Til en misantrop
av Arnulf Øverland
Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!
Jeg forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg. Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.
Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.
Jeg fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.
Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.
Det blir enda mer tydelig for meg da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.
Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.
Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du eller jeg kjenner på bort.
Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet. Holder vi hender, øker koblingen mest.
«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.
Jo mer empatisk jeg er for din smerte, jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.
«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein
Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.
Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår. Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt et stadig tilbakenvendende mønster for deg.
Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?
Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.
Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.
Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.
Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på tanker.
Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare til å føle deg syk.
Du vil av. Men det kan du ikke.
Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.
Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:
Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når jeg møter vanskelige, reaktive mennesker er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe jeg er irritert over, faller det bare bort.
Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.
Gå bort fra noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:
«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»
Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.
Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.
Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»
Ikke prøv å bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er. De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.
Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.
Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.
Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne? Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».
Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.
Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst.
Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, og holde alle i hjertet mitt.
Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.
Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:
«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»
Jeg kan være så lojal mot lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg. Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.
Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle tankene mine forsvinner også.
«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»
Jeg slapper alltid av med dette.
Å se tankene mine svømme forbi ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.
Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….
«Tenk deg at du sender dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «
Prøv det, det virker virkelig.
Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten tankene mine hadde på meg.
Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.
«Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»Susan Frybort
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 