Denne bloggen skrev jeg på en herlig fargerik høstdag. Akkurat nå går det meste i hvite nyanser. Vakkert det og. Hver på sin måte.

«Hvem bryr seg om hvilken farge håret ditt har eller hvilken form figuren din har? Hvem bryr seg om hvilken religion du tilhører eller hvilket språk du snakker? Hva er fargen på hjertet ditt? Det er alt som teller! »
Mehmet Murat ildan

Farger betyr mer enn jeg har forstått. Det er fordi farger setter preg på alt jeg er og gjør. Farger beskrive meg, de viser vei inn til mitt eget indre.

Og de viser meg hvem du er. De er som en sti av spor som viser noe av betydning, noe som kan få hjertet mitt til å slå litt fortere av begeistring, og undring over fargenes vidunderlige kulør og dybde.  De lokker meg til seg, og fortryller meg med sin klare eller diffuse ekthet.

«Farger er livet.»
Chuma Nwokolo

Eller de får meg til å se en annen vei fordi de bringer frem i bevisstheten tanker og følelser som jeg helst ikke vil eie. Sporene er farger, som når jeg blir oppmerksom på dem, enten tiltaler eller frastøter meg. Merkelig for de samme fargene kan virke helt motsatt under andre omstendigheter og forhold.

Noen oppleves som nøytrale og får meg til å grave dypere for å finne frem til fargene som ligger under. Når jeg finner dem, kan jeg velge om jeg vil fortsette å utforske dem eller følge et annet spor.

Når jeg skriver bruker jeg farger. Med ord fargelegger jeg følelsene og tankene mine mens fingrene farer over tastaturet. Det er som jeg skriver på et maleri og legger til farge, dybde og detaljer slik at jeg får frem nyansene i  det jeg ønsker å formidle. Fargene hjertet mitt er fylt av, vil smitte over på det jeg skriver. Det er derfor det er så viktig å være meg bevisst hva jeg ønsker å formidle og hvem jeg er.

«Hver person har sin egen farge.»
Haruki Murakami

Mange ganger har jeg blitt forbauset over fargene som kommer frem. Jeg var ikke klar over før bildet var ferdig at jeg hadde formidlet farger, som jeg trodde jeg hadde forlatt eller ikke eide. Fargene hjelper meg til å se det som før var skjult for meg. På samme måten kan jeg se fargene andre prøver å skjule, eller ikke er klar over at de eier. I alle fall ikke  akkurat den nyansen.

«Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om farger og av solen som gjør fargene levende.»
Andre Derain

Farger har en direkte innflytelse på hjertene våre. De er som et tastatur. Sansene mine er som et piano med mange tangenter. Når jeg skriver er jeg hånden som spiller, og berører en tangent med hensikt, eller av vanvare, og forårsaker vibrasjoner i ditt og mitt hjerte. Derfor er bevissthet om hvilke tangenter jeg berører og hva de betyr, viktig å forstå. Jeg vil berøre tangenter som fremkaller undring, kjærlighet og glede. Noen ganger må jeg berøre tangenter som fremkaller sorg og smerte, både hos meg og deg for at vi begge skal komme oss videre i livet. Ofte er det nødvendig  for å nå inn til hjertet, slik at det kan åpne seg og vise frem våre sanne farger. Ikke de vi har skjult oss bak så lenge.

«I vårt liv er det en farge, som på en kunstners palett, som gir meningen med livet og kunsten. Det er fargen av kjærlighet.»
Marc Chagall

Jeg er ofte ute på vandring med kameraet mitt. Det er en nødvendighet og en viktig del av meg… Da opplever jeg naturens mange ytringer, og oppdager et spill av fargenyanser, avhengig av min egen sinnstemning, årstid, temperatur, tid på dagen, skydekke, tåke, regn, snø eller solens, stjernenes og månens plassering på himmelen.

Jeg har høstens forventninger klart i sinnet nå, rett før den vakkert omfavner naturen med sine klare varme nyanser. Høstens farger gir glede. De er så lyse og intense og vakre. Det er som om naturen prøver å fylle meg med farger, for å mette meg slik at jeg kan lagre dem før vinteren gjør alt dempet og mer enstonig.

For ikke å utelate vindens påvirkning på alt som er. Den tar høstens fullmodne blader, etter at trærne har sluppet dem fri og ikke lenger vil kjennes ved dem. Vinden fører dem mot mot meg som et hav av intense flygende nyanser av farger. Eller den virvler opp sand eller snø, slik at alt rundt meg falmer, blir utydelig fra sandkorn, eller små snøkrystallers dansende glede, eller kan det være angst rundt meg. Alt jeg ser er ulike nyanser av grått og hvitt.

Jeg glemmer heller ikke havets ustanselige dønninger som kastes mot land i et skum av smerte. Noen ganger fanges de opp av solens gylne stråler og speiler sitt vakre lys mot meg i intense klare toner av blåhvit harme, eller kanskje det er i pur livsutfoldelse og glede. Hva vet vel jeg, annet enn at mine egne følelser preger opplevelsen og bestemmer hvilke farger jeg ser.

