en boks folk likte å sette seg selv i, en mast til å tjore seg til i en storm, en sutteklut.»
Leonardo Donofrio

110

Det handler om å lytte til stemmen  som sier at vi ikke er gode nok, og vi vil lære hva den egentlig sier. Stemmen som forteller oss at vi ikke er nok … har gjort oss avhengige av seg. Den er en form for avhengighet. Den er  bokstavelig talt et middel til selvsabotasje og lar oss spille offer. Det være seg i arbeid, relasjoner eller noe annet.

Det er gjennom å lytte til stemmen, og ikke prøve å drukne den med positive utsagn, at vi forstår den verdifulle informasjon den gir oss. Slik kan vi legge mindre vekt på det den sier, neste gang den kommer opp og si: » Jeg ser nå hvordan jeg snur meg mot det gamle budskapet igjen.»

«Det er måten vi håndtere det som skjebne gir oss som definerer hvem vi er.»
Lisa Graff

Denne «ikke god nok» stemmen tenker kanskje at den beskytte oss ved å fortelle oss at vi ikke er gode nok og slik forhindre oss i å gå ut i verden og gjøre feil, eller bli avvist eller risikere fiasko. Den kan være en selvbeskyttelsesmekanisme forkledd som en virkelig avskyelig stemme.

Stemmen til ikke nok innser ikke at det som virkelig hjelper når vi gjør feil er tilgivelse. Neste gang, kan det være lurt å heller spørre om, hva det er vi sliter med som får oss til å føle oss som tapere.

«Hva tror du om hvem du er? Om dine evner? Når var siste gang du stoltedeg selv nok til å teste dem? »
Gina Greenlee

dscn4003

Vi kommer inn i denne verden uten noen bestemte vilkår. Vi vet ikke engang hvordan vi skal tenke, fordi vi ikke har begreper. De er lært senere.

Som barn, utforsker og nyter vi det som er. Vi lever helt i øyeblikket.

De fleste av oss har vokst opp under forhold som ikke lenger er nyttige, spesielt når det gjelder å bygge en livsstil, og leve et lidenskapelig  og meningsfylt liv. Uforstandige voksne har påført oss sår som  har gjort livet vanskelig og latt oss tro at vi er mindreverdige.

«Det største i verden er å vite hvordan man skal tilhøre seg selv.»
Michel de Montaigne

Jo mer forutinntatte tanker vi har, og jo mer vi tror på dem, jo mer vil vi lide.

«En flott person definerer seg selv; en gjennomsnittlig person definerer andre. »
Debasish Mridha

Fra et evolusjonært synspunkt, er lidelsen ikke dårlig. Den er til for å overvinnes. Når vi har fått nok lidelse, våkner noe inne i oss.

Ikke hver dag er en god dag,
møt opp uansett.
Ikke alle du elsker vil elske deg tilbake,
elsk uansett.
Ikke alle vil fortelle deg sannheten,
vær ærlig uansett.
Ikke alle avtaler er rettferdige,
delta uansett.

Vi våkner opp til det faktum at vi ikke er våre omstendigheter, det som har skjedd oss, eller blitt påført oss av andre eller oss selv.

dscn3978

Vi har alle gått gjennom vår andel av lidelse. Vi har hatt perioder med himmel  og tider med helvete. Det har ikke alltid vært enkelt, men det har tatt oss til stedet der vi er nå.

Våre omstendigheter kan hjelpe oss til å våkne opp, eller de kan holde oss i lidelse. Tanker om utilstrekkelighet er ikke bevis på at vi er utilstrekkelige.

«Ingenting kan dimme lyset som skinner fra innsiden.»
Maya Angelou

Bare fordi en tanke kommer, er den nødvendigvis ikke sann.

Selv om en annen tanke dukker opp og prøver å forsterke den første tanken, spiller det ingen rolle. Gi slipp på den.

Vi må rett og slett kutte strømledningen til de negative tankene. Men det kan være lurt å reflektere litt over dem slik at vi forstår hvorfor de plager oss.

Hvis en tanke kommer opp og forteller oss at vi ikke er gode nok, kan vi enten tro det den sier, eller vi kan være vitne til den med et smil. Det er greit hvis frykten kommer opp. Vi er mennesker. Vi opplever og er til, gjennom et spekter av følelser.

Det som betyr noe er at vi er bevisstheten bak det hele. Det er der vi vil finne fred, glede og lykke. Når vi er bevisst, lar vi vår indre visdom få komme frem. Da lytter vi til underbevisstheten vår, intuisjonen vår.  Den vil guide oss dit vi skal. Vi er alltid der vi trenger å være.  Det eneste som står i veien er tankene og tvilen vår.

«Jeg skal ikke lenger definere meg selv som sønn av en far som ikke kunne eller ikke har, eller ikke ville eller ikke var.»
Cameron Conaway

dscn3979

Når vi er til stede i oss selv, merker vi tvilen vår, og vi føres raskt tilbake til nåtiden. Vi puster, vi merker kroppen, og  ankrer oss i her og nå. Slik er det i alle fall for meg.

Når vi ikke mater tanken på ikke å være gode nok, går den bort. Har vi hatt slike tanker i lang tid, kan de være vedvarende. Da handler det om å ikke gi opp, men å fortsette å puste, være i nået, være bevisst.

Og kanskje det viktigste budskapet  er at vi  trenger ikke å føle oss gode nok for å være gode nok. Dypt nede er vi allerede gode nok. Ingenting kan forandre på det. Vi er trygge slik vi er og der vi er. Vi skaper selv fremtiden vår. Det er på ingen måte fortiden, eller noe annet som skal få lov til å definer hvem vi er eller hvor vi skal.

Det vi tenker og føler er ikke virkeligheten, så ta ett skritt om gangen. Det er det jeg gjør, og det ser ut til å fungere.

«Aldri forsvar deg selv, men definer deg selv med din fantasi og dine handlinger.»
Debasish Mridha M.D.

Slik blir ikke livet fylt med stagnasjon og tilbakeslag, men med uendelige muligheter. Magisk ikke sant?

Klem fra Synnøve ♥♥♥

dscn4454

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden