Stikkordarkiv: leve her og nå

Flyte fritt

 

«Jeg er sikker på at du også kan se tilbake og se frykt og angst bare som en del av prosessen med å bygge noe fantastisk – et flott liv.»
Elle Sommer

Da jeg var barn, var jeg eventyrlysten, kjærlig, smart og følsom. Men jeg følte meg også redd og engstelig. Jeg stolte veldig lite på at andre kunne like meg slik jeg var. I ettertid kan jeg se at det sansynligvis ble stilt for store krav til meg. Krav som jeg ikke kunne innfri, eller ble tvunget til å innfri.

Det førte til at jeg prøvde mer enn jeg var i stand til. Med andre ord brøt jeg mine egne grenser på en måte som fikk meg til å kjenne meg utslettet som menneske. Eller jeg trakk meg tilbake inn i meg selv og lot verden seile sin egen sjø. Angsten for å møte den ukjente, og farlige verden holdt meg altfor ofte tilbake fra livsutfoldelse og samvær med andre.

Ettersom jeg vokste til, ble jeg mer og mer bevisst på at slik ville jeg ikke ha det. Derfor utfordret jeg angsten og gjorde det jeg kunne for å ta styringen.

«Sann endring kommer fra innsiden; la det ytre være som det er.»
Dalai Lama XIV

«Hva er det verste som kan skje,» sa jeg til meg selv. Jeg brukte negativ visualisering for å finne det ut og kjente på følelsen. For så å akseptere det, som noe jeg ville makte å leve med, om dette verste skulle skje.

Hvis jeg visste hva det verste som kan skje var, da kunne jeg håndtere det uten frykt. Slik tenkte jeg. Og livet ble en kanp mot frykt og usikkerhet. Slik har jeg levd mesteparten av livet. Først nylig har det gått opp for meg at det som er viktig og nødvendig, er å se for meg dit jeg ønsker å gå, ikke dit jeg vil unngå å komme.

«Aldri gi opp
Uansett hva som skjer
Aldri gi opp
Utvikle hjertet
For mye energi i ditt land
Er brukt på å utvikle sinnet
I stedet for hjertet
Vær medfølende
Ikke bare til vennene dine
Men for alle
Vær medfølende
Arbeid for fred
I ditt hjerte og i verden
Arbeid for fred
Og jeg sier igjen
Aldri gi opp
Uansett hva som skjer rundt deg
Aldri gi opp»
Dalai Lama XIV

Det handler om å flyte med strømmen. Gå med livet og ikke kjempe mot det. Det som skal min vei, vil nå meg uansett hvor mye jeg kjemper meg fremover. Det kommer ikke før det er klart for meg og jeg er klar for det som skal min vei. Det som skjer med en slik innstilling, er at jeg åpner meg opp og tillater energiene å flyte fritt rundt meg.

Prøver jeg å gripe noe som ikke er klart for meg, unngår det meg og trekker seg enda mer unna. Å kjempe meg vei oppstrøms blir som kjerringa mot strømmen. Hun går under i forsøket. Flyter jeg med strømmen, og nyter reisen, og retter blikket innover mot min egen utvikling, vil livet møte meg og komme meg i møte før jeg aner. Det er som det trekkes til meg, fordi jeg utstråler glede og tilfredsshet med hvor jeg er. Jeg blir en enorm kraft, nesten som en magnet som vibrerer med livslyst, og kjærlig tilstedeværelse, og omfavner alt som strømmen fører min vei, i kjærlig gjennkjennende iver over å være en del av livets magiske skaperverk.

I dag morges forsto jeg det mer enn noen sinne, da budskapet ble gitt meg, klart og tydelig til mitt indre øye. Jeg hadde kjempet for hardt motstrøms og dermed gått glipp av mange av livets store gaver.

Åpne armene til å endre deg, men ikke gi slipp på verdiene dine.»
Dalai Lama XIV

Hver eneste dag, prøver jeg å gjøre noe som gjenspeiler gleden, evnene mine, og det jeg bryr meg om. Andre skal ikke få påvirke meg negativt lenger. Jeg følger strømmen, uansett hvor den leder meg, og uansett om andre ler av meg og peker ut andre retninger for meg. Det er til og med noen som hevder at jeg er i feil strøm. Faktisk overrasker jeg meg selv med alt jeg kan, og forstår og oppfatterer på min ferd.

Jeg er modig nok til å gi slipp på tvil og frykt. Å se og oppleve stadig nye bevis på min egen styrke, gir meg trygghet for at jeg flyter i riktig retning.

«Livet gir meg ikke det jeg ønsker. Det kan bare gi meg den jeg er.»

Det er ikke det jeg frykter som forårsaker problemene mine. Det er å dvele ved frykten for at jeg skal kullseile på et eller flere av skjærene i strømmen. Slike tanker  er en virkelige utfordring. Lar jeg de engstelige tankene få overtaket, vil jeg bare produsere flere fryktbaserte skjær.

En handling av godhet skaper mye godhet. Jeg prøver det, og frykten min begynner å avta på grunn av mangel på oppmerksomhet og næring. Faktisk ser jeg frem til neste skjær, fordi det alltid vil gi meg nyttig lærdom til hjelp, og støtte for både meg selv og andre på min ferd nedover  strømmen

«Gå videre og mislykkes. I det minste, vil du lære hva som ikke fungerer, og hvis du ser det som en del av en prosess for å lykkes, vil du være akkurat som Winston Churchill og utvikle evnen til å gå fra en fiasko, kanskje enda mer, uten å miste din entusiasme.»
Elle Sommer

Jeg var ikke sikker på at det var rett, men jeg bestemte meg for å gi det et forsøk. Og til slutt, gjennom prøving og feiling med mange nederlag, begynte jeg å se nederlagene mine som et skjær som oppholdt meg litt, for så å slippe meg ut i strømmen igjen, full av ny giv, ny lærdom og mot til å nå målet.

«Jeg har funnet ut at den største grad av indre ro kommer fra utvikling av kjærlighet og medfølelse. Jo mer vi tar vare på andres lykke, desto større er vår egen følelse av velvære. Dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør sinnet automatisk rolig. Det er den ultimate kilden til suksess i livet. »
Dalai Lama XIV

Jeg minnet meg selv på at det å være redd for at noe skal gå galt, ikke er måten å gjøre det på. Og jeg har lært at når jeg begynner å si ja til livet, til det tøffe, så vell som det enkle, oppdaget jeg at hvert øyeblikk bestemmer hvem jeg er og hva slags liv jeg lever,  ikke bare de lykkelige øyeblikkene som jeg ønsker vil vare evig.

Angst er en følelse som sender tankene mine hvirvlende rundt i fremtiden og alle skjærene jeg kanskje, bare kanskje kan støte på. Tross alt, er jeg ikke engstelig for fortiden, selv om den kan vekke vonde og såre minner. Det som virkelig bekymrer meg er ikke virkeligheten nå, det er hva jeg ser for meg at morgendagen vil føre med seg. Noe er sikkert, jeg kan ikke forutse fremtiden, så hvorfor ikke leve i nået? Kanskje jeg kan finne en kjentmann med kart, som kan vise vei nedover strømmen, slik at jeg unngår de farligste skjærene.

Jo mer jeg omfavner feilene jeg gjør, jo mindre lammer de livet mitt. Og jeg flyter fredelig nedover strømmen.

Og når jeg mislykkes, husker jeg på at det jeg opplever underveis skal deles med de jeg møter, for at de kan unngå de samme skjærene som jeg støtte på. Kanskje de trenge å bli oppmerksomme på hvordan de skal komme seg løs? Eller kanskje de skal lære ut fra sitt eget hjerte, helt alene uten min påvirkning?

Hva vet jeg. Vi har alle vår egen strøm å følge.