«Farger forandrer seg: i morgen lys, utstråler rødt  noe som er lyst og klart og blå flettes inn i dens omgivelser og  smelter inn i det grønne. Men om kvelden mister det røde intensiteten, omfavner en roligere tone og skifter mot det blå i regnbuen. Gule blomster forblir lyse, og hvite blir lysende. De skinner som spøkelsesaktige figurer mot en mørkere grønn bakgrunn.»
Rosemary Verey

Lyset spiller en stor rolle for hvordan jeg oppfatter farger. Lyset fyller hver pore i alt det treffer, og speiler hav, og himmel og jord i sitt blendende, eller matte lys. Det avdekker alt som ikke er dekket til av skygger fra truende eller beskyttende materiale. Lys eller skygger er en del av livets tildragelser. Det er umulig å unngå. Men jeg kan være forberedt når jeg går inn i skyggenes rike og akseptere at lyset når det treffer, vil avdekke alle mine hemmeligheter.

«I naturen, danner lys farge. På bildet, skaper farger lyset.»
Hans Hofmann

Tenk at jeg kan skape bilder som fanger lyset gjennom fargene jeg velger å bruke. Det handler om å bruke dem med nensom hånd og forstå hva som skaper skygge og lys.

«Hvorfor plages du over hva som kan skje i morgen? Hvorfor er du tynget av redsel for alt som kan gå galt?
Og hyller  ditt hjerte i sorg, et plagg som er altfor dystert til å gå med?
Tro har en lysere farge, hjem har en regnbue over seg.
Og tillit knytter dem begge sammen på en bakgrunn av himmelsk blå.
Du kan veve disse herlige fargene i et plagg så lett.
Det vil trenge gjennom hver skygge og skinne gjennom den mørkeste natt.»
Beverly Enderby Kimzey

Lenge har jeg lengtet og blitt beveget av blånende blåner så lang borte som det er mulig å se og enda litt lenger. Fargene på horisonten av avsidesliggende fjell er forlokkende, et soria moria langt, langt borte. Fargene som skiller meg fra det jeg ser langt der  bortenfor, er fylt av fargene til ulike følelser. De er preget av farger av ensomhet og lengsler, av det som kan sees fra der jeg er, av det jeg tror jeg ser og  av hvor jeg drømmer om å nå, men kanskje aldri kan gå.

Det handler om å være meg selv og vise fargene mine. Være stolt over den jeg er og  det jeg står for, uansett hvilke farger som er mine. Jeg ser for meg at fargene skifter etter som jeg vokser i visdom og trygghet. Uansett kommer de fra hjertet og viser deg hvem jeg er uten blygsel.

Hvorfor skulle jeg ha behov for å gjemme meg for deg. Du har dine farger som er unike for deg og den du er. Sammen kan vi blande og mikse og skape de vakreste mønster. Kanskje også en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Skatten er det vi oppdager i hverandres hjerte. De vakreste brennende farger av nærhet og varme.

Det handler om å tro på drømmene våre, og se på fremtiden med optimisme, spenning og tillit, fylt av de skjønneste farger, utstrålt fra bankende, varme, tillitsfulle og levende hjerter. De utfordrende tidene er tilbakelagt, og lysere dager lokker oss videre mot det vi ikke våget å tro at vi kunne nå, vårt soria moria.

Og slik er vårt soria moria!

Forventningene vi har skapt er sådd i fruktbar nypløyet, svart jord. Når vi våger å ha tillit til, og følge hjertets stemme, vet jeg at vi havner midt i lysets kilde, der alt er mulig fordi det er omgitt av ren kjærlighet. Hvilke farger er det? Det er alle mulige farger, satt sammen til et bånd av evig troskap. Noe vakrere finnes ikke.

Hver dag er ny, om vi lar den være det. Det som var, er ikke lenger. Motsetningene som har skapt uklare farger er borte. Vi har funnet kilden i hjertet ved hjelp av et fokus som er større enn oss selv, og har fjernet motstanden som hindret oss, både i den indre og den ytre verden. Valgene vi har tatt, har startet en ny, spennende prosess, fylt av en lidenskap som feier alle hindringer av veien, og fortærer dem i sin varme, altoppslukende, rene og hvite flamme. Tiden er moden, fylt av purpur og fiolette stråler med islett av gyllent lys. Vi er klare til å motta gaven vår. Den er et liv fylt av magiens fortryllende farger. Ikke engang fantasien kan beskrive slike vakre farver. De kan bare erfares ved å leve dem ut.

Er det ikke vidunderlig magisk?

«Jeg hører spørsmålet på leppene dine: Hva betyr det å være en farge?

Farger er trykket på øyet, musikk for de døve, et ord ut av mørket. Fordi jeg har lyttet til sjelers hvisken – som suset fra vinden – fra bok til bok, og objekt til objekt i titalls eller tusenvis av år, la meg si at min berøring ligner berøring fra engler. En del av meg, den alvorlige halvdelen, roper til det du ser, mens den muntre halvdelen svever gjennom luften mot blikket ditt.

Jeg er så heldig å være rød! Jeg er heftig. Jeg er sterk.

Jeg skjuler ikke meg selv: For meg, manifesteres jeg verken i svakhet eller i subtilitet, men gjennom besluttsomhet og vilje. Så trekker jeg oppmerksomhet til meg. Jeg er ikke redd for andre farger, skygger, folkemengder eller  ensomhet. Hvor fantastisk det er å dekke en overflate som venter meg med mitt eget seirende vesen! Uansett hvor jeg er, ser jeg øyne skinne, lidenskap øke, øyenbryn løfte seg og hjerteslag slå kraftigere. Se hvor flott det er å leve! Se hvor flott det er å se. Jeg er overalt. Livet begynner med og returnerer til meg. Ha tro på det jeg sier.»
Orhan Pamuk

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/