Alt er kommunikasjon

«Vil du dele med meg?
Min venn, dine øyne skuer mot horisonten.
Ja, lenger enn den.
De ser inn i noe langt bortenfor.
En hemmelig verden
som bare du vet hva rommer.
Hva ser du?
Hva tenker du på?
Hva beveger seg i ditt indre?
Du er meg så kjent,
og likevel så fremmed.
Kunne jeg fange dine tanker,
om bare for en liten stund.
Så ville jeg holde dem varsomt i mine hender
og lytte til dem med mitt hjerte.
Hvem er du?
Hva lengter du etter?
Vil du dele det med meg?»

Anne Helene Grøntoft

I det siste har ondskap i verden vært noe som har opptatt meg mye. Hva er denne ondskapen og hvor kommer den fra? Hva er det som skaper den? For i mitt hode er alle skapt gode, og kommer til verden uten å være forutbestemt til å utøve vonde gjerninger og tanker. Vi er innerst inne gode og kjærlige mennesker. 

«Far ikke vill! Ond kommunikasjon korrupterer god oppførsel.Våkn opp til rettferdighet, og synd ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud: Jeg taler dette til deres skam.»

1, Kor. 15. 33 -34

Det er altfor lett å si at det er djevelens verk.

Vi har alle en fri vilje og kan velge i enhver situasjon. Hvorfor velger vi så altfor ofte det som sårer andre, og skaper ufred mellom mennesker på mange plan. Det være seg ubalanse i økosystemet, krig, psykiske lidelser, urettferdighet, krangling, hat osv. i det uendelige.

Det er mange som på grunn av en kommunikasjon som ikke fungerer, lever sitt liv i skyld og skam påført dem av andre. Særlig gjelder dette når vi er barn, og er ekstra sårbare for andres påvirkning. Årsaken er alle dem som ikke kommuniserer positive verdier. Det fører til det motsatte av vekst og utvikling for de som blir berørt.

Jeg har en god venninne som jobber med barn og er opptatt av barns utvikling. Hun satte meg på sporet. Når jeg først så det, er det innlysende, i alle fall for meg. Ondskap er rett og slett feilslått kommunikasjon mellom mennesker.

For et ansvar vi har som foreldre og oppdragere. For et ansvar vi har i livets ulike forhold og situasjoner for å kunne kommunisere det som er positivt og som fremmer god samhandling, gode relasjoner og god helse.

Jeg siterer § 1. Formål for barnehager i Lov om barnehager. Formålet beskriver hvordan god kommunikasjon skal være mellom mennesker. Denne formålsparagrafen kan like godt gjelde for hvordan vi skal og bør samhandle i alle aldre, ikke bare barn.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer.(Wikipedia) .

«Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.»

Henry Louis Mencken

For kommunikasjon er alt og alt er kommunikasjon. Kroppspråk, tonefall og ord er de viktigste virkemidlene vi har i kommunikasjon med andre. Dersom vi ikke sier det samme med alle virkemidlene, er det kroppspråket som vinner. Vi oppfatter det vi ser, ikke det vi hører, det usagte, det som står mellom linjene. Vi lever i mønstre av kommunikasjon. Vi tolker alt som skjer hele tiden. Noe er vi bevisst og noe er ubevisst. Indre, så vel som mellommenneskelig kommunikasjon farger opplevelsene og oppførselen vår.

Det skrevne ord er enda en viktig form for kommunikasjon som kan ha stor makt om det misbrukes, og ikke gir de som leser det forståelse for at det er en ytring og ingen sannhet. For hva er sannhet. Den vil alltid være ulik for hver og en av oss. Alt etter ståstedet vi ser det fra.

»Vi har to ører og en munn, slik at vi kan lytte dobbelt så mye som vi snakker.»

Epiktet

I enhver sammenheng der mennesker møtes foregår det kommunikasjon. Vi opplever misforståelser altfor ofte. Hjemme, på jobben eller blant venner. Hvorfor? Budskapet vårt er ikke tydelig nok. Vi bruker ord som tåkelegger det vi egentlig vil si fordi vi er usikre. Vi bruker fremmedord som andre ikke forstår betydningen av. Når vi er utydelige slipper vi også å bli stilt til ansvar for det vi sier. Mange velger å la være å si noe.

