Alle innlegg av Synnøve Fauske Dale / Synnas verden

Jeg skriver om livet og det livet har lært meg. "Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ..... Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der." Joan Chittister

Leo Buscaglia’s budskap

https://www.youtube.com/watch?v=opGlp1pE59s

«Du har valget. Du kan velge glede fremfor fortvilelse, lykke fremfor tårer, handling fremfor apati, vekst fremfor stagnasjon.»
Leo Buscaglia

Ved en tilfeldighet kom jeg over en video der Leo Buscaglia snakket om kjærlighet. Den fasinerte meg så mye at jeg ble nyskjerrig på hvem denne mannen var.

En mann som også kalles «Dr. Love».

«Livet er vårt største eie og kjærligheten er dets største bekreftelse.»
Leo Buscaglia

Her er litt av det jeg fant ut:

Felice Leonardo Buscaglia ble født i Los Angeles, i 1924 i en familie av italienske innvandrere. Han vokste opp med tre eldre søsken, syv fettere, en streng far som jobbet som en maître d ‘i italienske restauranter og en opera-elskende mor. «Jeg var heldig å ha en slik kjærlig, gal familie,» sier Buscaglia. «Jeg lærte å gi og dele» – selv om ikke hele familien husker det på den måten. 

  Han hadde mange ulike universitetsgrader i humanistiske fag og var en ivrig foredragsholder, helt til han døde i 1988 av hjerteinfarkt.

Etter å ha reist gjennom Orienten, hvor han utviklet filosofien sin,  begynte han å undervise ved et universitet. 

Livet endret seg i 1969, forteller han, da en «vakker, sensitiv, intelligent jente» i en av hans lærerutdanningsklasser begikk selvmord. «Jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort for å redde henne», skrev han senere.

Leo Buscaglia var en forkjemper for livet. Han var nært knyttet til temaet kjærlighet og menneskelige relasjoner og understreker verdien av positiv menneskelig berøring, spesielt klemmer.

Han har skrevet mange bøker både for barn og voksne. Fem av dem var en gang på New York Times bestsellerliste samtidig.

 Han hadde en dynamisk talestil og hans TV-forelesninger oppnådde stor popularitet på 1980-tallet. 

Buscaglia er rask til å si at han ikke er noen guru. «Jeg har for mye respekt for mennesker til å prøve å kontrollere dem,» sier han. «Men de er fremmedgjorte fra kjærlighet, redde for å nå ut og berøre hverandre. Vi er redde for å virke sentimentale eller snakke plattheter fordi andre vil si, «For en tosk!» Det krever mot i vår kultur til å være en som elsker. «


«Jeg har alltid trodd at mennesker trenger å føle godt om seg selv, og jeg ser at min rolle er å tilby støtte til dem, for å gi litt lys underveis.»

Leo Buscaglia

For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med denne mannen gjennom det han etterlater seg. Han tilbrakte hele sitt liv i kjærlighet. Gjennom hans nærvær, hans bøker, hans samtaler og alt hans arbeid, inspirerte han og bemyndiget mennesker fra hele verden til å elske mer. Han visste at kjærlighet er liv, og livet er kjærlighet og at jo mer kjærlighet vi ønsker velkommen i hjertene våre, jo mer liv legger vi til livet vårt. Og han ville at hele verden skulle bli nedsenket i kjærlighet. Han ville at alle skulle leve et mer tilfredsstillende liv.

Derfor vil  jeg dele med deg noen av hans vakreste og mest inspirerende sitater, men først denne magiske  boken. Jeg har bestilt den og gleder meg til å eie den.

https://www.youtube.com/watch?v=Qst-rXrU81o

Dette er hvordan forleggeren beskriver boken:

«The Leafs fall» berører både barn og voksne. Den illustrerer den delikate balansen mellom liv og død. «Freddie The Leafs fall» er en varm, tankevekkende historie om hvordan Freddie og hans bladvenner forandres med de forbigående årstidene og vinterens komme.«

Å fordype seg i livet er den beste måten å lære å elske.

«Det vi kaller hemmeligheten til lykke er ikke mer en hemmelighet enn vår vilje til å velge livet.»
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er ikke en komplekst, mystisk abstraksjon. Den er noe som er tilgjengelig og menneskelig som vi lærer gjennom våre hverdags opplevelser, like ofte i tider med feil som i øyeblikk av ekstase. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er livet. Og hvis du savner kjærlighet, savner du livet. »
Leo Buscaglia

Bare å leve er ikke nok.

“Det er ikke nok å ha levd. Vi bør være fast bestemt på å leve for noe. Kan jeg foreslå at det er å skape glede for andre, dele det vi har for å forbedre medmenneskelighet, gi håp til de som har gått seg vill og vise kjærligheten til den ensomme. «
Leo Buscaglia


Endring er sluttresultatet av all sann læring.

«Endring er sluttresultatet av all sann læring.»
Leo Buscaglia


Den største faren i livet er å ikke risikere noe. Dette er for meg noe av det viktigste han sier. Det er så altfor lett å trekke oss tilbake og slikke sårene våre, redd for å leve igjen.

«Den person som risikerer ingenting, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting, og blir ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan bare ikke lære og føle og forandre seg og vokse og elske og leve. «
Leo Buscaglia


Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha feilet. Så det handler om å aldri gi opp!

«Vi synes å få visdom lettere gjennom våre feil enn gjennom våre suksesser. Vi tenker alltid på feil som det motsatte av suksess, men det er det ikke. Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha mislykkes. «
Leo Buscaglia

Bare de svake er grusomme. Godhet kan bare forventes fra den sterke.

«Bare de svake er grusomme. godhet kan bare forventes fra den sterke.»
Leo Buscaglia

Når vi klamrer oss til smerte, ender vi opp med å straffe oss selv. Derfor kjenn på smerten, fi slipp på den og lev …..

«Vi må lære å slippe taket like så lett som vi tar tak i, og vi vil finne våre hender fulle og våre tanker tomme.»
Leo Buscaglia

Du kan ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere holdningen du har til det som skjer med deg.

“Det er to store krefter i sving, ytre og indre. Vi har svært liten kontroll over ytre krefter som tornadoer, jordskjelv, flom, katastrofer, sykdom og smerte. Det som virkelig betyr noe, er den indre styrken. Hvordan svarer jeg på disse katastrofene? Over det har jeg full kontroll. «
Leo Buscaglia

«Mannen er lykkeligest når han skaper. Faktisk, den høyeste tilstanden som mennesket er i stand til å oppnå ligger i den kreative handlingen.”
Leo Buscaglia

Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om å være seg selv. Magisk, ikke sant!!!

«Et kjærlig forhold er et der den kjære er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; Å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; Å elske livet, å elske seg selv, å elske å være elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo Buscaglia

Vi mister aldri menneskene vi elsker, selv ikke til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Så sant og godt å tenke på.

«Jeg vet sikkert at vi aldri mister de menneskene vi elsker, til og med til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Deres kjærlighet etterlater et uutslettelig avtrykk i våre minner. Vi finner trøst i å vite at våre liv har blitt beriket ved å ha delt deres kjærlighet. »
Leo Buscaglia

Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste er å være det andre vil at du skal være.

«Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste å være er hva andre mennesker vil at du skal være. Ikke la dem sette deg i den posisjonen.»
Leo Buscaglia

«Vi trenger ikke være redde for å berøre, å føle, å vise følelser. Det enkleste i verden er å være det du er, hva du føler. Det vanskeligste å være er hva andre vil at du skal være. »
Leo Buscaglia

Elsk deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mye fantatastisk. Bare så du vet det!

«Elsk deg selv-aksepter deg selv-tilgi deg selv-og vær god mot deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mange fantastiske ting.»
Leo Buscaglia

Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.

«Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.»
Leo Buscaglia


Sann kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. Noe å reflektere over.

«Så snart et kjærlighetsforholdet ikke leder meg til meg, så snart jeg i et kjærlighetsforhold som ikke fører en annen person til seg selv, er denne kjærligheten, selv om det synes å være det mest sikre og ekstatiske  forholdet jeg noensinne har opplevd,er det ikke sann kjærlighet. For ekte kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. »
Leo Buscaglia

Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet.

«Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet. Kjærligheten er tillitsfull, aksepterende og tro, uten garanti. Kjærligheten er tålmodig og venter, men det er en aktiv venting, ikke en passiv. For den tilbyr seg kontinuerlig i en gjensidig åpenbaring, en gjensidig deling. Kjærligheten er spontan og  krever å utrykke seg gjennom glede, gjennom skjønnhet, gjennom sannhet, selv gjennom tårer. Elsk livet i øyeblikket. Kjærligheten er ikke fortapt i gårsdagen, heller ikke krever  den noe for i morgen. Kjærligheten er nå! «
Leo Buscaglia


Du kan bli det du ønsker å være. Så hva gjør du med deg?

«Jeg tror at du styrer din skjebne, at du kan bli hva du ønsker å være. Du kan også stoppe og si: «Nei, jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke oppføre meg slik lenger. Jeg er ensom, og jeg trenger folk rundt meg, kanskje jeg må endre mine metoder for å oppføre meg, «og deretter gjør du det.»
Leo Buscaglia

Ditt talent er Guds gave til deg. Forvalter vi gavene våre godt nok?

«Ditt talent er Guds gave til deg. Hva du gjør med det er din gave tilbake til Gud. «
Leo Buscaglia

Den kjærligheten vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.

«Den kjærlighet vi har gitt, vil vi ha for alltid. Den kjærlighet vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.»
Leo Buscaglia


Uten kjærlighet, vil vi som et barn alene, slutte å vokse og utvikle oss. Sterk kost når jeg ser hvor jeg  ikke har elsket med hele mitt hjerte.

«Vi trenger andre. Vi trenger andre til å elske, og vi trenger å bli elsket av dem. Det er ingen tvil om at uten det, vil vi også, som barnet alene, slutte å vokse, slutte å utvikle oss, velge galskap og til og med død.»
Leo Buscaglia

Du elsker ikke for å bli elsket. Du elsker å elske.

«Kjærlighet er alltid gitt som en gave – fritt, villig og uten forventning. Vi elsker ikke for å bli elsket; vi elsker å elske. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er alltid åpne armer. Hvis du lukker armene for kjærlighet vil du finne at du sitter igjen og holder bare deg selv.»
Leo Buscaglia

Livet er en kontinuerlig åndelig praksis.

«Det faktum at jeg kan plante et frø og det blir en blomst, dele litt kunnskap, og det blir en annens, smiler til noen og få et smil i retur, er for meg stadige åndelige øvelser.»
Leo Buscaglia


Det motsatte av kjærlighet er ikke hat – det er apati. Her er jeg faktisk ikke enig med han. Jeg tror at kjærligheten alltid er tilstede under alt, selv om den ikke er synlig. I slike tilfeller fordi «vi» har valgt å skyve den unna av «frykt».

«Jeg har en veldig sterk følelse av at det motsatte av kjærlighet ikke er hat – det er apati. Den bryr seg ikke i det hele tatt!»
Leo Buscaglia


Gjør ingen til en helt. De vil aldri leve opp til dine forventninger. Vi må ta hjerandre som vi er, med feiol og mangler, men også med gudegitte velsignelser.

«Aldri idealisere andre. De vil aldri leve opp til dine forventninger. «
Leo Buscaglia


Livet er her og nå. Heldigvis er det håp for fremtiden. Det avhenger av deg og meg!

«Livet levd for i morgen vil alltid være bare en dag unna å bli realisert.»
Leo Buscaglia

«Ikke bruk din dyrebare tid og spør:» Hvorfor er ikke verden et bedre sted? «Det vil bare være bortkastet tid. Spørsmålet å spørre er: «Hvordan kan jeg gjøre den bedre?» Til det er det et svar. «
Leo Buscaglia

«Manifestasjonen av hvert menneske og verden vi lever i er minimumskravet til vår eksistens, dets hovedformål, det eneste håp vi har.»
Leo Buscaglia

Angrer du på at du har blitt litt bedre kjent med denne mannen? Jeg angrer så visst ikke!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens mirakel

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En elv av flytende energi

Jeg lar meg lett fasinere av elver. Her er enda en blogg jeg skrev med elver som tema. Denne skrev jeg for ca. to år siden.

«En elv av flytende energi»

Er det ikke vakkert. Jeg smaker, og kjenner på ordene, ruller dem på tunga, og opplever glede bare ved å  skrive dem og føle dem. En hel verden er gjemt i disse kraftfulle ordene.

Elven står for meg som symbolet på fruktbarhet og livsvilje. Den er alltid der, og likevel er vannet som renner i den, aldri det samme vannet og det er aldri stille. Den er alltid i endring, og på farten. Den endrer seg over tid. Den vokser og utvider sine bredder mens den gnikker og skurer, gnager og elter, spiser og borer seg gjennom landet. Selv de største elvene i verden var ikke mer enn små sildrende bekker før de vokste seg store til mektige elver.

Jeg kjenner meg som en slik elv. En elv som alltid endrer karakter ut fra omstendighetene, men likevel er den alltid seg selv. Noen ganger flyter den stille og rolig avsted. Andre ganger fylles den med uendelig energi fra store vannmasser, forårsaket av mye regn, snøsmelting eller kanskje rett og slett fordi flere små elver samles i den. For ikke å snakke om dersom demninger lenger oppe i elven brister, eller åpnes slik at det temmede vannet kan renne fritt, og buldre og fosse nedover elveløpet.

 

Av og til fosser den over stryk og utfordrer villstyringer til å surfe på det ustyrlige vannet sitt. Andre ganger bukter den seg med knapt noen synlige bevegelser gjennom landskapet, for så å juble med ulike krumspring og yrhet i ren livsglede. Noen ganger glitrer den som et sølvbånd i solen, og alltid, håper den på kjærligheten.

Da den som bekk ble voksen, trengte den ikke å løpe, hoppe eller virvle rundt som den pleide å gjøre da den var yngre, men kan flyte sakte og bedagelig på veien mot havet. For elven vet hvor den skal og trenger ikke anstrenge seg mer.  For en farlig felle å falle i, å tro at det ikke finnes flere overraskelser. Alle de små bekkene høyere oppe i fjellet renner på samme raske måten som da elven var ung, ivrige. De har så mye å finne ut før de vil slå seg litt mer til ro. Elven har så mye å lære av dem. Livet blir ikke satt, kjedelig eller forutsigbart uten at vi gjør det til det.

Hvor og hvordan velger jeg å føre elven min?

Jeg kan endre meg som en elv, bli bredere og dypere, redusere meg selv og sprenger breddene mine når det er for mye vann, for mye liv i meg, eller noen ganger tørke opp fra mangel på regn. Jeg vokser, og utvider og utdyper egne grenser. Noen ganger stagnerer jeg og blir et tørt elveleie. Er jeg ikke på vakt kan det hende at noen demmer meg opp, og begrenser meg slik at jeg flyter bare hvor de vil, eller forvandler meg til en kanal som kan brukes til formål jeg ikke har styring på.  Mitt høyeste ønske er å flyte fritt, og bane vei gjennom landet og skape min egen dal, min egen magi.

 

Jeg vet at jeg alltid har valget. Hvilke energier er det jeg lar styre elven min? Jeg tar valgene mine ut fra et energimessig nivå som jeg ikke kan beskrive og kanskje ikke engang ønsker eller klarer å sette ord på. Det er et personlig og hellig språk, en indre melding mellom meg og mitt innerste indre som er hjertet mitt.

Meldingene kommer gjennom til meg med lysets hastighet!

Det handler om å forstå og styre hendelsene i livet mitt, og ikke la hendelsene kontrollere meg. Mengden stress jeg føler er direkte relatert til hvordan jeg opplever situasjonen. Stresser jeg for mye skaper jeg negativ energi. En energi som bryter meg ned og skaper farlige strømmer i elven min.

«Jeg definerer tilkobling som den energien som finnes mellom mennesker når de føler seg sett, hørt og verdsatt; når de kan gi og motta uten dom; og når de henter næring og styrke fra forholdet.»
Brene Brown

 

Det er så lett å la noe ta kontroll over hvilken retning elven min går, med mindre jeg tar kontrollen selv. Det jeg velger å fokusere på har effekt på hvordan jeg føler meg. Når jeg fokuserer på det jeg ikke kan kontrollere, som fortiden, eller det jeg mangler akkurat nå, blir jeg tresset, overveldet eller deprimert.  Det er da jeg graver meg ned og fører energien min ned i trange sluk som fører ingen steder hen. Jeg trenger å fokuserer på det jeg har og det jeg ønsker. Når jeg endrer fokus på denne måten, vil jeg bli en skaper og ikke en som bare blir ledet av strømmen. Det er da jeg skaper grøderike daler som gir liv til alt rundt meg.

Det er lett å miste målet av syne når jeg opplever skuffelser underveis. Noen ganger synes store ukontrollerbare vannmasser å knuse det som  begeistrer og oppleves som gode omgivelser. Jeg kjenner meg forrådt, eller jeg forråder meg selv ved å ta snarveier eller trenge meg inn på andres territorium. Ingenting er så skremmende som en løpsk elv full av brusende vannmasser.

«Ha fokus på hvor du ønsker å gå ikke på det du frykter»

Om jeg ønsker å trives, må jeg fokusere på det jeg kan kontrollere, forskjellen jeg kan gjøre, og det  jeg er takknemlig for.

 

Ren positive energi
«I ditt indre øye, len deg tilbake i båten, føl at den snur seg naturlig nedstrøms, og slapp av med ideen om at denne strømmen vil bære deg frem til  trivsel og oppfyllelse av dine ønsker.»
Abraham

Det er slik kraft i en elv som fører med seg store vannmasser. Den kan synes fryktinngytende og kreve at den vises respekt. Likefullt gir den villig av seg selv og lar seg bruke til beste for omgivelsene sine. Tenk for en kjærlighet den viser når den ledes i rør for å gi strøm og varme til mengder av mennesker. Eller når den lar båter seile på seg, og bringer mennesker sammen eller frakter hardt tiltrengte varer fra jeg vet ikke hvor……..

Den er som kjærligheten.

«Kjærlighet er et valg. Det er en beslutning. Hun fortalte oss: «Den strømmer inn i, gjennom og ut av hver person som en elv. Hvis du prøver å stoppe den, vil den snike seg rundt til den finner et annet hjerte og bane seg vei inn i.»
Charles Martin

 

Jeg tror kjærlighetsenergien er en tilstand så dyp, at den tillater meg å tilgi alt som jeg før ikke klarte å tilgi. Den er energien som holder stjernene på himmelhvelvingen. Hvorfor skulle den ikke det? Det er energien som lar blodet renne gjennom årene mine. Den kan ikke forklares, men kan brukes til alt. Til alt jeg kan eller ikke kan forklare. Er det ikke magisk hvordan kjærligheten lar elven glitre i kveldssolen, og trollbinde meg med sitt gylne buktende bånd gjennom et fargerikt, grøderikt landskap.

«Kjærlighet er en udødelig flyt av energi som nærer, strekker seg og består. Dens evige mål er livet.»
Smiley Blanton

Ikke noen gang vil jeg med hensikt hindre elven og kjærligheten å flyte fritt. Jeg har sett hvilke ødeleggelser som kan skje dersom vannstrømmen stoppes, eller ledes i andre retninger enn den hadde sett seg ut. Slik er det med kjærligheten også.

 

Se så vakker elven er der den flyter nedstrøms over små steiner på bunnen. Steiner som skinner som krystaller i den sølvfargede elven, mens grønne knopper av nypetrær står i knopp langs elvens bredder og sprer sine vidunderlige dufter. På noen av steinene som rekker opp over vannet er tidløse regndråper fra regnet som falt i natt. Under steinene er evighetens ord, og noen av ordene er budbærere fulle av kjærlige energier sendt fra deg. En mild  kjærtegnende varme smyger seg rundt meg fra solen.  Livet kjennes herlig, og er fullt av magiske løfter. Tenk om tiden kunne stå stille slik at jeg kunne forbli i et slikt paradis for alltid.

«Tiden renner som en elv, og vi skulle ønske at vi var som laks som kan svømme mot den. Livet er for tøft til at det skal være så lett.»
Jarod Kintz

Energi snakker ikke et verbalt språk. Den er der bare, og omgir meg med krefter som jeg ikke engang aner uten at jeg innstiller meg på den. Den kommuniserer gjennom metaforer for levde erfaringer, gjennom regn, flom, tørke, jordskjelv, sterk varme, kulde eller vulkanutbrudd. Den kommuniserer gjennom  ulke former for smerte.  Mest av alt kommuniserer den gjennom følelser som ikke har noe å gjøre med meg, men er en refleksjon  av det som skjer rundt meg. Og, om jeg følger godt med, og er lydhør kommuniserer den gjennom synkroniteter, tilfeldigheter, syner og drømmer som gir meldinger som det bevisste sinnet ikke kjenner. Energi språket, som ethver nytt språk, er utfordrende. Det viser vei til en helt ny og spennende verden, og gir meg kunnskap og innsikt som jeg før ikke en gang ante fantes.

 

«Lyset trenger bare vår tillit.
Og, selvfølgelig, mørket
for å arbeide ut sin evige alkymi. »
Scott Hastie

Jeg har forlengst oppdaget at energi kan enten ha et  positivt eller et negativt fortegn. Det handler om hvordan jeg velger å oppfatte den. Den forvandles  av sinnelaget mitt. Lar jeg meg styre av hjertet? Ser jeg på den som en positiv kraft eller blir jeg redd, og oppfatter den som en fiende, og tillegger den negative hensikter og egenskaper?

Jeg tenker på elven som kan legge store landområder øde når den flommer over sine bredder. Ofte når vannet har trukket seg tilbake, etterlater den seg næringsrik jord som kan gi liv til mange. Den kan sågar forvandle et landskap fra grøderikt til en steinørken når den trekker seg tilbake og tørker inn. Hva velger jeg å gjøre? Ødelegger jeg, eller bygger jeg  opp under gode krefter med et kjærlig hjerte, slik at livgivende vann kan strømme inn?

«Alt du gjør gjør det fra hjertet.
Gjør det fra hjertet eller ikke i det hele tatt.»

 

Jeg tror at kjærlighetens utspring eller kilde, om du vil, er inne i meg. Det er den udødelige elvebølgen av positiv energi som kommer fra hjertet. Full av lidenskap, spenning, kraft, styrke, velstand, anerkjennelse, respekt, begjær, besluttsomhet, entusiasme, tillit, mot og vitalitet, gir den næring til livet mitt. Den vokser jo mer jeg bruker av den. Gir jeg den bort får jeg mangedobbelt igjen. Den er min trofaste beskytter, og venn på dager fulle av savn, sorg eller tap. Den gir meg mot til å forfølge drømmene mine og jager frykten på dør. Frykten som før fylte meg med  en vond og altoppslukende lammende energi. Hvordan kan jeg la fryktens energier styre meg, når kjærlighetskraften er så mye mer forlokkende, og heldigvis langt sterkere om jeg våger å ha tillit til den.

«Jeg vet at det er noe av en klisje å si at kjærlighet gjør alle ting mulig, men jeg tror den gjør nettopp det. Den er ikke en tryllestav som kan rettes over livet å gjøre det hele søtt og herlig og problemfritt, men den kan gi energi til å kjempe frem sjanser for å vinne. »
Mary Balogh

Når jeg åpner hjertet mitt, endrer hele verden seg. Det skaper positive energifelt rundt meg. Jeg ser meg selv som en del av et magisk univers, som er fullt av muligheter, som genererer og fremkaller positiv energi. Frøene som jeg plantet i fortiden, enten de var lykke, overflod, familie, barn, ideer eller tanker, blir en del av de positive energiene som omgir meg. Tilsvarende blir alt det motsatte jeg har skapt, de negative energiene også sendt ut i verden. Likevel, med et positivt sinn og en positiv innstilling kan selv den mørkeste dag forvandles til noe som fremmer utvikling og vekst både for meg og verden rundt meg. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

 

«Magi er bare energi som ønsker å være noe annet»
Danielle Paige

Jeg vil plante positive frø og  tålmodig vente på at de skal slå rot og vokse. Vannet fra elven som bukter seg så vakkert forbi, bærer bud om at jeg vil lykkes med å holde liv i frøene mine. Jeg åpner meg for livskraftens kraftfulle energier. Når jeg gjør det med kjærlighet, og medfølelse fra et åpent hjertet, vil andre snart se og føle min hengivenhet. Den positive energien som finnes i det jeg har satt meg fore, vil hjelpe meg til å dyrke frem frøene mine. De vil med tiden bli til store trær med ly og vern for andre, så også for meg.

«Energi er valutaen i universet. Når du gir oppmerksomhet til noe, kjøper du den opplevelsen.»
Emily Maroutian

Elven min er på en lang reise mot havet. Havet som jeg elsker og gleder meg til å møte. Der vil jeg bli forent med andre elver, også din. Vi vil smelte sammen som et hele, men samtidig være unike som i vår opprinnelse. Sammen, men samtidig selvstendige som i osmose. Havet er enormt og jeg er sikker på at det kan lære meg mye. Uante krefter skjuler seg under dets, ofte så fredfylte overflate. Det ber meg beholde roen uansett situasjon. Det har så mye vann, men forblir i fred selv om bølgene kan gå høyt mange ganger. Under overflaten bevarer den alltid roen og lar de skiftende vindene og årstidene passere forbi.

 

Som menneske mister jeg lett mitt rolige selv ved den minste snev av spenning. Havet lærer meg at alle mine hemmeligheter er trygt bevar under overflaten. Det er opp til meg om jeg vil dele dem med deg, eller la dem forbli hemmeligheter. Tenk på alt som finne i havets hjerte som vi ikke har vært i stand til å utforske. Havet har gjennom sitt uendelige og uutforskede dyp, bevart sin tiltrekning og mystikk. Godt å tenke på at jeg kan bevare mine hemmeligheter og likevel være i stand til å gi av meg selv, akkurat som havet deler så raust av sin overflod. Av og til åpenbarer det, med stor glede, en av sine mest bevarte hemmeligheter. Jeg berikes i undring og takknemlighet. Magisk!

«Vi lever som krusninger av energi i det store havet av energi.»
Deepak Chopra

Energiene og elven som jeg mer og mer opplever som ett, arbeider alltid for å føre meg ditt hjertet mitt ønsker … men noen ganger er jeg så opptatt med å tenke, og bekymre meg og analysere at jeg blokkerer  for all intuisjon …

 

Jeg må lære å lede hjertet mitt. Begynne å gjenkjenne når noe ikke er bra for meg og være sterk nok til å gi slipp på det. For å klare det trenger jeg stilne tankene mine, og i stedet la stillheten og visdommen fra hjertet mitt få komme gjennom.

«Ingen kan vite, når to personer er bundet tett sammen, den ubevisste kommunikasjonen ett sinn kan ha med et annet»
Robert Barr

Følelser er nonverbale og universelle, slik at jeg kan sende dem telepatisk til deg som ren energi. Det er spennende og gir meg stor glede å være så nær deg til tross for avstanden som er mellom oss. Når jeg fornemmer at du trenger en oppmuntring, sender jeg deg varm og kjærlig energi. Jeg merker at du gjør det samme med meg. Delte følelser mellom mennesker i form av empati og kjærlighet kan deles telepatisk fra et menneske til et annet, inntil hvert menneske har forstått den sanne betydningen av kjærligheten. Det tror jeg på.

 

«Bli forelsket
i energien
fra morgenen

smyg fingrene
langs den langsomme
ettermiddagen

ta ånden
fra kveldene
i armene
kyss den dypt

og så
elsk
roen
fra nettene.»
Sanober Khan

Elven som renner så stille tar en sving innom deg og legger fra seg de forunderligste gaver. Har du ikke lagt merke til alle de flotte hjertesteinene langs elvebredden, og de  forvridde trerøttene som elven så raust etterlater seg langs breddene sine. De har former som er budskap til deg, og bare deg og omvendt.

