Leste dette vakre diktet av David Whyte i dag. Måtte bare oversette og dele det.

Tenker på min sønn som tok sitt eget liv. Det er som skrevet til han.

Velsignelse for en som har tatt
sitt eget liv

«Du bestemte deg
til å forlate oss
men vi kan aldri
forlate deg,
ikke i våre sinn,
ikke i den indre
fordypning av våre
undrende hjerter,
heller ikke i det lange skumrings-
horisonten hvor du
alltid vil gå
i vårt minne.

Over oss på
fjellet
vil lerken stige
fra sommergresset
til himmelen over ditt hjem
og sangen den synger
vil alltid bære
mysteriet
av din reise.

Du vendte deg bort
fra all vår hjelp,
slik at vi må
be om hjelp
nå, ikke i svar
men i å stille
de vanskelige
og vakre
spørsmålene som livet ditt
skjenket.

Du ba aldri
om en hjelpende hånd,
men fortsatt holder vi
våre hender ut nå
for å ta din i vår,
å forsikre deg om
at i morgenenens stillhet,
eller nattens ro,
og i alle dager
som kommer
når i våre sinn
du fortsatt trenger vår omsorg
for å hjelpe deg med å fortsette
hvor vi ikke kan gå,
for å se deg trygg
utover den stille linjen
av vår forståelse.

Å gå med deg nå
arm i arm
med vår angrer
og vår hengivenhet
den siste milen
langs veien du
ønsket å gå, stillheten
der vi vinker
farvel, bare tegn
av vårt hemmelige løfte
til deg, det fortsatte
og hjelpeløse testamente
av vår uuttalte kjærlighet. «

David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/