“Utrolig forandring skjer i livet ditt når du bestemmer deg for å ta kontroll over det du har makt over i stedet for å kreve kontroll over det du ikke kan kontrollere.”
Steve Maraboli

I en tid nå har jeg skjønt at jeg  må gripe fatt i livet mitt igjen. Det går ikke an å leve på fordums storhet og seire. Jeg har også skjønt at jeg hver dag må skape det livet jeg ønsker. Det er umulig å leve etter gårdsdagens sannhet. Jeg kan ikke slå meg til ro med å leve  dagen i dag som et venterom for fremtiden. Gjør jeg det blir dagen i dag bare en trist stasjon på veien til noe jeg ikke er sikker på vil skje. Håpet er tilstede fortsatt. Det vil jeg aldri gi slipp på. Nå handler det om å skape  et liv som jeg kan være stolt av,  som gir meg energi  og glede i dag.

I det siste har jeg sett mange slike triste stasjoner. De har gjort meg desillusjonert og trist. Jeg merker at  det har gjort meg likegyldig med meg selv, og gitt meg en følelse av tomhet og mismot. Det jeg trodde så sterkt på skjer ikke, og hva er vitsen da, er tanker som fyller meg oftere og oftere?

«Et år fra nå vil du ønske at du hadde startet i dag.»
Karen Lamb

Da jeg stilte meg selv spørsmålene nedenfor, måtte jeg dessverre innrømme at noen av svarene ikke er særlig flatterende for meg lenger.

Lever jeg ut min hensikt, eller har jeg blitt stående på stedet hvil? Kanskje jeg til  og med har falt tilbake i gamle synder? Er jeg  fortsatt sann mot meg selv og mine verdier?  Går jeg modig etter det livet jeg ønsker og gjør det som er viktige for meg nå? Står jeg tryggt når jeg møter de mørke fryktbaserte sidene i meg? Skaper jeg en vinnende tro på livet som tjener meg? Lever jeg opp til mitt fulle potensiale? Er jeg glad  for å  våkne til en ny dag?

 «En dag vil jeg se tilbake på livet mitt. Jeg må sørge for at det er verdt tilbakeblikket. »

 For meg er slike erkjennelser både tunge og vanskelige  å innrømme. Lenge har jeg vist et smilende ytre mens mitt indre gråter. Faktisk tror jeg at jeg ved å forestille meg og late som om alt er ok, har gjort det enda vanskeligere å innrømme at jeg lever i et vakuum uten formål. Et sted på veien forsvant  ….grunnen under meg.

Jeg vet veldig godt hvorfor det  skjedde.

 Jeg har satset for mye på  å følge en drøm. Når drømmen lar vente på seg, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal leve.  Drømmen er det ikke noe galt med, men jeg har satset alt på et kort. Jeg glemte å leve hvert øyeblikk og nyte det.

Klarer jeg  å leve hver dag med alt jeg er, blir det ikke så farlig om drømmen lar vente på seg.  Jeg vet med meg selv at jeg har gjort alt som er i min makt og enda litt til for å virkeliggjøre den. Nå er alt opp til universet. Så hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro med det?

«Slangen som ikke kan kaste sitt skinn, må dø. I tillegg vil sinn  som forhindres i å endre sine meninger, slutter å være sinn. «
Friedrich Nietzsche

Sannheten er at jeg må endre meg, igjen …

 Endring er nødvendig når livet tar en ny retning. Behovet kan komme sterk som en tidevannsbølge, eller smelte frem som fra en isbre. Behov for endring kan komme i form av en ødeleggende tragedie, vanskelige valg,  sykdom, ødelagte relasjoner, eller til og med med nye muligheter.

Mange ganger er den eneste måten å forbedre livet mitt på, å tvinge meg til å gjennomgå vanskelige forandringer. Det er en slik situasjon jeg er oppe i nå.

Det at drømmen min lar vente på seg, gir meg en ny mulighet forkledd som en utfordring. Denne muligheten kan, om jeg griper den føre til en positiv forandring.

«Du må ta personlig ansvar.
Du kan ikke endre omstendighetene, årstidene eller vinden, men du kan forandre deg selv.
Det er noe du har ansvar for. »
Jim Rohn

Et spørsmål som er viktig å stille er:  Vil jeg virkelig forandring?

Jeg har altfor lenge ikke villet. Hvorfor? Fordi jeg  ikke har vært ærlig mot meg selv og livet mitt slik det er. Jeg har tviholdt på en drøm og ikke sett andre muligheter, selv når nye muligheter ble lagt rett foran meg.

Jeg spør meg selv i dag:

Er det  slik jeg vil leve livet mitt?
Er det slik jeg vil bruke tiden min?
Hvordan ser fremtiden ut uten endring?

Jeg  spør også:

Kan jeg foreta endringer som fører til noe bedre?

Har jeg muligheten til å gjøre endringer?
Har jeg de nødvendige verktøyene for å gjøre endringer?
Har jeg tid til å gjøre  endringer?
Har jeg den støtten jeg trenger for å gjøre  endringer?

 «Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor

Svarer jeg nei, graver jeg meg bare dypere ned i mørket. Da handler det om å finne triggerne som viser meg vei ut i lyset, slik at jeg kan se mulighetene.

Hvorfor tror jeg ikke at jeg kan forandre meg?
Kan jeg endre situasjonen slik at jeg kan oppnå et mer meningsfylt liv?
Hvem kan hjelpe meg?
Hvilke offer kan jeg gjøre, og hvilke forpliktelser kan jeg bryte for å gjøre det gjennomførbart?

Det er viktig for meg å tro at jeg kan. Hvis svaret er ja, må jeg da vurdere: Vil jeg endring?

Dette spørsmålet høres ut som det  jeg stilte ovenfor, men jeg tenker på det som et spørsmål om min personlige vilje:

Er jeg villig til å foreta de ofrene som trengs for å  skape forandring?
Er jeg villig til å jobbe uten oppmuntring  for forandring?
Er jeg villig til å tåle motgang lenge nok til å se resultater?

Hvis jeg har personlig vilje til å  endre meg,  må jeg vurdere: Når?

AKKURAT NÅ

Forandring  er noe jeg vil ha, noe jeg kan gjøre, og noe jeg vil gjøre – så da er det bare å sette i gang. Det er ikke noe poeng å utsette  til i morgen – jeg må ta skritt i dag.

 «Bare jeg kan forandre livet mitt. Ingen kan gjøre det for meg.»
Carol Burnett

 Virkelig forandring må begynne innenfra. Det må være noe som fører til noe bedre på lang sikt. Viljen og evnen til å  fortsette med å forandre livet mitt er det som vil føre til et bedre liv – og langsiktig lykke. Derfor er det nødvendig  å minne meg på at jeg  ikke kan forandre livet mitt og få det bedre før jeg endrer meg selv.

Jeg kan ikke forandre livet mitt før jeg endrer meg selv.

Så hva er viktig for meg for  å starte prosessen med å foreta endringene jeg innerst inne vet at jeg må?

Oppdage hvem jeg er nå.

Hva tenner meg? Hva er mine styrker? Hva gjør meg unik? Hva er   interessene mine? Hvilke  nye interesser kan jeg oppdage?

Være administrerende direktør i livet mitt.

Ikke vente  på noen eller noe som kanskje ikke kommer. Jeg er ansvarlig for livet mitt, som betyr at bare jeg har muligheten til å endre det. Være min egen helt.

Kartlegge livssyn og verdier

 Det jeg trenger er å være krystallklar på verdier og  finne en visjon for hvordan jeg vil at  livet mitt skal se ut på daglig basis. Ellers vil jeg ende opp  der jeg er nå til slutt.

Tilpasse meg  mål som er viktige for meg.

Den viktigste grunnen  til at jeg ikke oppnår målene mine, er at jeg sier hvor jeg vil, men når jeg snakker om det, er språket mitt direkte motstand mot de samme målene.

Jeg sier:

«Det er vanskelig. Jeg vet ikke hvordan. Jeg er ikke bra nok. Hva om jeg mislykkes? «

Selvfølgelig kan jeg ikke lykkes  når jeg tenker slik. Alle disse utsagnene programmerer det underbevisste sinnet mitt og lar meg bli på stedet hvil.

Det handler om å begynne å justere målene mine med språket  og tankene mine. Begynne å si: «Kanskje jeg kan gjøre dette. Kanskje det blir morsomt. Jeg er villig til å gi det et forsøk. Jeg tror på meg selv. Jeg vet at jeg er i stand til alt jeg setter meg fore. «

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Den kan ikke endres uten å endre vår tenkning. «
Albert Einstein

Gi slipp på hva andre tenker om meg.

Om jeg tar hva andre mennesker tenker om meg personlig, vil jeg bli fornærmet for resten av livet. Så lenge jeg puster, vil noen dømme meg. Det sårer meg og gjør meg rådvill.

Det må jeg akseptere. Det er bedre å bli dømt for å være tro mot det jeg står for og gå etter  drømmene mine, enn å  være ulykkelig. Jeg kan til og med inspirere andre om jeg våger være helt ekte meg selv!

Oppgradere vanene mine.

Tid og energi er to av mine viktigste eiendeler.

Det handler om å ikke bruke energi på tilfeldighet, for mye tid på sosiale medier, bekymrer meg for det andre tenker, klage  og se  på fjernsyn. Gjør jeg for mye av dette, har jeg ikke tid og energi til å gjøre det som virkelig betyr noe for meg.

Øke min egen verdighet.

Kjenner jeg meg  selv god? Eller unnviker jeg ros, nekter tilbud om hjelp og føler meg generelt uengasjert?

Sannheten er at jeg er verdifull. Jeg er skapt for å oppleve lykke, kjærlighet, overflod og mirakler. Men jeg må føle meg verdig dem for å oppleve dem.

Gi slipp på komfortsonen.

Jeg har rett og slett innsett at det er langt mer smertefullt å holde fast på  livet mitt slik det er, enn å håndtere smerte eller frykt mens jeg setter ut på en reise med selvoppdagelse. Det er langt bedre å ta små steg mot drømmene mine, selv om det  noen ganger kjennes  både farlig  og ukomfortabelt.

Ta små skritt om gangen.

Hvordan spiser jeg en elefant? Bit for bitt. Hvordan beveger jeg et fjell? Stein for stein. Hvordan ble  Marit Bjørgen Marit Bjørgen? Steg for steg.

Hvordan vil jeg kunne endre livet mitt til det bedre? Steg for steg. Dag for dag. En liten handling om gangen. Jeg kan gjøre dette. Bare jeg bryter det ned til håndterbare biter. Og aldri gi opp målet jeg har satt meg.

«Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor

Lar universet hjelpe meg.

Mange av velsignelsene i livet mitt  kom som følge av synkronisering og hjelp fra universet. Denne kraften er alltid tilgjengelig. Alltid!

Jeg trenger bare å lære å jobbe med kraften som skaper liv og la den støtte meg mer. Da vet jeg at jeg blir jeg guidet mot alt som er godt.

Alt dette gjør meg klar for endring. Jeg venter ikke, men begynner akkurat nå.  Det handler om å lytte til stemmen som kommer fra hjertet og våge å følge dens anvisning.

Selvsagt vil jeg få både gode  og mindre gode dager. Da handler det om å ikke gi meg, men våge å se, og gripe gnisten og magien som alltid omgir meg.

Det er ren magi det!

«Uansett hvem du er, uansett hva du gjorde, uansett hvor du kommer fra, kan du alltid endre deg, bli en bedre versjon av deg selv.»
Madonna

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/