«Inne i kroppen din
er solen
og månen,
stjernene,
havene,
og helheten
av de sette
og usynlige verdener.

Glede er her,
det samme er ensomhet,
forvirring, hjertesorg,
og lykke.

Døråpningene
er uendelig,
hver er en unik passasje
inn i mysteriet.»
Matt Licata

Akkurat nå mens jeg sitter  og skriver, ser jeg opp og ser månen smile til meg gjennom vinduet. Det er som den vinker til meg for å få min oppmerksomhet.  Jeg kjenner at det er noe ganske viktig. Derfor legger  jeg fra meg tastaturet og retter  blikket innover i meg selv. For det er gjennom  mitt innerste indre jeg kan høre hva den sier til meg. Den vil at jeg skal dele en av bloggene jeg skrev for over tre år siden med deg igjen i dag.

Samtidig  hører jeg tydelig at jeg skal be deg legge fra deg boken din og gå ut. Kjenne etter hvor magisk det er å løfte blikket opp mot månen, være stille og  ta i mot freden den gir deg.

For du trenger denne freden for å lindre smerten du føler. Det er det jeg mest av alt vil formidle til deg i dag. Gå ut  og lytt til månen, til solen, til havet, til skogens ro eller til vindens sus. Naturen har en helt spesiell evne til å gi trøst og fred.

«Naturen inspirerer alt i meg …Hun løfter meg på sine innbydende vinger og drar meg gjennom himmelen full av muligheter. Hun farger dagen min, lyser opp min sjel og beroliger mine netter. Den er sterk og vakker, sterk og delikat – en ubarmhjertig dronning så sjenerøs råder og blir aldri trøtt av nye begynnelser. Om våren en fargerik jomfru, om vinteren en klok gammel dame, om høsten et vindu til mine egne fallende blad, og om sommeren en varm blomstrende velgjører, venn med solen. En konstant følgesvenn – noen ganger likegyldig, noen ganger kiler hun meg med sin geniale bris og regner dråper av himmel på meg. Å lukke mine vinduer og stenge henne ute er feil og melankoli.»
Terri Guillemets

Her er det jeg skrev den gang. Det er like aktuelt i dag. Det bare vet jeg…..

«Jeg håper du har mot til å forfølge drømmene dine. Jeg ønsker at du har vilje til å starte den beste dagen i livet ditt hver dag.»

I dag skriver jeg til deg igjen. Det tvinger seg frem fordi jeg vet at du trenger noen oppmuntrende ord. Du trenger dem fordi du har det tøft og vet ikke hvordan du skal holde ut alt som skjer rundt deg.
Du ønsker mest av alt å trekke deg bort fra det alt sammen. Du ønsker ikke å være en del av det. Men du har ikke noe valg. Du er drevet av pliktene og ansvarsfølelsen som er en vesentlig del av den du er. Du bryr deg om andre og ønsker å hjelpe og støtte dem. Det har du alltid gjort.

Det er derfor du opplever ønsket ditt så svikefullt. Det at du helst skulle ha vært et annet sted. At du hadde sluppet å stille opp, alltid. Du trenger at noen ser deg og dine behov. Det er det ingen som gjør. I alle fall blir det ikke sagt til deg eller vist deg i handling. For de som trenger deg er du klippen som holder alt sammen.

Når det du innerst inne trenger, er en skulder å lene deg til og noen kjærlige trøstende ord.

Vit at kjærligheten ser deg gjennom sitt milde omsorgsfulle blikk. Vit at du alltid har kjærligheten med deg. Vit at du alltid kan finne trøst i dens kjærlige og varme omfavnelse. Kjærligheten er alltid med deg, under alle forhold, uansett hvor du er eller hva du opplever. Kjenner du etter, merker du at den kysser pannen din og holder forsiktig rundt deg. Du er ivaretatt og trygg uansett omstendigheter. Kjenner du det? Ikke? Kjenn etter litt til …….

Du har så dårlig samvittighet fordi du drømmer deg bort. At du har skapt deg et fristed inne i hjertet ditt. Du bruker tid på å dagdrømme om for deg det mest fantastiske du kan forestille deg. Noen ganger er du som en liten unge i en godtebutikk. Du tar for deg av godene og nyter det. Du har gjennom slike dagdrømmer skaffet deg et fristede der du kan leve ut det du aller mest ønsker deg. Det du har forbudt deg selv å tenke på. Det som ikke er for deg. Det du har lagt bak deg forlengst og for alltid, trodde du. Men så klarer du ikke å legge det fra deg. Du drømmer om et annet liv, et annet sted. Langt bort fra alt som fyller hverdagen din av ansvar og plikter.

Er det ikke slik det er? Er du villig til å bekrefte det? Innrøm det i alle fall for deg selv. Det kan hjelpe deg videre på veien. Å erkjenne hvordan du har det, erkjenne det du ønsker deg. Ikke bare skyv det bort, og behandle det kun som en hemmelig dagdrøm. Det er for viktig og magisk for et slikt svik. Ikke et svik mot drømmen, men mot deg selv.

Du fortjener de korte stundene borte fra alt som omgir deg. Det gir deg overskudd til å gripe fatt i alt som må gjøres. Du fylles av en glad takknemlighet for fristedet ditt og det det gjør med deg. Du kjenner deg levende og begynnende hel igjen. Mer hel enn du har vært på lenge, ja år. Kjenn på det. Lev i det. Ikke skam deg over at du kjenner glede og kjærlighet når du bare skulle kjenne sorg og tap.

Livet inneholder det alt sammen. Sorgen og gleden side om side. Du er et menneske med menneskelige behov. Ingen robot som kan skrus på og av etter andres forgodtbefinnende. Du trenger å få krefter, og lade de nesten tomme batteriene dine av noe som gir deg energi og liv. Så derfor, ikke ha dårlig samvittighet for det beste som har skjedd deg på lenge. Det at du kjenner deg levende og våger å kjenne et lite håp for fremtiden. Vit at du fortjener det.

Drøm drømmene dine og oppfyll pliktene dine. Din tid vil komme om ikke lenge. I mellomtiden fylles hjertet ditt med varme og livgivende gnister. Gnister som menneskene rundt deg merker. De ser i undring på at du har et nytt indre lys. Et lys som de trodde du ikke eide. Behold hemmeligheten din. Bruk det hemmelige indre rommet ditt til å samle krefter. Snart er du fri fra pliktene du har lagt på deg og du kan slappe av og hvile ut. Om litt vil du våge deg ut i verden igjen. Kjærligheten omgir deg og bærer deg frem på sterke og helbredende vinger. Merker du det ikke?

«Jeg tror at fantasi er sterkere enn kunnskap. At myter er mer potent enn historie. At drømmer er mer kraftfulle enn fakta. At håpet alltid seirer over erfaring. At latter er den eneste kuren for sorg. Og jeg tror at kjærligheten er sterkere enn døden.»
Robert Fulghum

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden