«Overfladiskhet på den ene siden og glød, inderlighet på den andre siden trenger ikke være selvmotsigende.»

Coach Niclas Hagman

Alle er som de er, av ulike årsaker. At vi er forskjellige betyr at vi kan samarbeide og bygge verdier – gjennom våre forskjeller.

Hvordan får jeg min personlighet og er det mulig at jeg kan påvirke den?

Jeg er sikker på at jeg kan påvirke min personlighet – i alt.

Da jeg var barn  prøvde jeg å forstå verden, hvordan jeg skulle forholde meg til det som skjer rundt meg. I ungdomsårene, ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var og ville være. Jeg begynte å etterligne andre og  fikk min egen personlighet.

Hva jeg gjør avhenger av  evnene mine, hvor sterk jeg er. Vokser jeg opp i en trygg og positiv atmosfære, tillates det at jeg får velge å leve  mitt eget liv i mye større grad enn hvis jeg vokser opp i et kontrollerende miljø som er basert på frykt og utrygghet.

Når jeg ble «voksen» og kunne ta vare på meg selv, kunne jeg begynne å velge selv, uten å ta hensyn til miljøet jeg vokste opp i. Jeg trengte likevel å vise andre respekt og la andre være den de var.

Avhengig av miljøet i oppveksten og hvor bevisst jeg er i meg selv, bidrar jeg  til min egen personlighet, om  jeg er overfladisk, eller   oppriktig, styrt utenfra eller drevet innenfra.

Jeg kan  bli en som er styrt ved å etterligne omgivelsene, eller en som styres fra innsiden,  og lytter til mitt indre og handler deretter.

Lar jeg meg  kontrollere av omgivelsene vil livet  mitt bli ett i mengden. Derimot, lar jeg mine egne behov få styre, vil jeg bli  en unik personlighet. Det er ikke noe rett eller galt i dette, alle lever sine liv etter beste evne. Jeg er mer eller mindre overfladisk, eller så er jeg mer, eller mindre glødende eller inderlige.

For å påvirke  livskvaliteten min er  det svært viktig å forstå at jeg kan påvirke min egen personlighet – forholdet til meg selv og mine omgivelser gjennom hele livet. Det handler om å lytte til behovene og ønskene mine – og følge dem, lytte til egne følelser.

Når jeg er rolig og sikker, er følelsene mine ekte. Er jeg stresset og midt i noe som kjennes vanskelig, vil følelsene  fortelle meg løgner. Derfor  bør jeg alltid ta store og viktige beslutninger når det er fred, og ro rundt meg og i meg.

Er jeg overfladisk, sammenligner jeg meg med andre. Jeg verdsetter det som er utenfor meg selv, slikt som jeg kan se og ta på. Når jeg er oppriktig, verdsetter jeg meg selv som jeg er på innsiden, med ekte og naturlige følelser.

Hva er virkelig viktig?  Det jeg har og gjør eller hvordan jeg føler?

For å kjenne meg vel, må jeg lytte til den indre stemmen min og tilfredsstille de naturlige behovene mine som menneske.

Når jeg føler at jeg verdsetter det som er utenfor meg mer enn det som kommer innenfra i meg, kan jeg trene selvfølelsen min. Det vil si dialogen med meg selv.

Hvorfor ikke begynne å behandle meg selv som min egen beste venn?

Behandler jeg meg med respekt, forståelse, tilgivelse, ydmykhet – ja, med kjærlighet!?

Når jeg behandler meg godt, føler og kjenner jeg meg vel,  jeg deler en overflod av gode følelser med andre. Jeg kan bare gi og dele det jeg har, og jeg deler og gir det jeg har – enten det er bra eller dårlige følelser.

Det er hvordan jeg føler meg som er  saker – ikke hva jeg  gjør eller eier!

Opplever at dette vakre diktet av Oriah Mountain Dreamer passer godt til refleksjonene overfor. De har forskjellig innfallsvinkel. For meg gir det en viktig kontrast som får meg til å reflektere over mine valg i livet, og hvem jeg er. Faktisk er det et av de vakreste og mest meningsfulle diktene jeg vet om.

Invitasjon

«Det interesserer meg ikke hva du har for yrket.

Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,

om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen

uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med den.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;

om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.

Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og om du kan la skjønnheten være ditt liv kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope, JA!

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre det som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.

Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite det som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.

Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden