Magi

 

 

«Det er en flamme av magi inne i hver stein og hver blomst, hver fugl som synger og hver frosk som kvekker. Det er magi i trærne og åsene og elven og steinene, i havet og stjernene og vinden, en dyp, vill magi som er like gammel som selve verden. Den er i deg også, min kjære, og i meg, og i hver levende skapning, det være seg aldri så lite. Selv skitten jeg feier opp nå er stjernestøv. Faktisk er alle av oss laget av stjerner.»
Kate Forsyth

I dag trenger jeg å minne meg selv på hvor mye magi som omgir meg. Derfor her kommer noe jeg skrev en gang ……

Jeg er overbevist om at ekte, ren magi kommer fra hjertet, fra de positive følelsene mine og fra mine mest ektefødte ønsker. Jo mer jeg åpner opp hjertet mitt og slipper lyset inn, jo mer magi vil jeg oppleve.

Det er derfor svart magi er så enkel å oppleve. Den kommer fra følelser som begjær, frykt og sinne. Det er så altfor lett å gi denne mørke magien mye av min oppmerksomhet. Og den vokser fort og har en egen evne til å invadere livet mitt med sitt mørke og dystre syn på alt som er, det som skjer i og rundt meg. Jo mer de negative kreftene får oppmerksomheten min, jo sterkere blir denne magien. Den har en tendens til å fylle meg med sine mørke og dystre krefter. Slik går jeg  glipp av alt det vidunderlige livet som kunne ha vært mitt, om jeg bare våger å åpne opp hjertet mitt for de lyse og varme magiske kreftene.

«Når som helst du føler kjærlighet for noe, det være seg stein, tre, kjæreste eller barn, er du berørt av Gudinnens magi …»
Cate Tiernan

Ekte magi er ikke så lett å oppdage. Den kommer fra noe dypt inne i meg, en sannere og renere kilde. En kilde som er vanskeligere å øse av, vanskeligere å holde på, men i siste instans mer vidunderlig og mye mer kraftfull. Min magi. Den er i hjertet mitt. Den er en manifestasjon av det jeg tror på, det jeg lever ut. Denne magien holder meg oppe. Den beskytter meg mot mørket som så altfor lett vil sluke meg med sine negative krefter.

Den er i alt som er, om jeg åpner meg opp for den. Den er i ønsket om at jeg kan gjøre en annens liv litt lettere å bære. Selv i mørket som ofte omgir meg, rører den ved noe i meg og skaper lys og varme. Den rører ved selve essensen i meg, det som fortsatt er varmt og ekte. Jeg griper det, holder fast til det som en magisk tryllestav, og slipper den lysende energien ut, og inn i sirkelen jeg har skapt ved å spinne magiens nett rundt meg.

Magi kommer fra livet, og spesielt fra følelsene mine. Den kommer fra samme kilde og energi som jeg føler når en rød høstmåne står opp og fyller meg med herlig kriblende spenning og glede. Eller som når den første spiren til liv dukker frem fra den kalde og fuktige vårjorda og jeg kjenner duften av liv, og fyller meg med en uventet flom av uhorvelig glede. Eller lidenskapen som fyller meg når jeg leser et vakkert dikt eller lytter til mektig musikk som gir meg tårer i øynene. Eller når jeg hører den uredde, boblende, smittende latteren til  små barn som leker, eller når de ser på meg med sine åpne ærlige øyne og smiler. Da kjenner jeg klumpen i magen og magiens nett snøre seg sammen i undring og takknemlighet.

«Det er sannheten om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den usynlig for deg.»
Charles de Lint

Jeg tror på magi. Jeg er født med den. Jeg levde i en verden av magi, full av eventyr og gylne drømmer. Verden var mitt magiske lys, gjennom dens gylne glød så jeg fortiden, nåtiden og inn i fremtiden. Jeg var født med de mest fantastiske undre, ildsprutende drager og stjerneskudd inne i meg. Jeg var født til å synge med svaner og lese skyene og se skjebnen i de små sandkornene på stranden.

Men så, på en eller annen måte ble magien borte. Den ble tatt fra meg av velmenende voksne som trodde de gjorde godt. De fikk meg til å tro på det de mente var rett tro. Gikk ikke det, dasket de den bort, vasket den bort eller kjeftet den bort. Alt ble ikke fortalt i ord, men presset fra de voksnes verden ble for tungt å bære for en som var ung og sårbar. På alle tenkelige måter ble jeg fortalt at jeg måtte vokse opp og bli ansvarlig. Drømmer og magi hørte ikke sammen med livets alvor. Slik oppsto den svarte magien når frykten, begjæret og sinnet tok over.

