Jeg vil dele en nydelig liten historie med deg. Den er forfattet av en ukjent. Jeg har bare oversatt den fra engelsk.
En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen nøt naturen, da det plutselig gikk opp for ham at han var død. Han husket når han døde, og at hans trofaste hund hadde vært død i mange år. Han lurte på hvor veien ledet dem. Etter en stund kom de til en høy, hvit mur langs den ene siden av veien. Det så ut som fin marmor. Da han nådde … muren, så han en fantastisk buet portal, og gaten som førte til porten var laget av rent gull. Han og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere, så han en mann ved et skrivebord som var plassert ved siden av porten.
Da han var nær nok, ropte han ut: «Unnskyld, hvor er vi?»
«Dette er Himmelen, sir,» svarte mannen.
«Wow! Du har ikke tilfeldigvis litt vann? Vi har reist langt,» sa mannen.
«Selvfølgelig, sir. Kom rett inn, og jeg vil gi deg litt isvann.»
Mannen gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg.
«Kan min venn,» mannen gestikulerer mot hunden sin, «komme inn, også?»
«Jeg beklager, sir, men vi godtar ikke kjæledyr.»
Mannen tenkte en stund, husker alle de årene denne hunden forble lojal mot ham. Han kunne ikke forlate hunden så han snudde og gikk tilbake mot veien og fortsatte der han hadde gått. Etter en lang gåtur kom han til en vanlig grusvei. Den førte via en gårdsport som så ut som om den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor, lent mot et tre mens han leste en bok.
«Unnskyld!» ropte han til han som leste. «Har du noe vann? Vi har reist langt.»
«Ja, selvfølgelig, det er en kran der borte.» Mannen pekte på et sted som ikke kunne sees fra utsiden av porten. «Kom inn og hjelpe deg selv.»
«Hva med min venn her?» sa mannen og klappet hunden sin.
«Det bør være en skål ved kranen, han er velkommen til å dele.»
De gikk gjennom porten, og ganske riktig, det var en gammeldags kran med en skål ved siden av. Mannen fylte bollen og tok en stor slurk selv, deretter ga han vann til hunden. Da de var utørste, gikk han og hunden tilbake til mannen som stod ved treet og ventet på dem.
«Hva kaller du denne plassen?» spurte den reisende.
«Dette er Himmelen,» var svaret.
«Vel, det er forvirrende,» sa den reisende. «Mannen nede i veien sa at det var himmelen, også.»
«Å, du mener den plassen med gullgaten? Nei. Det er helvete.»
«Er det ikke galt av dem å bruke himmel navnet på den måten?»
«Nei, vi er bare glade for at de siler ut de egoistiske menneskene som bare forlater sine kjære og beste venner i bytte for materielle verdier.»
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 