En annen mulighet er at vi kan flyte sammen, og støtte og hjelpe hverandre mens vi flyter nedover strømmen. Det blir uansett slik strømmen leder an. Magisk, ikke sant. Alltid skjer det noe som jeg ikke ante ville skje, noe som fargelegger dagen og ferden.

«Et åpent hjerte er et åpent sinn.»
Dalai Lama XIV

Ingenting noensinne viser seg å være så utfordrende eller så skummelt som jeg trodde. Pluss, det er fantastisk spennende å overvinne frykt og få en opplevelse som  «Jeg kan ikke tro at jeg gjorde det».  Det er godfølelse det.

Jeg flyter med strømmen.

Det er ingen hindringer når jeg flyter med strømmen. Strømmen til visdom og læring er alltid åpen, og jo mer jeg lar meg føre med, vil barrierer, blokkeringer, hindringer og problemer som faktisk bare er skjær i strømmen la meg stoppe opp et øyeblikk. De gir meg nok pusterom, og en mulighet til å gi slipp på fortiden og inn i en uendelighet av muligheter.  Strømmen fører med seg mange små mirakler som ut av det blå. Det er så magisk og gir meg slik glede. Glede over å få være til, og kunne flyte uanstrengt med strømmen, og kjenne at jeg lever og utvikler meg som menneske.

«Inntil mannen finner sin innerste sannhet, vil han vandre i ørkenen av usikkerhet.
Hvis han mener seg å være bare kropp, sinn og betinget identitet, en tilstand som er ustabil og ufullstendig, vil han bli utsatt for følelser av begjær, egoisme og frykt. Og når frykten kommer, vil hans refleks være å slå og ødelegge fordi han føler seg sårbar og usikker.
Men når han modnes til en høyere tilstand av bevissthet, vil hans refleks være å elske og å harmonisere og hans vesen vil utstråle dette fordi han lever i harmoni med den han er.»
Mooji

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fastlåst

«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra

 Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg  aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor  mye jeg prøvde.

«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»

 

«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
 .
Det fikk meg til å kjenne meg så liten og fylt av frykt for fremtiden.

Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?

Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det  er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.

Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.

«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster

 For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til  meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.

«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke.  En god gjerning er sin egen belønning. Det er  i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne  frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.»
 .
.
Men hvordan komme meg opp fra denne dalen, eller hengemyren. Det høres så enkelt ut når andre snakker om det. Det er jo bare å endre meg og gjøre det jeg vet jeg burde gjøre ….. sier de.
Jeg er opptatt av integritet, av å være sann og ekte …hel. Som Brene Brovn skriver i sin siste bok, «Braving the wildernesss»: Kunne stå alene i ødemarken og være meg selv helt og holdent. Være meg selv uansett omkostninger, men samtidig vise godhet mot andre, selv om de står for det motsatte av det jeg står for. Det betyr å stå fjellstødt i min egen indre overbevisning,  og samtidig kunne lytte til mine «fiender» og vise dem et åpent kjærlig hjerte. For uansett, kan de ha gullkorn som jeg trenger i min egen utvikling og for  å kunne bygge gode fellesskap rundt oss.
 .
«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou
 .

.

Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.

Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.

Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og  trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.

«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort

Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.

«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha

Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.

«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert

Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde  forlatt her og nå. Jeg hadde  levd  i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.

Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.

«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert

Når jeg slapper av og overgir meg  til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.

«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne

 

«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory

Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.

Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.

Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue

 

 «Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert

For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.

Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke  fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse  som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.

Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.

«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.

Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort

Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.

«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry

Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.

Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.

Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.

Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.

   «Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare

Jeg har ofte trodd  at livet skal se annerledes ut enn det gjør.  Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg  trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket.  Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må  gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.

Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.

Når jeg lar livet være slik det er, endres alt  fordi oppfatningen min endres.

Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der  jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.

Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen.  Jeg har funnet meg selv igjen i  «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!

«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.

Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/