«De verste mobberne du noen gang vil støte på i livet ditt er dine egne tanker.»
Bryant McGill
Å være motløs er en del av livet. Uansett hvordan jeg lever, har jeg blitt motløs av og til. Livet kan være vanskelig.
Hva skal jeg gjøre når jeg er motløs? Det er så lett å finne svar. Svar som å ha fokus på målene mine, gjøre noe lite og lett gjennomførbart, ta ett skritt om gangen for å bevege meg fremover, se alt i perspektiv, huske på alt jeg har klart så langt, osv. i det uendelige. Det er bare det at jeg ikke alltid vil…… Faktisk kjennes det godt å velte meg rundt i denne så håpløse håpløsheten. Gni den inn.
Hva betyr det å være motløs. Mot – løs.
Å se ordet slik skremmer meg. Jeg tenker på å være motløs, og hvordan ordet – og følelsen – er relatert til mot. Hvis «motløs» betyr å ha gått bort fra mot, kan motgiften være så «enkel» som «å mote meg opp»? Bevege meg tilbake mot mot?
Hvis mot er tapperhet, så er det kanskje frykt jeg kjenner når jeg er motløs, det jeg virkelig føler. Jo lenger unna mot jeg er, jo nærmere er jeg frykten min. Ikke så mye skuffelsen av at jeg ikke har oppnådd målene mine, men mer frykten for at jeg aldri vil nå dem.
Når jeg føler meg motløse, kan jeg finne veien tilbake ved å gjøre noe modig?
Brené Brown skriver i sin bok, The Gifts of Imperfection:
«Mot er … en vane, en dyd: Du oppnår det med modige handlinger. Det er som når du lærer å svømme ved å svømme. Du lærer mot ved å være modig. «
Kanskje når jeg er motløs, må jeg minne meg selv på å ha mot. Å være modig. Å tillate meg å håpe.
Noen ganger er det tøffeste jeg kan gjøre å tro på at alt vil gå bra – tross alt.
For å muntre meg opp, fant jeg frem til noen sitater som kan gi meg noen gode ideer og nytt mot:
«I går er historien. I morgen er et mysterium. I dag er en gave. Det er derfor vi kaller det til stede.»
Babatunde Olatunji
Det er lett å sette mine fremtidige mål for høyt slik at det er nesten umulig å nå dem innen en realistisk tidsramme. Jeg trenger å slutte å skylde på fortiden. Uansett hva jeg gjør, vil tiden aldri spole tilbake til den dagen jeg gjorde en feil. Så derfor er jeg oppmerksom på øyeblikket nå. Hvem vet, kanskje vil jeg angre om jeg ikke griper mulighetene som er her og nå.
«Ikke la det du ikke kan gjøre, stoppe deg fra å gjøre det du kan gjøre.»
John Wooden
Alle har svakheter, men det betyr ikke at jeg ikke har styrke. Jeg er god på noe, og det er det jeg trenger å dyrke.
«Vår største herlighet er ikke å falle, men å reise oss hver gang vi faller.»
Konfucius
Hjertet til en mester forfølger alltid sine mål. Det er derfor han når målene sine, fordi han reiser seg etter å ha fallt.
«Å leve er det sjeldneste i verden. De fleste eksisterer, det er alt.»
Oscar Wilde
Jeg trenger en grunn for å leve, en hensikt, et formål. Slik eksisterer jeg ikke bare, men jeg lever.
«Den eneste mannen som aldri gjør feil, er mannen som aldri gjør noe.»
Theodore Roosevelt
Selvfølgelig, hvordan kan jeg oppnå noe hvis jeg ikke gjør noe? Jeg er et menneske, ikke en ting som ikke beveger seg eller puster.
«Salige er de som kan gi uten å huske og ta uten å glemme.»
Elizabeth Bibesco
Når jeg gir eller deler noe, forventer jeg ofte noe i retur. Men det er faktisk alltid bedre å gi enn å motta.
«Hvis du vil være glad, vær.»
Leo Tolstoy
Når jeg velter meg i tristhet er det fordi jeg velger det. Så derfor velger jeg å være glad i stedet.
«Fortell meg aldri at himmelen er grensen når det er fotspor på månen. «
Anonym
Dette er den virkelige verden og jeg er bare begrenset av hvor langt jeg tror at jeg kan nå. Så derfor sluttter jeg aldri å strekke meg etter drømmene mine.
