Stikkordarkiv: rutiner

Et myndiggjort liv.

«Det er ikke nok å leve livet ditt som om det kommer til deg som et flytende blad i en dam. Benytt deg av kreftene som finnes i deg til å sveve som en ørn.»

Stephen Richards

Konseptet med å leve et godt liv, er grunnlagt på troen på at jeg har evne og autoritet til å skape det beste livet for meg, slik jeg ønsker at det skal se ut og være. Og viktigst av alt, at jeg fortjener det. For bedre å forstå hva dette betyr for meg, må jeg forstå forskjellen mellom et myndiggjort liv og å leve et alminnelig standard liv.

Hva vil det si å leve et godt og fullt myndiggjort liv, kontra et standard liv for meg?

Det livet jeg har levd så lenge har vært det eneste valget jeg så for meg.  Det var ikke basert på drømmene mine. Det var heller ikke skapt av valg jeg har tatt om hvordan jeg ønsker å leve hver dag … Det har rett og slett utviklet seg som et resultat av omstendighetene rundt meg. Jeg trodde ikke at jeg hadde noe annet valg. Nå vet jeg at vi alltid har et valg.

Jeg har levd et godt liv. Ikke alt det jeg drømte om, har gått i oppfyllelse, men det har vært greit. Tross alt er det mange andre mennesker som har levd et langt dårligere liv enn det jeg har.

Likevel har livet truffet meg hardt. Det har til tider kjentes  som et tonn murstein ble kastet over meg. Det har vært alt fra et nederlag i en ordveksling til tap av jobb, økonomi og venner. Det har vært svært negative nyheter. Det har vært tapet av en kjær. Eller det har vært en serie av uheldige hendelser og omstendigheter. Slik har verden bli snudd opp ned på veldig kort tid for meg, opptil flere ganger.

Uansett hva det var, er det å gå videre tøft. Faktisk noe av det tøffeste jeg har gjort, er å gå videre og ikke gi opp. Om du noen gang har vært i en vanskelig situasjon, vet du hva jeg mener.

Andre kan fortelle meg at jeg komme over det. De kan si, bare gå videre med livet ditt. De viser så tydelig at de ikke forstår hvordan det kjentes. I slike situasjoner er det lett å bli sittende fast, og kjenne meg uten mål, eller mening og helt nummen.

Heldigvis varer det ikke lenge. Kraften og overlevelses -instinktet mitt tar over, og jeg kaster meg ut i livet igjen. Ofte ikke på den klokeste måten, men aldri om noe eller noen skal å knekke meg. Og jeg har fulgt med strømmen videre….

Når noe ble vanskelig fulgte jeg bare  med strømmen og lot ting skje, og reagerte mekanisk på alt som kom min vei. Jeg rett og slett bare fulgte  med den naturlige flyten av alt. Ikke nødvendigvis dårlig i seg selv alltid.  Men ved å velge å leve på denne måten, ga jeg avkall på kontrollen over livet mitt til det som tilfeldig kom min vei … hell, uflaks , uansett hva skjebnen måtte by på ; med andre ord, å leve livet som standard.

Det var før. Nå har jeg valgt å være en aktiv deltaker i å skape min egen livserfaring. Jeg vil myndiggjøre meg selv til å ta bevisste valg og beslutninger, skape fokus og retning, og snu drømmene mine til virkelighet. Selvfølgelig  krever det mer arbeid, og ganske mye mot, men belønningen er også langt større enn det standard livet jeg har levd så lenge.

«Hvis du er tøff nok til å fortsette å gjøre feil, vil visdommen og intelligensen din  gå fremover med stor fart.»

Holly Near

Et slikt liv vil selvsagt se helt forskjellig ut for hver og en av oss.
Det er ikke en enkel  formel som passer alle for å leve et myndiggjort liv. Det er fordi  vi alle har forskjellige interesser, lidenskaper og drømmer. Uavhengig av det ønskede resultatet,  begynner alt med beslutningen om å leve med større intensjon og formål.

Det interessante er at da jeg  begynte å gi mer oppmerksomhet til det som skjer i livet mitt, fant jeg mye som overrasket meg. Jeg fant at det var mange egenskaper og vaner som ikke lenger tjente meg som den personen jeg ønsket å være.

» Altfor mange mennesker overvurderer hva de ikke er, og undervurderer det de er.»

Malcolm S. Forbes

Og det var ikke bare eiendeler eller rutiner som jeg oppdaget fylte opp livet mitt. Det var faktisk flere relasjoner som ikke lenger ga meg noe positivt tilbake.  Akkurat som gjenstander og hverdagslige rutiner, er det noen ganger at gamle relasjoner kun er en gammel vane. Jeg får det lang bedre om jeg gir slipp på dem. Så jeg har gitt slipp. Det har ikke vært lett, men når jeg har gjort det, opplever jeg det som en lettelse. Minnene fra det positive i relasjonene vil uansett hva som skjer, alltid være med meg som en vakker og kostbar skatt.

Jeg kan rase i sinne og frustrasjon  over relasjoner, aktiviteter, politikk, eller verden generelt. Men det er mye mer moro og mer nyttig å le i stedet. I dag leter jeg etter humoren i det som før irriterte meg.

«Humor er vår måte å forsvare oss fra livets absurditeter ved å tenke absurd om dem.»
Lewis Mumford

Det er i vår natur å se etter snarveier, det enkle svaret, og ukompliserte løsninger. For meg var det nødvendig å forstå at å velge å leve et myndiggjort liv krevde mot.

Det krevde planlegging og besluttsomhet å bli klar over hvem jeg er, og hva jeg virkelig ønsker i livet. Da jeg begynte å følge denne veien, presset jeg stadig grensene for komfortsonen min. Det har vært perioder med usikkerhet. Mange ganger har jeg måtte ta vanskelige valg som har vært nesten mer enn jeg har trodd at jeg kunne klare.

Faktisk er motet en av de viktigste egenskapene for å skape en positiv forandring. Motet gir meg den besluttsomheten som jeg trenger for å skape endringer og lidenskap til å følge den nye stien gjennom perioder med usikkerhet. Mot gjør det mulig å endre gamle vaner, og  ta vanskelige valg for å gjøre det som er i min beste interesse, men svært ubehagelig til tider.

Det positive er at motet utvikles over tid, noe som betyr at selv om jeg ikke følte meg spesielt modig i starten, har jeg begynt i det små og vokst med oppgavene etter som jeg har blitt tryggere i meg selv.

Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Hvis du kunne sparke den personen i skrittet som er ansvarlig for det meste av problemene i livet ditt, ville du ikke kunne sitte i en måned.»

Theodore Roosevelt

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/