Gjennopprette forbindelsen

«Dersom du heller vil leve enn å dø, er det  i stor grad opp til deg. Livet er ikke mistet ved å dø; livet er mistet minutt for minutt, dag etter dag, i alle de tusen små ufølsomme  og ubevisste handlingene vi foretar oss uten kjærlighet..»

Jeg leste akkurat et visdomsord som sier noe slikt som at all motgangen jeg opplever i livet, kommer ikke for å ødelegge meg, men for at jeg skal lære og vokse som menneske. At jeg rett og slett skal oppdage det skjulte potensialet som finnes inne i meg.

«Mat din frykt og din tro vil sulte. Mat din tro, og din frykt vil forsvinne. »

Max Lucado

Dette har jeg erfart tydelig gjennom ulike hendelser i det siste. Retter jeg blikket mot alt som kan gå galt, så fylles jeg med frykt og uro. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og depresjonens vonde følelser er nær ved å ta over styringen. «Det nytter jo ikke uansett», sier jeg til meg selv mens jeg vandrer hvileløst rundt. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller gjøre noe fornuftig. Frykten for fremtiden har overtatt hele styringen.

Når jeg har det slik, er det en kraft inne i meg som protesterer. «Det er ikke sant», sier den. Du kan få og gjøre alt du setter deg fore i kjærlighet. Er det kjærligheten jeg har glemt fordi frykten overtar hele meg?. Sannsynligvis. De to, frykten og kjærligheten kan ikke fungere sammen. Hvordan slipper jeg kjærligheten tilbake slik at frykten må vike? Det er jo det jeg vil, men ikke får til.

«Vi kan alltid velge å oppfatte noe annerledes. Vi kan fokusere på det som er galt i livet vårt, eller vi kan fokusere på det som er rett.»

Marianne Williamson

Det aller viktigste er å finne roen. Når jeg stresser rundt og prøver alt jeg kan komme på for å jage bort frykten, blir den bare mer og mer sikker på at den har makten over meg. Og den triumferer med å virkelig gi meg en stor dose frykt uansett hva jeg forsøker å gjøre eller tenke.

Jeg har en opplevelse av at frykten i slike situasjoner virkelig godter seg over makten den har over meg. Ganske ondskapsfullt, spør du meg.

I slike situasjoner har jeg begynt å le av denne frykten, og fortelle den at det er ok at den er hos meg. Det er fordi den viser meg det som betyr noe for meg. Hadde det ikke betydd noe, ville jeg ikke opplevd en slik angst rundt situasjonen, uansett om det som skjer er kun fysisk eller bare mentalt, eller hele pakken både – og.

For meg hjelper det å gå en tur og bruke kroppen. Da får jeg ofte et annet syn på det som plager meg. Jeg finner løsninger som jeg før ikke så, eller jeg ser det hele som en bagatell som ikke behøver en så stor oppmerksomhet som jeg har gitt det.

Når jeg er stresset og full av frykt glemmer jeg å lytte til kroppen min, til intuisjonen min. Den overdøves av støyen fra frykten.

Skal jeg ha en god forbindelse til intuisjonen og de løsningene som er gode og rett for meg, må jeg være rolig. Jeg trenger tid for meg selv og bare være. Jeg må gi kroppen det den ber om. Tar jeg meg tid til å lytte til den? Nei, som regel ikke. Den ber meg hvile, få nok søvn og spise et godt og sunt kosthold. Den vil ha bevegelse, den vil at jeg skal være glad, at jeg skal le og smile og se humoren i ulike situasjoner.

Jeg puster dypt, helt ned i magen og slipper den ut igjen som et langt aaaaah.

Merkelig men slik er det. Når jeg slapper av og lytter til kroppen min, kommer løsningen og roen til meg som på englevinger.

«Jeg tror at det viktigste sannsynligvis  er at en kjærlig person er en person som elsker seg selv. Nå andre  lener seg mot deg og sier: «Oh, oh, hva mener han med det?» Jeg snakker ikke om en ego tur. Jeg snakker ikke om å stå  foran et speil og si: «Speil, speil, på veggen der, hvem er den vakreste av dem alle?  Du har så rett, speil.»

Du vet at det ikke er det jeg snakker om når jeg snakker om å elske seg selv. Jeg snakker om en  som elsker seg selv og som innser at han bare kan gi bort det han har, så han kan likså godt arbeide på å få noe. Han ønsker å være best utdannet, mest genial, mest spennende, mest allsidig,  mest kreativ  i verden, fordi  han da  kan gi det bort; og den eneste grunnen til at han har noe, er å gi det bort.»

Leo Buscaglia

Er det ikke fantastisk når roen senker seg og forbindelsen til mitt indre, til kjærligheten er gjenopprettet. Intuisjonen viser meg på så mange måter det som er rett for meg. Den får meg til å slappe av og nyte livet.

Jeg takker for at den er med meg alltid, at jeg har tilgang til en slik stor visdom i livet mitt. Det er ikke vanskelig, når jeg  velger å ta vare på meg selv og lytte til det den formidler så raust. Jeg elsker kjærligheten som bor i meg og derfor også meg selv. Tenk så magisk enkelt.

«Din godhet forårsaker bølger som kjennes over hele verden.
Vær en av det  slaget.
Snakk vennlig til alle du møter.
Se vennlig på dem som sliter med seg selv.
Tenk vennlig om deg selv og alt du har opplevd.
Vær takknemlig for at du har vekket godheten i deg selv. »

Dr. Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.