Entydig og klar kommunikasjon vil spare oss for mange misforståelser og mye sorg.

Evnen til å kommunisere er evne og vilje til å få kontakt med andre ved å utveksle ideer og følelser, både verbalt og ikke- verbalt. De fleste barn lærer å kommunisere for å få et behov oppfylt, eller for å etablere og opprettholde samhandling med en elsket voksen.

Dessverre er det ikke slik for alle barn. De har foreldre som har lært dem en dysfunksjonell kommunikasjonsform, eller at andre viktige personer har påvirke dem negativt gjennom sin feilslåtte kommunikasjon.

«Kommunikasjon i samfunnet fører til, det vil si å forstå, intimitet og gjensidig verdsetting.»

Rollo May

 Barn med høy sosial kompetanse og en god kommunikasjonsform kjennetegnes ved at de klarer å sette seg inn i andres situasjon. Det gjør at de forstår andres følelsesliv bedre, de klarer å  beholde venner, og de setter seg lettere inn i hvordan andre barn opplever å være sammen med dem. Disse barna klarer å løse konflikter, ser konsekvensene av sine egne handlinger og tar ansvar for eget bidrag til samhandling med andre. Sosialt kompetente barn har rett og slett en bedre verktøykasse som de kan bruke i møte med andre. Det gjør at de kan leve seg inn i hvordan det oppleves å være utenfor, ikke ha venner og det å være litt annerledes.

Sosial kompetanse er nært knyttet til samspillet mellom foreldre og barn. Barn har behov for veiledning og grenser, men de har også et behov for at foreldre gir omsorg, tar del i livet deres og hjelper dem med å håndtere tanker og regulere følelsene sine i forhold til andre.

Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom de voksne snakker nedsettende om andre, så tar barna ofte etter. Dersom mor og far stadig krangler om småting, havner i trøbbel med naboen, eller har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke nedsettende om andre, så er det mest sannsynlig at barna vil samhandle med andre på den samme måten

FN’s barnerettighetserklæring,
til norsk ved Andrè Bjerke.

«La meg vokse som jeg er
og prøv å forstå hvorfor
jeg vil vokse
som meg selv.
Ikke som mamma
ønsker jeg skal være
eller som pappa
håper jeg skal være
eller som læreren min
synes jeg skal være.
Kjære prøv å forstå
og hjelp meg å vokse
nettopp som meg selv»

Slike samhandlingsmønstre tar barna med seg ut i samfunnet. Det kan føre til at de stadig havner i konflikter, at de ikke klarer å løse konflikter. De forutser i mindre grad konsekvensene av egne handlinger, og tar lite ansvar for egne bidrag til konfliktene de kommer opp i. Foreldrenes kompetanse blir derfor viktig. Det handler om hvordan de klarer å kommunisere gode og positive verdier til omgivelsene sine.

«Når folk snakker, lytt helt. De fleste mennesker lytter aldri.»

Ernest Hemingway

Det kan skrives mye om hva god kommunikasjon er. Jeg velger å begrense meg til å si at det handler om empati og aktiv lytting mest av alt.

Jeg viser likevel til en liten beskrivelse av en positiv kommunikasjonsform:

Den positive kommunikasjonssformen er en stil der kommunikatoren tydeliggjør sine meninger og følelser, og argumenterer godt for sine rettigheter og behov uten å krenke andres rettigheter. En sikker kommunikator er født med selvtillit . Disse personene verdsette seg selv, sin tid, og sine emosjonelle, åndelige og fysiske behov og er sterke talsmenn for seg selv mens de har stor respekt for andres rettigheter.

Positive kommunikatorer vil:

  • Vise behov og ønsker tydelig, på riktig måte, og med respekt.
  • Uttrykke følelser klart, på riktig måte, og med respekt.
  • Anvende «jeg» uttalelser.
  • Ikke anvende «men» foran et utsagn.
  • Vise respekt for andre.
  • Lytte godt uten å avbryte.
  • Har kontroll over selv.
  • Har god øyekontakt.
  • Snakke i en rolig og klar tone i stemmen.
  • Ha en avslappet kroppsholdning.
  • Føle tilknytning til andre.
  • Føler seg kompetent og i kontroll.
  • Ikke tillate andre å misbruke eller manipulere dem.
  • Stå opp for sine rettigheter.

Virkningen av et mønster av en positiv selvsikker kommunikasjon er at disse personene :

  • Føler tilknytning til andre.
  • Føler kontroll over livene sine.
  • Er i stand til å modne fordi de ta opp spørsmål og problemer når de oppstår Skaper et respektfullt miljø for andre til å vokse og modnes i.

Denne formidleren vil si, tro, eller oppfører seg på en måte som sier :

  • «Vi har like stor rett til å uttrykke oss respektfullt til hverandre.«
  • «Jeg er overbevist om hvem jeg er.«
  • » Jeg innser at jeg har valg i livet mitt og jeg kjenner mine alternativer.«
  • «Jeg snakker tydelig , ærlig og rett på sak.«
  • «Jeg kan ikke kontrollere andre, men jeg kan styre meg selv.«
  • «Jeg legger stor vekt på at mine rettigheter respekteres.«
  • «Jeg er ansvarlig for å få mine behov møtt på en respektfull måte.«
  • «Jeg respekterer andres rettigheter.«
  • «Ingen skylder meg noe med mindre de har blitt enige om å gi det til meg.«
  • «Jeg er 100 % ansvarlig for min egen lykke.«
  • «Jeg kjenner og kommuniserer empatisk overfor andre.»

«For å effektivt kommunisere, må vi innse at vi alle er forskjellige i måten vi oppfatter verden på, og bruke denne forståelsen som en guide til vår kommunikasjon med andre.»

Anthony Robbins

Alt dette viser hvor kompleks kommunikasjon er. Hvor mye bakgrunnen vår betyr for det som har gjort oss til de menneskene vi er. For meg handler det om hvordan kommunikasjon kan styrke oss som ansvarlige og selvstendige mennesker. Jeg vil vise litt av hva dysfunksjonell kommunikasjon er. Vi forstår det uten å bruke mange faguttrykk på å beskrive det. Likevel trenger vi en påminnelse. Det er en kommunikasjonsform som ikke setter den enkeltes menneskeverd som et selvstendig fritt menneske i fokus. Jeg vil nevne litt her nedenfor. Beskrivelsene er hentet fra psykoterapeut Carl Benedict.

Passiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner har utviklet et mønster av å unngå å uttrykke sine meninger eller følelser, å beskytte sine rettigheter, og å identifisere og møte sine behov. Passiv kommunikasjon er vanligvis ført av de som har lav selvfølelse. Disse personene mener: «Jeg er ikke verdt å ta vare på. » Som et resultat,  svarer de med en slik passiv kommunikasjon til åpenlyst sårende eller sinne -fremkallende situasjoner. I stedet, tillater de misnøye og ergrelser å vokse, vanligvis uvitende om hvordan det skjer. Men når de har nådd sin høye toleranseterskel for uakseptabel atferd, kommer de ofte med eksplosive utbrudd, som vanligvis er ute av proporsjon til den utløsende hendelsen. Etter utbruddet, føler de skam, skyldfølelse og forvirring, så de vender tilbake til å være passive.

Passive kommunikatorer vil ofte:

  • Ikke klare å hevde seg selv.
  • Tillate andre å bevisst eller utilsiktet krenke deres rettigheter.
  • Unnlate å uttrykke sine følelser, behov eller meninger.
  • Har en tendens til å snakke sakte eller unnskyldende.
  • Utvise dårlig øyekontakt og dårlig  kroppsholdning.

Virkningen av et mønster av passiv kommunikasjon er at disse personene :

Ofte føler seg engstelig fordi livet virker ute av deres kontroll.

Ofte føler seg deprimert fordi de føler seg fastlåst og kjenner at alt er håpløst.

Ofte føler seg ergerlig (men er ikke klar over det), fordi deres behov ikke blir oppfylt.

Ofte føler de seg forvirret fordi de ignorerer sine egne følelser.

Ikke er i stand til å modnes fordi de reelle problemstillingene aldri blir adressert.

En passiv kommunikator vil si, tro, eller oppføre seg som:

  • «Jeg er ikke i stand til å stå opp for mine rettigheter.»
  • » Jeg vet ikke hva mine rettigheter er.»
  • » Jeg blir tråkket på av alle.»
  • «Jeg er svak og ute av stand til å ta vare på meg selv.»
  • «Folk tar aldri hensyn til mine følelser.»

«Et herlig faktum å reflektere over, er at ethvert menneske  er konstituert til å være en dyp hemmelighet og et mysterium for alle andre.»

Charles Dickens

Aggressiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner uttrykke sine følelser og meninger og argumentere for sine behov på en måte som krenker rettighetene til andre. Dermed har aggressive kommunikatører  et verbalt og / eller fysisk misbruk av andre. Aggressive kommunikatorer er født med  lav selvfølelse ( ofte forårsaket av tidligere fysisk og / eller psykisk mishandling ), uhelede følelsesmessige sår, og følelsen av maktesløshet.

Aggressive kommunikatorer vil ofte :

  • Prøve å dominere andre.
  • Bruke ydmykelse  for å kontrollere andre.
  • Kritisere, skylde på, eller angripe andre.
  • Være svært impulsive.
  • Ha lav frustrasjonstoleranse.
  • Snakke med en høyt, krevende, og nedlatende stemme.
  • Handle truende og frekt.
  • Ikke høre godt etter.
  • Avbryte ofte.
  • Bruke «du» uttalelser.
  • Ha flakkende øyekontakt og en nedlatende holdning.

Virkningen av et mønster av aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

  • Blir fremmedgjort fra andre
  • Støter andre fra seg.
  • Skaper frykt og hat mot andre.
  • Alltid legger skylden på andre i stedet for å eie  problemene sine, og dermed er ute av stand til å modnes.

Den aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

  • «Jeg er overlegen og overordnet deg, og du er mindreverdig og feil.»
  • «Jeg er tøff, sjefete og bestemmende.»
  • «Jeg kan dominere og skremme deg .»
  • «Jeg kan krenke dine rettigheter.»
  • «Jeg skal får alt på min måte uansett hva .»
  • «Du er ikke verdt noe.»
  • «Det er din feil.»
  • «Jeg reagerer umiddelbart.»
  • «Jeg er i min fulle rett.»
  • «Du skylder meg.»
  • » Jeg eier deg.»

«Du kan snakke med noen i mange år, hver dag, og likevel, vil det ikke bety så mye som det kan gjøre når du sitter foran noen, og ikke sier et ord, men du føler personen med hjertet ditt, du føler at du har kjent den personen for alltid …. tilkoblinger gjøres med hjertet, ikke tungen. »

C. JoyBell C.

Passiv-aggressiv kommunikasjon er en stil der mennesker synes passive på overflaten, men virkelig handler ut  sitt sinne på en subtil, indirekte, eller bak -kulissene måte. Krigsfanger handler ofte på passive – aggressive måter for å håndtere sin overveldende mangel på kraft. Krigsfanger kan prøve  i hemmelighet å sabotere fengselet, gjøre narr av fienden, eller forsøke å forstyrre systemet mens de smiler og viser samarbeidsvillighet. Folk som utvikler et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon føler seg  vanligvis  maktesløse, låst, og ergerlige – med andre ord, de føler seg ute av stand til å håndtere bitterheten sin direkte med motstanderen sin. I stedet, uttrykker de sitt sinne ved å subtilt undergrave objektet ( reelt eller innbilt ). De smiler til deg mens de setter feller rundt deg .

Passive -aggressive kommunikatorer vil ofte :

  • Mumle til seg selv i stedet for å konfrontere personen eller saken.
  • Har problemer med å anerkjenne andres sinne.
  • Bruke ansiktsuttrykk som ikke samsvarer med hvordan de føler – det vil si, smile når de er sint.
  • Bruke sarkasme.
  • Benekte at det er et problem.
  • Vise samarbeid mens hensikten er å gjøre ting for å irritere og forstyrre.
  • Bruke subtil sabotasje for å få rett.

Virkningen av et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

  • Er fremmedgjort fra de rundt dem.
  • Forblir sittende fast i en posisjon av avmakt ( som krigsfanger ).
  • Viser harme mens de reelle problemene aldri  blir adressert slik at de ikke kan vokse på dem.

Den passive-aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

  • «Jeg er svak og ergerlig, så jeg saboterer, frustrerer og forstyrrer.»
  • «Jeg er maktesløs til å håndtere deg, så jeg må bruke geriljakrigføring.»
  • «Jeg vil virke samarbeidsvillig, men jeg er ikke det.»

Dersom vi ikke klarer å kommunisere positivt kan det ødelegge oss og gjøre oss til mennesker som handler ut fra våre negative erfaringer, negativ eller manglende kontakt med andre. De som rammes utvikler ofte psykisk sykdom og personlighetsavvik på grunn av hvordan de har blitt møtt som mennesker, særlig i barndommen. Jeg har liten tro på en kommunikasjon som tvinger andre til å gjøre noe som de ikke vil. Det er for meg et maktovergrep enten det er overfor barn eller voksne.

For meg handler det om en positiv påvirkning gjennom gode rollemodeller. Selvsagt må vi alle følge landets lover og de reglene som er satt opp for at vi skal funger sammen. Ved brudd på disse finnes det måter der samfunnet trer inn med ulike tiltak gjennom straff eller andre vikemidler som er besluttet av de som har fullmaktene i demokratiet vårt. I noen tilfeller vil det faktisk være nødvendig for vår egen integritet å gå mot selv det som er besluttet. For meg handler det om menneskelige rettigheter bygd på et positivt menneskesyn. Uansett må jeg gjøre det i respekt, også for de som mener noe helt annet enn det jeg står for.

«Det som vi er i stand til å føle, er vi i stand til å si.»

Cervantes

Det viser med stor tyngde hvilket ansvar vi har for hverandre og for oss selv. Jeg er ansvarlig for å gjøre meg selv i stand til å kommunisere på en slik måte at jeg møter andre slik jeg selv vil bli møtt. Det kan hende at jeg må arbeide på min egen utvikling for å få det til. Jeg vet at jeg vil lykkes om jeg klarer å gjøre det i kjærlighet.

Jeg har også et ansvar for å gjøre de menneskene som kommer min vei til gode kommunikatorer og lagspillere som tar hensyn til andre. Jeg må kunne se deg som du er og hjelper deg der du trenger hjelp dersom du ber om det. Uansett må jeg møte deg med respekt som menneske, selv om jeg ikke er enig med deg. Det handler ikke om å tvinge mine meninger på deg med makt. Det må skje i kjærlig samhandling og dialog. Gjennom mitt eget eksempel kan jeg kanskje støtte deg til det livet du ønsker som et helt menneske, rotfestet i positive verdier der menneskeverdet og kjærligheten står i sentrum.

«Den mest grunnleggende av alle menneskelige behov er behovet for å forstå og bli forstått. Den beste måten å forstå folk er å lytte til dem.»

Ralph Nichols

Det er ikke rart at det finnes så mye vondt rundt oss. Vi drives av egoet og ofte et ønske om makt. Vi glemmer at vi lever i et fellesskap med andre. Våre egne interesser styrt av ulike behov fører oss ofte i feil retninger. Det er i slik kommunikasjon at vi går oss vill. At vi glemmer hjertet.

Noen har aldri fått oppleve nærhet og glede fra sine nærmeste. De ikke fikk det de trengte fra dem. Slik kan dysfunksjonell kommunikasjon gå i arv fra generasjon til generasjon. Det er opp til oss og stoppe denne vonde kjedereaksjonen. Selvsagt kan det skje på andre måter uten at foreldre eller de nærmeste kan klandres. Jeg vil ikke stigmatisere foreldre. Det som er viktig å få frem er at vi alle er rollemodeller for hverandre. …..

Vi må ofte lære på nytt hvordan vi kan møte andre og bli møtt på en god måte. Det er slik vi trenger hverandres hjelp slik at vi kan fjerne oss, og gi slipp på alt som stenger og holder oss borte fra hverandre. Det må skje med den største kraften som finnes, nemlig med kjærlighet.

Det er bare med kjærlighet at ondskap kan bekjempes!

«Vennlige ord kan være korte og lett å si men deres ekko er virkelig uendelig.»

Mor Teresa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.