Hvorfor måtte alt dette skje? Det er vanskelig å forstå. Likefullt har jeg en oppfatning om at det å leve i ekte magi skaper avstand til alle som lever i fornuft og plikt. Når fornuften og plikten blir konfrontert med den uhemmede villskapen, kjærligheten og gleden alle som eier magi utstråler, blir den skamfull og trist, fordi den har latt den magiske kraften få lov til å visne og dø i seg selv. Barndommens minner om eventyr og magi er kun et minne, et minne som er uønsket fordi det gjenkaller de tapte drømmene, og viser så tydelig et liv som ikke er levd slik drømmene visste det skulle leves.

«Hvorfor synes det å være så lite magi i verden i disse dager? Det er fordi folk har sluttet å tro på den eller mister kontakten med den mens de vokser opp. Det er fordi vi har blitt så sofistikerte og mistet våre gamle og naturlige røtter. Det er fordi religion, vitenskap og utdanning har lært oss at magi ikke eksisterer. At selv å anta at den ikke eksisterer – som for mange er altfor stort et «hvis» – derfor kan den ikke gjøre jobben. Deres selvoppfyllende profeti  er komplett, de vender seg deretter rundt og sier «Der ser du, det er ingen magi i verden, akkurat som vi sa.» Og vi og verden er alle dårligere som følge av dette. Jeg mener, hva sitter vi igjen med? Nisser, påskeharen, Harry Potter og tannfeen».
H.M. Forester

Sakte men sikker er jeg på vei inn i det magiske riket igjen. Jeg blir ustanselig minnet om det gjennom alle de små hendelsene og synkronitetene som møter meg.

Sannheten om livet mitt er at jeg for hvert år som gikk, kom lenger og lenger bort fra det magiske livet jeg ble født med. Livet er fullt av ansvar, noe er godt, noe ikke så fullt så godt. Noen jeg har kjær dør. Jeg mister grepet, av en eller annen grunn. Det er ikke vanskelig å miste kjernen av hvem jeg er, i en verden full av uendelige labyrinter til å gå seg vill i. Livet i seg selv gjør sitt beste for å ta minnet om magi bort fra meg. Jeg forsto ikke at det skjedde, helt til jeg en dag følte at jeg hadde mistet noe. Jeg var ikke engang sikker på hva det var.

«Vi trenger ikke magi for å forvandle vår verden. Vi bærer alle på kraften vi trenger inne i oss selv allerede.»
J.K. Rowling

Men nå vet jeg!

Minnene om magi er viktig for meg. De utgjør en stor del av hvem jeg ønsker å være. Jeg trenger minnene for å trylle frem magien igjen. Jeg trenger å vite og huske, og jeg ønsker å fortelle det til deg.

«Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, og at kjærlighet kan åpnes som en blomst ut av selv de vanskeligste stedene, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang og brun og goldt, og du vil ha problemer med å finne lyset.
Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi. »
Lauren Oliver

Og jeg tror.

Jeg ikke bare tror, jeg vet at magi finnes. Jeg opplever den hver eneste dag. Jeg er ikke lenger redd for at andre skal le av meg når jeg snakker om magi. Om noen skulle mangle tro, så er det deres tap. Istedet prøver jeg å gjøre det jeg kan for å vise dem noen av livets mange magiske øyeblikk. For når de finner magien, blir selv den tristeste dag omgjort til en vidunderlig opplevelse.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Som i går da jeg gikk tur og forvillet meg inn i et villniss med høyt gress og et vått og surklende underlag. For hvert steg jeg tok, sank jeg ned i underlaget og skoene fyltes med myrvann og ble tyngre og tyngre. Jeg måtte se meg for, for hvert skritt slik at jeg ikke falt og ble gjennomvåt. Et stykke unna kunne jeg høre en fugl som fløy opp. Den ble sikkert skremt av lydene fra skrittene og pusten min. Bak meg kunne jeg se og høre bekken sildre, og lage svake klukkende lyder mens den banet seg vei ned mot Lågen. Vinden pustet meg i nakken og ga litt lindring for den svette kroppen min. Til tross for at det var sent på året, varmet den vakre høstsola, og fikk meg til å ønske at jeg hadde kledd meg litt lettere.

