«Å leve
er ikkje akkurat det lettaste
som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det»

Arne Ruset

For noen netter siden hadde jeg en grufull drøm. Faktisk var den så ekkel at jeg ikke klarte å legge meg til å sove igjen. Jeg sto opp og surfet litt på nettet før jeg sovnet på sofaen. Der lå jeg frem til morgengry. Faktisk har noe slikt aldri hendt meg før.

Jeg er heldig som ikke er plaget med vonde drømmer og mareritt. Drømmene mine bruker å være positive og har alltid et budskap.

Denne morgenen orket jeg ikke en gang tenke på hva drømmen kunne bety. Til det var den for ekkel og vekket bare avsky i meg. Jeg lot den ligge. Først i dag, flere dager senere, orker jeg ta den opp igjen for å finne frem til budskapet den formidlet.

Jeg våknet av at jeg kjente meg veldig uvell. Jeg var ikke redd, men jeg var på en måte skremt av drømmen jeg nettopp hadde hatt. Det den handlet om, husket jeg klart og tydelig.

Jeg var sammen med en jeg kjente. Er ikke sikker på hvem det var, men det var en med autoritet. Kanskje det var en engel? På en måte opplevdes det slik.

Opp i munnen min kom det ett stort og buktende, blodfylt, bredt bånd. Jeg fikk grepet det, parasitten, og kastet den fra meg langt bort før det krøp ned i halsen min igjen. For en parasitt var det. Den var i ferd med å spise meg opp innvendig fra. Den var selvklebende med sugeføtter og jeg måtte ta godt tak og riste den for å bli kvitt den.

Godt du fikk det ut, sa den som var med meg i bakgrunnen. Jeg så ikke ansiktet, men det kjentes godt å ha vedkommende der. Denne parasittet er veldig ondskapsfull og vanskelig å bli kvitt. Du var heldig som klarte å få tak i den og kaste den bort.

Så ble jeg var at den hadde funnet veien til en liten søt katt som sto nyskjerrig i nærheten. Parasitten prøvd å feste seg til katten og komme inn i den. Aldri i livet, tenkte jeg og grep fatt i den, med blod, sugeføtter og alt. Med litt lirking og i fare for at den angrep meg igjen, fikk jeg fjernet den fra katten og kastet den langt bort. Slik at den forsvant ut i det store intet.

Så våknet jeg.

«Hold deg unna late parasitter, som snylter på deg bare for å tilfredsstille sine behov, de kommer ikke for å lette dine byrder, dermed er deres oppdrag å distrahere, forringe og trekke ut, og få deg til å leve i ekstrem fattigdom.»
Michael Bassey Johnson

Du kan vel skjønne at jeg kjente meg uvell. Det hele var rett og slett avskyelig.

Nå, i dag når jeg har fått drømmen på avstand, er det ikke vanskelig å forstå hva den betyr.

Det vi tar til oss, fester seg til oss og spiser oss opp innenfra.

Akkurat som denne parasitten. Den lever av det indre livet vårt og er vanskelig å kvitte oss med. Ikke rart at vi strever med å legge fra oss det som minner oss om tap eller feil begått for lenge siden. Parasitten låser seg til det og vil på ingen måte gi slipp. Vi klarer ikke å frigi oss fra det som en gang var, enten det var gledelig, vondt eller tyngende. For, uansett hva det er som fyller oss, spiser og lever denne parasitten godt på det. Den fester seg til det og lar oss ikke slippe unna. Selv det som skulle ha vært gode, nye opplevelser, frarøver den oss, ved sin ondskapsfulle, dominante, fordømmende og altoppslukende væremåte.

Derfor må vi løsrive oss og bekjempe dem med alt vi er.

Det jeg opplevde i drømmen var parasittens siste krampetrekninger. Jeg har klart å gi slipp på fortiden og det som har tynget meg over år. Dermed var det ikke mye igjen innvendig som parasitten kunne feste seg til. Det var derfor den kom opp i munnen på jakt etter de siste restene av ballasten min.

