«Det krever mye mot å vise drømmene dine til noen andre.»
Erma Bombeck

I går leste jeg noen kloke ord skrevet av den nylig avdøde kultursosiologen Erik Fossaskaret.

Han oppfordret alltid til «å samspela i motspel». Det høres så enkelt ut, men når argumentasjonen blir høylydt, og noen ganger også både sårende og usaklig, er det i alle fall for meg vanskelig å forbli saklig og lyttende. Det er så lett å gjøre alt for å få frem mitt eget standpunk. Jeg glemmer å lytte til det den andre fremfører av argumenter. I slike situasjoner kan jeg falle for fristelsen til å slå under beltestedet for å fremme det jeg mener og står for.

Det som da skjer er at argumentasjonen utarter seg. Målet blir å vinne diskusjonen, ikke å få frem en konstruktiv samtale om en problemstilling eller om ulike synspunkter. Målet blir ikke å skape noe felles forent, men å vinne frem med egne meninger. Det andre sier betyr lite, og blir sett på av mange som dumskap eller dårlig skjønn.

“Det handler ikke om hvorvidt noen er en fanatiker, men om argumentet som noen hevder er verdt å være en fanatiker over eller ikke.”
Criss Jami

Jeg ser det så tydelig i flyktningedebatten, og i det som skrives om kjæresten til prinsesse Martha Louise og deres relasjon. Ja, i et utall av meningsytringer. Standpunktene blir stadig mer ytterligående på begge sider, det blir en tydelig og økende polarisering mellom oss.

Å dempe motspill er et ideal å strekke oss mot. Avstanden vokser seg større og større, som en dyp og uoverstigelig kløft mellom oss. Det er da Erik Fossaskarets kloke ord blir så viktig å tenke over:

«For kvart argument vi formulerer for eit standpunkt, bør vi leita etter minst eitt argument imot same standpunktet. Kjenner vi snev av å mislika motdebattanten, bør vi gå nærare inntil. Vi kan spela saman om ikkje å lata motspelet ta til å leva etter sine eigne krefter fram mot konflikten.»

Erik Fossaskaret

Jeg vil ikke utdype mine standpunkter på ulike områder her. Det er ikke det som er viktig akkurt nå. Budskapet er likevel krystallklart. Lytt, lytt og atter lytt til det andre sier. Kanskje vi også kan klare å fange opp hva som ligger bak standpunktene som signaliseres så sterkt og uforsonlig. Noen ganger fremføres ytringen også med inderlighet og ekte overbevisning.

Så rause kan vi være at vi virkelig lytter til det som blir sagt. Ikke ha bestemt på forhånd, hva vi skal mene og tro før vi har hørt andres synspunkter. Hvorfor skal vi ha enerett på å ha rett? Det er også ved å lytte at vi kan bevege andre til å endre syn. Kanskje vi til og med kan bevege oss et lite stykke mot hverandre slik at kløften blir litt mindre.

«Det er ikke nødvendig å overbevise noen om noe ….. og ordene spiller ingen stor rolle. Det er kunnskap og erfaring som er overskridende.”
Leland Lewis

Ofte kommer uenighet av mangel på kunnskap. Noen ganger er det vi hevder så sterkt, et resultat av det vi opplevde og erfarte på godt og vondt i tidlige år. Vokser vi opp uten å få tilstrekkelig varme og å bli sett, er det lett å fremme bitterhet og bli kravstor på egne vegne. Hvorfor skal vi gi noe til andre når vi har så «lite» selv. Empati og evne til å dele av det vi har, sitter langt inne. En slik tenkning kan gjøre seg gjeldene på nesten alle livsområder. Å bevege slike motstandere kan bare gjøres med empati og å lytte til det underliggende budskapet.

“Det kommer et punkt i noen samtaler hvor jeg bare avslutter og lar virkeligheten snakke for meg.”
Dave Pryor

Selvsagt kan uenighet rett og slett bare være at vi har helt forskjellige verdisett og vektlegger ulikt. Det må selvsagt være lov. Vi trenger ikke bli uvenner for det, eller prøve å slå meningsmotstanderne våre i hjel med en tirade av ukvemsord, slik det så ofte gjøres på sosiale medier. Det blir skutt med tung skyts, uten respekt, og med hån og latterliggjøring av de som mener noe annet. Det er derfor påminnelsen fra Erik Fossaskaret sine ord er så viktige akkurat nå.

Det handler om gjensidig respekt for hverandre. Ikke komme med pekefingeren. Bare ved aktiv lytting og villighet til å forstå hverandre, kan vi skape noe godt sammen til tross for ulikheter. Er det ikke spennende? I et slikt klima kan en meningsutveksling bli både konstruktivt og utviklende for alle parter.

«Et dypt åndedrag er en teknikk som får oss til å minimerer antall forekomster av at vi sier det vi ikke mener … eller det vi egentlig tenker.»
Mokokoma Mokhonoana

Jeg ser frem til å dele synspunkter med deg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/