«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra
Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor mye jeg prøvde.
«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»
«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?
Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.
Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.
«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster
For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.
«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke. En god gjerning er sin egen belønning. Det er i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.».
.«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou.
.
Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.
Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.
Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.
«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort
Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.
«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha
Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.
«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert
Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde forlatt her og nå. Jeg hadde levd i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.
Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.
«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert
Når jeg slapper av og overgir meg til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.
«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne
«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory
Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.
Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.
Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue
«Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert
For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.
Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.
Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.
«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort
Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.
«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry
Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.
Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.
Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.
Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.
«Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare
Jeg har ofte trodd at livet skal se annerledes ut enn det gjør. Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket. Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.
Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.
Når jeg lar livet være slik det er, endres alt fordi oppfatningen min endres.
Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.
Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen. Jeg har funnet meg selv igjen i «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!
«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 
Hei igjen. Det er så fint å lese det du skriver om deg selv, Jeg syns du er et vidunderlig menneske, som har innsett at du må først ta vare på deg selv, før andre tar makten over deg. Jeg hadde et menneske rundt meg som ikke hadde ro på seg selv, det ble altfor anstrengende og jeg måtte bare trekke meg ut av grepet. Jeg har hatt kreft på bukspyttkjertelen, det er en sykdom som ikke lar seg helb rede av dagens medisin. Men 1 advendt år 2000, var jeg veldig syk, og ble vekket om natten. Da morgenen kom ringte jeg pastoren i filadelfia i Spjelkavik og sa jeg ville døpe meg, han virket ikke overrasket men sa jeg bare kunne komme på formiddagsmøtet.
Den opplevelsen jeg hadde da vannet lukket seg over meg var utrolig, med åpne øyne, så jeg på en måte himmelens farver. Jeg skulle til ct etter nyttåret, og den 10 januar var jeg der og skulle på nytt kontrollere svulstene. Da jeg kom til legen var alt borte, ikke et snev av noe slag. Den søndagen jeg ble døpt gikk jeg og en kamerat på fjellet, det var 18 varmegrader ute. Han sa til meg: » Kirsten, du går oppreist igjen «. Så Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, men jeg er ikke relegiøs eller fanatisk. Den lutherske relegionen er laget av mennesker, den troen jeg har sitter langt inne. Du har selv opplevd å bli helbredet av tungsinn og fortvilelse, negative mennesker som ikke har følt på kroppen noe som helst, holder jeg borte fra. Du er ung og pen og en vakker skapning, at du føler kjærligheten til Gud gjennom dine fantastiske turer ut i Guds eget skaperverk. Naturen selv er fantastisk. Jeg er ikke så flink å skrive, men ville no bare si at også drømmene sier mye om hvordan vi skal takle vår egen hverdag., ønsker deg en flott ny uke, solen skinner. Tror du og er åpen for krefter som kan brukes, så er du velkommen inn i mitt ringe hjem, mitt hjem er ikke noe dukkehjem, men jeg trives. Jeg har redskapet, Gud bruker det :-) Eller Ånden for å si det selv :-) Varm klem til deg og dine. <3 <3 <3 Hilsen Kirsten.
<3
Ja naturen er magisk <3 God uke til deg også :)