For min del er det skyldfølelsen over at jeg ikke klarte å ta meg godt nok av barna mine. Ved min tankeløse og egoistiske oppførsel, ga jeg dem en dårlig start på livet.

Også det at jeg ikke alltid har vært redelig og ærlig i min «gjøren og laden.»

I tillegg er det, at jeg har hatt et overdrevent ansvar for andres ve og vel. Selvsagt skal jeg bry meg om andre, men ikke på bekostning av min egen helse. Der er jeg på bedringens vei, selv om jeg ikke helt klarer å gi slipp enda. Uansett, så har vi alle ansvar for oss selv i første rekke. Det er en viktig sannhet, som for meg ikke alltid er lett å leve opp til.

«At fuglene med bekymring og omsorg flyr over hodet ditt, det kan du ikke forandre, men at de bygger rede i håret ditt, det kan du forhindre.»
Kinesisk ordtak

Selvsagt skal jeg hjelpe og støtte andre. Det symboliseres i drømmen ved at jeg hadde omsorg for katten og hjalp den fri fra ulumskheten. Likevel, må jeg bare passe på at jeg ikke lar parasitten få fritt leide tilbake inn i mitt indre. Denne gangen, da jeg hjalp katten, klarte jeg det fint. Jeg fikk avverget at den ble invadert uten selv å ta skade.

Mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg på deg. Jeg vet at du enda strever med å slippe løs fra din parasitts sterke grep. Den er ved å spise deg opp innenfra.

“Skjuler du deg i et hull og våget ikke å belaste noen med ditt alvorlige vennskap? Jeg vil ha venner. Jeg vil ha et liv, selv om jeg bærer denne byrden.»
Kristine Cashore

Jeg vil så gjerne at du skal forstå hva som skjer med deg og i deg. Så lenge du ikke legger fortidens smerte bak deg vil du aldri få det bedre. Parasitten ernærer seg på smerten din, og vokser seg større og sterkere for hver dag som går. Til slutt vil den ta over hele livet ditt. Den forhindrer deg fra å gripe muligheten som gis deg. Du våger ikke, så lenge denne ondskapsfulle skapelsen styrer livet ditt. For det er det den gjør, styrer ditt og andres liv. Det var derfor jeg opplevde den så ekkel og frastøtende. Den er dekket av blodet ditt, blir feitere, og feitere og den nyter det.

“Vår tretthet er ofte forårsaket ikke av arbeid, men av bekymring, frustrasjon og harme.”
Dale Carnegie

Kjære deg. Jeg vet at du vet hvordan du skal bli kvitt den. Så hvorfor tar du ikke et knipetanggrep i den, drar den ut og kaster den langt, langt bort fra deg. Kast den til et sted der den ikke kan komme tilbake, eller gripe fatt i andre for igjen å vokse seg feit på din og andres smerte.

Når du har en byrde i hjertet, må du dele den med de menneskene du stoler på. Det får deg til å føle deg bedre. «
Jayson Engay

Når jeg har sett, og vist deg hvordan den ser ut og hvor ondskapsfull den er, forstår du vel hvorfor det er så viktig at du kaster fortidens skygger på dør. Og med fortidens mørke, forsvinner også parasitten. Den tåler ikke dagens lys. Den lever bare i sinnets mørke.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller den med håndtaket av tro. «
Henry Ward Beecher

Du trenger ikke å dvele ved det som har vært, nå som det er så mye som vil fylle livet ditt med glede og magiske opplevelser. Ta valget i dag. Ikke nøl lenger, men dra parasitten ut og kvitt deg med den for alltid. Gi slipp på den og dermed også fortidens begredelige opplevelser. Du er ikke fortiden din. Du er unik, helt spesiell og verd å elske for det vakre menneske du er.

«Vi kan lett håndtere om vi bare tar, hver dag, byrden som er utnevnt til denne dagen. Men belastningen blir for tung for oss hvis vi bærer gårsdagens byrde om igjen i dag, og deretter legger til byrden av morgendagen, før vi blir pålagt å bære den.”
John Newton

Var dette merkelig. Den synes jeg også. Likevel vet jeg at drømmen skal deles.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/