«Alt er i orden til slutt, hvis det ikke er ok, så er det ikke slutten.» Anonym
Jeg skal aldri gi opp. Utfordringer er en del av livet, det jeg trenger å gjøre er å fortsette å gå til alt faller på plass.
«Jeg gikk bort litt motløs, mens jeg tenkte,» Oh vell. Jeg kom en lang vei for å møte trollmannen fraOz, men jeg antar at jeg ikke vil. Sånn er livet.»
Anthony Kiedis
Hva gjør jeg midt i ensomhet, midt i frykt, midt i følelsen av å være misforstått og avvist?
Jeg går tilbake til sentrum. Går tilbake til hjertet mitt som jeg så møysommelig har vekket. Går inn. Går tilbake til mitt sentrum.
Hvordan gjør jeg det?
Står stolt i meg selv.
Det dreier seg om det i meg, som jeg elsker og feirer. Men det skiller meg også fra andre, gjør at jeg ikke «passer inn». Det kan få meg til å føle at jeg er feil.
Er tro mot mine verdier.
Det er noe jeg ikke kan kompromittere. Vil jeg endre hvem jeg er og hva jeg tror for å passe inn? Absolutt ikke. Det betyr at følelsene av isolasjon og å være forskjellig vil forbli. Til jeg eventuelt gjør noe med dem.
Jo dypere jeg går, jo mer alene er jeg.
Fordi hver vei er unik, jo mer dypt jeg beveger meg langs min personlig valgte vei, jo færre mennesker finner jeg i den bestemte retningen. Jeg befinner meg alene. Jeg kan kjenne meg ensom. Men er det egentlig så farlig!
Er min egen beste venn.
Hvordan tilbringer jeg dagene mine, hvilke tanker tenker jeg, hvordan samhandler jeg med andre? Jeg må oppmuntre meg selv. Jeg må finne ut hvordan jeg skal være min egen beste venn.
Hva trenger jeg fra min beste venn?
Oppmuntring.
Jeg vil at min beste venn skal minne meg om at arbeidet mitt gjør en forskjell, at jeg forandrer liv og inspirerer andre.
Bokstavelig talt å være motløs betyr at jeg ikke har mot. Det betyr å mangle nærvær av sinn og ånd for å møte eventuelle problemer, eller utfordringer som ligger foran meg.
For å bli oppmuntret, må jeg handle «med» mot. Følelser til side, jeg må handle til tross for – og noen ganger møte frykten og reservasjonene mine. Uavhengig av kilden til motløshet, må jeg velge å handle med mot. Det betyr å handle i troen på at jeg skal lykkes og at ingen av mine anstrengelser er forgjeves.
«En lykkelig slutt. Huh. Jeg trodde det var derfor vi var her. Nå. Fem hundre år inn i jordens fremtid. Så vi kunne begynne igjen, og leve lykkelig alltid. Det var ikke på den måten, var det? »
A.B.
Bekreftelse.
Det hjelper å høre fra andre at jeg bidrar til deres liv. Jeg må bare se etter tegnene som jeg vet finnes. Men jeg kan også lage min egen bekreftelsesliste og komplimentere meg selv på slutten av hver dag.
Veiledning.
Tegn er overalt. Muligheter for å endre meg vises hver dag. Jeg må bare være mer oppmerksom på dem. Jeg kan om jeg vil.
Kjærlighet.
Det vil være opp til meg. Jeg må elske meg selv. Jeg må feire mitt eget unike jeg. Jeg må godta meg selv for den herlige personen jeg er. Å elske meg selv er en hjørnestein for å føle meg hel.
Følge hjertet.
Å være motløs er å ikke å følge hjertet. Hjertet mitt er hvem jeg er. Jeg er motløs når jeg mister forbindelsen til mine lidenskaper. Det skjer over tid når jeg mangler det rette perspektivet på tilbakeslagene og feilene mine. De er midlertidige og en del av min prosess. Jeg må være villig til å gi hjertet mitt… mitt alt … igjen og igjen. Min overgivelse må være til prosessen, ikke til resultatene.
Forståelse.
Med selvbevissthet kommer forståelse. Forstå hva jeg trenger, hvorfor jeg trenger det, hvordan jeg kan få det, hva jeg kan endre. Bli tydelig på det jeg ikke har til hensikt å endre på og jobbe med.
Å være på sporet.
Det kan referere til en bestemt trosretning eller sti. I medisin refererer det til organer som forholder seg til formål eller funksjon. Å være motløs betyr ganske enkelt å være borte fra hensikten ved å være på feil vei og ute av funksjon. Jeg må mestre et følelsesmessig fokus som informerer handlingene mine og prioriterer hvordan jeg bruker tiden min.
Når følelsene mine er i en tilstand av uten mot eller mangel, må jeg foreta handlinger som omdirigerer meg til overflod. Overflod er rett og slett en bevissthet om hva jeg allerede har.
Tror jeg på meg selv? I så fall tar jeg skritt for å komme tilbake på sporet.
Jeg sier høyt:
«I dag velger jeg å leve i mot, og med hjertet, og å investere mine følelser i mennesker og ting som stemmer overens med mitt formål.»
Leve i sentrum.
I mitt sentrum er fred, forståelse, oppmuntring, anerkjennelse, veiledning og kjærlighet. Alle er der inne i meg. Jeg henter dem gjennom selvfordypelse, meditasjon, oppmerksomhet, lesing og stillhet. For det meste stillhet. Jeg går inn, finner mitt senter og helbreder meg selv.
Jeg må gjøre alt jeg kan for å kjempe mot å være «avvist på grunn av» – mismot, motløshet og distraksjon. Hvis jeg mislykkes , risikerer jeg å leve uten å ha realisert potensialet mitt.
Klarer jeg å navigere disse emosjonelle landminene, kan jeg overvinne alle hindringer som kommer min vei.
Når jeg befinner meg i et av disse tre områdene, betyr det at jeg lever i «mental mangel.» Det er viktig å motarbeide slike drømme -drepere, fordi om jeg ikke gjør det, vil jeg sabotere meg selv.
Jeg må forstå hva som virkelig skjer. Jeg må reagere med en holdning av overflod. Det allierer meg på nytt med min indre styrke. Det er mitt ansvar å bekjempe, planlegge og lage strategier for å nå det jeg drømmer om.
«Noen av menneskene vi synes synd på, synes synd på oss for å tenke at de er de som burde synes synd på.»
Mokokoma Mokhonoana
Nå er spørsmålet hva gjør jeg? Jeg må lære begrepet «å falle fremover». Uansett hva som gjør meg motløs, så er å gjøre feil en del av min suksesshistorie. Thomas Edison, mannen som ble kjent for å oppfinne lyspæren, mislyktes tusenvis av ganger før han endelig utviklet en som virket. Da han ble spurt om sine feil, sa Edison:
«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke vil fungere. «En som nekter å gi opp vil alltid lykkes, til slutt.
Suksess er ikke lett! Jeg kan ikke stresse det nok. De som lykkes uten feil, har ikke lykkes, fordi vi lærer mest gjennom våre feil.
Å jobbe gjennom motløshet er aldri lett, og det tar tid. Noen ganger, mye tid. Dag for dag ser jeg det gode som kommer ut av det som var negativt. Til slutt vil jeg også se det gode som kommer ut av «feilene» mine. Kanskje jeg også må finne 10.000 forskjellige måter å ikke bygge en lyspære på før jeg lykkes.
«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»
I dag morges våknet jeg av at jeg drømte om dette visdomsordet. Det tar jeg som en påminnelse om at jeg skal våge å følge drømmene mine. Det er ikke farlig å miste bakkekontakten av og til.
Det kaller jeg magi. Det handler om å gå bak motløsheten min og inn i mitt eget bankende, kjærlige, aldri sviktende hjerte. Det vet retningen jeg skal gå og har løsningene jeg trenger.
Magi, magi …..
«Mennesket er motløst av den mest urimelige selvfordømming. Vi forveksler ofte feil med å mislykkes, som jeg vet altfor godt. Den eneste veien tilbake fra en så dyster motløshet er å forme ydmykelse til ydmykhet, å strebe for alltid å triumfere over mørket mens du aldri glemmer at ære og skjønnhet er mer i å arbeide mot enn å vinne. Når det endelig kommer triumf, kan ikke vår innsats alene ha vunnet dagen uten den nåden som overgår all forståelse, og som vil, hvis vi tillater det, gi oss liv med mening. »
Dean Koontz
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 