Til tross for det ulendte terrenget nøt jeg turen. Og så, mens jeg skulle til å snu, falt blikket mitt  på bakken og alt opphørte å eksistere, foruten det lille unnselige underet der på bakken. Et lite under av spundne flortynne tråder, med glitrende dråper av vann som lå som et sølvkjede rundt det hele. Så uendelig vakkert og rommer et utall vakre følelser av nærhet, tilknytning og kjærlighet når jeg bare tillot meg selv å se det med det magiske blikket mitt.

Eller når jeg tar et bilde rett mot den disige, men så gylne og varme sola, vel vitende om at bildet vil bli mislykket. Jeg bare må ta det, fordi opplevelsen gir meg slik glede og jeg ønsker av hele mitt hjerte å bevare øyeblikket. Og så når jeg kommer hjem og ser at det mislykkede bildet inneholder et vakkert budskap av ren magi. Det er et hjerte som vender nedover og stråler raust sitt magiske lys og glede over jorden. Kan jeg da betvile at magi finnes. Det er ikke mulig når hjertet mitt renner over av lidenskap og glede for et slikt vakkert omen. Det er bare å tro og jeg vil se.

«Jeg ønsker å være magi. Jeg ønsker å berøre hjertet av verden og få den til å smile. Jeg ønsker å være en venn av alver og bo i et tre. Eller under en ås. Jeg ønsker å gifte meg med en månestråle og høre stjernene synge. Jeg ønsker ikke å late som magi finnes lenger. Jeg ønsker å være magi. »
Charles de Lint

Noen ganger, har de minste øyeblikkene i livet den størst innvirkningen på meg. De svever dypt inn i hjertet mitt, og appellerer til selve kjernen av den jeg er. De plasserer seg dypt i minnet og viser meg en magi som jeg ikke en gang visste eksisterte.

«I dybden vil et lys vokse,
En sølv glans kjenner ingen skygger,
Som vinger utfolder seg på himmelen,
Som sirkler rundt et skinnende øye,
Jager bort mørket,
Selv dypet vil kjenne sin dag,
For hver skygge har sin ende,
I lys!
Livet vil komme tilbake igjen! »
Robert Fanney

Det kan være en hverdagslig magi, den uforklarlige tilhørigheten jeg opplever eller synkroniteter som oppstår og er helt uforklarlige. Den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når jeg tror at jeg er alene.

De er som de umistelige stundene sammen med noen jeg har kjær. Nærheten og kontakten uten ord mellom oss. Alt som ikke sies, men som likevel er sterkt tilstede i varmen og forståelsen som spinner sitt usynlige gylne bånd mellom oss. To sjeler som vibrerer på samme frekvens og møtes som ett i kjærlighet. Skulle ikke noe så vakkert være magi.

«Hvis du ser hardt og lenge, kan du finne oss. Hvis du lytter hardt og lenge, kan du høre noen av oss, kall på noen av oss om du ønsker.»
Tamora Pierce

Jeg vet at det er lett å gå glipp av magien. Fyller jeg sinnet mitt med negative og pessimistiske tanker, ser jeg verden med skylapper. Jeg ser bare deler av den og oppdager ikke undrene som utfolder seg rundt meg. De som finnes i naturens mange ansikter, menneskers nærhet og varme, eller i de små, men ofte grensesprengende hendelsene som skjer meg. Og ikke minst som vokser frem i meg og rundt meg gjennom kreative ideer som skapes i bevisstheten min.

«Følelser av fred, men flyktige, gjorde det lett å gli inn i en forestilling av mørke. Rosens skygger sa at de elsket sola, men at de også elsket mørket, hvor deres røtter vokste gjennom det lysfrie jordens mysterium. Rosene sa: Du trenger ikke å velge.»
Robin McKinley

Jeg forstår at kontrasten både i meg og rundt meg er en del av magien. Jeg velger å se etter magi selv i det som i utgangspunktet kjennes vondt og negativt.  Og som ved et trylleslag utspinner livets alkymi seg. Jeg har forvandlet nederlag til seier, sorg til glede, smerte til ekstase og en uendelighet med utrolige opplevelser skapt av intet. Det som likevel ikke er intet, men et rom fylt av den vakreste magi.

«Vi er berørt av tryllestaver. For bare en brøkdel av vårt daglige liv er perfekt, der vi er absolutt fornøyde og i harmoni med jorden. Følelsen forsvinner altfor fort. Men minnet – og i påvente av andre mirakler – støtter minnet oss alltid i kampen.»
John Nichols

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.