I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «

Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/