Nyt og se hvordan elvens hjerte gjør små krumspring, og gjør seg til rundt en stor og vakker blankpolert stein midt i elveløpet. Steinen har stått der lenge, upåvirket av elvens ville herjinger og frydefulle prising av livet. Den later som den ikke bryr seg om elven og kneiser stolt over vannmassene. «Kom ikke her og prøv deg på noe,» er signalet den mer enn tydelig utstråler. Men vannet later som det ikke hører, og spruter og fosser rundt den. Det begraver den nesten med sine mektige, frådende vannmasser, og dusjer den, med en underfundig kurtise av ren livsglede og lykke. Vannet gir ikke opp så lett, selv om steinen synes uberørt av kurtisen. I lengden må den gi tapt for den kjærlige overmakten, og  overgi seg. Vannets utrettelige kurtise har påvirket steinen så mye, at dens hårde kjerne smelter og forvandles til myk hvit sand langs elveleiet. Snart kan nakne føtter sette spor i sanden, synke ned i dens myke, men faste kjerne og kjærtegne den med hele sitt vesen. Er det ikke magisk hva en elv kan gjøre?

 

 «Min visjon er å hjelpe hver mann, kvinne og barn til å ha kontakt med sine iboende psykiske evner. Jeg tror at hver person har potensiale til å benytte seg av sine evner og få tilgang til dem for å styrke sine liv og nå sitt fulle potensiale.»
Sandy

Elven  renner fortsatt som et glitrende bånd gjennom landskapet på vei mot målet sitt, mot det store havet…  Den skaper glede og magi rundt seg, fordi den så raust, uselviskt og kjærlig byr på seg selv, uansett hvor i livsløpet den befinner seg. Noe å lære fra elven? Jeg mener så absolutt det.

 

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et stort og vakkert liv

Det er et stort og vakkert liv som ble skapt for deg og meg. Bli med meg ut i det.  La oss skape magi sammen.

«Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
Fra tid til annen blir han skuffet. Noen ganger blir han såret.
Og så hører han folk si. «Så naiv han er!»
Men krigeren vet at det er verdt prisen. For hvert nederlag opplever han to seire.
Alle som tror, vet dette.»
Paulo Coelho i Lysets krigere

Jeg har tenkt mye på hva det vil si å være fast i troen, og kjenne på magien rundt meg når livet kjennes tungt og  grått. Den ene dagen tar den andre i en uendelig serie av dagligdagse gjøremål og hendelser.

Ytre sett kan det være det er slik.

Jeg vet at mange trekker på skuldrene av livet mitt og tenker i sitt stille sinn at hun der har ikke store ambisjoner. Det skjer ikke noe spennende og nytt i hennes liv. Hver dag er lik, med få variasjoner uten de store opplevelsene.

Så feil de tar. Mitt liv er mer spennende enn noensinne.Ikke gjennom ytre omstendigheter, men gjennom en indre reise. En reise som tar meg til de merkeligste steder. Steder jeg aldri har vært før. «Hvor er de stedene?» tenker du kanskje. Hun beveger seg da stort sett ikke lenger enn til nabofylket. Hva er det hun snakker om?

«Noen ganger stiller vi spørsmål vi ikke ønsker svar på, men for å få en bekreftelse på noe vår sjel allerede vet. Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å bare høre det samme svaret fra mennesker om igjen og om igjen. Det er viktigere å akseptere sannheten, å foreta en bevisst endring og endelig gå videre til andre ting. Gi din sjel en sjanse til å utforske det livet du er ment å leve. Slutt å stille de samme spørsmålene … på et tidspunkt må du ta en beslutning.»
Dodinsky

For meg handler det om å skape et ytre sett kjedelig liv om til magi. Det handler om holdningen jeg har til det å leve. Ser jeg på det som kan trekke meg ned, blir livet både trist og kjedelig. Klarer jeg å fokusere på positivitet og det indre livet mitt, blir livet lyst og magisk.

Gjennom at det skjer lite ytre sett, blir kreativiteten min stimulert og jeg skaper det «kjedelige» livet mitt om til et magisk liv. Jeg får slik både tid og krefter til å rette blikket innover. Stor var min forundring da jeg oppdaget rikdommen  i meg selv, i mitt eget indre.

Jeg har ikke tenkt så mye over kjedsomhet før, men så leste jeg noen ord som Lill Legård har skrevet. Det er jo akkurat slik jeg tenker og opplever dagene mine:

«Kunsten å kjede seg er kunsten å overraske seg selv. Prøv dette neste gang du kjeder deg: OVERRASK DEG SELV! Bare si denne frasen: «Hva er det som overrasker meg akkurat nå?». Det som skjer da er at hjerne din begynner å jobbe i et helt nytt rom. Et lite eple på bordet kan bli dagens store overraskelse fordi du ser ikke bare et eple. Du ser fargen, formen, kan forestille deg smaken og kanskje du lar kreativiteten flyte fritt og eple blir til en ball, en katt eller ett eller annet annet. Kanskje eple får deg til å le høyt og godt?»

Alt handler om innstilling. Når jeg bestemmer meg for at hver dag er full av overraskelser og  forventer at noe spennende skal skje, så skjer det….. i små magiske øyeblikk ….. der jeg fanger et vakkert motiv med kameraet mitt, møter  barnebarnas forventningsfulle blikk, smaker på et ord som fanger min interesse…..  får en aha opplevelse  … ut fra det blå…. oppdager noe  nytt i meg selv …. Jeg kan ramse opp slike magiske øyeblikk i fleng.

Jeg kunne også fokusere negativt, og ramset opp en liste så lang som et vondt år av negative hendelser om jeg hadde villet. Det er ikke vanskelig. Bare alle hvorfor … som jeg ikke vet svaret på. Hvorfor ringer ikke hun lenger? Hvorfor måtte jeg få den sykdommen? Hvorfor orker jeg ikke like mye som før? Hvorfor er ikke du her ved min side? Hvorfor rygget jeg inn i postkassa? Hvorfor … Hvorfor …?

Jeg fikk et herlig råd en dag. Hør bare:

«Du tror kanskje at du har utfordringer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Er det ikke magisk at det er slik.

Det er en enorm manifestasjonskraft  i tanker og ord. Om jeg tenker og snakker negativt om meg selv eller andre, så er det denne negativiteten som vil komme tilbake til meg. Når jeg derimot tenker og snakker positivt og uttrykker tro på livet så vil også dette komme tilbake til meg. Det er rett og slett loven om tiltrekning.

Det er viktig å holde fantasien fri for tanker som jeg ikke ønsker å realisere. Lettere sagt enn gjort, men absolutt ikke umulig med litt øvelse. I stedet  kan jeg fylle den indre kilden min med positivitet slik at den flyter over av ideer og ønsker som jeg fullt ut har til hensikt å manifestere. Det er slik jeg skaper magi i mitt liv.

Jeg kom over dette sitatet for noen dager siden, og det fylte meg med slik glede over å være til:

«Den gang da kvinner var fugler, var det en enkel forståelsen om at å synge ved daggry og i solnedgangen, var å helbrede verden gjennom glede. Fuglene husker fortsatt hva vi har glemt. At verden er ment å bli feiret.»
Terry Tempest Williams

Uansett omstendigheter kan jeg synge ved daggry og når solen går ned. Det handler om å fylle hjertet mitt med glede og snu meg bort fra det som trekker meg ned. Når jeg hører fuglesangen utenfor vinduet mitt, tenker jeg på denne visdommen og smiler …

 «Du må tro på deg selv, fordi du vil ikke gjøre noe hvis du ikke tror på deg selv fordi, hvorfor bry seg da?»
Drew Carey

Dessverre er det så lett å begynne å tvile på meg selv og min egen reise. Det er så lett å lytte til andres velmente og bedrevitende råd. Men deres vei er ikke min vei. Jeg vet hva som er best for meg. Skap deg et eget liv, var det en som sa til meg. Det er det jeg har gjort, men på min måte. Det er så lett å begynne å sammenligne liv. Han eller hun er mer vellykket. De oppnår så mye, i alle fall tilsynelatende. Men smiler de, er de lykkelige? I så fall har de funnet veien som er rett for dem. Det  gleder meg å se slike mennesker, uansett hvilken retning livet deres har.

«Ikke noe er bedre, ikke noe er verre … Bare forskjellig.»

Tenk om vi kunne huske på dette munnhellet. For meg har det vært godt å reflektere over. Alle lever vi hver våre liv. Vi har forskjellige interesser, forskjellige formål. Det viktige er om vi har glede av det og selvsagt uten å skade andre.

Det er så lett å la meg overvelde av tankene, og følelsene som flommer frem og kompliserer livet som egentlig er ganske klart. Innerst inne vet jeg at jeg er på rett vei selv om tempoet ikke er så raskt som jeg skulle ønske.

Ofte opplever jeg det som om jeg vandrer i et landskap uten veiskilt eller retningslinjer. Det får meg til å lure på om jeg har beveget meg i feil retning. Da handler det om å ikke tvile på intuisjonen min. Den viser meg alltid riktig vei. Ytre omstendigheter, eller andre menneskers innspill og meninger kan være til hjelp, men ikke avgjørende for mine valg.

Som da jeg var på tur forleden dag og kom ut på en vei. Jeg visste ikke om det var riktig vei for å komme til bilen min, eller hvilken retning jeg skulle gå for å finne frem. Telefonen min hadde skrudd seg av og ville ikke starte igjen, så jeg fikk ikke hjelp av GPS eller kart. Hva gjorde jeg? Jeg tok meg tid og lot intuisjonen vise vei. Ganske riktig bak neste sving oppdaget jeg et landemerke som jeg dro kjensel på og kunne puste lettet ut. Jeg var på rett vei ….

«Det kreves en stor innsats for å frigjøre deg fra minner, men når du lykkes, begynner du å innse at du er i stand til langt mer enn du har forestilt deg.
Besøk din sjel; Ikke besøk din fortid.»
Paulo Coelho

Noen ganger vil andre ha et ord med i laget og lede meg i feil retning. Etterpå får jeg et svære strev med å finne tilbake til min vei om jeg noensinne klarer det. Klart jeg gjør. Jeg er da et positivt menneske med intuisjon.

Det er  uansett bare jeg som vet hva som er best for meg. Det er så viktig å holde fast i beslutningene jeg har tatt og ikke la meg påvirke til å gå på tvers av intuisjonen min.  Alt er  slik det skal være, og jeg vet at uansett hvordan livet møter meg, er jeg på rett vei. Det er sant selv om veien til tider har både humper, krappe svinger og  er uoversiktlig.

«Grunnen til at mange av våre problemer er og blir uløste, er at vi frykter løsningen.»
Joao Silva

Helt fra det øyeblikket jeg ble født, ble jeg møtt av krav og forventninger. I beste hensikt ble jeg konfrontert med krav som jeg ikke kunne innfri.  Krav som fikk meg til å kjenne meg mislykket, liten, utilstrekkelig og ubetydelig.

Men jeg er langt fra mislykket eller ubetydelig. Jeg er bare annerledes enn andre. Jeg er meg, og må arbeide for å oppfylle mine egne drømmer for å kjenne meg hel og lykkelig. Det samme må du.

Akkurat som Marianne Williamson sier det så vakkert:

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterkere enn noe som kan måles. Det er vårt lys, ikke vårt mørke som mest skremmer oss.  Vi spør oss selv: «Hvordan kan jeg være strålende, nydelig, talentfull og fabelaktig? Egentlig, hvem kan ikke du være? Du er et Guds barn. At du fremstår som liten tjener ikke verden. Det er ingenting opplyst om å krympe slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg. Vi er alle ment å skinne, som barn gjør. Vi ble født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Det er ikke bare i noen av oss; Det er i alle, og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre tillatelse til å gjøre det samme. Når vi befris fra vår egen frykt, frigjør vårt nærvær automatisk andre.»
Marianne Williamson

Det er så godt å bli minnet om  min egen skjønnhet og kraft. Det hjelper meg til  finne indre mot og  skape kontakt med hvem jeg er og bli alt som livet har skapt meg til å være.

For det er ingenting jeg mangler.

Det er ingenting  med meg som trenger å fikses, endres eller forbedres.

Jeg er perfekt! Og det er du også. Bare så du vet det!!!

Livet har skapt meg slik. Akkurat som det skapte deg til deg.

Min sanne natur – min essens -hvem jeg er, er allerede perfekt og helt. Og jo mer jeg prøver å endre meg, korrigere og forbedre meg fra det som allerede er helt og perfekt, jo svakere blir jeg og jo mer makt har de negative kreftene over meg.

De kommer i mange former. De tar form av frykt, forvirring, sinne, selvødeleggende tanker, skam, skyldfølelse, unnskyldninger, anger, hat, bitterhet, og begrensninger i det uendelige. Gjennom alle disse følelsene, prøver de negative kreftene  å få meg til å tro at de er sterkere enn jeg er.

Men det er de ikke!

Mitt indre lys er sterkere enn alt, om jeg ikke gir det fra meg.

«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»
John 1: 5

Jeg vet at for mange vil jeg ikke være god nok. Hvor ofte har jeg ikke prøvd å imponere og hvor har det ført meg? Det har ofte gitt meg en følelse av utilstrekkelig, uverdighet og at jeg aldri er bra nok. Jeg har rett og slett ikke strukket til fordi det ikke var min vei jeg gikk. De gangene jeg fulgte hjertets stemme ble alt annerledes. Da utstrålte jeg en kraft som ikke kunne overses. Jeg skapte resultater fordi jeg fulgte min indre overbevisning.

«Hvorfor er du så sjarmert av denne verden, da en gruve av gull ligger i deg? «
Rumi

Fra jeg var liten ble jeg programmert til å knytte verdien til et menneske med  popularitet, penger, berømmelse, suksess, fysisk utseende, popularitet … Jo mer av dette noen har, “ jo mer verdifulle blir de.”

Det er en smart måte å kontrollere og manipulere hverandre på. Tror at det er dette jeg kjenner på når noen hevder at mitt liv er kjedelig. Gammel programmereing som  ikke helt har forlatt meg.

 Jeg tror at en av grunnene til at det er så lett å bli manipulert, og lurt til å tro at min verdi som menneske kommer fra ytre forhold, ikke fra hvem jeg er inne i meg, er fordi jeg ikke har hatt en anelse om hvem jeg er. Jeg fant ikke veien inn til mitt eget skattkammer før jeg ble tvunget til det av ytre omstendigheter, som sorg, sykdom og tap.  Derfor er jeg til tross for mine tap evig takknemlig for at jeg ble møtt med en slik motgang.

Det er ikke andre som trenger å anerkjenne  min verdi, det er meg! Det er min jobb å gjenkjenne min egen verdi. Og hvis jeg ikke gjør det, vil ingen andre gjøre det.

“Det den «store» mannen søker er i seg selv; det den «lille» mannen søker er i andre.”
Confucius

Alt handler egentlig om hva jeg trenger og hva jeg vil ha ut av livet mitt. Hva er det som får hjertet mitt til å synge?

Med andre ord handler det om å fokusere på det som gir meg glede; på det som gir meg ro; på det som gjør meg hel.

 «Alt i universet er inne i deg. Spør om alt fra deg selv.»
Rumi

Noen ganger blir gleden over livet tilstoppet av tanker og følelser.  Med andre ord krav!

«Jeg må være mer vellykket»
«Jeg trenger å helbredes»
«Jeg må bli bedre til …..»
«Jeg må være best for alle rundt meg.»

Slike krav kan bli for mye. Da er det lett å bli engstelig og leve i frykt. Jeg kan for eksempel bekymre meg over at jeg ikke har lykkes med et bestemt mål jeg har satt for meg selv, og det kommer i veien for at jeg kan kjenne meg lykkelig. Slik kommer jeg inn i en evig syklus der ytre krav styrer hvor lykkelig jeg skal kjenne meg. Så feil, men så ofte virkelighetens sannhet.

Jeg har funnet en nydelig bønn som  jeg vil dele med deg. Den har hjulpet meg når veien kjennes tung å gå og livet hater meg. Jeg vet det ikke er sant, men de gangene jeg kjenner det slik, kan følelsene overvelde meg.

Det handler om å åpne hjertet mitt og se hvor rik jeg er, hvor store skattene i mitt indre beløper seg til. Det handler om å være takknemlig for det jeg har og ikke tro at regnbuens fot er et annet sted enn rett der jeg er. Magi, intet annet.

Kjære deg. Håper du har funnet litt mening i det jeg skriver. Mitt store ønske er at du også finner veien inn til ditt indre. Håper du oppdager at hjertedøren din alltid er åpen. Innenfor vil du for ditt liv, som jeg for mitt liv, oppdage hvor mange skatter det besitter. Mitt ønske for deg er at du finner magien i ditt liv. Den er der, så gi ikke opp før du finner den.

Kanskje du allerede har funnet den. I så fall er det vidunderlig!

Jeg starter som jeg begynte med en oppfordring. Kanskje vi kan møtes og skape magi sammen? Hvem vet? Uansett er det du som vet hva som fyller ditt hjerte med glede. Andre kan ha en formening om det, men bare du vet.

Her kommer bønnen:

«Helbred alle bønner
Jeg er åpen for å motta en smaragdgrønn stråle av helbredende lys,
Klar til å bli helbredet på alle nivåer av mitt vesen,
og villig til å gi slipp på alt
som står i veien for å leve livet i drømmene mine.
Hjelp meg til å frigjøre mønstre i min bevissthet
som skaper uenighet.
Støtt meg når jeg forvandler alle de begrensende overbevisningene
som holder meg i en tilstand av håpløshet.
Guide meg til å fjerne karmiske tegninger i min sjel
som fanger meg i
en kontinuerlig tilstand av disharmoni.
Gå med meg når jeg tar det første skrittet mot frigjøring
fra alt som har «feilet» meg.
Jeg fortjener å bli helbredet av all fysisk, mental, emosjonell og åndelig konflikt.
Jeg fortjener et liv fylt med glede og ro.
Jeg fortjener å bli velsignet med ubetinget kjærlighet og overflod.
Hold meg  i kjærlig omfavnelse og hjelp meg til å innse at jeg er verdig glede. Gi meg mot til å be om det jeg vil ha, og nåde til å akseptere manifestasjonen av mine mest hjertefylte ønsker. Løft byrdene og helbred sårene jeg har båret over alle dimensjoner av tid og rom. Antenn hver eneste celle i mitt vesen med en helende flammes ild. Vekk det guddommelige lyset i hjertet av hjertet mitt og magnetiser min naturlige evne til å helbredes. Jeg aksepterer at i mitt hjerte er jeg allerede helbredet. Og slik er det.»
Elizabeth Harper

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ta deg tid

«Friheten kaller når du innser at du kan bli det du aldri trodde du kunne bli.»
Richie Norton

Har du noensinne vært redd for at det er noe galt med deg fordi du ikke vet hvordan du skal komme deg videre med livet ditt? I så fall er du ikke alene.

Spesielt hvis dette ikke å vite er ledsaget av bølger av usikkerhet, håpløshet og forvirring … Du tar det som bevis på at du har sviktet.  Følelsene dine som er fulle av  motsigelser, tvil og nedvurdering av deg selv, gjør at du kjenner deg mindreverdig og utenfor «det gode selskap».

Du skulle så gjerne gjøre alt du drømmer om. Men noe holder deg tilbake. Du våger ikke ta spranget ut i det som kjennes så forlokkende. «Det er ikke noe for meg», tenker du og trekker deg tilbake til de negative tankene dine.

Ikke vær lei deg. Selv om det kjennes som om ingenting skjer, så vet jeg at du er ved å oppdage rikdommen i være i dette store havet av intet. Det er i dette rommet at nytt liv oppstår. Det er der du forvandler alle negative erfaringer til noe som tjener deg, noe som gjør deg mer hel og sterk. Det er der du finner tilbake til nye former for kjærlighet og kreativitet.

Tiden du trenger kan ikke forhandles bort eller gjøres kort, selv om du aller helst skulle ønske at det ikke var slik. Det er så mye du håper på og du er så redd for at frykt og ubeslutsomhet vil forbli din daglige følgesvenn.

Slutt å rakke ned på deg selv ved å forsøke å kontrollere og ta beslutninger du ikke er klar for. I stedet kjenn etter hvordan du har det.

«Den beste oppskriften på lykke er: Unngå å meditere for lenge over fortiden»
Andre Maurois

Du vil oppdage en dyp visdom og kreativitet i dette rommet av ikke å vite. Nyt det og kjenn hvor godt det er å være der uten krav om at du trenger å endre deg. Det er i seg selv et rent uttrykk for forvandling, i og av seg selv. Akkurat som det kjennes ut her og nå i dette øyeblikket. Kjenner du magien omslutte deg? Er det ikke godt?

Som et eksperiment kan du si høyt,  «Jeg vet ikke.» Gi deg selv tillatelse til å ikke vite, uten skam eller fordømming. Du trenger ikke kjenne deg mindreverdig fordi du ikke vet hvor du skal ta veien. I stedet omfavn dette intet og utforsk det med nysgjerrighet og en brennende ømhet.

Synk ned i den uendelige visdommen i ditt unike, enestående hjerte … og se hva du er.

 «Hemmeligheten i å finne det dypere nivået i den andre, er å finne det dypere nivået i deg selv. Uten å finne det i deg selv, kan du ikke se det i den andre.»
Eckhart Tolle

Jeg er sikker på at du vil finne det du søker. Ta deg tid og besøk dette uendelige rommet i deg selv ofte. Det er der du finner svarene du trenger. Jeg vet det. Jeg er der ofte.

Ikke la deg forlede av de som sier at handlekraft, mot og villighet til å prøve er det aller viktigste. Klart det er viktig, men først må du finne svarene du søker i deg selv. Deretter kommer handlekraft, mot og villighet som en følge av ditt indre lys.

Noen ganger kan et møte med en annen vise vei. Det kan vekke til live nye impulser og refleksjoner som følger deg inn i det store rommet av å ikke vite. Det kan være som en fyrlykt som lyser opp og avdekker skjulte skatter eller forhindrer deg i å gå på enda et skjær. Jeg har flere slike møter som har vært med på å stake ut kursen for livet mitt. Møtet med deg er et av dem.

Kom over en liten herlig historie forleden. Synes den passer for å illustre hva et møte med en annen kan bety. Derfor deler jeg det med deg nå:

Abe var veldig uavhengig, selv i en alder av 85 år, men etter et mildt slag insisterte sønnen på at han flyttet inn hos han. Abe savnet å gå til parken i nærheten av sin gamle leilighet, og en lørdag satte han seg fore å finne den.

Da han ikke fant veien, spurte han en liten gutt ved navn Timmy hvor parken var. Timmy sa at han gjerne ville  følge han dit, men han hadde ikke tid fordi han lette etter Gud. Han sa at han trengte å snakke med ham om hvorfor foreldrene hans hadde skilt seg.

«Kanskje Gud er i parken,» sa den gamle mannen. «Jeg vil også snakke med ham om hvorfor han har gjort meg ubrukelig.» Og så gikk de sammen for å finne Gud.
I parken begynte Timmy å gråte over skilsmisen til foreldrene, og Abe holdt kjærlig rundt han og så ham rett i øynene. «Timmy, jeg vet ikke hvorfor det skjer dårlige ting, men jeg vet at det ikke var på grunn av deg. Jeg vet at du er en god gutt, og foreldrene dine elsker deg og de vil alltid elske deg. Jeg vet at du kommer til å få det godt. »

Timmy ga Abe en stor klem og sa: «Jeg er så glad jeg møtte deg. Takk. Jeg tror jeg kan gå nå. »

Fra tvers over gaten så Timmys mor dem klemme hverandre og nærmet seg sønnen sin med en bekymret stemme. «Hvem var den gamle mannen?»
«Jeg tror han er Gud,» sa Timmy.

«Sa han det?» Sa hun.
«Nei, men da han rørte meg og fortalte meg at jeg ville få det godt, følte jeg meg veldig mye bedre. Bare Gud kan gjøre det. «

Da Abe kom hjem, spurte sønnen med skingrende stemme: «Hvor var du?»
«Jeg var i parken med Gud.»
«Virkelig? Hva får deg til å tro at du var med Gud? »
«Fordi han sendte meg en liten gutt som trengte meg, og da gutten klemte meg, følte jeg at Gud fortalte meg at jeg ikke lenger var ubrukelig.»

«Hvert møte skjer nøyaktige i det øyeblikket som det var ment for. Vanligvis når det vil få størst innvirkning på våre liv. »
Nadia Scrieva

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Håpets røst

 

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i meg selv funnet et ekte håp i kjernen av  hvem jeg er. Det har gitt meg styrke, klarhet og et formål å navigere mot.

Usikkerhet er ikke en fiende. Når jeg omfavner usikkerheten i kjærlighet, kan jeg utnytte dens kreative potensiale.  For kjærligheten er essensen av alt som er. Den forteller meg at uansett hva som skjer, så vil den alltid ta vare på meg. Den ber meg se forbi alt det vonde, misforståelsene, feilene og se livet gjennom kjærlighetens blendende lys. For under enhver situasjon finnes kjærligheten om jeg slipper den til. Den vil gi healing og forståelse til situasjonen jeg er i. Slik kan jeg finne en mening og en viktig lærdom i selv de vanskeligste forhold. For meg gjør det livet letter å leve og forstå.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til en serie meditasjoner, «Hope in unsertain times,» fra Oprah & Deepak. Det har gitt meg større innsikt i hvor viktig håpet er for meg og mitt liv.

Jeg har hentet stoff og inspirasjon fra denne serien i det jeg skriver videre:

Håpet er alltid tilgjengelig.

Håpet er en vesentlig del av hvem jeg er, sammen med kjærlighet og medfølelse. For å gjøre dette håpet til en ekte og sterk kraft må jeg aktivere det. Det handler om hvordan jeg reagerer på det som skjer, med frykt eller med forventning. Det handler om å lytte innover og lytte til den indre visdommen som alltid er tilgjengelig for meg. Visdommen tenner et ekte håp fordi den er fylt av kjærlighet. Den forvandler virkeligheten og utrydder frykt og usikkerhet. For meg er det ren magi og den virker.

Har du også erfart det?

I så fall vet du hva jeg forsøker å si. Det handler om å velge de positive kreftene fremfor de negative som alltid ønsker å trekke meg ned. Velger jeg å lytte til frykt og usikkerhet er det det jeg vil få ….

«Håpet er i stand til å se at det er lys til tross for alt mørket.»
Desmond Tutu

Liten tro på egne krefter og frykt i møte med usikkerhet kan lamme og gjøre meg blind for de gode alternativene som er tilgjengelige. Selv i tvil og usikkerhet har jeg alltid inne i meg den kreative kapasiteten til å møte, og benytte den til egen personlig utvikling og vekst. Det er ikke så lett å forstå og gripe alltid, men uansett hvordan jeg føler meg er  håpet alltid der for å vise meg vei gjennom mørket.

«Det var aldri en natt eller et problem som kunne beseire soloppgangen eller håpet.»
Bernard Williams

Håpet blir så altfor ofte undergravd av frykt og angst. Får tidligere skuffelser dominere bevisstheten min, vil de lamme meg og føre meg inn i enda flere negative opplevelser. De får meg til å se for meg både dagens og fremtidige skuffelser.  Som i går da jeg kjente meg forlatt og ensom fordi ingen brydde seg om  det som var viktig for meg. I alle fall var det det jeg trodde. Jeg gravde meg ned i selvmedlidenhet og  minnet meg selv på min egen uverdighet og manglende evne til å skape kontakt med andre. Det var kanskje sant for mange år siden, kanskje ikke en gang da. Liten tro på egne krefter har en tendens til å farge situasjoner langt verre enn de faktisk er. Det vet jeg  selvsagt både av erfaring og gjennom kunnskap fått fra bøker. 

Så hvorfor fortonte alt seg så mørkt i går? Det var fordi jeg forble i mørket. Jeg tok ikke steget ut i lyset. Hadde jeg gjort det ville jeg ha oppdaget at det jeg opplevede inne i mørket var et selvbedrag. Det hadde ikke rot i virkeligheten.

Heldigvis forble jeg ikke lenge i mørket. Ved å lytte innover oppdaget jeg kjærlighetskraften. Den opplyste situasjonen og viste meg en annen sannhet. Den ga meg håp. Alt det som stengte meg ute, borte fra andre var en illusjon, skapt i mitt eget hode. Da jeg tok kontakt ble jeg godt mottatt. All min frykt ble gjort til skamme.

Har du hatt det slik noen ganger? Du ser tilbake på vonde opplevelser og trekker deg bort fra alt som kan føre deg inn i lignende situasjoner? Det du har glemt, er at du ikke er den samme som den gang og at situasjone ikke er helt den samme heller. Snu deg mot håpet og våg deg ut i lyset. Det er mitt råd til deg.

Håp gjør meg sterk og sikker.

For når du innser at  frykt og angst er basert på illusjoner, blir du fri, håpefull og fryktløs. For hva er egentlig det verste som kan skje? Som regel er det ikke verre enn situasjonen du befinner deg i. Den som er full av tvil, frykt og håpløshet.

Magisk hva håpet gjør meg oss, ikke sant.


«Håp i møte med vanskeligheter. Håp i møte med usikkerhet. Frekkheten i håp! «
Barack Obama


Å være full av håp er ofte ansett som upraktisk og naivt. Men den slags håp jeg snakker om her, er ekte og realistisk fordi det er forankret i hvem jeg er. Bevisstheten er et område med uendelige muligheter, en kilde til ubegrenset kreativitet. Når håpet kommer fra dette stedet fyllt av grenseløs energi og intelligens, da er det kraftig og ekte.

Når jeg er ekte, har jeg uendelig håp.

Men hvordan kan jeg finne denne kilden av uendelig håp og muligheter?  Hvordan kan jeg bli effektiv og målbevisst i en usikker og kaotisk verden? Jeg tror det er viktig å tenke at det ukjente ikke er en fiende. Det er en venn. Det handler om å våge meg litt lenger enn komfortsona mi. Det handler også om å se på meg selv som en som kan lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden. Alt handler om det som er her og mulighetene i øyeblikket. De er uendelige om jeg våger å se etter dem.

Det handler også om å legge merke til når jeg trekker meg tilbake til gamle synspunter og handlingsmønstre. Med andre ord handler det om å ha et åpent og bevisst sinn. Jeg kan bare forandre det jeg er oppmerksom på, så det handler om å lytte, lytte innover og la meg trigge av det jeg oppdager.

Det går ikke an å kontrollere håpet. Jeg kan ikke kreve at det jeg drømmer om skal bli sant. Jeg får det jeg trenger, ikke det egoet mitt krever. Håpet er åpent og ikke forbundet med  noe spesifikt. Det er større en meg. Det er kjærlighetskraften i aksjon.

«Håp … er maktens følgesvenn og mor til suksess; For den som håper, har i seg miraklenes gave. «
Samuel Smiles

Håpet er ikke effektivt  dersom jeg ikke tror på meg selv eller har indre tillit. Å bygge et liv fundert på håp betyr at jeg baserer det på et fundament basert på selvforståelse. Denne kjernen i meg selv er hvor ekte tillit må komme fra.

Jeg stoler på kraften i hvert øyeblikk.

Det handler om  hvordan jeg ser på livet. Opplever jeg det som urettferdig, at det motarbeider meg og vil meg vondt? Eller ser jeg på det som en forbundsfelle som vil meg bare godt? Jeg har erfart at det er viktig å finne frem til det stille stedet i mitt indre, der jeg bare kan være tilstede slik jeg er. Legge bort de gamle synspunktene og begrensende erfaringene som så lenge har formet tilværelsen min. Det er nok å bare være meg slik jeg er. I denne stillheten finner jeg tilbake til sannheten om hvem jeg er og hva som er mulig for meg.

Alt er mulig om jeg bare våger spranget i tillit til at livet vil meg bare godt.

«Kjærlighet anerkjenner ingen barrierer. Den forserer hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme fram til destinasjonen som er full av håp. «
Maya Angelou

Det handler om å innse at når jeg lytter innover, vil jeg gå fra et sted der jeg  bare ser problemer til et sted der jeg kan se løsninger. Når oppmerksomheten min er konsentrert om kjærlighetskraften, finner jeg alltid en måte å komme meg gjennom utfordringer og vanskeligheter. 

Jeg finner en grunn til å håpe i alle situasjoner. Min ubegrensede bevissthet overvinner alle hindringer.

Det magiske er at lytter jeg til mitt eget indre, vil jeg oppdage en kilde som aldri blir tom. Den viser meg at det alltid finnes håp, uansett hvor ille situasjonen og omstedighetene fortoner seg rundt meg.

«Hold deg positiv og glad. Arbeid hardt og ikke gi opp håpet. Vær åpen for kritikk og fortsett å lære. Omgi deg med glade, varme og ekte mennesker.»
Tena Desae

Når jeg forstår at jeg kan skape mitt eget liv ut fra det jeg tenker og tror blir alt mulig. Jeg oppdager håpets essens og begynner å forme det livet jeg ønsker. Det høres så enkelt ut, men for meg tok det år før jeg forsto budskapet fra mitt eget indre.

«Fyll livet ditt med handling. Ikke vent på at det skal skje. Skap din egen fremtid. Skap ditt eget håp. Skap din egen kjærlighet. «
Bradley Whitford

Det skjer gradvis ved at håpets forandrende kraft begynner å gjøre seg gjeldene i mine daglige tanker, følelser og handlinger. Livet blir lettere, mer sammenhengende og morsommere.

Jeg stoler på livet fordi jeg stoler på meg selv.

For meg handler det om en dypere forståelse av ordet «tillit.» Vanligvis er tillit noe jeg har i andre mennesker eller situasjoner. Men en slik tillit kan lett bli brutt ved en uventet hendelse. En hendelse som kan forandre alt. Men det er det uforanderlige, stabile nærværet av min egen bevissthet, mitt sanne selv som skaper en varig tillit. Når jeg er trygg på meg selv og  stoler på at jeg er nok slik jeg er, kan jeg aldri miste den indre tilliten, uansett hva andre sier eller gjør.

«Håpets tillit er mer enn livet, det er helse, styrke … og skjønnhet.»
John Charles Ryle

Til tross for hva moderne kulturell tro forteller, handler ikke ekte personlig styrke om makt, innflytelse eller dominans. Virkelig styrke kommer fra en følelse av indre sikkerhet, fred og tilfredshet.

Å være i fred er min største styrke.

Det finnes ingen styrke uten at jeg møter motgang, fordi det er gjennom motgang at jeg oppdager at jeg innehar stor styrke. Den må brukes for å vokse seg sterk. Først når jeg oppdager denne sannheten kan jeg leve i fred med meg selv. Dessverre er det lett å bygge murer rundt meg for å unngå å møte krav fra andre og ikke minst meg selv. Det er lett å klamre meg til det jeg kjenner i redsel for alt som er annerledes, og dermed støte fra meg det som er ukjent eller virker skremmende på meg. 

«Håpet er solen. Det er lys. Det er lidenskap. Det er den grunnleggende kraften for livets blomstring.»
Daisaku Ikeda

Medfølelse er basert på sannheten om at jeg som deg har et egenverd og at vi deler ambisjoner, frykt og motgang. Når vi føler medfølelse for hverandre, ærer vi og respekterer denne sannheten. 

Være ekte

 

«Opplevelser fra livet skal modne deg. Det er ditt valg å forvandle et minne til et sår eller til visdom.»
Sadhguru

Jeg vet at mange sier til seg selv:

«Det kjennes som at jeg må ta på meg en maske. Jeg kan ikke vise hvordan jeg egentlig har det. Jeg er så fylt av vonde følelser  og en manglende tro på at noen vil ha med meg å gjøre. Det prøver jeg å undertrykke. I stedet gjør jeg alt jeg kan for å tilpasse meg. Men så glipper det og jeg reagerer på noe som tilsynelatende er ubetydelig på en altfor sterk måte. Og jeg kjenner meg enda mer utenfor og sær. Ikke rart når jeg tenker over hvor mye krefter som går med på å opprettholde den ytre masken.»

Har du kjent det slik noen gang?

“Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn – her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!”
Arild Nyquist

 

I stedet for å prøve å gjøre endringer i eget liv med ren viljestyrke, er det mer hensiktsmessig å  prøve å endre det med kjærlighet og hengivenhet. Slik  kan vi gjøre livet til en gledelig prosess. Dette er forskjellen mellom «jeg må gjøre det» og «jeg ønsker å gjøre det».

For meg er det tydelig at det er noe i samfunnet som skaper mennesker som er misstilpasset. Ønsker vi  å handle empatisk, må vi  også lære det som samfunn. Ikke bare som enkeltmennesker, selv om alt starter med oss selv og den vi er.   Ønsker vi å slutte å skade andre, må vi støtte sunn emosjonell frigjøring, slik at ikke vonde følelser får utvikle seg og vokse. Ønsker vi å leve fra vår mest dyptfølte ekthet, må vi stoppe bebreidelse andre og ikke trekke oss bort fra hverandres ekte uttrykk. Ønsker vi å leve ut fra kjærlighet, trenger vi å elske hverandre først. Det er et paradoks at vi lærer bort undertrykkelse og skjuler hvem vi er, for så å  forvente kjærlighet og medfølelse tilbake.

«Noen ganger er virkeligheten en illusjon, og sannheten er bare synlig der våre øyne ikke kan se.»
Jeanine Henning

Når vi kjenner oss omgitt av isolasjon og fortvilelse, og ikke kan finne veien ut av mørket, kan det være godt å huske på at det ligner på det stedet hvor larvene skjuler seg mens de omskapes til sommerfugler. Godt å tenke på når dagen kjennes som en uendelig jammerdal, det dypeste mørke, uten verken lys eller luft.

Når vi følger vårt eget hjertes overbevisning og stemme, flyr vi alene. Ofte stenger det oss ute fra forbindelsen til venner og bekjente fordi vi ønsker noe mer enn de kan gi oss. Lysten til å gå på akkord med det som hjertet er fylt av, og delta i meningsløse samtaler eller aktiviteter avtar jo mer vi finner inn til kjernen av den vi er. Vi ønsket å bli møtt fra dypet av den vi er.

I denne prosessen må vi ha tro på at vi vil overleve selv om gamle venner faller bort og de nye lar vente på seg. Vi må tro det, ellers blir dagene tunge å komme gjennom.

«Det er tider når livet kan føles vanskelig og tung. Men en rose er ikke en rose uten først å ha jobbet seg gjennom mørket og jorden, før den endelig kommer ut i lyset, der den viser, og utfolder sitt fulle potensiale og skjønnhet.»
Jette Harthimmer

 

Noen blir opprørt når jeg sier at det er viktig å finne fred, og gi slipp på tilknytning til mye av det jeg før syntes var veldig viktig. Det betyr å gi slipp på frykt, ego og grådighet. Vi er så vant til å se på å kjempe  og ikke gi oss… som beundringsverdige kvaliteter og aktiviteter i stedet for å bli stille og være tilstede her og nå.

Når vi nærmer oss livet fra et slikt negativt perspektiv fører det til ekstremt stress, for tidlig aldring, sykdom og tomhet. Det er bare vitenskap.

Vi kan bli:

Søvnløse eller sove for mye.
Miste appetitten eller få stor appetitt.
Sinte og paraniode.
Innta offerroller og ty til selvmedlidenhe.

Slik blir all balanse og trygghet borte for oss.

 

Å ha det ok med livet og finne fred, er avgjørende for følelsesmessig og åndelig velvære. I forlengelsen av dette, er det bra for det fysiske velværet også.

Det kan noen ganger være vanskelig  å lære og forstå at aksept er noe som utvikles gjennom intellektet. Fordelen med dette, er at når vi lykkes å lære og slik frigjøre det intense grepet på følelsene våre, forsvinner ikke problemene, men tilnærmingen vår til dem og perspektivet rundt dem endres.

Jeg tar et eksempelet som først faller meg inn:

Jeg pleide å ha kort lunte, særlig i forhold til mine nærmeste. Hvis jeg følte meg dypt, følelsesmessig fornærmet eller ikke respektert, ble jeg sint. Så hvis den andre personen ble sint tilbake var vi i gang. I argumenteringen var det roping, store uttalelser, alt det menneskelige stygge. I kamper var det beskyldninger, raseri og  hyttende never.

«Hva jeg har lært å gjøre er å ta en liten pause før jeg gjør noe som helst.»

 

Resultatet av å trekke oss tilbake  og ta en pause fra det vi står oppe i, er at vi starter med å redigere oss selv. Og noe fantastisk skjer. Hver av disse bevisste endringene er som en liten meditasjon. Disse meditasjonene er veldig lik den plassen vi går til når vi vil være helt oss selv. Det utrolige er at disse pausene er uten arbeid, de er ikke bare meditasjoner, men resultatet av meditasjonene. Vi begynner å forstå vår bevisstløse utålmodighet og forventninger. Vi begynner å se våre stadig sjeldnere utbrudd med humor i  det øyeblikket de skjer, og velger å umiddelbart bytte kanal, beklage og rette  opp situasjonen om det er mulig.

Det hjelper oss på veien til å finne vår hensikt, og det lærer oss å leve mer rolig, mer lykkelig og humoristisk, og kjenne hvorfor vi snublet da vi snublet, og tålmodig starte prosessen med å håndtere eventuelle følelser av mangel.

Da, når vi blir angrepet ser vi ofte smerten den andre personen er i. En gang i blant kan vi bli fornærmet fordi vi ikke klarer å se på andre med kjærlige øyne. Når det skjer kan vi bruke det som en melding som skal minne oss om at vi bare er et støvkorn tross alt.

Livet er viktig, selvfølgelig er det, men ofte på måter vi ikke helt har funnet ut ennå. Det hender i vår uvitenhet at vi legger vekt på noe som ikke betyr noe, noe som skader oss eller hindrer reisen vår. Og det kommer ut som raseri, hjertesorg, sjalusi, fordømming, og alle de følelser som gjør livet til et helvete

Men, uansett trenger vi å være takknemlige for muligheten til å fortsette å lære.

«Noen ganger befinner vi oss i livets venterom.
Det som var er borte.
Det som vil bli er ennå ikke kommer frem på
vår indre eller ytre horisont.
Når vi vet med sikkerhet i hjertet at klarhet vil komme
Når tiden er rett,
Kan ventetiden være deilig hvile,
En sakte slentrende bevegelse av lange langsomme inhaleringer
Av utpust fylt med at hele kroppen smiler
Og dyp-hjerte-aksept.»
Oriah Mountain Dreamer

 

Vi kan stå stille mens drømmene smuldrer bort rundt oss.  Deres død er ikke nødvendigvis negativt. De kan være en kjærlig død som åpner hjertet vårt til mer liv, til glede, medfølelse, til takknemlighet, til ukjente morgendager, til magi.

Å elske innebærer å sørge dersom det virkelig kan kalles kjærlighet. Kjærligheten er en bevissthet om forgjengelighet, vel vitende om det dyrebare i hvert møte, skjørheten av øyeblikkene som er gitt oss og det utrolige i livets gave.

«Når alt kommer sammen, faller alt fra hverandre. Når alt er tilbake til helhet, brytes alt. Det jeg kan ha, kan gå tapt.»
Jeff Foster

Et åpent hjerte er et hjerte som ikke klamrer seg til drømmer, men takker dem og slipper dem fri. Det lar seg ikke knuse, men forstår at det som hendte var nødvendig for fortsatt vekst og utvikling.  Når vi ser inn i øynene til en venn, en kjæreste, en som er oss nær, gjenkjenner vi oss selv, og vi innser at vi ikke kan klamre oss til noe, for det er ikke noe å klamre oss til, eller bli holdt tett av, ingenting og ingen å eie. Bare kjærlighet. Elskede, venner, familie, vil flytte, forandre seg, forlate oss, returnere, aldri komme tilbake, glemme, huske……  Det er alltid bare en som er tilstede rundt oss og i oss, og det er den vi er. Meg – deg!

 

Tillit
«Sjelen din kjenner geografien i skjebnen din. Sjelen alene har kart over fremtiden din, derfor kan du stole på denne indirekte, skjeve siden av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg dit du skal gå,  men mer viktig vil den lære deg godhetens rytme i reisen din.»
John O’Donohue, Anam Cara

Bare vår tilstedeværelse, er uforanderlig til tross for endringene i dagen. Vi  kommer tilbake til stillheten i hvert øyeblikk, til taushet, til tilstedeværelse, til å elske den vi er, ikke drømmene våre om en kjærlighet som er vakker, men ikke gir noen sikkerhet eller hvile.

Slik er  takknemligheten vår eneste guide. Hvis det er mindre enn helhet, er det ikke kjærlighet.

 

Det er så mye å avlære. Undring kan ikke læres, bare avdekkes. Uskyldighet kan ikke gis. Og oppvåkning er ikke et mål, men det er å åpne opp slitne øyne som søker etter lys i mørket, når lyset alltid var på. Vi trenger å bli minnet på hvor vi skal lete. Ingen kan gi den vi er tilbake til oss selv, annet enn den vi virkelig er.

Svaret er alltid inne i oss!

Jeg gjentar:

Vi må ikke endre oss for noen. Når vi har endret oss av hensyn til andre, vil de at vi skal endre oss på nytt og på nytt. Vi husker hvor vanskelig det var å endre oss den første gangen, å gi opp det som var viktig for oss. Etterpå ble vi noe vi egentlig ikke ønsket å være. Det er ikke verdt det. Selv ikke for den eller de vi er aller mest glade i. Vi må ikke endre oss slik at andre vil like oss. Når vi er oss selv, vil de rette personene elske oss som vi virkelig er.

All endring må komme fra et inderlig ønske om å bli hel og mer slik vårt hjerte ønsker å være.

«Vi har ingen beskyttelse mot kjærligheten,
ingen beskyttelse mot liv,
ingen beskyttelse mot død,
ingen beskyttelse.
Hvor forsvarsløse vi er.
Det er nesten noe stort i det.»
Eeva Kilpi

 

Besøk siden min på FB, synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Elvenes magiske løp

 

Denne bloggen skrev jeg for litt over to år siden. Deler den med deg igjen i dag. For meg er den en viktig påminnelse.

«Spør elva, hvor den kommer fra? Du vil ikke få noe svar. Spør elva, hvor den skal? Du vil ikke få noe svar, fordi elva lever i dette øyeblikket; verken i fortiden eller i fremtiden, i dette øyeblikket bare! »
Mehmet Murat ildan

Elver er en uendelig kilde til inspirasjon. Gjennom århundrene, har poeter, forfattere og filosofer  uttrykt i de flotteste ordelag sin hyllest til elver, deres  makt, skjønnhet og magi.

Jeg har alltid vært fasinert av elver, deres vakre og foranderlige uttrykk. De er alltid der, selv om vannet som strømmer gjennom dem aldri er det samme vannet og det er aldri stille. Det er alltid i endring, og er alltid på farten. Over tid forandrer elvene seg også. De utvider, ekspanderer, trekker seg tilbake, minker og øker alt etter hvor mye regn eller snøsmelting de har blitt velsignet eller forbannet med.  Alt er avhengig av øynene som ser. De gnir og skrubber, gnager og elter, spiser og borer seg vei gjennom landet. Selv de største elvene må ha vært små bekker før de vokste til mektige elver.

 

«En elv synes å være en magisk ting. En magisk, bevegende, levende del av jorden selv.»
Laura Gilpin

Jeg ser for meg at jeg  også er slik. Som en elv. Alltid meg, alltid flytende men alltid forskjellig, slik vannet strømmer i elva. Noen ganger renner det jevnt og rolig, noen ganger fosser det over stryk, noen ganger flyter det stille med knapt noen synlige bevegelser, noen ganger er det raskt og rasende, noen ganger gurgler det  glad i fryd og håp, noen ganger glitrer det vakkert i solen og noen ganger mystisk og lokkende. Rytmen skifter ustanselig og mest av alt er det fullt av kjærlighet.

Jeg endrer meg også som en elv. Noen ganger er den bredere og dypere, trekker seg tilbake og blir mindre, noen ganger sprenger den sine bredder når den fylles med for mye vann, for mye liv, og noen ganger tørker den opp i mangel på regn.

 

Vil jeg som elver vokse og utvide mine egne grenser? Eller vil jeg stagnere og bli som et tørt elveleie? Vil jeg tillate at noen demmer meg opp og begrenser meg  slik at jeg går bare der andre vil? Vil jeg tillate dem å lede meg inn i kanaler for å bruke meg til et eller annet formål som ikke er mitt? Eller vil jeg sørge for at jeg flyter fritt, renner min vei gjennom landet og skaper mine egne daler? »

«Elva er en av mine favoritt metaforer, symbolet på den store strømmen av livet selv. Elva begynner  ved kilden, og returnerer til kilden, ufeilbarlig. Dette skjer hver eneste gang, uten unntak. Vi er ikke annerledes.»
Jeffrey R. Anderson

I dag vil jeg fortelle en historie om to elver.

To elver som kom fra den samme kilden. To elver som før de ble til, var forutbestemt til å fylle hvert sitt elveløp med sine særegne personligheter for å oppfylle oppgavene de var satt til å gjøre.  Deres oppgave var uendelig. De skulle fylle løpet fra kilden til havet med en strøm av mening. Tid fantes ikke fordi elvens ustanselige ferd mot målet var en lang uavbrutt ferd av uendelige vannmasser.

Så lenge kilden ikke gikk tom, ville dets løp aldri ta slutt. Riktignok kom det noen ganger ikke mer enn en liten sildring fra kilden, men tom ble den aldri fordi dens utspring var selve livskraften i hver og en av oss. Og livskraften fornyes alltid. Livskraften som er reservoaret dypt inne i oss, som alltid får påfyll av kraft og livgivende vann. Vann som er det  bærende i syklusen som aldri tar slutt.

 

«Noen ganger er lykken med deg, og noen ganger ikke, men det viktigste er å våge. De som klatrer fjell eller rafter elver forstår dette.»
David Brower

Elvene visste ikke om hverandre i starten. Det til tross for at de hadde samme kilde. Kun av og til fikk de øye på hverandre når terrenget laget små utkikkspunkter slik at de fikk et lite blikk over mot den andre. Oftere kunne de høre bruset fra hverandres rennende buldrende vannmasser når de forserte stryk eller trange elvedaler. Begge ble fasinert av det de så, hos og i hverandre.

For det meste så de ikke noe til hverandre, fordi de hadde hver sin oppgave å skjøtte på sin ferd mot målet. De visste om hverandre, fordi fugler, og dyr kom med bud om hva som foregikk på den andre siden av dalen, eller fjellet som skilte dem. Etterhvert forsto de at de hadde ganske så parallele løp, og de undret seg over hvor ofte de fikk et glimt av eller hørte om den andre. Det ble som et avstandsforhold som fylte dem med spenning og forventning. Tenk om de møttes, og kunne renne sammen mot målet det siste stykket før havet slukte dem.

 

«Når du legger hånden i en flytende strøm, trykker du den siste som har gått før, og den første av det som fortsatt skal komme.»
Leonardo DaVinci

Uansett vil de møtes i det store havet.  Havet som i sin uendelighet alltid er der. Det som er en del av den evige runddansen. Vannet som fordamper og blir til vakre regnskyer. Regnskyer som  tømmer sitt regn over kilden, og fyller reservoret dypt inne i kildens kjerne et sted. Som igjen gir liv til elver, som fyller havet på nytt. Igjen og igjen.

De to elvene var ikke opptatt av slike opphøyde spørsmål. De hadde mer enn nok med å gjøre jobben sin.

Elver flyter ikke forbi, men gjennom oss; kiler, vibrerer, opphisser hver celle og fiber i kroppen vår, noe som får dem til synge og gli.»
John Muir

 

Den ene elven var impulsiv og foretok mange manøvreringer som ikke alltid var gjennomtenkte, eller ledet den gjennom det beste terrenget. Ofte støtte den på hindringer som det tok langt tid å komme forbi. Som en evig optimist ga den aldri opp, og som ved et mirakel fant den alltid en løsning. Noen ganger måtte den grave seg gjennom fjell eller kaste seg utfor høye fjellsider. Andre ganger kom den inn i trange og mørke daler, som skremte selv elven med sine skygger, og dype ekko fra vannet som buldret og bruste, mens det fant veier der det ikke før fantes vei.

«Omsorgen for elver er ikke et spørsmål om elver, men om det menneskelige hjertet.»
Tanako Shozo

Den andre elven var mer forsiktig, og tenkte seg godt om før den foretok seg noe. Den fant en sikker vei ned fjellsidene, og sanket mye erfaring om omgivelsene sine mens den rant rolig og sindig fremover, alltid fremover. Dessverre var det mange som var misunnelige på den. De ville ha litt av kostbarhetene den hadde samlet seg. Fordi den av natur var positiv, og trodde godt om alle, var den lett å lure.

Det var lett å legge en felle for den, og slik ble den ledet og sluset inn i et utall innsjøer og kanaler. Der ble den holdt fanget og forsøkt temmet for å nyttiggjøre seg kraften den eide. Lenge levde den som i dvale. LIvet kjentes trist og alt gikk langsomt. Omgivelsene hadde stengt den inne bak store og solide demninger.

 

Det eneste lysglimtet var ryktet om at den andre elven hadde kommet inn i et rolig farvann, og samlet visdom og næring gjennom alt den fikk oppleve i den brede dalen som den gled gjennom.

Så kom stormen. Stormen som farte over slettene og innsjøene og presset på demningene med vind i orkan styrke. Den ellers så rolige elven, så en mulighet til å komme seg fri. Den allierte seg med vinden og gjorde sitt beste for å øke presset mot demningene.

Oppmuntringer og heiarop som vinder bar med seg fra den andre elven, hjalp også. Den hadde hatt en tilsvarende opplevelse tidligere på sin ferd gjennom trange daler. Der hadde den blitt ledet inn i en bakevje full av grus og is. Og kom seg ikke løs før solen smeltet isen rundt hjertet dens, og åpnet opp for en vei ut.

«Selv den minste handling av godhet vil skape en krusning i livets hav som til slutt vil berøre alles land.»
Robert Clancy

 

Å gi opp var aldri et alternativ.  Og så brast demningen. Den var fri. Med bulder og brak rev den med seg alt som sperret veien, før den roet seg litt lenger nede i dalen. Dalen åpnet seg opp, og viste frem et vakkert, stille og ganske flatt landskap. Det kjentes godt å kunne slappe av, og tillate seg å renne langsomt, og fredfylt uten redselen og farene som før alltid hadde truet tett inntil dens bredder.

«Den som hører rislingen fra elvene vil ikke helt fortvilelses av noe.»
Henry David Thoreau

Ingen av elvene hadde hatt en lett ferd. Våte greiner fulle av insekter dasket og slo etter dem. Noen ganger falt tunge tømmestokker i vannet og hindret passasje. Andre ganger samlet store steiner seg midt i elveløpet. For ikke å snakke om kalde vintre der elvene frøs til is og nesten gikk i dvale. Det krevdes stor innsats og tålmodighet å klare å manøvre seg gjennom slike farvann.

 

«Jeg har aldri sett en elv som jeg ikke kunne elske. Flytende vann … har en fascinerende vitalitet. Den har makt og nåde og tilknytninger. Den har tusen farger og tusen former, men den følger lover så klare at de minste strømmer er en eksakt kopi av en stor elv.»
Roderick Haig Brown

Den ene elven var en stor fiskeelv, og ga rom og ly for store feite ørreter, ja sågar laks. Fiskere langs breddene priste dens raushet, og gjorde det de kunne for å gjøre elven bedre i stand til å huse fisken. Av og til gjorde naturkreftene det vanskelig. Elven tørket nesten opp og fisken døde, eller samlet seg i store kulper i påvente av regn og en større vannføring.

Andre ganger ble elven infisert av parasitter som ødela grunnlaget for et godt fiske. Elven skammet seg, men hva kunne den gjøre. Selv om elven var både stor og kraftig, kunne den ikke hindre utenforstående fra å forurense og skjende den. Ofte følte den seg fratatt all verdighet.

En gang fant den seg et hjemmested, i en lang underjordisk tunnel for å slippe fri fra alle som ville den til livs. Det var godt å kunne trekke seg tilbake og finne tilbake til kraften og verdigheten sin, før den igjen fant veien ut i lyset.

 

«Sangen fra elven slutter ikke på dens banker, men i hjertene til de som har elsket den.»
Buffalo Joe

Den andre elven var i perioder rene ferdselsåra. Den loste skip og mindre båter tryggt frem gjennom vakre landskap, og inn og ut av sluser. Det var et yrende liv, og den hadde sin fulle hyre med å lose alle trygt frem uten ulykker. Noen ganger var det ikke til å unngå at uerfarne førere, eller gale villstyringer utfordret sjebnen og satte sitt eget og andres liv på spill. I slike situasjoner var de godt at elven var erfaren, og kunne lede de villfarne inn på rett spor igjen. Den var en mester til slikt, og hadde ord på seg til å være en god los for ferdselen på elven.

 

Elvene skjuler mange hemmeligheter. De har vært vitne til store drama og vakre eventyr. Særlig den ene elven kan fortelle om stemningsfulle padleturer eller roturer med  elskende under månens og stjernenes skinn.  Sakte har de glidd frem over vannet og nytt roen og nærheten i hverandres armer. I slike  stunder er elven fylt av takknemlighet, men også av en lengsel den ikke helt forstår.

«Jeg velger å lytte til elven for en stund, tenke elve tanker, før jeg slutter meg til natten og stjernene.»
Edward Abbey

Begge elvene har kjent svik og bedrag fra andre elver, som over en periode har delt løp med dem. De har ikke alltid funnet en felles rytme som passer, og i stedet skapt virvler og utrygge farvann med sine underjordiske og ofte farlige strømmer. Heldigvis har naturen ordnet opp og skilt dem ad, før de kunne ødelegge hverandre og omgivelsene fullstendig. Særlig den ene elven kjenner på sorgen og skammen over slike brutte løp.

 

Den ene elven er takknemlig for slike møter og bevarer dem dypt i hjertet sitt som verdifulle skatter. Alt det som skilte dem fra hverandre under slike felles løp, har blitt til kraft og styrke for fremtiden.

Den  andre elven håper at også den kan finne frem til visdommen som finnes skjult i de brutte løpene, og alt det vonde som skjedde fordi elvene ikke kunne enes om retning og tempo.

Begge elvene er enige om at løpet så langt har vært både utfordrende, skremmende, men også glederikt og fylt av magiske øyeblikk. Øyeblikk, slike som når solen stiger over åskanten og forgyller elven.  Eller når mennesker, fugler og dyr finner ro og overlevelse, fordi elven så raust har delt av seg selv med dem. Slike øyeblikk, er absolutt av de største og mest minnerike.

«Ansiktet til elva, til slutt, ble en fantastisk bok. . .som fortalte om vårt sinn uten reservasjoner, og den leverer sine mest verdsatte hemmeligheter så klart som om den hadde ytret dem med en stemme. Og det var ikke en bok til å bli lest en gang og så kastet til side, for den hadde en ny historie å fortelle hver dag.»
Mark Twain

 

Begge elvene nærmer seg havet. De kjenner eimen av den salte sjøluften. Av og til forviller noen måker seg inn over land og kan fortelle hvordan terrenget er frem til det store havet. De gleder seg og lengter etter å nå frem til målet.

«Det gode liv på hvilken som helst  elv er … avhengig av oppfatningen av dens musikk, og hvordan du klarer å bevare musikken du fornemmer.»
Aldo Leopold

 

Men først skal de møtes. Møtes og sammen renne glidende gjennom landskapet som et stort lysende bånd som bukter seg i glede og nærhet frem mot havet. Sammen kan de forene alt de har opplevd, og berike både seg selv, og omgivelsene med hverandre og alt de har lært på veien fra kilden. Begge har lært fra sine erfaringer med andre elver de har møtt. De er sikker på at de ikke vil skape understrømmer og virvle opp grums fra bunnen når de møtes. Ikke denne gangen.

De vil smelte sammen til et hele og dele alt med hverandre. Vannmolekylene  fra hver av dem vil løse seg opp, og blir til andre vannmolekyler med andre egenskaper. Uansett vil de bevare kjernen av hvem de er. De vet at for å bevare seg selv må de aldri miste seg selv totalt. Det er gjennom sin egen kjerne og identitet at de kan finne fellesskap og nærhet. Ikke ved å overgi seg og prøve å bli så lik den andre som mulig.

Slik er kjærlighetens vesen, full av respekt og beundring, men alltid rotfestet i egen kraft.

«Til slutt, vil alle ting fusjonere til ett, og en elv renner gjennom det. Elven har sitt utspring  i verdens store flod og renner over fra bunnen av tid. På noen av steinene er tidløse regndråper. Under steinene er ordene og noen av ordene er våre.»
Norman Maclan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tegn og magi

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 


Elsk deg selv

 “Du kan søke i hele universet for noen som fortjener din kjærlighet og hengivenhet mer enn du gjør og den personen finnes ikke noe sted. Du fortjener like mye som noen andre i hele universet din kjærlighet og hengivenhet “
Rājan Sutta

Hvordan kan det ha seg at du, som er slik et flott menneske, har glemt det aller vktigste i livet, nemlig å elske  deg selv. Hele livet har du stilt opp for andre og gjort ditt beste for at de skal ha det bra. Det  har ofte gått på bekostning av deg selv og det du ønsket å gjøre. Det er ikke så nøye med meg, har du tenkt. Men nå er du rett og slett lei av alle som stiller krav, mens de samtidig klager over det du gjør. Det er ikke slik du vil ha det lenger.

For hva er resultatet av all denne personlige selvutslettelsen? Jeg spør bare.

Du er rett og slett utbrent og kjenner deg fullstendig tappet for energi. Nå orker du ikke å ha noe å gjøre med alle disse menneskene lenger. Og det til tross for at du innerst inne savner dem og er glad i dem. Du trenger rett og slett en pause for å områ deg og finne ut hvordan du skal fortsette livet ditt.

Husk at du er skapt for å elske deg selv helt og betingelsesløst.

Det eneste relasjonen som noensinne virkelig betyr noe, eller forårsaker varig endring for deg og faktisk også for omgivelsene dine, er forholdet til deg selv. Når  du begynner å se på deg selv med kjærlighet og empati, vil verden rundt deg endre seg. Den vil speile tilbake til deg høyere og mer kjærlige vibrasjoner enn før. Det er fordi du gjennom ditt endrede syn på deg selv utstråler kjærlighet,  og trygghet og trekker til deg samme type energier. 

Jeg har en fornemmelse av at det er slik det blir uttrykt i sitatet nedenfor du tenker akkurat nå. Du er begynt å forstå at du må finne ut mer om hvem du er og hva du vil ha ut av livet. Eller sagt på en annen måte, våge å tro at du kan oppnå det du drømmer om.

“Jeg må finne ut hvorfor jeg jobbet i en jobb jeg hatet i mange år. Jeg må finne ut hvorfor jeg ikke kan se hva alle andre ser i meg. Jeg føler meg ikke vakkert. Når jeg ser meg selv i speilet, så er jeg aldri vakkert. At dette skjer med en som meg, er ødeleggende. Jeg vil ikke at du skal tro det er tomhet, det er det ikke. Jeg kan ikke se meg, og jeg må være i stand til å gjøre det. Jeg trenger å finne ut hva jeg liker og hva jeg vil. Jeg må være komfortabel i min egen hud før jeg kan være i et forhold slik jeg drømmer om. Det er vanskelig å føle begjær når jeg ikke føler meg atraktiv
Christine Feehan

Så hva betyr det egentlig å “elske seg selv”?

Det handler om:

“Å elske seg selv er begynnelsen på en livslang romanse.”
Oscar Wilde

Når du står foran din perfekte hjertens kjær. Hva vil være det første du ønsker å gjøre med den personen? Bli bedre kjent med han/henne selvfølgelig! Du ønsker å vite alt, hva hun/han liker, misliker, favoritt farge, osv.

For å starte prosessen med å elske deg selv må du bli kjent med den virkelige deg bak den du tror du “bør” være. Hva motiverer deg? Hva er du opptatt av? Hva får deg til å føle deg sårbar? Når du begynner å skape et åpent forhold til deg selv, blir du også mer ærlig i forhold til den du er. Litt etter litt vil du bli tryggere på deg selv og den du er.

Jeg vet at om du bare tillater deg det, vil du oppdage hvor spesiell og vakker du er. Du er en person som det er lett å elske, fordi du har en egen måte å møte mennesker på. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover. Hvis du ønsker å fly, må du gi opp det som trekker deg ned.
Roy T. Bennett

 

Så lenge du har fred med deg selv og behandler deg selv både med kjærlighet og medfølelse, vil du stå trygt i ditt eget vesen. Det er ikke bare en svært attraktiv kvalitet å ha, den vil hjelpe deg til å ta vare på og akseptere din egen unikhet.

“Du er ufullkommen. Permanent og uunngåelig feilbarlig. Og du er vakker.”
Amy Bloom

Når du virkelig bli kjent med deg selv på et dypt nivå, er det på tide å bli venner med deg selv, bli din egen største fan og beste allierte. Når du er trist, gi deg selv emosjonell støtte og medfølelse, akkurat som du ville ha gjort til en venn. Det trenger du og det fortjener du. Du vet da det.

“Hvorfor gå glipp av ditt tiltenkte formål ved å kopiere og prøve å være en annen? Du vil oppdage hvem du er ment å være bare etter at du har vist trygghet i å være deg selv.”
Suzy Kassem

Det er utrolig hvor ofte du har vendt deg mot deg selv ved å være din egen største kritiker. Det er når du oppfører deg på måter som du anser er mindre enn ønskelig ut fra det som blir krevd av deg. Selvsagt er du ikke alltid perfekt. Når du tenker negative tanker om deg selv eller dømme deg selv, får du en ny mulighet til å elske den delen av deg som dømmer og kritiserer. Er det ikke godt å tenke på?

“På et tidspunkt, må du bare tilgi fortiden, din lykke er avhengig av det.”
Aaron Lauritsen

Kroppen din har det ikke alltid like bra, men når du lytter til den med kjærlighet, vil du merke hva den trenger, riktig kosthold, mosjon, nok søvn og positive opplevelser. Du vil legge merke til at du føler deg langt bedre om du velger å følge dens anvisniger. Når du blir mer kjærlig mot deg selv i det du gjør, vil mer av hvem du virkelig er skinne gjennom. Det er det som knytter deg til hjertets stemme.

En fin øvelse du kan gjøre er å tenke på at hver eneste følelse du har, er et barn inne i  hjertet ditt som lengter etter din kjærlige oppmerksomhet. Noen ganger oppfører barn seg på en negativ måte for å få mer oppmerksomhet.

“Tilgi deg selv, tro på deg selv og velge å elske deg selv er de beste gavene du kan få.
Brittany Burgunder

 Det du kanskje ikke vet er at hjertet ditt gjør det samme. Når du gir  makten din bort til andre for å få deres anerkjennelse og aksept, da utilsiktet svikter du ditt eget uskyldig indre barn, ved å ubevisst forsterke troen på at andres mening om deg teller mer enn din egen oppfatning av deg selv. Det er som om du sier til det indre barnet, “Jeg vil akseptere og elske deg når du godtar og elsker meg, så før jeg får din kjærlighet og oppmerksomhet kan jeg ikke gi deg min.” Ved å behandle hver følelse du har som et rop om hjelp fra ditt indre barn og ubetinget elske hver følelse, vil du merker at ditt indre barn ikke lenger føler behov for å “utagere” for å få deg til å fokusere på deg.

De fleste mennesker tilbringer sine liv med å gjøre ett av to ting med sine følelser: lamme dem eller lufte dem. De som elsker seg selv gjør noe helt annet, de aksepterer hver følelse som en del av kommunikasjon og de prøver å dekode den. På denne måten kan følelser bli viktige veivisere reisen til selvoppdagelse, snarere enn irriterende veisperringer.”
Vironika Tugaleva

Dette skjer som en naturlig følge av å skape et mer kjærlig forhold til ditt indre barn. Når  hjertet ditt begynner å føle seg trygg nok til å føle, uansett hva det ønsker å føle uten frykt for å bli avvist, forlatt eller dømt som “feil”, blir du den beste personen for deg å være rundt. Snart vil du gå gjennom livet med en beskyttelse rundt deg som gjør at du kan møte motgang uten å bli stresset, bekymret eller redd.

“Det er en merkelig trøst i å vite at uansett hva som skjer i dag, vil solen stå opp igjen i morgen.”
Aaron Lauritsen

Noen ganger kan de mest enkle handlinger være de mest effektive. Når “jeg elsker deg” er det du oftest sier til ditt eget selvbilde, vil energiene dine begynner å vibrere på et høyere nivå. Da vil ikke lavere vibrasjoner få plass i ditt indre lenger.

“Skap fred med deg selv før du beveger deg fremover. Aksepter deg selv, elsk deg selv, og fortsett fremover.
Roy T. Bennett

Prøv ut å plassere hånden din over hjertet ditt, mens du gjentar disse ordene » jeg elsker deg» til deg selv om og om igjen. Når du gjør dette, vil du merke en følelse av velvære og generell følelse av å være trygg. Det er nøyaktig hvordan du skal føle deg i nærvær av en som elsker deg.

“Det er mer ved en person enn kjøtt og bein. Døm andre ut fra av summen av deres sjel, og du vil se at skjønnhet er en kraft av lys som stråler fra innsiden og ut.”
Aaron Lauritsen

Når forholdet du har med deg selv begynner å endre seg, kan du legge merke til at det ofte tar tid før verden reflekterer tilbake til deg de nye følelsene du har overfor deg selv. Det kan være fordi du føler deg sjenert eller skyldig. Det kan også være at din lykke kjennes ubehagelig når du er rundt mennesker som ikke ser ut som de elsker sitt eget selv. Derfor demper du din egen utstråling for å få andre til å føle seg mer komfortable.

“Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og pleiende, enten det er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære, inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen- oss selv.”
Laurie Buchanan

 Ved å gjøre dette skader du ikke bare deg selv, men du skader andre også. Når du blir trygg på å være din største fan og elsker deg selv fra et sted av ydmykhet i stedet for arroganse, vil du ubevisst la andre gjøre det samme. Snart vil verden, slik du kjenner den speile tilbake til deg ditt eget lys og kjærlighet. Er det ikke magisk!

“Å lære å elske deg selv er som å lære å gå-essensielt, livsforandrende, og den eneste måten å stå oppreist på.”
Vironika Tugaleva

Mine beste råd for deg er at du aldri lar andre få bestemme hvor verdifull  du er. Ikke tenk at den du er, ikke er nok, og at du trenger andres godkjenning, kjærlighet og verdsetting for å føle at du er av verdi. Ikke tillat noe utenfor deg, steder, mennesker eller omstendigheter å få bestemme eller fortelle deg hvor mye du er verdt. Jeg vet at det kan være vanskelig, men med litt øvelse vil du få det til. Garantert.

Kjærlighet er ikke komplisert, så ikke gå på akkord med det du tror på og den du er. Ha tillit til deg selv! Din kjærlighet er verdifull og det er du også!

Nedenfor har jeg satt opp en liste som kan være nyttig å reflektere over. Ofte tar vi så sørgelig feil når det gjelder å sette ord på hva det betyr å elske seg selv. Listen er selvsagt ikke fullstendig.

Å elske seg selv betyr ikke:

“Jeg skal bare ta vare på meg. Synd hvis du ikke liker det.”

“Jeg er ikke ansvarlig for hvordan min oppførsel påvirker deg. Det er ditt problem.”

“Hvis du elsker meg, vil du gjøre hva jeg vil (hva nå det er).”

“Jeg prøver bare å hjelpe deg og støtte deg i det jeg mener er bra for deg -.  Selv om du ikke har bedt om min hjelp eller min mening”

“Jeg skal gi deg min fulle oppmerksomhet og ofre meg for deg slik at du vil gi din fulle oppmerksomhettil meg og ofre deg for meg.”

“Når jeg blir såret er det din skyld, og det er opp til deg å fikse det.”

“Siden jeg trenger din oppmerksomhet og godkjenning til å føle godt om meg selv, er det greit for meg å gjøre hva jeg kan for å få det jeg trenger -., Slik som å være altfor imøtekommende, være sint, klandre deg eller trekke min kjærlighet bort fra deg”


Å elske seg selv betyr:

“Jeg er ansvarlig for å lære å håndtere og regulere mine egne følelser, slik at jeg ikke plasserer mitt sinne, min trang og smerte på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å definere min egen verdi og gi meg selv den oppmerksomheten jeg trenger, slik at jeg ikke har behov for å få dette fra deg, og slik at jeg kan dele min kjærlighet med deg, inkludert å støtte deg i å gjøre det som gir deg glede.

“Jeg er ansvarlig for å administrere min tid, min plass og min økonomi på måter som gjør at jeg føler meg trygg og ikke er en unødvendig byrde på deg.”

“Jeg er ansvarlig for å lære hvordan å få tilgang til en åndelig kilde av kjærlighet, slik at jeg kan dele kjærligheten med deg, heller enn å prøve å få kjærlighet fra deg.”

“Jeg er ansvarlig for effekten min oppførsel har på deg når jeg har handlet på måter som er sårende for deg.”

“Jeg er ansvarlig for å ta kjærlig vare på deg når du er mitt ansvar – fordi du er mitt barn, eller du er gammel, syk eller ufør og jeg har akseptert å ta vare på deg. Det er tider når min kjærlig til deg handler om å sette meg selv til side for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ubehagelige følelser

«Stillhet er noe som kommer fra hjertet, ikke fra utsiden.
Stillhet betyr ikke å la være å snakke og ikke foreta meg ting,
Stillhet betyr at jeg ikke blir forstyrret inne i meg.
Om jeg er virkelig stille, så uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i, kan jeg nyte stillheten.»
Thich Nhat Hanh

Med øvelse og mot, kan jeg  bevege meg mot de ubehagelige følelsene jeg ikke ønsker å vedkjenne meg. Jeg må våge å kjenne på dem og utforske det de uttrykker, konsistensen, fargene og duftene. Jeg må rett og slett erstatte behovet for lindring med en flammende nysgjerrighet og lengsel etter å kjenne hele spekteret av hva det betyr å være et åpent, levende menneske.

Det er alkymi, en forvandlingsprosess som må finne sted. Med det mener jeg en indre utforskning som ikke bare er et spørsmål om klarhet eller bevissthet, men først og fremst en aktivitet som skjer i hjertet mitt. Det er en viktig utviklingsoppgave å lære å være vitne til erfaringene mine og se dem i perspektiv. Jeg trenger å se erfaringene mine med varme, godhet og medfølelse slik at alt det vonde kan løse seg opp. Bare innsikt er ikke nok. Det er kjærligheten som er den ultimate medisinen.

Det handler ikke om å få de vonde følelsene til å gå bort eller forandre seg til noe annet. Selvsagt kan det skje noen ganger, men for meg er det viktigste å forstå og kjenne sannheten. Forstå hvordan kjærligheten kommer og former øyeblikket. Følelsene mine er ikke det jeg tror de er. De er gjennomskinnelige, fleksible og ikke et fast stoff. De er der ikke for å skade meg, men som forløpere til helhet.

Jeg opplever ofte at følelsene  presser på mot meg. Det kjennes som de ønsker å sluke meg.  De er fylt med alle de personlige forbindelsene mine, kompleksene mine og en svært levende historie med et mangfoldig og fargerikt persongalleri. Klarer jeg å se forbi alt dette som er ved å ødelegge meg, oppdager jeg at midt i  disse vonde destruktive følelsene, er et stort åpent rom. Fra dette rommet strømmer det varme, medfølelse, opplysthet, og visdom. Inne i denne kjernen finner jeg en spesiell type veiledning, fylt med energi og informasjon for reisen min videre. Denne kjernen finner jeg når jeg lytter innover, når jeg lever  her og nå i øyeblikket. Denne kjernen er kjærlighetsrommet mitt.

Akkurat som hvert snøfnugg er enestående, bærer det jeg finner  innerst i min kjerne duften av min sanne natur – ren glede og kjærlighet.

Det er som når jeg nesten har glemt lyset og solen og alle mine iboende muligheter.

Så skjer det magiske: våren er her med frø som spirer …..

 Mine tanker er fulle av kjærlighet! og det fungerer! For en gave!

Det får meg til å tenke på Eckhart Tolle sin bok, «The Power of Now.»

Boken viser hvordan jeg ved å koble tankene mine til her og nå gjør slutt på uroen og smerten jeg opplevde mens jeg levde i fortiden og fremtiden.

Jeg blir mer og mer klar over at det som sliter meg ned er hvordan jeg tenker. Jeg faller så lett tilbake til negative tanker og glemmer å være stille i det som er her og nå. Ikke bare lese det, men leve det ut slik at de gamle tankemønstere kan bli slettet og bli erstattet med noe  som tjener meg bedre. Finne inn til kjærlighetsrommet.

 Det er godt  å lese sitatene fra boken om aksept og overgivelse. De minner meg på at når jeg er i tråd med det som er, kjemper jeg ikke mot det jeg ikke kan forandre. Jeg tror at det å bestemme meg for å akseptere fortiden må komme før jeg kan frigjøre meg fra det som gjør så vondt inne i meg.

Ellers kjemper jeg mot en flyktig skygge og det er virkelig en tapt kamp.

 Overgivelse kommer når jeg ikke lenger spør: «Hvorfor skjer dette med meg?» Aksept av det uakseptable er den største kilden til helbredelse i denne verden. Det er jeg ganske sikker på.

Det betyr å akseptere det jeg ikke kan akseptere. Overgi meg til det jeg ikke vil overgi meg til. Og så se hva som skjer. Egentlig høres det helt umulig ut. Men hva er alternativet? 

Det kan bare skje når jeg entrer det store åpne rommet inne i meg – finner inn til stillheten i å bare være.

«Noen ganger betyr overgivelse å gi opp å prøve å forstå og bli komfortabel med  ikke å vite.»
Eckhart Tolle

Jeg kan bruke år på å finne ut hvorfor alt det vonde skjer, likevel får jeg aldri et tilfredsstillende svar. Har du vært eller er du på leting etter dine svar? Bare gi opp. Selv om du skulle være heldig å finne noen svar, vil de ikke hjelpe deg.

Jeg har vært der og forsøkt det.

«Når du dypt aksepterer dette øyeblikket som det er, uansett hvilken form det tar, er du rolig, du har fred.»
Eckhart Tolle

Til syvende og sist, er indre fred det jeg leter etter og trenger. Det er ingen ytre frembrakt fred som vil gjøre det. Jeg kan befinne meg i de mest naturskjønne omgivelsene, for eksempel en vakker solnedgang, eller en vakker skog og oppleve en slags fred, men tilbake i min «virkelige verden» er fred langt fra i hjertet mitt.

Ulike aktiviteter, uansett hvor hyggelige og nyttige de kan synes, kan aldri erstatte det som aksept og overgivelse oppnår. De gir bare midlertidige og flyktige gleder. Noen aktiviteter er ren virkelighetsflukt. For meg er det i stor grad å fylle munnen med noe som der og da kjennes godt, men som får meg til å angre dagen etter når jeg står på vekta …  Smerter er fortsatt til stede. Til og med sterkere enn før fordi jeg med mitt selvbedrag og  jakt etter øyeblikkelig lindring, har kastet bensin på bålet. Og hva er resultatet annet enn mer selvforakt og håpløshet over at jeg aldri lærer.

«Hvis du kan lære å akseptere og til og med ønske velkommen avslutninger i livet ditt, kan du oppleve at følelsen av tomhet som i utgangspunktet føltes ubehagelig blir til en følelse av indre romslighet som er dypt fredelig.»
Eckhart Tolle

Når jeg er i denne ekspansive tilstanden som Tolle snakker om, kan jeg begynne å arbeidet med å  gjøre slutt på smerten jeg kjenner så sterkt på.

«Lidelse begynner når du mentalt kaller en situasjon dårlig. Det fører til en emosjonell bli mindre prosess. Når du lar situasjonen være, uten å navngi den, er enorm makt tilgjengelig for deg. Bli mindre prosesser skjærer deg av fra den makten, kraften i selve livet. «
Eckhart Tolle

Dette sitatet har hjulpet meg enormt. Jeg setter ikke merkelapper på hendelser lenger, jeg bare tillate dem å være nøytrale. Når jeg tillater det, er jeg ikke lenger en slave av fortiden. Det er da jeg opplever at freden senker seg i det indre rommet mitt.

«Er lidelse virkelig nødvendig? Ja og nei. Hvis du ikke hadde lidd som du hadde, ville det ikke være noen dybde i deg, ingen ydmykhet, ingen medfølelse. «
Eckhart Tolle

Jeg er takknemlig for medfølelsen og dybden  i følelsene mine. De finnes i hjertet mitt som et resultat av erfaringene mine. Likevel trenger jeg ikke å velte meg i smerte over disse opplevelsene. Gjør jeg det, overlater jeg makten til de som såret meg. Og hvorfor skal jeg tillate dem å fortsette å skade meg i år etter det som skjedde?

Hvis jeg gjør det, har jeg gitt mat til egoet mitt. Og hvordan kan det være godt for meg å klamre meg til gammel smerte? Det såret meg en gang. Hvis jeg ikke går videre, godtar jeg å skade meg selv. Og jeg vil aldri finne inn til den magiske kjernen i meg, som så gjerne vil fylle hele meg med sin stråleglans og kraft.

 «Hvis du har for vane å skape lidelse for deg selv, har du sannsynligvis skapt lidelse for andre også.»
Eckhart Tolle

Jeg  har brukt langt tid på å tenke på dette sitatet før jeg forsto hvorfor egoet mitt ble så sint på det. Jeg har trodd at min lidelse ikke påvirker andre, men selvfølgelig gjør den det, og til slutt, er det mitt ansvar å avslutte galskapen. Tenk etter, så er jeg sikker på at også du kjenner til det, også i ditt liv.

«Sann frihet er å leve som om du helt og holdent har valgt det du føler eller erfarer i dette øyeblikket. Denne indre tilpasningen til nå er slutten på lidelse.»
Eckhart Tolle

Det krever øvelse som alt annet. Etter en stund er dette standardmodus, akkurat som smerte og lidelse var standard før. Magisk, ikke sant!

«Det er en forbindelse mellom alt: buddhister har alltid visst det, fysikere bekrefter det. Ingenting som skjer er en isolert hendelse. Jo mer vi setter merkelapp på noe, jo mer isolerer vi den. Helheten av livet blir fragmentert gjennom vår tenkning. «
Eckhart Tolle

Jeg er enig i at det er tankene mine om hva som skjer som gjør meg mest vondt, ikke det som skjer.

For å finne sann fred, overgivelse og ekte glede, må jeg forstå sammenhengen mellom tanker og lidelse. Tankene skiller meg fra det som er kjernen i meg og fyller meg med ekkoet fra følelsene (smerten) livet har påført meg.

Jeg vet at løsningen er å  få hull på skallet og finne veien inn til gleden og magien i kjærlighetskraften som flommer i mitt indre. Veien inn går gjennom stillhet og aksept av her og nå. Slik vil kjærlighetskraften kunne bane seg vei fra mitt hjerte til ditt og flomme fritt….. Magi …magi ….magi.

Det er ingenting som påvirker meg som ikke påvirker andre. Energien min sprer seg som krusninger på vannet. Jeg vil spre kjærlighetskraft og ikke lidelseskraft.

Når jeg endrer meg, endres verden litt også.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg, en alien

Nå har jeg endelig fått bekreftet mistankene mine. Jeg vet at du ikke vil tro det, men uansett hvor mye du tviler …. Jeg er en alien. Ja du leste rett. Jeg er en alien!!!

Debatten om det finnes liv utenfor jorden er ikke noe nytt i moderne tid. Det har vært et spørsmål siden tidenes begynnelse,  om på et eller annet sted der ute er livet lik det på jorden.

“Å vurdere jorden som den eneste befolkede verden i det uendelige verdensrommet er like absurd som å hevde at i en åker med hirse, er det bare ett korn som vil vokse.”
Metrodorus, gresk filosof fra det fjerde århundre f.Kr.

For meg er det helt magisk. Alt jeg har undret meg over faller på plass. Nå forstår jeg hvorfor jeg er så merkelig og det kjennes godt. Det har nemlig ikke vært lett å kjenne meg annerledes og utenfor i aktiviteter som andre synes å elske.

“Aldri, aldri gjør den feilen i å tro at du er den eneste fremmede på planeten.
Men det er akkurat slik jeg føler det – forskjellige skrivebord, en annen tidsplan, haller og haller og haller som alle ser like ut for meg. Alle andre visste veien rundt. Jeg kan like godt ha vært en million lysår hjemmefra.
Og tapt.”
Kristen D. Randle

Hvordan jeg kan vite det, undrer du kanskje? Det er enkelt. En svært seriøs vitenskapelig studie har konstantert at alle som har rhesus negativt blod er aliens.

Studier utført på rhesus negative blodtyper viser at de mangler rhesus faktor, et protein stoff som finnes i de røde blodcellene på andre mennesker. Teorier antyder at personer med rhesus (Rh) negativ blod kan være fra utenfor denne verden.

Andre foreslår at de er falne engler fra himmelen over, eller de tilhører en fremmed rase fra et sted i det store mørkets rom. Det som er klart er at de som har rhesus negativt blod er forskjellige og unike.

Jeg tror ikke at jeg er en fallen engel, ei heller at jeg kommer fra et mørkt rom. Eller … tror du det?

 

 Her er hva forskerne er opptatt av å bevise:

De fire vanligte blodtyperne i dag er A, B, AB og O. Forskjellene mellom hver blodtypen er avhengig av proteinene i blodet. Når det gjelder Rh negative blodtyper, som utgjør omtrent 10 til 15 prosent av befolkningen, har de ikke disse proteinene.

Med andre ord er opp til 15% av jordens befolkning aliens. Spennende. For meg er det godt å tenke på at jeg ikke er alene om å være en alien. Det ville ha vært ganske sært i så fall.

Spørsmålet som forskere jobber med nå, er hvor vi som har Rh negativ blodtype stammer fra. Ser vi tilbake ca 35 000 år, mener forskerne at blodtypen er knyttet til bestemte stammer og grupper. Europeerne har størst forekomst av denne blodtypen, mens bare 3% av afrikansk-amerikanere har den, og bare 1% av asiatiske folk har den. I tillegg mange australske aboriginere.

Noen felles kjennetegn for oss med denne blodtypen at vi har en høyere IQ, har en lavere kroppstemperatur, har mer bevissthet (fysisk og følelsesmessig), har rødlig hår,  er følsomme for varme, og har blå, grønne eller nøttebrune øyne.

Så da vet du at jeg er både spesiell og glup. Jeg som trodde at jeg var ganske kjedelig og så er jeg i stedet helt unik.

“Jeg har alltid visst at når du gikk gjennom en av disse dørene, gikk du til en annen planet, og at den andre planeten var langt unna, du kan ikke fly dit i romskip på en million år. Likevel, det hele virket aldri rart før i dag.”
Mary G. Thompson

Jeg forstå veldig godt nå at du, du vet hvilken du jeg mener, ikke er i nærheten akkurat nå. Selvsagt har du reist til en annen planet. Heldigvis som aliens kan vi kommunisere telepatisk uansett avstand. Det forklarer alt det merkelige som er mellom oss. Det som jeg  ikke forsto og undret meg over.

Blodtypen Rh negativ er innhyllet i enda mer mystikk når vi ser på hva som skjer når vi blir gravide. Vi har rett og slett problemer med å føde en baby dersom  faren har en Rh positiv blodtype. Organene våre angriper naturlig fosteret og prøver å drepe det. For å forhindre dette får vi en spesielt sterilisert oppløsning (Anti-D eller Rho (D) immunoglobulin).

Men, hvorfor vil kroppen vår angripe noe som vi har hjulpet til med å gi liv til? Jeg kan ikke bevise det,  men kanskje dette sitatet kan antyde noe.


“Vi vet alle at utenomjordisk romantikk er merkelig.”
Tim Burton

En relativt ny teori kommer inn og  hevder at det er mulig utenomjordisk liv har påvirket oss som har denne blodtypen.  Jeg er overbevist om at det handler om sjalusi.  Får jeg barn med en som er Rh positiv, vil  hele aliens verdenen prøve å forhindre at jeg fostrer opp en «bastard».

Hva som er enda rarere er at nesten alle som har blitt bortført av eller har samhandlet med aliens, har en Rh negativ blodtype.

“Det eneste som skremmer meg mer enn romvesener er ideen om at det ikke er noen romvesener. Vi kan ikke være det beste som skapelsen har å tilby. Jeg ber om at vi ikke er alt som er. I så fall er vi i store problemer.
Ellen DeGeneres

Det er ganske trolig  at romvesener har besøkt jorden  i århundreder, og lekt seg med oss. Tross alt har historier fra hele verden vist gang på gang, gjennom gamle tekster og skildringer, at vi har hatt besøk av vesener som ikke er av denne verden.

Kanskje du blir mindre skeptisk når informasjonen har sin opprinnelse fra «verifiserbare kilder» som tidligere astronauter eller svært høytstående offentlige tjenestemenn.

Jeg vil gi deg noen troverdige sitater fra tidligere astronauter og andre høyt rangerte tjenestemenn. Uttalelsene er svært spennende.


Ikke alle funn blir offentliggjort.
Dr. Farouk El Baz, NASA vitenskapsmann

I et nylig intervju, sa den kjente forskeren professor Stephen Hawking :

Til min matematiske hjerne, tallene alene gjør tenkning om aliens fullstendig rasjonelt

… Jeg har blitt spurt (om UFOer) og jeg har sagt offentlig at jeg trodde de (UFOene) var noen andre, fra en annen sivilisasjon.
Eugene Cernan, sjef for Apollo 17.

Synes du fortsatt at det jeg skriver er merkelig? Kanskje du har vanskeligheter med det jeg forteller?  «Nå har det klikket helt for henne», tenker du. Eller, «disse vitenskapsmennene hun lener seg til, er de seriøse? Har hun blitt lurt trill rundt?»

Du vet at vi tror det vi vil tro. Og jeg tror helt og holdent på det. Hvorfor? Fordi det stemmer med alt det merkelige som stadig skjer i livet mitt. Med en slik tro faller alt på plass og det kjennes utrolig godt.

Den fineste følelser som vi er i stand til å kjenne er den mystiske følelsen. Heri ligger kimen til all kunst og all sann vitenskap. Alle som til hvem denne følelsen er fremmed, som ikke lenger er i stand til undring og lever i en tilstand av frykt er en død mann.
Albert Einstein

 

Tror du jeg lyver? Tja, ….

Gir deg et lite hint. Hvilken dag er det i dag?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Takknemlighet

“I dag er en ny dag. Det er en dag du aldri har sett før og aldri vil se igjen. Grip det underfulle og unike som dagen i dag gir deg! Innse at på hele denne vakre dagen, har du utrolig mange muligheter til å bevege livet ditt i den retningen du vil at det skal gå.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler om å telle våre velsignelser, legge merke til enkle gleder, og sette pris på alt vi har. Det betyr å lære å leve som om alt var et mirakel, og være bevisst på  hvor mye vi har fått. Takknemlighet skifter fokuset bort fra det vi mangler til all overfloden som allerede er tilstede i livene våre.

I det siste har forskere begynt å rette oppmerksomhet mot hva som kjennetegner takknemlige mennesker. De har funnet ut at å være takknemlig har en mengde fordeler.

Her er noen av dem:

Sterkere immunsystem og lavere blodtrykk;
Høyere nivåer av positive emosjoner;
Mer glede, optimisme og lykke;
Handler med mer raushet og medfølelse;
Føler seg mindre ensom og isolert.

“Å si at vi føler takknemlig er ikke å si at alt i livene våre nødvendigvis er godt. Det betyr bare at vi er klar over velsignelsene.”
Robert Emmons

Setter vi pris på livet slik det er, eller ser vi mest det vi mangler?

Hva velger vi å ha fokus på, det negative eller det positive?

Gjør en pakt med deg selv i dag til å ikke bli definert av  fortiden. Noen ganger er det største som kommer ut av alt det harde arbeidet, ikke det du får ut av det, men det du blir av det. Snu opp ned på noe i dag! Vær deg … Vær fri … Del.”
Steve Maraboli

Takknemlighet handler ikke om vårt neste kjøp, hvor vellykkede vi er i andres øyne, hvor populære vi er, eller hvor god helse vi har. Takknemlighet er tilgjengelig i hjertene våre akkurat nå, uansett ytre og/ eller indre omstendigheter. Det handler om daglig øvelse, om å være oss bevisst hvor mye som er godt både i oss og rundt oss. Ingen blir mester ved første forsøk, så det handler om å ikke gi opp. Til slutt blir det en del av hvem vi er.

“Vi tar ofte for gitt nettopp det som mest fortjener vår takknemlighet.”
Cynthia Ozick

Uansett, vil vi aldri finne takknemlighet før vi bevisst bestemmer oss for å velge den.

Mirakelet er ikke å gå på vannet. Mirakelet er å gå på den grønne jord, dvele dypt i øyeblikket og føle seg virkelig levende.”
Thich Nhat Hanh

Det handler om å telle våre velsignelser. En ny dag, en varm seng, en unik personlighet, et spesielt talent … Når vi begynner å sette ord på velsignelsene våre blir listen etter hvert lenger enn lang. Det er så mye godt livet har å by på. Takknemligheten vokser raskt når vi setter av tid hver dag til å huske på alt vi er takknemlige for. Denne praksisen alene har potensiale til å fylle hvert et mitt og dermed også livet med et utall magiske opplevelser.

«Ekte magi krever ikke pompøsitet som i en Hollywood-film. Når den kommer, kan jeg alltid spore måten den skjedde på i den fysiske verden. Et mirakel er alltid en tilfeldighet, der Gud velger å være anonym. Magi er kjærlighet.

Vi slutter rett og slett å fokusere på det vi ikke har. Bruker vi for mye av den mentale energien vår på å fokusere på det vi ikke har, vil vi ikke oppleve takknemlighet. Livet kan da lett bli fylt av misnøye, misunnelse og nederlag. 

Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene!
Assegid Habtewold

Ydmykhet er en viktig ingrediens i takknemlighet. En ydmyk hjerte finner tilfredsstillelse i gaver det allerede har, og krever mindre fra andre og livet. Derfor er det viktig  å minne hverandre på at uansett hva vi gjør, inneholder livene våre ikke større verdi enn andres… Det gjelder også om vi skulle ha mindre enn andre.

“Hvis den eneste bønnen du sier i ditt liv er «takk», er det nok.”
Meister Eckhart

Se på alle de som er mindre heldige enn det vi er.  Nesten halvparten av verden, lever på mindre enn 20 kr per dag. 1,1 milliarder mennesker har utilstrekkelig tilgang til rent vann, og 2,6 milliarder mangler grunnleggende sanitære forhold. Kan vi dele noe av vår rikdom med dem?

“La oss stå opp og være takknemlige, for hvis vi ikke lærTe mye i dag, i det minste lærte vi litt, og hvis vi ikke lærte litt, i det minste ble vi ikke syke, og hvis vi ble syke, i det minste døde vi ikke.»
Buddha

Det er lett å være takknemlig når alt går bra. Det kan være vanskeligere når vi møter død, sykdom, avvisning, eller fiasko. Sannheten er at ingen er unntatt fra livets prøvelser, men noe godt finnes alltid selv i de tøffeste situasjoner. Ved å omfavner takknemlighet, selv under de vanskeligste forhold blir vi hjulpet gjennom dem. 

“Det er en vane av sinnet som mestere har, som er denne: de skanner sitt sosiale miljø for noe de kan sette pris på og si takk for. De bygger denne kulturen av respekt og anerkjennelse svært målrettet. Taperne skanner det sosiale miljøet for andres feil.
Godhet betyr ikke at vi ikke uttrykker vårt sinne, men godhet forteller hvordan vi velger å uttrykke sinnet vårt. Du kan kaste spyd på andre. Eller du kan forklare hvorfor du er såret og sint, og det er den beste måten.”
Gotman

“Hvis vi aldri opplever kulden i en mørk vinter, er det svært usannsynlig at vi noen gang vil sette prisvarmen av en lys sommerdag. Ingenting stimulerer vår appetitt for de enkle gledene i livet mer enn sult forårsaket av tristhet eller desperasjon. For å fullføre vårt fantastiske livs reise vellykket, er det viktig at vi forvandler hver eneste mørk tåre til en perle av visdom, og finner velsignelse i hver forbannelse.
Anthon St. Maarten

For når livet ikke går vår vei, husk på at alle problemer bærer i seg kimen til en lik eller større nytte. I møte med motgang spør: “Hva er bra med dette?”

“Når du er takknemlig, forsvinner frykt og overflod vises.”
Anthony Robbins

“Hva kan vi lære av det?” Og “Hvordan kan vi dra nytte av det?”


“En takknemlig tanke er en solstråle. Hundre slike tanker maler en soloppgang. Tusen skal rivalisere den blendende himmelen ved høylys dag for takknemlighet er lys mot mørket.
Richelle E. Goodrich

Det er ikke lykke som gjør oss takknemlige, men takknemlighet som gjør oss glade. 

“Takknemlighet er en vaksine, en motgift, og er antiseptisk.”
John Henry Jowet

Hvor ofte stopper  vi opp for å se og verdsette skjønnheten som omgir oss? Hvor ofte  lukter vi på rosene og uttrykker takknemlighet for skjønnheten og magien som finnes rundt oss?

“Lykke ganske enkelt formes som en regnbue i de snilleste og mest takknemlige hjerter.”
Richelle E. Goodrich

“Takknemlighet endrer ikke naturen. Den bare vasker rent glasset du ser gjennom, slik at du kan se tydelig fargene.”
Richelle E. Goodrich

“Jeg har lært over en periode å være nesten ubevisst takknemlig – som barn er – for en solrik dag, blått vann, blomster i en vase, et tre som farges i rødt. Jeg har lært å være glad ved daggry og når himmelen er mørk. Bare barn og noen åndelig utviklede mennesker er født til å føle takknemlighet like naturlig som de puster, uten å tenke. De fleste av oss kommer til det gjennom smertefulle steg for steg, for til slutt å oppdage at takknemlighet er en form for aksept.
Faith Baldwin

Når  vi blir opptatt av å lete etter noe å være takknemlige for, oppdager vi at vi begynner å sette pris på enkle gleder og det vi tidligere tok for gitt. Takknemlighet er ikke bare en reaksjon på å fått det vi vil ha, men en hele tiden takknemlighet,  der vi legger merke til det store i det lille,  og hvor vi hele tiden ser etter det gode, selv i ubehagelige situasjoner.

“Veien til lykke starter med et dypt åndedrag og en bevissthet om de mange velsignelsene som er knyttet til dette ene åndedraget.
Richelle E. Goodrich

Hver dag, trenger vi å begynne dagen med å tilføre takknemlighet til erfaringene vi har gjort oss, i stedet for å vente på en positiv erfaring for å føle takknemlig. Slik er vi på vei mot å bli mestere i takknemlighet.


«
Våg å være
Når en ny dag begynner, våg å smile takknemlig.
Når det er mørkt, våg å være den første til å tenne et lys.
Når det er urettferdighet, våg å være den første til å fordømme den.
Når noe virker er vanskelig, våg å gjøre det likevel.
Når livet ser ut til å slå deg ned, våg å kjempe tilbake.
Når det synes ikke å være noe håp, våg å finne ett.
Når du føler deg sliten, våg å holde det gående.
Når tidene er tøffe, våg å være tøffere.
Når kjærligheten sårer deg, våg å elske igjen.
Når noen sårer deg, våg å hjelpe dem til å leges.
Når noen har gått seg vill, våg å hjelpe dem til å finne veien.
Når en venn faller, våg å være den første til å strekke ut en hånd.
Når du krysser stier med en annen, våg å få dem til å smile.
Når du føler deg vell, våg å hjelpe noen andre til å føle seg vell også.
Når dagen er slutt, våg å føle at du har gjort ditt beste.
Våg å være det beste du kan –
Til alle tider, Våg å være!”
Steve Maraboli

«ta deg tid
til å løpe i en eng av blomster

ta deg tid
til å plaske i en dam
blåse noen bobler

elske overgivent

til å lene deg tilbake under et tre
og drømmen

ta deg tid
til å være ung av sinn og fri»
Michael Traveler

Se denne inspirerende TED Talk videoen med Louie Schwartzberg. Han viser hvordan vi kan begynne å uttrykke takknemlighet, sette pris på og leve livet til det fulle ved ganske enkelt å verdsette og nyte det hver dag har å tilby.

Uten tvil en av de vakreste og mest dyptgripende videoene som finnes. Den vil garantert berøre hjertene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sorg – Lettelse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Positive vibber

“Kjærlighet er stemmen under all stillhet, håpet som ikke har en motsats i frykt; styrke så sterk at ren kraft er svakhet: sannheten mer først enn sol, mer sist enn stjerne …”
E. E. Cummings

For mange vil livet mitt fortone seg både monotont og kjedelig. Ytre sett skjer det ikke stort.  Jeg skriver, leser, går tur, tar bilder og omgås barnebarn. Det er det hele. Så hvordan kan jeg som gjennom et langt liv har levd med utallige inntrykk og utfordringer, både privat og i arbeidslivet, slå med til ro meg et liv så fjernt fra det jeg levde før?

Hvorfor gjør du ikke det eller det? Listen over forslag er uendelig. Når jeg bare rister på hodet og fortsetter som før, får jeg de merkeligste reaksjoner.

Jeg er blitt satt, sier eller tenker mange. De til og med hoverer over hvor mye bedre liv de lever enn det jeg gjør, og så ramser de opp alle stedene de har vært og alle aktivitetene de har vært med på. Hun der, som  frykter forandring, nye utfordringer og nye steder kommer seg ingen vei, sier de med en skuldertrekning. Med andre ord er jeg blitt en kjedelig, ja til og med en fryktfull person som ikke er villig til å gå utenfor komfortsona si. Det både sier og tenker de.

“Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke svarene som fortsetter å gi mening til livet. Du kan bruke livet ditt til å  vasse i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ført mot veien som er strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve det.”
J. D. Stroube

For meg er ikke dette viktig lenger. Selvsagt kan det tenkes at jeg en dag når jeg føler for det, kan gjøre både det ene og det andre av de som noen hevder jeg ikke tør. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å se og oppleve noe av dette. Klart jeg har, men ikke nå. Tiden er ikke rett for å utfolde meg på disse områdene. Det handler ikke om frykt, men om mine egne bevisste valg.

Jeg har valgt det enkle, naturen og mitt eget indre liv som arena. Og ikke minst kontakten og nærheten jeg har fått til barnebarna mine. Jeg vet at det betyr mye både for dem og foreldrene, ja oss alle.

For meg handler det om de små øyeblikkene. Øyeblikkene der jeg blir ett med alt. Der jeg kan se storheten i det minste lille inntrykk. For meg er det å leve et ekstraordinært liv, et liv fullt av mening. Det handler om å gjøre det alminnelige til noe magisk. Det handler om å være tilstede helt og full, og nyte det jeg  gjør og opplever. Selvsagt kan det oppleves også i det andre mener jeg burde gjøre.

Det er ingen kritikk av andres valg i det jeg gjør. Jeg lever slik jeg gjør, fordi det er viktig for meg. Så velger andre det som er viktig for dem.

Ok, sier noen, men i fremtiden kan du  vel….  som en slags devaluering av livet mitt her og nå. Jeg tenker ikke slik. Nå lever jeg slik jeg vil leve. Ferdig snakka. Hva som skjer i fremtiden blir i fremtiden, enn så lenge. Det er ikke et tema jeg vil forholde meg til nå.

Akkurat nå lever jeg i et slags intet. Et intet som er fullt av innhold med et uendelig potensiale. Jeg merker det når jeg er stille og lytter innover. Det er  som et nullpunkt som initierer nye begynnelser. Begynnelser som jeg enda ikke vet hva er.

“Livet er ikke alltid perfekt. Som en vei, har det mange svinger, oppturer og nedturer, men det er også dets skjønnhet.”
Amit Ray

Det er som en mørk natt der  månen og stjernene er skjult bak mørke skyer. Det er ikke dermed sagt at stjernene og månen ikke er der. Jeg ser dem bare ikke. De vil vise seg igjen og peke retning for livet mitt, og når dagen gryr, vil solen varme meg med sitt kraftfulle lys og varme.

Eller som årstidenes gang. Jeg ser det ekstra tydelig nå om våren. Hvordan lyset og varmen lokker frem nytt liv. Den spede grønne stengelen som presser seg frem og opp gjennom mørket for å møte lyset, varmen fra sola og den milde brisen som kjærtegner den på sin ferd opp og ut. Og hva skjer, den lille forknytte knoppen den bærer i seg, folder seg ut og fremstår i de vakreste farger, oppmuntret av velkomsten den får.

Eller som den vakre sommerfuglen som møtte meg her om dagen og hadde sitt eget show for meg, der den svevde rundt, lokket frem fra dvalen av solens varme kyss. Magisk, intet mindre.

“Livet er egentlig veldig enkelt. I hvert øyeblikk, har vi muligheten til å velge mellom å si “ja” eller “nei”, å lytte til intuisjonen vår, å lytte til den sanne indre stemmen vår, den eksistensielle stemmen i oss selv. Når vi sier “ja”, har vi kontakt med eksistensen og vi får næring, kjærlighet, glede, støtte og inspirasjon. Når vi sier “nei”, skaper vi en separasjon fra livet og begynner å skape drømmer og forventninger til hvordan det skal være. Vi begynner å leve i minnene fra fortiden og i fantasier om fremtiden – som om en annen tid enn her og nå kan gjøre oss glade og fornøyde.
Swami dhyan Giten

Det er i dette intet jeg beveger meg. Jeg kjenner på at nytt liv er ved å trenge seg fram fra mitt dypeste og mest autentiske indre. Lytter jeg til stillheten, oppdager jeg at under denne stillheten, dette intet finnes en enorm kraft. Det er kjærlighetskraften.

Det har ikke vært lett å finne den. Hvorfor? Fordi jeg har overdøvet den med støy i form av negative tanker. Tanker av frykt, anger, status, forbigående gleder osv. i det uendelige.

Jeg har vært nødt til å finne veien forbi alt dette.
Bruce Lipton  er molekylærbiolog. Han har fått meg til å forstå mekanismene som har hindret meg i å oppleve alt det gode som er tilstede rundt meg og i meg. Alt det jeg ikke har sett.

Tankene mine er ikke lagret inne i hodet mitt, sier han. Når jeg har en negativ tanke, er det ikke bare en negativ tanke som farer rundt i hodet mitt. Det er en sending. I en verden av kvantefysikk, er det en impuls som vil gi tilbake en lignende respons. Hva betyr det? Det kan være ti personer rundt meg. Ni har en positiv sinnstilstand, en har en negativ.

Når jeg sende ut en negativ tanke, hvem plukker den opp? Ikke de ni positive menneskene . De er ikke innstilt på denne frekvensen. Det er den negativ personen som plukker den opp. Hva skjer om jeg aktivere en negativ person med den negative tanken min? Jeg fører han/henne inn i livet mitt.

Da jeg ble klar over dette, innså jeg at jeg hadde et valg. For å tiltrekke meg positive mennesker måtte jeg selv velge positive tanker. Lett å forstå, men ikke så lett  å praktisere.

De fleste av tankene mine kommer fra tankemønstre som slår inn når det bevisste sinnet mitt forlater øyeblikket.

Forskning viser at i 95% av livet tenker jeg slik jeg har vært programmert til. Det er dessverre for det meste umyndiggjørende, selvsaboterende, begrensende programmer som jeg fikk i løpet av de første syv årene av livet mitt.

 “Negative erfaringer senker våre personlige vibrasjoner og vi kjenner oss dårlige. Denne tilstanden tiltrekker seg flere negative erfaringer som fører til negative vibrasjoner. Lavere vibber er dårlig for helsen til sjelen.”
Hina Hashm

Stadig tilbakevendende tanker forteller meg at jeg spiller et tankemønster om og om igjen. I det øyeblikket jeg innser det, kan jeg stoppe tankerekken og ta makten tilbake. Jeg kan velge å tenke noe annet. Gjør jeg ikke noe i det øyeblikket for å ta tilbake makten, vil jeg bare fortsette som før og det blir ikke bedre.

Gjennom Bruce Lipton fikk jeg vite en magisk sannhet. Han viste meg hvilken kraft hjertet besitter, ikke bare som en muskel, men som et sanseorgan. Det fungerer som et avansert informasjons-, kodings- og behandlingssenter som gjør det mulig å lære, huske og ta gode beslutninger …

Hjertet har det største elektromagnetiske feltet i kroppen, om lag 60 ganger større i rekkeviddde enn hjernen.

Med Bruce Liptons ord:

“Det som er annerledes med hjertet er at hjertet ikke foretar beregninger. Hjertet leser energi. Og det er et språk som er tilgjengelig for alle.»

Det første språket for kommunikasjon er energi. Vibrasjon. Det finnes mange typer energi vi som mennesker føler, men i hovedsak er det to typer vibber. Det er gode vibber og dårlige vibber. Dårlige vibber tar bort energien min og gode vibber forbedrer energien. Vibbene forteller meg ikke ordene, de forteller meg ikke detaljene eller en rasjonell tanke. De bare fortelle meg om energien er bra eller dårlig for meg. Livet er basert på energi. Jeg har energi og jeg får liv. Jeg mister energi og jeg mister livet.

«Hjertet ditt har en kraftig liten antenne og dets vibrasjoner kan føles i hele universet.”
Suzy Kassem

Det aller beste er å holde både sinnet og energien i øyeblikket, i stedet for å tenke tanker slik jeg er så vant til å gjøre. Tankene vil umiddelbart trekker meg ut av øyeblikket og tilbake til gamle tankemønstre. Når jeg er i øyeblikket, er jeg i hjertet. Det betyr ikke at alt nødvendigvis fungerer perfekt, men det betyr at jeg ikke terrorisere meg selv, fordi det er fra tankene de virkelige problemene kommer.

Selv om det kanskje ikke alltid synes fornuftig i øyeblikket, er hjerteveien den mest direkte veien, fordi hjertet alltid vil fortelle meg hvor energien er.

“Du kan tenke på det alt du vil, men når du kommer ned til det endelige valget, legg det i ditt hjerte og still spørsmålet. Hva føles best? Det som føles best i hjertet ditt har allerede fortalt deg svaret. Gå for det.”
Bruce Lipton

Når jeg følger hjertets stemme eier jeg min egen kraft. I det øyeblikket jeg begynner å tenke går jeg på autopilot, og da har jeg ikke lenger styringen, fordi de innøvde tankemønstrene tar over.

 “Vibrer høyt og magien rundt deg vil utfolde seg.”
Akilnathan Logeswaran

Jeg kan føle det i hjerte. Når jeg er på et godt sted, og er i harmoni og er lykkelig kan jeg føle hvor fantastisk livet er.

Men i det øyeblikket jeg begynner å tvile, har mistro og frykt begynner jeg å føle at kjærlighet og glede forsvinner fra hjertet mitt. Jeg kan føle det. Det føles annerledes. Lever jeg dagen min i en urolig sinnstilstand betyr det at jeg egentlig bare følger et innlært program. Gjør jeg det ikke, er jeg  fylt av øyeblikket og derfor livsglede?

“Følelsen du føler handler alltid om vibrasjonsavviket mellom der du ønsker å være og hvor du er. Hvis du er ute av balanse, er det bare to måter å justere deg på. Enten øke dine forventninger for å matche ditt ønske – eller reduser ditt ønske for å matche dine forventninger”
Abraham Hicks

Jeg trenger ikke å prøve å bekjempe den gamle historien min om hva som ikke fungerer rundt meg. Jeg trenger bare å gå forbi den gamle historien og skape en ny historie. Når jeg endrer min egen historie, endrer jeg vibrasjonsmiljøet inne i meg.

Det kjennes godt å være i dette intet. Jeg er bare tilstede og tar innover meg kraften kjærligheten utstråler. Den smitter over på meg, gjør meg i stand til å slappe av og frigjøre meg fra noen av de gamle tankemønstrene mine. Jeg oppdager at selv i tunge stunder, der følelser av avmakt, tvil, anger, mismot eller andre uønskede følelser presser på, merker jeg kjærlighetens milde stemme og varme omsorg. Kjærligheten omslutter meg med en inderlig godhet, og gir meg håp og mot til å ha tro på at livet er på min side. Den viser meg at alt er mulig om jeg våger å stole på dens tilstedeværelse, uansett hvordan jeg føler meg. Følelsene er gitt meg for at jeg lettere skal kunne forstå og rette blikket mot det som er viktig, nemlig glede og livsutfoldelse. Det er bare å lytte til og følge de gode energienes positive vibrasjoner.

Jeg nyter det «kjedelige» livet mitt fordi det gir meg positive vibrasjoner. Det forteller meg at jeg skal følge intuisjonen min.

“Intuisjon kommer i flere former:
Plutselig glimt av innsikt, visuelt eller auditivt
en forutsigende drøm
en indre skjelving av gjennkjennelse i det noe skjer eller blir fortalt til meg
– en følelse av å allerede vite noe
en følelse av deja vu
et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse
kunnskap, perspektiv eller forståelse oppdaget fra verktøy som reagerer på det underbevisste
Sylvia Clare

I naturen opplever jeg hvor mange nyanser det finnes av alt som er. Små detaljer av skjønnhet og særegenheter. Magien utfolder seg rundt meg, mens jeg retter kameralinsen min mot disse øyeblikkene fulle av magi.

Jeg trenger ikke gå langt for å finne fred og harmoni, fordi det finnes alt sammen i mitt eget mottakelig hjerte. Alt jeg trenger  å gjøre er å legge bort de gamle negative tankerekkene mine og erstatte dem med nye som er positive.  Det er bare å oppleve hva som skjer og ta i mot i takknemlighet.

“Å føle skyld dimmer vårt lys. I stedet for å dimme vårt lys for å få andre til å føle seg mer komfortable, kan vi bare fortsette å skinne og fremme fremveksten av vibrasjoner fra de rundt oss.

Å være lykkelig og kjenne seg vell, betyr ikke at du ikke har medfølelse med elendigheten til de rundt deg. Det betyr ganske enkelt at du ikke dimmer lyset ditt for at de skal føle seg komfortable – i stedet, hjelper du med å lyse opp veien.

I begynnelsen kan du lett bli litt for lys for andre, og det kan skade øynene deres, men det er langt bedre å skinne i stedet for å skjule lyset ditt. Når du skjuler lyset for lenge, slukner det og du sklir rett tilbake i mørket … ikke i stand til å finne veien før noen «som skinner» kommer  for å lyse opp din vei og hjelpe deg til å finne lyset du fortsatt har inne i deg, din sjels storhet .”
Alaric Hutchinson

Håper du finner ditt lys der du er.

Jeg er fortsatt i dette intet. Dette intet som er så fylt av potensiale. Jeg er der i stillhet, mens jeg lytter innover og fanger opp vibrasjoene fra hjertet mitt. Noe er annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg bare vet at snart er jeg klar for å komme ut av dette «intet» og møte livet  på en ny måte. Uansett lever jeg  i undring over livets mange mysterier og hvordan jeg blir vist veien videre, steg for steg. Alt handler om min villighet til å lever her og nå, mens jeg stoler på livet. Jeg lever i kjærlighetskraften som omslutter meg og holder meg oppe, uansett omstendigheter.

“Kreativitet er den mest suverene form for kjærlighet. Når den renner fra et hjerte oversvømmet av sannhet og lys, kan den endre alle som møter dens forførende vibrasjoner.”
Suzy Kassem

Selvsagt er jeg ikke ufeilbarlig. Jeg faller, mislykkes, reiser meg opp igjen og går snublende videre. Uansett hindringer,  fester jeg alltid blikket innover  mot kjærlighetskraften. Da vil jeg alltid bli løftet opp og ført videre dit jeg er ment å gå.

“Akkurat som tanker, sender ut vibrasjoner som en kreativ og attraktiv kraft, stimulerer takknemlighet området av den eteriske energien som omgir deg på et subtilt nivå for å bringe inn i livet ditt mer av det som gir deg glede.”
Genevieve Gerard

Jeg er underveis på en vidunderlig magisk vei.

Av en eller annen grunn kjennes veien ut som en elv, en elv som er ved  å renne ut i havet, ved dens veis ende. Den er bred og mektig der den slynger seg i landskapet.  På sin vei mot havet har den forsert mange farer, den har banet seg vei gjennom bratte stup, trange daler og frodige landskap.  Den har vokst seg stor ved å ta i mot de små sideelvene, som villig har slått seg sammen med den.

Jeg er på denne elven og lar meg lede med strømmen.  I begynnelsen kjempet jeg mot og skadet meg ofte hardt i mine forsøk på å overvinne elvens uendelige krefter. Helt til jeg forsto at den var en venn som ville meg bare vel. Akkurat som kjærlighetskraften. Noen steder har elven dannet små holmer, der jeg kan hvile meg og kanskje fange opp ny lærdom. Andre ganger har jeg latt meg lede inn i bakevjer som jeg har måttet streve hardt for å komme meg ut av.

“Når du i deg selv, finner veien, vil den rette veien åpne seg”.
Dejan Stojanovic

Tror bestemt at vi møtes et sted på denne elven. Vi er begge underveis, selv om reisene våre ikke har vært like. Vi kommer fra ulike sideelver, men er snart der vi er ment å være, sammen på det store uendelige havet.

Det merkelige er, at alt sammen skjer med utgangspunkt i her og nå. Det magiske, potente vibrerende øyeblikket. Det rommer alt som er, har vært og som skal bli. Magi, ikke sant! Og magi er et annet ord for kjærlighet!

“Hvert sekund vibrerer  i øyeblikket, vårt nå. I en brøkdel av et sekund av bevissthet, kan vi skape et liv fullt av lys, glede og kjærlighet.”
Jacqueline Ripstei

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Anger

En eldre munk hadde brukt livet sitt til å håndkopiere gamle tekster. En dag bestemte han seg for å undersøke noen av klosterets originale dokumenter. Dager senere, fant de andre munkene ham i kjelleren, gråtende over et krøllete manuskript. «Det står feire, ikke sølibat!«

Hva hjalp det den eldre munken med etterpåklokskap. Han hadde levd livet sitt etter  regler som ikke hadde rot i virkeligheten.

Jeg for min del angrer ofte. Det kan være når jeg har spist litt for mye is for å slippe unna noe jeg vet jeg burde. Eller når jeg har falt for fristelsen til å si noe jeg innerst inne visste at jeg ikke burde ha sagt fordi  …..  Alle de usaklige kommentarene og de mørke stemningene.  For ikke å nevne alle feilvurderingene mine når det gjelder å tro og stole på andre mennesker. Mennesker som jeg stolte på, men som svek meg så det sved langt inn i hjertet. At jeg kunne vært så dum at …. Men mest av alt angrer  jeg på at jeg ikke var en bedre mor, at jeg ikke forsto …. hva jeg gjorde mot barna mine.

All angeren forandret meg til å bli både hardere, mer nærtakende, men også mer omsorgsfull. 

Det er opp til meg om hardheten skal bli til bitterhet eller fleksibilitet. Om min nærtakenhet skal bli et rått sårbart, aldri healende sår, eller en godhet så dyp at den helbreder alle sår den berører. Anger kan være min verste fiende eller min beste venn. Det er helt opp til meg.

Hvordan er det med deg? Jeg vet, jeg vet ….

I dag skriver jeg til deg som ikke har klart å  legge bak deg alt det vonde, alt du angrer på. Du prøvde, du elsket, du visste omsorg …. og så skar det seg. Noe var din skyld, men ikke alt. Og du angrer og angrer og kjenner et intenst sinne mot verden som har behandlet deg så dårlig.  Dine selvoppoftrende handlinger har blitt misbrukt og du kjenner deg sviktet og forlatt.

Du angrer på at du har blottstilt deg, lagt all din sårbarhet åpent frem. Du fikk den slengt tilbake midt i fleisen. Så nå har du trukket deg tilbake, inn i deg selv. Er du bitter? Ja, men mest av alt er du skuffet og disillusjonert. Du tror ikke lenger på dine evner i nære relasjoner. Det våger ikke være åpen og gi nærhet. Ikke fordi du ikke kan, men fordi du er redd for å bli sårer mer enn du kan klare å bære. Det har skjedd før og du vil ikke la det skje en gang til.

Du angrer og angrer, samtidig som du lengter og lengter. Det er ved å slite deg i stykker. Du vet at om du bare  ….. våget å strekke ut en hånd kunne du fått det du drømmer om. men avgrunnen er for stor. Konsekvensene er for store om du har tatt feil også denne gangen. Erfaringene fra fortiden holder deg tilbake. Du sier til deg selv at du har lært av dine feil.

Har du virkelig lært? At brent barn skyr ilden, har du lært. Men har du lært  å bruke de negative erfaringene dine til å utvikle deg selv? Har du tenkt over at all skyld ikke kan legges på deg alene? At du ikke der og da var i stand til å gi det som ble krevd av deg? Hadde du blitt møtt med kjærlig tålmodighet, kunne du ha våget å hente frem dine skjulte skatter, men klimaet var ikke tilstede for en slik prosess. Din umodenhet i nære relasjoner stengte for intimitet og nærhet. Du hadde ikke kunnskap og erfaring nok til å mestre det livet krevde av deg. Timingen var ikke riktig fordi dine behov, håp og lengsler passet ikke sammen med den/de andres forventninger der og da.  Du kunne ikke innfri. Det kunne heller ikke den/de andre.

Det er ikke dermed sagt at det samme vil skje igjen og igjen …. Du er ikke den samme i dag som den gang. Drømmene din er heller ikke den samme.

Det er der du har gått deg vill. Du angrer på at du involverte deg. Du angrer på alt. Det gjelder ikke bare en, men mange ulike relasjoner. Har du glemt alt det positive dere hadde sammen? Før du kan se tilbake på det som skjedde med forståelse og tilgivelse, både overfor deg selv og den/de andre, vil du ikke klare å gå videre. Du sitter fast i angeren, bitterheten og kjenner deg bare dessillusjonert.

Du trenger å heale fortiden din, men også fremtiden. Det handler om du er villig til å  omskape angeren din til noe positivt fremfor noe destruktivt.

Det kan være lurt å starte med å endre fortiden. Hvis du tror at det ikke kan ikke gjøres, tro om igjen. Bokstavelig talt. Fortiden eksisterer ikke unntatt som et minne, en mental historie, og selv om tidligere hendelser ikke kan forandres, kan du forandre historiene du forteller deg selv om dem. 

Så lenge du tenker: «Det skulle ikke ha skjedd, eller jeg burde ikke ha gjort det,» er du låst i en kamp mot virkeligheten. I årevis bruker du energi til nytteløse, «jeg skulle ikke ha, eller  … hun/han skulle ikke ha gjort». Hva hjelper det å snakke om mennesker som forlot deg, dine egne feilvurderinger eller dine foreldres tilkortkommenhet. 

Det er trist å høre på når du snakker om det som kunne ha vært, om du bare hadde …. Det er rett og slett uproduktiv anger når du bruker den for å unngå noe som skremmer deg eller å ta en vanskelig beslutning.

Jeg vet at du bruker angeren for å motstå det du aller helst ønsker deg!

I stedet for å fortelle historien om fortiden på en nyttig måte, bruker du den som en unnskyldning for å forbli der du er og ha det elendig.

Alle er enig med deg når du uttrykker en slik anger. Det burde ikke ha skjedd, men det skjedde. Hvor fører det deg hen ? Liker du å være ulykkelig? Selvfølgelig ikke. Likevel klarer du ikke å la være å tenke på, og uttrykke «om jeg bare ikke hadde, eller om han/hun bare ikke hadde», alt for ofte. Det er langt bedre for din egen mentale tilstand at du fjerner slike uttrykk fra tankene, og vokabularet ditt og går videre …

Anger er en blanding av emosjonene tristhet og sinne. Uansett proporsjoner, noen ganger kjennes anger som tristhet, men du motstår å kjenne på sinne. Andre ganger kjennes det som sinne, men ikke sorg. Om du benekter det du føler vil du bli værende i bitterhet og uproduktiv anger.

Jeg har lært en nyttig teknikk av  Tara Brach:

 Akkurat nå, tenk på noe du angrer på. Med det i tankene, avslutt denne setningen: «Jeg er trist fordi ……….» Gjenta til du ikke finner flere triste ting relatert til den aktuelle angeren.  Så kan du gjøre det samme med det du er sint for.

Når du har jort ferdig listen, kan du gå videre  og jobbe med tristheten og sinnet ditt for å forvandle uproduktiv anger  til noe  produktivt. Dette er ganske nyttig, men også veldig ubehagelig fordi den eneste veien ut av smertefulle følelser er gjennom dem.

Det er viktig å sørge over det som er ugjenkallelig tapt.

Sorg er en naturlig reaksjon på å miste noe vesentlig, en relasjon, en drøm, en eiendom, en mulighet. Produktiv sorg går gjennom deg i bølger, som føles forferdelig, men som stadig svekker sorgen. Det knusende fjellet av sorg blir til slutt en kampestein på ryggen, deretter en stein i lommen, og deretter en stein i skoen, så kanskje ingenting i det hele tatt, ikke fordi forholdene endrer seg, men fordi du blir sterk nok til å håndtere virkeligheten med letthet.

For meg har det vært vanskelig å  omgjøre angeren min i forhold til alt jeg ikke gjorde for å unngå at min sønn tok sitt eget liv, men jeg er underveis.

Du er ferdig med å sørge når du ser noen få det du angrer at du mistet og føler bare glede for dem. Ja noen ganger også  takknemlighet mot  omstendighetene som tvang deg til å forsterke din egen kapasitet for glede. Som gleden over å mestre å leve med en sykdom.  Hvis sorgen ikke avtar, kan  sorg rett og slett ikke være nok. Anger ber deg oppsøke en del av det du har mistet.

Du kan ikke endre det faktum at du sluttet å trene, gikk opp i vekt, eller mistet et «vinner  lodd», eller tilbrakte tiår i sølibat. Men du kan gjenvinne de grunnleggende erfaringene du savnet ved å elske din egen sunne kropp, nyte overflod, gjennoppta lidenskapen. I dette øyeblikket, bestem deg for at du vil finne måter å gjenvinne essensen av noe du ikke kan slutte å sørge over.

Jeg vet av egen erfaring at hvis du bestemmer deg for å gjenvinne essensen av noe du angrer på at du mistet, finner du det, ofte raskere enn du tror, på måter du aldri ville ha forventet eller trodd var mulig.

Sinne komponenten i anger er like viktig og nyttig som tristhet. Hvis du gir sinnet ditt oppmerksomhet, vil du høre at det brøler ut nyttige instruksjoner om hvordan du bør styre fremtiden din. Frykt det ikke, løp fra det, berolig det, prøv å ta knekken på det. Våger du å møte sinnet ditt, vil det gi deg   informasjon om  hva som må endres  her og nå, men også i fremtiden.

Da det gikk opp for meg at kjærlighet ikke har noen motsats i følelser, men er konstant, endret det mye i livet mitt. Jeg fikk et annet perspektiv. Tenk at uansett hva som hender, hvordan jeg føler meg så har kjærligheten aldri forlatt meg. Den omslutter meg ømt i alle livets situasjoner. Tenk etter, så kanskje du  også har lagt merke til det?

Som i dag da jeg gikk meg en tur for å utforske en fjellside. Jeg fant ikke hulen jeg lette etter og gikk skuffet derfra. Men til min forundring kom en sommerfugl og satte seg ned rett ved siden av meg og jeg fikk nyte det vakre synet. Magisk.

Noen sier at motsatsen til kjærlighet er frykt, andre sier at det er likegyldighet.  Det gjør godt å vite at selv midt i frykten, midlt i likegyldigheten, så er kjærligheten der som en sikker venn.

Noen ganger lar den meg gå gjennom prøvelser. Jeg tror at det er for at jeg skal lære og forstå hva som er viktig i livet. Så derfor takker jeg selv for de tøffeste omdtendigheter. De er der for å vise meg vei i kjærlighet.

Denne verselinjen er virkelig sann:

«Jeg kan ikke angre på på det jeg gjorde i kjærlighet.»


J
eg gjorde et liten tankeeksperiment. Av alt jeg hadde angret på gjennom livet, fant jeg ut at ingen av dem fulgte et valg, basert utelukkende på kjærlighet. Alle var konsekvenser av frykt-baserte beslutninger. I de tilfellene der motivasjonen min var en blanding av kjærlighet og frykt, var det alltid den frykt-baserte komponenten som etterlot meg klagende og full av anger.

For eksempel, har jeg tilbrakt kvelder med å spise sjokolade som en reaksjon på noe jeg mangler i livet mitt. Det rett og slett avslørte frykten min. Og neste morgen angret jeg på det. Jeg har brukt mange, mange søvnløse netter i frykt for noe, og det kom ikke noe godt ut av det. 

Men jeg har også mistet mye søvn for kjærligheten. Jeg har vært lenge oppe og kommunisert med venner, tatt meg av syke babyer, hatt gode stunder i relasjoner. Jeg kan virkelig ikke angre et valg som ga meg et øyeblikk av kjærlighet. Gjør ditt eget tankeeksperiment, og jeg mistenker at du kommer til en lignende konklusjon. 

Så den ultimate lærdommen sinne gir oss, er at det vil hjelpe oss til en rik og tilfredsstillende fremtid. Hver gang livet fører deg til et veiskille, fra de minste til de som kan endre alt, gå mot kjærligheten, ikke bort fra frykt. Tenk på alle valg i form av «Hva ville fortrylle og glede meg?» I stedet for «Hva vil holde frykten min, hendelser, personer eller noe jeg frykter i sjakk?»

 Noen ganger vil valget være helt klart. Kjærligheten styrer deg fremover, og ingen frykt oppstår. Men ofte  virker det komplisert. Veien mot det du elsker kan være preget av uro, angst, regelrett terror. Du blir dratt mot det du elsker i ditt hjerte, men bekymringer over hva som kan skje, vil skyve bort de første gnistene av kjærlighet. Du vil lengte etter suksess, men gruer deg for risikoen. Men vit at ønsket ditt om å mestre kjærligheten kan konkurrere med panikken for din egen skjulte sorg, heldigvis.

Det er da du kan henvende deg til angeren din, ikke som er en byrde som du fortsetter å bære, men som en motivator, en kraftig påminnelse om å ikke foreta valg som vil føles forferdelige i ettertid. Hvis du har sørget over tap, gjenvunnet drømmene dine, og utrykt din vrede, har anger gjort deg både  tøff og modig med et mykt hjerte. Du er overbevist gjennom erfaring at ingenting som er basert på frykt, men alt som er basert på kjærlighet er verdt å gjøre. Å leve på denne måten garanterer ikke et lett liv. Faktisk, vil det trolig ta deg med på en vidunderlig vill reise. Men jeg lover, du vil ikke angre.

Kom så reiser vi sammen.

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg .«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vær en gave til verden

I dag morges fant jeg dette nydelige tankevekkende diktet og oversatte det. Jeg vil dele det med deg.

Tenk om vi alle kunne oppleve at vi kun ved vårt nærvær, er en gave til verden og dermed alle vi møter. Det er da ikke mulig tenkte jeg først.

Men egentlig er det helt og holdent opp til oss selv. Det handler om hvordan vi velger å møte andre og ikke minst oss selv.

Ser vi etter det som er negativt, eller klarer vi å fokusere på det som er positivt  ved både oss selv og andre?

Min oppfordring:

Jeg møter andre og meg  selv med en positiv holdning, og jeg vil  garantert oppleve at alt blir annerledes og magisk.

Kom, så prøver vi sammen i dag?

 IMG_0613 – Kopi

Ditt nærvær er en gave til verden

«Du er unik, og det er bare en deg.

Ditt liv er hva du gjør det til.

Ta en dag av gangen.

Skap din lykke, ikke dine problemer.

Du kan gjøre alt.

I deg er så mange svar.

Vær fornuftig, modig og sterk.

 

10848977_10204839564405483_5777161659465944351_o-kopi-kopi

Sett ingen grenser for deg selv.

Mange drømmer venter på å bli realisert.

Avgjørelser er altfor viktige til å bli kompromittert.

Tilstreb høydepunkter, mål og belønninger.

Ingenting tar så mye energi som  å bekymre seg.

Jo lengre du bærer en bekymring, desto tyngre er den å bære.

Ikke ta noe for alvorlig.

 

Lev et fredelig liv, ikke et liv i anger.

Husk at litt kjærlighet rekker langt.

Husk, at mye kjærlighet  varer for alltid.

Husk at vennskap er en klok investering.

Livets skatter er mennesker. . . sammen.

Forstå at det aldri er for sent.

IMG_0326

 

Gjør noe vanlig på en uvanlig måte.

Kjenn deg bra, ha håp og kjenn glede.

Bruk din tid til å sikte mot stjernene.

Og ikke glem, ikke for en eneste dag. . . hvor spesiell du er!»

Ukjent forfatter

 

Besøk siden min Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Dette inspirerer meg

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant jeg gjerne vil dele. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff  og hendelser i mitt eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg vil kunne fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg. Kontakten mellom oss er sporadisk og nesten alltid på initiativ fra meg. Hvordan kan en slik kontakt bety så mye og inspirere meg på alle livsområdene mine?  spør du helt sikkert.

For meg er svaret innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasifoster og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen.

Hva betyr så ordet inspirasjon. Fra leksikon har jeg funnet dette:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Inspirasjonen mellom oss er helt klart dekkende for alle de ovenfor nevnte områdene.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg og at det gir refleksjon og ettertanke også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det som er nå for mange. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.  Jeg har tatt små men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel kke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Tenk at jeg er så heldig at jeg har funnet min inspirasjon, og at kontakten oss imellom stadig vokser seg sterkere på det indre planet. Utad har vi nesten ingen kontakt. På et annet sjelelig plan blomsterer kontakten og inspirerer og lindrer / letter livets mange slag.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen min på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon eller noe som  er på samme nivå, eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Slippe det ut

Det er så merkelig hva som skjer når jeg sitter og skriver. Det er som om en hærskare av hjelpere står rundt meg og heier meg frem. De kommer fordi jeg påkaller dem mens jeg skriver, eller mens jeg nyter stillhetens potente og magiske verden. De gir meg de mest fantastiske budskap, og ber meg formidle dem i ord og bilder.

Ofte får jeg øye på noe jeg har fortrengt eller ikke villet vedkjenne meg når jeg søker etter ord. Det er som et magisk dør åpner seg for meg. Innenfor finner jeg en kilde som aldri blir tom.  Jeg kjenner på følelsene, duftene og sanser dette magiske med et hjerte fylt av takknemlighet. Jeg våkner opp til fred.

Det er en mystisk kraft som jeg, gjennom skrivingen skaper en forbindelse til. Den skapes gjennom ordene som flyter gjennom fingrene mine, og gjør meg oppmerksom på hvem jeg er, og hva jeg savner i livet mitt for å være hel og ekte. Og ikke minst viser den meg hva jeg har av skatter, både inne i meg og rundt meg.

Jeg kjenner slik forbindelse til alt som er, til jorden, til kraften som utgår fra  dønningene fra havets dyp, så mektig som det største fjell, så vill som en brølende løve, og så mystisk og med en uimotståelig dragning som selve månelyset.

Så skinnende som solen når den tittet inn gjennom vinduet mitt. En hellig kraft, som jeg ofte har undertryket fordi jeg var redd for hva den kunne gjøre med meg. Jeg var redd for at jeg ikke var modig nok til å ta imot det som så raust ble gitt meg.

Men lengselen som dukker opp er sterkere enn frykten og jeg våger spranget.  Jeg åpner meg opp for de uendelige sterke kreftene inne i meg og lar hendene følge det hjertet befaler meg å skrive. For å få det til, trenger jeg stillhet, og et liv i ettertenksomhet og undring. Ingenting er umulig i en slik verden. Ordene fyller meg og gir mening mens jeg skaper setninger av dem foran meg.

Det finnes veiledning rundt meg og inne i meg:  andre mennesker, solen, månen, dyr, og stjernene. Trær, himmel,  følelsene mine, og intuisjonen som utgår fra et åpent og lyttende hjerte.

Jeg blir bedt om å fortrylle verden, og skape en ny hverdag og dermed fremtid gjennom det som skapes så villig gjennom ordenes flyt. For meg kjennes det som om jeg skaper noe nytt og magisk, noe som vokser seg stort og sterkt gjennom min egen kjærlige omfavnelse.

Hvorfor kommer da frykten snikende som et rødt punktum og hindrer meg i skrivingen. Noen har sagt at  frykt og likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Heldigvis er det ikke sant.

For kjærligheten har ingen motsats, den er hel og udelelig. Kjærligheten er det området i meg der alle inntrykk kommer og går, også den midlertidige, havdønning lignende frykten. Kjærligheten er det uendelige, myke stedet hvor alle emosjoner, følelser og fysiske opplevelser oppstår, utspiller seg i lys og mørke, og så oppløser seg til et intet. Til et intet, likevel så fylt av potent levende magisk lys. Fortryllende, ikke sant.

Akkurat som forbigående skyer aldri ødelegger himmelens renhet, kan den midlertidige boringen fra frykt aldri skitne til storheten av hvem jeg er.

 Jeg vil gå inn i frykten og øve på nærhet med emosjonene, følelsene, og den myke, verkende opplevelsen som oppstår når de smelter sammen. Det er noe veldig rent som lengter etter å bli berørt, holdt for så å bli frigjort. Når jeg møter frykten helt og holdent, skapes en viten og fred i hjertet. I denne viten avslører frykten seg, som alle andre former er den bare kjærlighet i forkledning.

Det er et magisk liv som løper gjennom meg. Det tar hvilken som helst form det må for å åpne meg for livets mysterium. Selv frykt, når jeg ikke lenger frykter den, viser den seg  som den er, som en portal inn til lyset. For en vidunderlig viten.

Når jeg er i stand til å elske frykten, endres livet seg og jeg griper etter ordene som har vært fanget inne i fryktens kjerne.

Heldigvis, jeg trenger ikke å frykte frykten. Frykt er ikke det motsatte av kjærlighet, for kjærlighet har ingen motsatte.

«Den usynlige verden

Når du går inn i verden, kommer du til å leve på terskelen mellom det synlige og det usynlige. Du tar med deg en følelse av tilhørighet til det usynlige som du aldri kan miste eller avbryte. Det er alltid en magnet som trekker øynene til horisonten eller inviterer deg til å utforske bakenfor det du ser og oppsøke de skjulte dybder. Du vet at den virkelige naturen er gjemt dypt inne i disse dybdene.

Når du blir klar over det usynlige som en levende bakgrunn, legger du merke til hvordan din egen kropp er vevet rundt din usynlige sjel, hvordan de usynlige livene bak ansiktene til de du er glad i, alltid er der. Det usynlige er en av de mest kraftfulle former for det ukjente. Det åpner hver bevegelse. Det er området vi utgår fra, og det vi er bestemt for, men vi ser det aldri.»

John O’Donohue

 Det Jon O’Donohue får meg til å se er det jeg ikke kan se med øynene. Jeg ser med hjertet i stedet og oppdager hvor vakkert det usynlige riket inne i meg er. Det fortryller meg gjennom det jeg fornemmer, det jeg føler og det omfavner meg med ren kjærlighet. Det er i dette usynlige, men likevel så synlige riket at ordene fra  hjertet oppstår. De renner i strie strømmer fra hånden min når jeg lyttet innover til de skjulte skattene som som bare hjertet kan åpenbare.

Jeg trenger ikke frykte virkningen av ordene som strømmer fra hånden. De er gylne gullkorn, gitt meg for å deles. Jeg forstår at frykten er en venn som skjerper oppmerksomheten min og lar meg bli fullt tilstede, lyttende innover for å motta et viktig budskap.

Naturens mange inntrykk blir for meg en katalysator som stillner støyen rundt meg og i meg. Den viser meg hvilke ord jeg skal bruke. Derfor er naturen min beste kilde til fred, til nærhet, til magi. Nå om våren, ser jeg det i den spede blomsten som presser seg frem og ut gjennom jordens mørke beskyttelse. Den strekker seg mot lyset og åpner seg villig mot solens varme stråler, og fortryller meg med sin vakre unike form og farger. Eller fuglene som så flittige samler byggematerialer til redene sine utenfor vinduet mitt. Til tross for travelheten, har de tid til å velsigne meg med den vakre sangen sin.

Eller som akkurat nå, solen varsler sin ankomst. Jeg ser hvordan lyset fyller himmelen, og gir skyene en spesiell glans og vakre farger. I glad forventning retter jeg blikket opp og bevitner enda en ny morgen. En morgen som snart blir til dag. Jeg tar i mot den i takknemlighet og undrer meg over hva den vil åpenbare av hemmeligheter idag. Uansett spinner den sin magi rundt meg.

Kan du kjenne det også. Denne lengselen, denne forventningen om at i dag kan alt skje. Jeg fornemmer det usynlige båndet som er knyttet mellom oss. Det forener oss gjennom en uforpliktende sti av indre lys. Et ubrytelig bånd som er skapt av levende drømmer og ekte kjærlighet. Det skaper en vei fra mitt til ditt hjerte.

Livet er herlig. Det er herlig fordi jeg velger å se mulighetene i selv de mest nedrige tilbakeslag. Kom og bli med meg ut i livet.

Jeg vet at vi sammen kan skape noe nytt ut fra intet. Det store uendelige intet som vokser inne i oss og blir til alt i kjærlighet.

Hvordan?

Fordi det er ut fra stillheten i dette intet, at alt liv oppstår. Det har en kraft og en skaperglede i seg som gjør alt mulig.

Så i dag kan vi gjøre det umulige mulig.

Bli med meg, da vel! Jeg skal i alle fall ….  åpne mitt indre og slippe det ut. Magi er det, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ut av villsporet

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mølen

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden.

For meg symboliserer Mølen stillhet, ro og refleksjon og nærhet til skaperverket.

Tunge opplevelser som lett kan tynge meg ned forsvinner sammen med vinden og bølgene.

Jeg opplever stor ro og fred uansett ytre forhold.

For meg vil Mølen alltid være det stedet der jeg henter meg inn igjen for å kunne møte livet med nye friske krefter.

Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter. Bredt og mektig vokser det ut av knausene til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften.»

A.W. Brøgger, 1938.

Mølen rommer et gravfelt med minst 230 gravrøyser og steinlegninger og er en del av UNESCOS geoparker. Det finnes minst 100 ulike bergartstyper blant rullesteinene. Steinene kommer fra store deler av Sørøst-Norge, fraktet til Mølen via smelteelver etter siste istid.

Stedet er magisk og har alltid fasinert meg.

Hver vår må jeg dra dit. Det gir meg en befriende følelse. Vinteren viker for sol og varme, og slipper våren frem tidligere der ute. Synet av de mektige rullesteinene og havet som slår inn over land mens vinden gjør alt den kan for å blåse meg overende, er livsbejaende. Det kjennes som om alt som er tungt og vanskelig forsvinner med vinden langt, langt ut over havet.

Det kjennes som å være på hellig grunn. I mange år har gravene etter forhistoriens mektige menn og kvinner ligget begravet i de store stein røysene på området. Hvilke problemer hadde de? Hva gjorde dem lykkelig mon tro? jeg ser for meg at de som oss, strevde med det å være menneske. Uansett, de måtte forholde seg til verden omkring seg og gjøre sitt beste. Som meg fant de sikkert fred i de mektige naturkreftene havet representerer. Hvorfor skulle de ellers plassere sine døde der. I alle fall er det godt å tenke slik.

Havet har alltid vært min form for terapi når livet prøver å kvele meg. Hva betyr vel et «lite» problem jeg måtte ha mot naturkreftene havet synliggjør. Det viser til fulle hvor mektig Guds skaperverk er. Da skulle vel Gud kunne bistå meg med mine små problemer også! Så enkelt tenker jeg om den saken, og det har funket til dags dato.

Da ungene var små, var tur til Mølen obligatorisk. Vi koste oss i vannkanten. Ungene samlet drivved og tente bål for grilling av pølser. Det var lov den gang. Ofte var beboerne fra institusjonen der jeg jobbet med oss. Eller det kunne være en god venninne og hennes barn som var med. Det var et sted for glede og hyggelig samvær.

I dag mange år senere har jeg barnebarn. Jeg håper det blir et like magisk sted for dem som for meg når de kjenner vinden og duften fra salt sjø og hav.

En sjelden gang kan det være helt vindstille der ute. Det er også magisk.

Det minner meg om historien der nordavinden og sønnavinden konkurrerte om hvem som fikk mannen til å ta av seg frakken sin.

Nordavinden blåste som bare det, men mannen kneppet igjen frakken og vinden klarte ikke, selv hvor mye den blåste å få frakken av mannen. Sønnavinden blåste varme milde vinder og mannen ble varm, og tok med glede av seg frakken.

Jeg tenker ofte på hvor viktig det er å ta vare på hverandre med mildhet og varme. da blomstrer vi og viser hvem vi er for de som er rundt oss. Når vi blir møtt med kritikk og harde ord knepper vi igjen og trekker oss bort fra den som sårer oss.

Mølen vil alltid være et sted for ettertanke og undring for meg.

Ta en tur du og. Kanskje møtes vi der en vårdag.

Min sjel er som havet

Min sjel er som havet

når speilblank det ligger ved solnedgang,

lysende, skinnende speilende av

en himmel av gull høyt over.

Men mest av alt er min sjel som havet

når stormværs bygene farer over

og pisker til opprør med jettekrefter

og vekker strømdrag som ellers sover,

når dypt i ødet det skjer forlis.

Min sjel er som havet.

Det bruser der inne så vilt

når lykke og fred er av sorg begravet.

Det nynner der inne så mildt,

når trøst er funnet og alt er stilt,

som havet en solskinnsdag

når snehvite måker i kretsende jag

vugger om mast og rar,

når sakte for solgangsvinden det bar

til havs med de hvite seil.

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Energier

 

«Du vil møte mange mennesker som prøver å skade deg, trekke deg ned eller dolke deg i ryggen. Ikke fortvil! De kan virkelig ikke lykkes med mindre du tillater dem. Fyll auraen din med så mye kjærlighet og energi  at den vil forby ethvert forsøk på å skade deg! »
Neelam Saxena Chandra

I det siste har jeg vært svært opptatt av energiene som omgir meg. Det være seg mine egne energier eller de jeg plukker opp fra andre.

Det er uunngåelig å komme i kontakt med andre menneskers energier. Noen av dem tynger meg ned og tar fra meg både overskudd og livsglede. Heldigvis er det mange som løfter meg opp og gir glede og mot.

 

Jeg  skjelner mellom empati og sympati. Empati er når jeg føler meg inn i andre menneskers følelser. Sympati er der jeg bare har medfølelse. Å ha en masse empati betyr at jeg begynner å kroppsliggjøre andre menneskers følelser og hva de går gjennom.


«Gi deg selv tillatelse til å la det såre deg, men tillat også deg selv å la det gro.»
Nikki Rowe

Så hvordan kan jeg slutte å absorbere andres negative energi? Jeg vil jo så gjerne kjenne empati for andre. Så hvordan kan jeg fjerne negativ energi?

 

 Jeg har lært mange teknikker som beskytter meg for negativ energi fra andre. Jeg kan for eksempel se for meg at jeg lukker meg som en blomst eller omgir meg av en gjennomskinnelig lysboble. Slike teknikker virker og jeg har fått et bedre liv gjennom å bruke slike metoder. Likevel er jeg nyskjerrig på hva det er som skjer og hva det er i meg som tillater negative energier å få ødelegge for meg.

Jeg trenger ikke å fokusere så mye på hva andre mennesker gjør. Jeg må fokusere på det  jeg må reparere i meg selv. Ofte er det i møte med andre mennesker at jeg blir oppmerksom på hva jeg trenger å gripe fatt i i meg selv.  Det kan også være gjennom  ulike omstendigheter som møter meg i livet.

Hva skjer når jeg i en samtale med noen føler meg krenket? Når de har truffet en nerve som gjør at jeg ønsker å gi tilbake med samme mynt?

De fungerer som en katalysator. Det er ikke så mye den andre personen som det er mine uløste problemer.

 

Det er lett å leve fra utsiden og inn og la andre mennesker bli mitt problem. Når jeg begynner å leve fra innsiden og ut begynner jeg å få mer klarhet.

For mange mennesker er det vanskelig å snakke om uløste problemer fordi de ikke ønsker å ta ansvar. For min egen del forsto jeg lenge ikke hvordan jeg skulle klare det.

«For å leve et sunt og lykkelig og meningsfylt liv, og oppfylle grunnen til at vi alle er  her – vår misjon og formål – må vi vende  tilbake til vår naturlige tilstand av å være sentrert i og identifisert med hjertets stemme.»
Heidi Dupree

Alle andre var mitt problem til jeg begynte å ta en titt inn i meg selv og tok utfordringen med å reparere de uløste problemene mine. Først da kunne jeg begynne å helbrede sårene mine og ta tilbake det i meg som jeg hadde skjøvet ut i mørke. Bare slik blir jeg hel.

Hva skjer når noen snakker til meg i timevis og jeg ønsker å si noe, men ønsker ikke å være uhøflig? Jeg tier. Jeg blir en svamp. Jeg absorbere all deres energi.

 

Ved å opptre slik forsømmer jeg mitt sanne jeg og slutter å føle godt om meg selv. Når jeg virkelig kan uttrykke meg ekte og fjerne skyldfølelsen for å si det jeg mener, utvikler jeg en større åpenhet som lar meg bli min beste versjonen.

«Takknemlighet er inngangsporten til et positivt liv.»
E.Kr. Posey

Mange ganger er grunnen til at jeg ikke uttrykker hvordan jeg egentlig føler, at jeg har blitt fortalt eller tror at mine sanne følelser ikke betyr noe.

Jeg ble oppdratt etter belønnings-  og straffprinsipper. Når jeg gjorde ting riktig, eller når jeg gjorde det de voksne ville, ble jeg belønnet, selv om jeg ikke følte at dette var det jeg ønsket å gjøre.

 «Ditt indre landskap avgjør ditt ytre liv.»
Heidi Dupree

Alle har vi undertrykte følelser. Undertrykkelse er depresjon, og når jeg kan uttrykke meg selv godt, begynner jeg å redusere angst.

Jeg er virkelig ikke ansvarlig for andre.

 

Jeg har ingen kontroll over hvordan andre reagerer på meg, hvordan de oppfører seg mot meg og hva de føler for meg.

Ved å forstå at de ikke er mitt ansvar, frigjør jeg meg selv for byrden av å bære deres oppførsel på mine skuldre. Jeg trenger ikke å absorbere energiene de sender ut. De er ikke noe personlig som angår meg. De er helt og fullt avsenderens ansvar.


«Energiarbeid er uvurderlig. Det gjør hver dag ekstraordinært og forvandler det ordinære til noe hellig.»
Silvia Hartmann

Det handler ikke om det ytre miljøet. Det handler om det indre miljøet. Det handler aldri om hvor jeg er. Det handler om hvor jeg føler at jeg er.

Omgivelsene endrer DNAet mitt, men i særdeleshet, er det oppfatningen min som endrer det.

«Tiltrekning handler ikke om utseende. Det handler om energi. »
Heidi Dupree

Omgivelsene endrer humøret mitt. Hvordan jeg ser meg selv styrer det jeg blir. Derfor trenger jeg å ta ansvar for hvor jeg plasserer meg selv. Når jeg plasserer meg selv i omgivelser som utfyller min egen energi, begynner magi å skje.

 

Det jeg ser med  øynene og det jeg har inne i meg blir en refleksjon av hvordan jeg føler meg. Når jeg har harmoni inne i meg, slutter jeg å absorbere andres energi og jeg begynner overføre min energi på verden rundt meg. Det er magi det!

«Når vi tar ansvar for andre, eller får dem til å kjenne seg feil, slik at vi kan føle oss vell, står vi i veien for hjertets stemme.»
Heidi Dupree

Jeg trenger ikke ytre godkjennelse. Jeg trenger bare støtte. Mange ganger  har jeg søkt etter ytre godkjenning. Det er grunnen til at jeg har absorbert andres energi. Fordi jeg følte meg frustrert om jeg ikke fikk godkjenning fra dem.

Når jeg elsker meg selv, når jeg stoler på meg selv, når jeg har tillit til meg selv, begynner jeg å verdsette meg selv.

«Vi har alle evnen til å helbrede oss selv; Jeg vet, jeg har gjort det …
I morgen, vit at du er elsket, du er kjærlighet og du elsker.»
Lisa BelliniSilvia Hartmann

 

For å slutte å absorbere andres energi, må jeg være tro mot meg selv, la ektheten få blomstre og blomstre uten andres meninger. Hva andre har å si  har ingenting med  saken å gjøre. Samtidig må jeg bli bevisst på hvordan jeg reagerer på andres synspunkter. Jeg kan lytte til dem, men tar selv avgjørelsen og ansvaret for hvilken vei jeg velger å gå.

Når jeg begynner å ta initiativet og holde fokus på det jeg velger å gjøre, selv om andre sier «sårende» ting om meg eller det jeg gjør, er jeg ikke engang bekymret. Hvorfor? Fordi jeg elsker det jeg gjør.

«For virkelig å fornye oss, for å finne det vi søker, må vi endre oss innenfra.»
Heidi Dupree

Verden handler om kontrast. Kontrast er viktig. Når jeg overgir meg til kontrastene og forstår at jeg trenger friksjon, forstår jeg også at det alltid kommer til å være mennesker som vil gå meg på nervene, med mindre jeg begynner å endre perspektivet og innse at disse menneskene velger sin vei i verden.De har tatt sine valg og jeg velger min vei. Så enkelt ….., men samtidig vanskelig.

 

Jeg trenger å fokusere på å få kontakt med dem som minner meg på hvem jeg er. Det  hjelper meg til å slutte å absorbere skadelig energi og å begynne å absorbere mer positiv energi.

«Å samskape våre liv fra et hjerte-sentrert og ånd-tilkoblet sted er rett og slett mer effektivt og sunt.»
Heidi Dupree

Ingen kan komme inn på mitt område uten en invitasjon. Jeg tiltrekker meg hver eneste person i livet mitt. Jeg  inviterer dem bevisst eller ubevisst inn.

For ikke å absorbere andres uønskede energi, minner jeg meg selv på dette hver eneste dag. Jeg har kraft til å velge hvorvidt jeg ønsker å invitere en bestemt person inn i mitt liv. Et liv som i hovedsak er inne i meg selv.

Når jeg våkner opp om morgenen, har jeg bare så mye energi. Gjennom dagen  bruker jeg denne energien ved å gi den til andre og ting rundt meg. På slutten av dagen er det nesten ingenting igjen, og jeg føler meg sliten. Det jeg må forstå er at noen mennesker fyller meg med energi og noen mennesker tapper meg for energi.

 

«Når vi opplever tapet av vårt ytre liv, er veien til vårt indre lys klargjort.»
Heidi Dupree

Personene som tapper meg for energi er også kalt «energivampyrer». En energivampyr er en som bruker energi for å overleve.

Det er viktig å finne ut om de er midlertidige energivampyrer eller iboende energivampyrer.

«Å gi myndighet til andre for å kontrollere dine lavere selv impulser, tjener bare til å holde deg i ditt lavere selv!»
Heidi Dupree

En midlertidig energivampyr er en som går gjennom en vanskelig tid i livet sitt, eller at en han/hun bryr seg om har dødd, og for en periode er energimessig tappet. Hvis en er i seg selv en energivampyr,  er det veldig viktig å legge merke til det. Det er et personlighetstrekk som ikke kommer til å endre seg med mindre vedkommende aktivt jobber med saken.

 

De fleste energivampyrer ønsker ikke å jobbe med seg selv. En måte å  finne frem til hvem de er, er å spørre meg selv etter at jeg har brukt tid med dem: «Føler jeg meg oppløftet eller føler jeg meg tappet?»   Selv om det er en nær venn eller et familiemedlem, er det ok å gå bort fra mennesker som trekker meg ned fordi  jeg må ta vare på meg selv.  Ved ta vare på meg selv, løfter jeg også de rundt meg opp. Når jeg tillater noen å trekke meg ned, gjør jeg dem og alle andre en bjørnetjeneste. 

Det er ved å ta vare på meg selv at jeg kan løfte andre.


«Fra en ubegrenset oppkomme av energi som strømmer fra vårt senter, slutter livssituasjoner  å være» for mye «eller» ikke nok. »
Heidi Dupree

Når jeg gir noen oppmerksomhet, gir jeg dem energi. Jeg må endre fokus for å slutte å absorbere andres negative energi. Uansett hva jeg fokuserer på vokser. Er jeg fokusere på det jeg vil, eller er jeg fokuserer på det jeg frykter?

 

 

Jeg skaper min egen virkelighet basert på tanker og følelser. Derfor er det så viktig å huske hvordan jeg kan beskytte meg selv mot skadelig energi. Huske å smile og glede meg over livet. 

«Transformasjon er alltid en innside-ut-prosess.»
Heidi Dupree

I dag er en herlig dag. Jeg velger å lukke meg som en vakker blomst for de negative energiene og åpner meg opp for alt som er godt og vakkert. Magisk, spør du meg.

«Å gi og hjelpe fra hjertet blir som en magnet, forsterker energien til alle som er involvert i utvekslingen.»
Heidi Dupree

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Positive vibrasjoner

 

«Den stygge andungen er en misforstått universell myte. Det handler ikke om å forvandles til en blond Barbie dukke eller bli det du drømmer om å være; det handler om å avsløre hvem du er, bli den du er.»
Baz Luhrmann

Den stygge andungen av Hans C. Anderson er en fortelling som griper meg sterkt. Den handler om andungen som ikke følte seg hjemme blant ender. Han var den stygge andungen. Han var ikke som de andre.  Men tenk hvor fantastisk å plutselig oppdage sin egen skjønnhet, sin egen identitet. At han var en vakker svane og ikke en annerledes stygg liten andunge.

 

 Det er så lett å kjenne meg annerledes, at jeg ikke passer inn. Så trekker jeg meg tilbake i ensomhet, eller jeg handler mot min egen integritet fordi jeg så gjerne vil passe inn.  Andre ganger gjemmer jeg meg bort slik at andre ikke skal se hvor mislykket jeg er. Livet blir en evig løgn fordi jeg ikke helt vet hvem jeg er og ikke klarer å finne frem til min egen sannhet, min egen storhet. Løgnen overtar livet  og det blir både utrygt og mislykket fordi jeg aldri kan leve opp til en» and’s» storhet, når jeg er en «svane».

For meg har denne historien stor betydning. I mange år har jeg levd akkurat som den stygge andungen. Jeg har trodd at jeg var på rett vei. Jeg har trodd at … i det uendelige. Livet mitt var fullt av begrensninger og selvpålagte regler. Jeg forsto ikke at jeg ikke trengte å streve for å leve opp til egne og andres forventninger. Hvorfor? Fordi jeg er god nok som jeg er.

«Universet verken straffer deg eller velsigner deg. Universet reagerer på vibrasjonen i holdningen du sender ut. »
Abraham Hicks

 

Både interesser og måten jeg lever på har endret seg mye fra hvordan jeg levde før. Jeg har funnet en indre trygghet som gjør at jeg ikke er avhengig av andres bekreftelse lenger. Jeg vet hva som er rett for meg og lever deretter. For meg er rolige dager en velsignelse. Dager som er fulle av magi fordi jeg lever i pakt med mitt eget indre. Stadig oppdager jeg små velsignelser. Velsignelser som jeg før ikke var så oppmerksom på. Det kan være et tre’s spesielle silhuet, et vakkert mønster i sanden, en god prat med en fremmed eller øyekontakten med en baby på mors fang. Små trivialiteter som for meg viser hvor magisk livet er.

Stadig blir jeg møtt med andres vurderinger. Du er kjedelig, du er …  fordi jeg ikke vil være med på det jeg var med på før ….

«Skip synker ikke på grunn av vannet rundt dem. Skip synker på grunn av vannet som kommer inn i dem. Ikke la det som skjer rundt deg få tynge deg ned.»

 

Det er så mange som  plasserer meg inn i sitt eget mønster. Men jeg gjør det som gir meg glede, uten å hige etter for meg tomme verdier. Årene da jeg levde på et minimun fordi jeg måtte, har lært meg hva som er viktige verdier. Det handler ikke om det som kan kjøpes for penger. Det handler om det som får hjertet mitt til å synge.

«Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?»
Hans Olav Mørk

Jeg har akseptert at helsa mi ikke tillater det samme som før. Jeg må ta hensyn til form og egne krefter. For meg er det enkelt og plager meg ikke lenger. Alt handler om å tilpasse meg livet slik det er og være tilfreds med det.

Jeg lever ikke et satt og kjedelig liv, selv om jeg ikke farter rundt i verden for å oppleve….  slik så mange andre gjør. Selvsagt kunne det ha vært spennende under de rette forholdene, men inntil videre … nyter jeg livet i all enkelhet.

 

Har jeg sluttet å bryte grenser? Har jeg stagnert som menneske, undrer du kanskje? Så absolutt ikke. Mine utfordringer er annerledes enn de var før. Nå handler de ikke så mye om det som synes utenpå, men om det indre livet mitt. Det handler om å leve i kjærlighet til meg selv og andre. Det som gir fred, og glede og gjør hver dag til en fortryllet opplevelse. Med andre ord, magi i praksis.

«Jeg prøver å vise at det å bygge helse omfatter mer enn kosthold og trening. Dessuten handler det om å velge gleden, finne rytmen og bearbeide bitterhet.»
Audum Myskja

 Jeg  elsker livet mitt. Å elske er å skape energi som jeg henter direkte fra den indre magiske kilden min. Ikke minst, er kjærligheten til den jeg er avgjørende. Bare når jeg gir meg selv kjærligheten kan jeg elske resten av verden. All kjærlighetsenergi  kommer innenfra, og jeg trenger bare å sørge for at kilden er overfylt.

Å elske er rett og slett å skape kjærlighetsenergi. Derfor trenger jeg å fokusere på det positive. Enten skaper jeg positiv eller negativ energi.  Jo mer jeg  fokuserer på positive kjærlige tanker, ord og handlinger, jo bedre blir livet mitt.

 

Naturen er et fristed for meg, overfylt med den dyrebare kjærlighetsenergien. Jeg stopper opp og lytter til hva den vil si meg, gjennom dens mange magiske uttrykk. Alltid gir den svaret jeg trenger. Tunge tanker forsvinner og jeg finner tilbake til et positivt tankesett. 

«Jeg kjeder meg» er nytteløst å si. Jeg mener, du lever i en fantastisk, stor, enorm verden som du har sett null prosent av. Selv innsiden av ditt eget sinn er uendelig, det fortsetter for alltid, innvendig, forstår du? Det faktum at du er i live er fantastisk, så du får ikke  si  «jeg kjeder meg.»
Louis C.K.

Jo mer i harmoni jeg er med følelsene mine, jo mer blir jeg i stand til å leve ut kjærlighetsenergiene. De er høye vibrasjoner som kan tilskrives en ting alene, og det er at det føles godt. Følelser som føles bra, mennesker som føles bra å være rundt, valg som føles bedre i kroppen, er alle indikasjoner på at de er kjærlighetsvibrasjoner og derfor i min beste interesse.

Dessverre kan det være vanskelig å dekode om den gode følelsen kommer fra mitt høyere selv eller mitt eget ego. Jeg må rett og slett lære hva som er riktig for meg.

 

Jo dypere jeg går inn i meg selv, og jo mer jeg utvikler meg og modnes, jo raskere er jeg i stand til å se at det som føles godt i øyeblikket ikke alltid er til det beste. Heldigvis når kjærlighetsvibrasjonene mine stiger, så vil evnen til å ta kloke og mer kjærlige beslutninger også øke. 

Jeg vet jeg er på riktig vei fordi:

«Alt forandrer seg når du begynner å sende ut din egen frekvens i stedet for å absorbere frekvensene rundt deg, når du begynner å prege omgivelsene dine, heller enn å motta et avtrykk fra andre.»
Barbara Marciniak

Jeg begynner  å legge merke til at vibrasjonene jeg sender ut påvirker andre til det bedre oftere enn før. Det kjennes magisk.

 

«Hvor tanker går, går energi. Det er ingenting annet her i tillegg til energi. Tanker skaper form. Moderer dine tanker fordi de påvirker hele energifeltet ditt. Når vi er på et høyt nivå av vibrasjoner, tiltrekker vi naturlig  erfaringer med et tilsvarende høyt vibrasjonsnivå og vice versa. Erfaringer er en direkte refleksjon av dine tanker.»
Ukjent

Det som en gang kan ha vært kritikk, fordømming eller sinne mot andre, eller til og med mot meg selv, endrer seg til medfølelse, empati og takknemlighet når jeg begynner å vokse i kjærlighetsenergi.

«Jeg tror folk som vibrerer på samme frekvens vibrerer mot hverandre. Vitenskapen kaller det sympatiske vibrasjoner.»
Erykah Badhu

Det som ikke tjener mitt høyeste gode, og derfor ikke er nødvendig for reisen min videre, inkludert mennesker og steder blir borte. Forhold og relasjoner som ikke lenger tjener min indre veskt blir borte. Det som ikke lenger gjør meg glad tar slutt og jeg blir ledet gjennom ukontrollerbare ytre omstendigheter. Når dette skjer  stoler jeg på at alle avslutninger åpner dører til nye begynnelser. Nye begynnelser som på magisk vis dukker opp. De er alle tilknyttet de nye kjærlighetsenergiene som stråler fra mitt til ditt hjerte.

 

Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Jeg åpner øynene mine i nattens magiske mørke.
Jeg lytter til vinden som kjærtegner alt den møter.
Jeg elsker å være der sammen med drømmene mine …..
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for en varm dusj,
varm kaffe og en skive brød.

Det finnes tusenvis av måter å elske på.
Når jeg vil lytte til sangen av ditt hjerte
holder jeg deg i øm oppmerksomhet.
Tilgir meg selv for alle øyeblikkene jeg har oversett
i mitt hastverk etter å nå frem til et sted jeg ikke vet hva er.
Innser  at det er ingen steder å gå, at kjærlighet allerede er her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske med livet i dag?


Lik energi vil tiltrekke seg lik energi. Det er grunnen til at når jeg føler meg vel, begynner jeg å tiltrekke meg andre vesener som er forankret i den samme vbrasjonen. Jeg merker veldig godt at jeg tiltrekker meg dyr, barn og de som er  åpne for livets magi. For meg er det en vidunderlig oppdagelse. Jeg har funnet frem til min egen storhet. Jeg er en vakker svane.

Ikke gi opp. Du er underveis. Snart innser du at du også er en vakker svane. Eller kanskje du allerede vet det?

«Et tilbakeslag betyr at den veien du tok ikke fungerte. Det betyr ikke at alle veier er stengt mot dine drømmer, og heller ikke ugyldiggjør innsatsen din. En vakker eksistens blomstrer fra utholdenhen og kjærlig oppmerksomhet.»
Dodinsky

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En rød tråd

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. «

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754
IMG_5939
IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. «
Laura Schroff

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Den røde tråden vikler seg ikke rundt anklene våre mens vi går, de fanger oss ikke når vi haster forbi. Kineserne tror at den er med oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi går inn i denne verden. Når vi blir eldre, for hvert år som går, blir tråden strammere og fører oss nærmere hverandre.


Hvor mye lettere det er å gå ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livet, ved å vite at den røde tråden er der, fører oss nærmere skjebnen som livet alltid har hatt for oss. Den leder oss mot hverandre for å lære, berøre og forandre oss.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

«Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen. Den kommer som en sommerfugl dekket med gull. Flagrer og flyr på solfylte himler. Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»

Algernon Swinburne

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med livet? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Morsdagsbekjennelser

 

 

«Se hvordan solen beveger seg i stillhet ….. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Theresa

Jeg ønsker så sterkt å kjenne hemmelighetene til å elske og bli elsket, å åpne portalen til sårbarheten min og våge å slippe andre inn.

I dag kjenner jeg på nederlagene mine. Jeg kjenner på hvordan det er å feile i forhold til barna mine. Det blir så sterkt i dag på morsdagen. Jeg leser om alle mødrene som blir rost og elsket av barna sine.

Hør bare:

«Om hele verden ble stillet på mitt bord, jeg valgte deg, du kjære umistelige mor.»

«Da mødre ble til
var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg
som ingen andre har.
De øser av sin omsorg
og deler alt de vet.
De viser deg til livet
er håp og kjærlighet.
Derfor har vi mødre,
og hvis du spør meg.
Den beste mor jeg verden,
det er nettopp DEG ».

 
«Gratulerer med morsdagen alle mammaer. Og spesielt til min egen: gratulerer med dagen verdens beste mamma! Du har gjort meg til den jeg er idag.»
 
«Gratulerer med morsdagen mamma.  Alle sier de har den beste mammaen, men det kan ikke stemme for du er jo den beste mammaen og du er jo min.  Elsker deg. »
 

Jeg vet at jeg alltid gjorde mitt beste. Det var bare ikke godt nok. Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Eller skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke ville forstå det. Hele tiden sa jeg til meg selv at jeg gjorde så godt jeg kunne. Valgmulighetene var begrenset, og innenfor de rammene som var tilgjengelig gjorde jeg alt jeg maktet for barna mine.

Det er heller ikke sant. Selvsagt kunne jeg ha tatt andre valg. Om jeg hadde forstått det …..

For den ene sønnen min ble livet tøft og vanskelig. Han kjente seg rotløs og fant aldri frem til den han var. Til slutt tok han sitt eget liv. Jeg vet at jeg kunne ha handlet annerledes. Gjort mer for han.  Gitt han mer trygghet i de første leveårene. Nå er det for sent. Og jeg får ingen kjærlighetserklæring på morsdagen fra han. Han klarte ikke å ri livets stormer av.

Den andre sønnen min er tøff og har en indre styrke som holder han oppe, uansett hva livet velger å komme han i møte med. Denne drivkraften har gjort han sterk, til en som rir stormer av. Han har fått betale på sitt eget liv, med alle de skiftende omstendighetene som ble påført han, fordi broren ikke mestret sitt liv. Jeg klarte ikke å ivareta begge på en god måte, og måtte ta meg mest av den svakeste. Det kjennes tungt og som et enormt nederlag.

Til tross for alt dette stiller han opp for meg når jeg trenger det og han vil meg bare vel. «Gratulerer med dagen mamma, glad i deg» hørte jeg fra den andre enden av telefonen da han ringte meg.

Det handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine. At jeg ikke vil dem vel. Klart jeg ville det, men jeg evnet ikke å gi dem det de trengte.  Noen ganger, men for sjelden…..

I dag skriver jeg dette fordi jeg vet at det er flere mødre som kjenner det på samme måte. Vi kjenner på alt vi skulle ha vært og gjort. Av ulike årsaker klarte vi det ikke, eller så det ikke …..

Også fedre kan kjenne på det samme. Det er jeg sikker på….

Noe vet jeg, at vi elsker barna våre. De lever i hjertene våre, alltid.

Barna våre har også tatt valg. Som mødre kan vi ikke ta ansvaret for alle valgene de har tatt. Det er både galt og urimelig. Likefullt, som mødre tar vi gjerne på oss brorparten av ansvaret. På en måte er det en form for selvstraff. Å stikke kniven dypt inn i det åpne såret og vri godt rundt. Det mestrer vi fullkomment.

Uansett hvordan livet har vært for oss i fortiden, så får vi det ikke tilbake. Det handler om å akseptere det som har vært, og gå videre uten anger og selvbebreidelser. For meg har det vært viktig å gå inn i meg selv og akseptere at det som har vært er en del av meg.

Alle erfaringene mine er virkelige og nødvendige for meg. De har gitt meg en enorm kreative visdom, og de kan vise meg veien fremover. Jeg trenger å gi slipp for å kjenne meg bedre, å kunne endre det i meg som førte til det som var. Det er ikke nødvendig å holde på de negative følelsene. Jeg velger å ta meg selv tilbake inn i varmen, til mitt eget hjerte, og se kjærligheten fylle det, og jage angeren og sorgen bort.

Jeg trenger å mykne disse erfaringene og berøre verden med ømhet. Dette er min gave til andre. Grunnen til at jeg har kommet hit er sorgen min,  feilene mine, utilstrekkeligheten min, ensomheten min , og til og med forvirringen jeg har kjent på veien mot lyset. Jeg vil skape et sted der vi kan møtes  i all vår sårbarhet, og sammen skyte knopper som kan skinne for verden og slik gi trøst til alle som sliter med å mestre …..

Jeg gir slipp på alt det vonde, og bytter det ut med godhet og viser hjertet mitt frem. Jeg tar  risikoen som er kjærlighetens krav, for når jeg gjør det, vil alt rundt meg glede seg over min nye utstråling.

Jeg våger å se at suksess og fiasko er like sterkt tilstede, at ingenting er malplassert, og at jeg lever midt i  erfaringene mine.

Jeg skaper og eier virkeligheten gjennom tankene og følelsene mine. Livet mitt er et ekko av hva som skjer inne i meg. Når jeg begynner å se livet på en ny og positiv måte, vil en ny verden og en ny måte å leve på begynne å utfolde seg for meg.

Kjærlighet er den eneste erfaringen som kan erstatte nederlag og frykt. Fred er resultatet. Kjærlighet er opplevelsen av å puste inn livet, uten frykt. Når jeg vet at jeg kan håndtere alle ting i kjærlighet, er fred resultatet.

Jeg feirer sønnene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være mor. At jeg har to skatter som jeg elsker over alt. Døden er ingen avslutning når det kommer til kjærligheten. Den lever alltid og er essensen av den jeg er.

Og jeg takker min mor for at hun var der for meg. Ikke at hun var perfekt, men at hun fødte meg og elsket meg over alt på jorden.

«Rom er mor baklengs. Kanskje en fin definisjon på en mor; ei som har rom for meg. Takknemlig.»

Funnet på FB, O.A. W.

Gratulerer med morsdagen kjære medsøstre.

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Deler den på nytt, fordi jeg er sikker på at det er  et budskap i den som skal ut……

Dette: å være i livet,
åpen for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi

 

 

En tid nå har ikke formen vært på topp. Fysiske skavanker gjør seg gjeldende. Det får meg litt ut av balanse og min sedvanlige optimisme har fått seg en knekk.

Jeg har rett og slett glemt hvor magisk jeg er.

I stedet tenker jeg over både det ene og det andre fra livet mitt. Det jeg ikke er stolt over. Der jeg handlet feil, egoistisk eller ubetenksomt. Det er en slags selvplaging. Hva kan vel jeg gjøre med det som ikke er lenger? Hva kan vel jeg gjøre for å endre fortiden? Selvsagt ingenting.

Med fornuften vet jeg at jeg må gi slipp på alt som plager meg. Jeg må leve her og nå og takke for livet slik det er, verken mer eller mindre. Det er bare så vanskelig å være meg selv uten forbehold med all denne selvbebreidelsen.

Det er på tide å slutte å sammenligne meg selv med andre. Det er ikke sunt. Det  eneste stedet det fører meg er til en  lav og ødelagt selvfølelse.

Jeg vil ikke tillate meg å ta meg nær av at jeg ikke kan få deg og andre til å elske meg. Det er ydmykende å prøve på det, når jeg ikke får noen respons. Det er nytteløst. Jeg vil ikke lenger løpe etter kjærligheten. Jeg vil gi den betingelsesløst uten tanke på noe i retur. Det kommer aldri noe godt ut av å kreve andre for det jeg gir.

Ingen flere forsøk på å få andre til å like meg. Ingen flere febrilske forsøk på å vinne andres tillit gjennom å utslette meg selv for dem. Det har jeg gjort lenge nok. Det jeg gir, gir jeg i kjærlighet, uten tanke på hva som ligger i det for meg.

Kjærlighet og lykke kan ikke jaktes på.  Uansett hvor hard jeg prøver vil jeg være garantert å stå tomhent tilbake. Jeg sårer bare meg selv. Kjærligheten kommer til meg på englevinger når jeg minst venter den.

Ekte kjærlighet er som en ildflue som trekkes til lyset. Alt jeg trenger er å tenne det indre lyset mitt. Da vil kjærligheten komme til meg.

Jeg er magisk, og jeg lar ikke noen fortelle meg noe annet. Jeg tror på kjærlighetskraften, det gode, på engler og på naturens magiske tilstedeværelse. Jeg vet at jeg er laget av stjernestøv og er et unikt mirakel.

Jeg trenger bare å åpne øynene for å virkelig se at alt er mulig, og at jeg ikke er nedtynget av fortidens smerte. Det finnes ingen begrensninger uten dem jeg setter opp selv, som hindrer meg i å strekke meg etter det jeg ønsker.

Eventyr og et lykkelig liv finnes. Saken er at jeg må skape det selv. Jeg kan ikke sitte i en krok og vente på at det vidunderlige skal skje mens jeg synes synd på meg selv. Ingen kommer til å skape det for meg. Ingen andre enn jeg vet hvordan jeg skal skape det livet jeg drømmer om. Bare jeg kan gjøre det. Og jeg er helt i stand til det.

Ingenting vil noensinne bety mer for det vakre hjertet mitt, enn det jeg oppnår med det geniale sinnet mitt, fantasien min og  all kreativiteten som finnes i meg. Magisk, ikke sant.

Hvorfor er jeg så hard mot meg selv da? Det er ikke bare jeg som strever med å finne veien. Jeg er sikker på at også du har dine tunge stunder der du tviler på deg selv, alt og alle. Stemmer ikke det?

For min egen del, er det fordi jeg har brukt så mye av livet med å tvile på meg selv. At jeg ikke var god nok, at jeg ikke var verd å elske. Jeg  er rett og slett redd for å vise meg frem i mitt eget lys og utstråling. Hver gang jeg forsøker dukker noe smertefullt opp i sinnet mitt og forhindrer meg fra å prøve. Leser du hva jeg skriver? Det er ikke sant. Som oftest ser jeg mitt eget lys og er ikke redd for å la det skinne fritt. Det er bare ikke akkurat i dag.

Det vil alltid være dem som følger med meg fra et eller annet skyggefullt sted, som ber og håper at jeg dummer meg ut. La dem være tilskuere dersom de har slik glede av det. Det er seg selv de definerer, ikke meg. Kanskje jeg kan sjokkere dem, når jeg viser dem hvor fort jeg kan reise meg igjen og igjen.

Selv om jeg snubler, slik som i dag, kan jeg reise meg igjen og gå fortrøsningsfullt videre uten å tenke på alle nederlagene og all smerten fra den gang, fra i går.

Jeg er et kunstverk. All kunst er en prosess. Alle mesterverk tar tid og det viktigste er progresjon ikke perfeksjon. Jeg for min del har vært for opptatt av å vise frem det perfekte meg som ikke finnes.

Jeg kjenner skjønnheten i meg selv. Det spiller ingen rolle hva andre mener. Jeg er den eneste som trenger å se hvor verdifull jeg er.

De som er villige til selv å jobbe hard med seg selv, vil gjenkjenne skjønnheten i andre som har gjort det samme. Om jeg ikke er villig til å gjøre et stykke arbeid, og blir på stedet hvil, vil jeg garantert tiltrekke meg de som heller ikke ønsker å vokse.

Bare fordi jeg er litt annerledes enn andre, betyr ikke det at jeg er rar, merkelig eller gal. Jeg er ikke en firkantet skapning, eller en runde en for den sakens skyld. Jeg vil endre meg hver eneste dag. Heldigvis.

Jeg er meg og det finnes ingen andre som meg. Det er viktig å sette pris på og elske at jeg er forskjellig fra andre. Inntil jeg klarer det, har ingen en sjanse til å bli kjent med alle bitene som utgjør puslespillet meg. De vil ikke finne ut hvordan de skal elske meg heller.

Det er på tide å slutte å lete etter godkjenning. Det er på tide å slutte å be eller håpe på å bli likt. Det er på tide å slutte å lete etter kjærlighet på feile steder. Jeg kommer aldri til å finne sannheten i noe når jeg søker. Den vil alltid unnvike meg. Jeg vil bare se en illusjon av det jeg håpet å finne.

Jeg kommer aldri til å få godkjenning til å være den jeg er fra alle andre. Det er umulig å bli akseptert og likt av alle. Jeg vil aldri finne den sanne essensen av kjærlighet om jeg ikke lener meg tilbake, og lar den berøre meg og vise meg at den allerede er en del av den jeg er.

Det vil alltid være dem som dømmer meg, som snakke hardt til meg, finner glede i å kritisere eller å trykke meg ned. Negativitet stammer fra frykt og sjalusi.  Har jeg ikke selv kjent på slike følelser til tider! Jeg er redd for det jeg ikke forstår.

«Din tro bli dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner bli dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»
Mahatma Ghandi

 

Når jeg våger å stå i mitt eget lys, blir de som ikke vil meg vel, forvirret og redde for det skinnende lyset mitt. Det imponerer og blender dem, noe de så absolutt ikke vil innrømme. Mitt lys berører kantene av deres skygge. Det belyser deler i dem som de vegrer seg for å se. Det er lettere for noen å rive ned andre  i stedet for å bygge seg selv opp.

Ikke alle ønsker å se meg sveve. Og det er helt greit. Når jeg flyr høyt vil jeg ikke engang legge merke til eller bry meg om det andre mener. Jeg oppdager at de som flyr ved siden meg er de som venter på meg, og støtter meg når jeg kjenner meg svak.  De vil heie på meg og oppmuntre meg til  å yte litt mer. Det er de som vil hjelpe meg til å sveve høyere, ikke være årsaken til at jeg faller.

«De som er fornøyd med seg selv vil aldri ha et behov for å trekke en annen ned.»
Synnøve

Jeg nekter å bli hundset av noen eller trukket under. Jeg åpner hjertet mitt, dømmer ikke og fremfor alt, viser jeg kjærlighet. Jeg tenker over sannheten i at de som er såret, vil såre andre.

«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. »
Martin Luther King, Jr.

Jeg vil gjøre feil, mange av dem. Det vil jeg alltid gjøre. Heldigvis, er det ikke feilene fra i går som betyr noe til slutt. Det  som virkelig teller er hvordan jeg retter dem opp.

Jeg kan ikke utslette fortiden, selv om jeg kan snu det negative til noe positivt. Det er mer å lære av feil enn noe annet livet viser meg.

Derfor velger jeg å elske meg selv. Gir slipp på perfeksjon. Den finnes ikke. Jeg tror på magi. Den eksisterer.

Og jeg har et siste løfte å gi meg selv.

Jeg tror på meg selv.

Når frykten tar over, henter jeg frem kjærligheten i hjertet mitt og svever avsted.

Jeg er ren magi.

 

Å elske det rare barnet

«Barnet trenger sokker og
smørbrød, håret kjemmet, ja
og tid til å leke, mennesker å elske.
Barnet trenger konstant pleie
fra deg
så hold henne varm og vennlig
skjermet, ernæret, holdt.
Men det er omsorg for den som er rar,
som gjør oss hele igjen, etter lang forvirring, feilgrep
og et ønske om at hun var normal.
Elsk det lille rare barnet,
og du vil blomstre
på uventede måter, forlate veien
som andre ga deg,
å finne nye og ømme
territorium i den mystiske, mørke skogen.
Gi det litt rare barnet det hun trenger:
et mykere lampe lys, hele dagen i dyrehagen,
kunst forsyninger til frokost, en tidlig exit
fra det støyende partyet.
Kanskje hun vil noe du tror
er merkelig.
Men bare tro på henne, la henne holde de
bittesmå tre froskene, la henne klatre ned
fra fanget ditt
å samle merkelige objekter, hennes rare samlinger …
Hennes behov for bøker, hennes frykt for mennesker,
merkelige planter, hennes klossete motvilje
mot vennene dine, henne fryktelig lave
smerteterskel.
Samle hver av disse opp i tide,
og kyss dem.
Deretter sette dem ned foran henne, elsket.
Dette er den nye veien, som tar deg bort
fra det normale og mot deg selv.
Mot livet du dypt lengter etter,
mot et uvanlig arbeid, merkelig kjærlighet
merkelige hus.
Du var redd for at hvis du ga det til henne,
ville det ikke være noen ende på det,
og det er sant.
For det rare barnet
er en vill og fristende gudinne,
som gitt en tomme vil stige opp
og danse og samle deg
i armene sine og synge
sine hese, ut av tone melodier,
mens hun
slynger seg gjennom skogen  og går
til hennes merkelige steder i en lys og befolket verden.
Der hun vil forskyve balansen på en liten, men betydelige måte,
som bare hun kan forstå.
Etter å ha forandret deg
så helt til deg selv
er hun ikke redd for å gjenoppfinne verden.»
Anne Allanketner

Jeg leste om hvor magiske vi er som mennesker et sted på nettet. Husker ikke hvor, men budskapet grep meg og er dypt bevart i hjertet mitt for alltid. Derfor denne bloggen akkurat i dag, fordi jeg trengte å bli påminnet hvor magisk jeg er.

 

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fred og sorg

 

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at den skal deles på nytt i dag:

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket. »
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

 

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

 

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

 

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Storkens flukt …..

 

«Hvorfor ikke sammenligne problemer med vaskemaskiner. De vrir seg, de snurrer rundt og de rister oss kraftig. Men til slutt kommer vi ut renere, klarere og bedre enn før.»

I natt så jeg for meg noen merkelige bilder. Jeg så et sterkt lys på himmelen langt ute i synsranden mot høyre, mot sør. Et lys som jeg tolket til å være sterkt sollys. Da jeg studerte synet nærmere oppdaget jeg en stor fugl, en stork som bar et gyllent bur i nebbet. Det var noe i buret, men jeg kom ikke nær nok til å se hva eller hvem det var. Likevel har jeg en følelse av at det kan ha vært meg som var inne i buret, eller kanskje det var deg eller begge to.

Siden så jeg solen stige opp over et fjellandskap. Forgrunnen av bildet var utflytende.  Det sterke og blendende sollyset tok all oppmerksomheten min. Bildet var så vakkert og jeg fikk en følelse av glede og undring.

Hver gang jeg får slike syner er det noe jeg skal forstå. Noe som er viktig for min egen og kanskje også din utvikling som menneske. Denne gangen kjente jeg at bildene var vanskelige å tolke. Derfor  la jeg dem bort og  konsentrerte meg om noe annet.

Likevel, bildene kom stadig tilbake i bevisstheten min. De ville ikke slippe taket og jeg begynte igjen å gruble over hva de kunne bety.

 

Som alltid når jeg er i villrede lukket jeg øynene og lot intuisjonen ta over.

«For å komme til ditt sanne selv, må du kanskje undersøke drømmer  du har glemt, frykt som holder deg tilbake, eller tro som ikke er din egen.»

Det demret for meg at storken har stor betydning. Den symboliserer nytt liv, lykke og gode relasjoner.

Et interessant trekk ved storken er at den ikke har noe «rop», ingen sang, ingen hjelp av vokal kommunikasjon. Den slår med vingene og  utrykker seg gjennom gester og dans i stedet.

Intuisjon  kommuniserer ved hjelp av symboler, ikke ord. Hver drøm er symbolsk, hver visjon er symbolsk. Om det er ord, brukes de kun som symboler. Symbolikken er veldig samsvarende med det som faktisk skjer.  Derfor kan jeg se på storken som min indre stemme – min egen intuisjonen.

Storken symboliserer nye begynnelser som er i ferd med å utfolde seg, enten fysisk eller åndelig.

 

Navnet stork er i gresk opprinnelse et uttrykk for «morskjærlighet» I tillegg til fødsel, morskap og beskyttelse, representerer den trofasthet, forsyning, utholdenhet og kreativitet.

Storken er en trekkfugl som returnerer hjem når våren kommer. Det er en tid for fornyelse, og gjenfødelse i naturen og for alle livsformer.

Storken hjelper meg til å komme i kontakt med og forstå  følelsene mine. Den oppfordrer meg til å undersøke relasjonene mine, spesielt de jeg har kjær. Har jeg mistet kontakten med røttene mine og latt grunnleggende forhold forvitre? Da minner den meg om å  aldri ta en relasjon for gitt.

«Gå foran med hjertet ditt. Energien din introduserer deg, selv før du har sagt et ord.»
Ukjent

St0rken er et tegn på at det er tid for handling. Den lærer meg hvordan jeg kan aktivere en følelse av balanse. Om jeg tillater det, kan den gi meg  ro og fred som styrker meg på mange områder. Den minner meg om å være forsiktig med ord og holdninger, og forbli rolig og samlet i møte med motgang. Når jeg klarer det, vil jeg oppleve fred.

 

Men hva i all verden betyr buret storken bar på?

Bur kan enten være et svært negativt eller et ekstremt positivt tegn. Er jeg fanget eller føler meg innestengt, kan det være et signal om at jeg kjenner meg frakoblet resten av verden. Har jeg en mulighet for flukt, kan det være et svært positivt tegn. Bur kommuniserer både frykt og angst, og måten jeg undertrykker følelsene mine på.

Hvis jeg er i buret selv, og  ikke har behov for å unnslippe, kan det bety flere ting. Jeg kan lyve for meg selv eller andre, eller ikke helt klare å kommunisere følelser. Jeg kan være redd for noen eller noe, slik at jeg gjemmer meg for omverdenen. Dersom jeg ikke gikk inn i buret frivillig kan det være noe jeg holder tett om for mennesker nær meg? Er det en hemmelighet fra fortiden som fyller meg?

Er det en sjanse for flukt fra buret, tyder det på at jeg er ved å gi slipp på følelsene som holder meg tilbake. Jeg kan gi slipp på gammelt nag eller anger, eller tilgi meg selv for noe som skjedde for lenge siden.

Er jeg i stand til å flykte og jeg flykter, kan jeg ha problemer med å konfrontere problemene mine. 

 

Det handler om…

Kommunikasjon med andre.
Fronte mine egne demoner.
Finne meg selv.
Å få det jeg ønsker ut av livet.

Følelser jeg kan oppleve i forbindelse med buret …

Være frakoblet, fanget, myndiggjort, fanget, aggressiv, distansert. emosjonell og ufølsom.

 

Storken fløy over himmelen i et vakkert gyllent sollys.

Solen er et symbol på makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser.   Den skaper liv og får alt levende til å vokse og utfolde seg. Noen mener den representerer vårt høyere selv.

Jeg forsto av bildet at det var sommer og midt på dagen. Storken  var på vei fra sør mot vest og solnedgangen.

 

Jeg så storken foran meg  i sørlig retning, Sør har  med elementet ild  å gjøre. Det  symboliserer livsgnist og sommer. Jorden blomstrer i overflod og vekst, og alt liv har en mulighet for en bekymringsløs og leken tilværelse. Sør symboliserer også en del av barndommen, som ideelt sett er utforskning, lek, uskyld, være levende og i fysisk vekst.  Opphold i sør gir enkel styrke og selvtillit, er involvert i livet og får meg til å elske det jeg gjør uten å bekymre meg for utfallet.

«Vinden er et kraftig rensemiddel. Den blåser bort gamle stillestående energier.»

En av dørene ut fra sør går gjennom følelser av sinne. Sinne kan bli sett på som livskraft som har blitt blokkert og undertrykt, bundet opp i bitterheten mot andre og / eller mot meg selv i form av kritiske angrep og fordømming. Ved å arbeide meg  gjennom sinne, frigjøres  energien som har blitt undertrykt eller rettet mot meg selv/ andre, og dermed styrke og forbedre livet mitt.

 

Vest symboliserer ungdom som er en tid med  transformasjon, se innover, mystikk, smerte, forvirring, og søken.  Det er i vest jeg må gå for å møte den emosjonelle smerten min, tap og sorg som jeg har opparbeidet. Det er her jeg er i kontakt med den delen av meg som er døende, utslitt og ikke lenger tjener meg.  I  livet, vil jeg med jevne mellomrom bli kalt til vest for å føle, sørge, kjenne smerte, overgi meg, og bli helbredet. Når jeg setter pris på livet og det å være ekte i det, trenger jeg ikke frykte vest og lidelsen den bringer.

Lidelsene i vest kalles edel lidelse.

Hjertet mitt har en enorm evne til å helbredes, hvis jeg lar  følelser få flyte usensurert og uten å fordømme dem. Jeg vil  oppleve medfølelse eller barmhjertighet sammen med objektiv forståelse.   Jeg kjenner en følelse av lettelse, og hjertet mitt vokser, utdyper og forstår meg selv og livet på en ny måte.

 

Nord med sin jording og solide, manifesterte kvaliteter symboliserer vinteren.  I vest, skjer healing og innvielse som gir en følelse av selvtillit. I nord blir jeg utfordret til å svare på livet med all min kapasitet og å  gjøre mitt beste. Når jeg gjør mitt beste, støttes det fra mitt innerste vesen og når jeg gjør mindre enn mitt beste er det ingen støtte å få. Da er jeg på egen hånd. Det er en vanskelig sannhet, men dette er vinteren. Det er voksenlivet med ansvar og ekte moden handling.

En dør inn  mot nord er en gransking av viljen og  kapasiteten min. Ofte har viljen blitt forvrengt eller kastrert gjennom tidlige barndomserfaringer som såret meg. Jeg hadde en følelse av utrygghet og ser derfor lett alle mine begrensninger.  Nord ber  meg vite hva jeg kan og ikke kan gjøre, ikke mer og ikke mindre!  Poeten Goethe snakker om dette når han sier:

«Når jeg enengasjerer meg fullt ut, skjer alle slags ting  som ellers ikke ville ha skjedd. Forsynet beveger seg med meg og slik frimodighet har magi, makt og geni i seg».  

Jeg ser tydelig  mine begrensninger og verdsette dem, og dermed demper jeg min personlighet med ydmykhet.

IMG_1121

Øst er i luften og er det på grunn av luftens gjennomsiktighet. Den kan ikke fanges  for det er fritt å gå hvor vinden blåser. Fugler, er ofte forbundet med denne retningen.  Ansvar avtar, noe som gir  tid for ettertanke og høsting av  livsvisdom. Øst kommer gjerne etter en periode med hardt arbeid, når jeg har gjort  mitt beste, og  det er på tide å gi slipp og slappe av. Det er å la  fred og ro senke seg, og dermed frigjøre sinnet og la tankene fly. Enhver uferdighet vil hindre freden.

Øst er også symbolet for vår og fødsel, fordi i livet, er store sannheter alltid en kombinasjon av motsetninger. Døden er bare en side og den andre siden er fødsel. Med våren kommer friskhet, letthet og nytt potensiale, og dermed  ny inspirasjon, drømmer og en lengsel etter å komme tilbake til sommeren i sør.

Døråpningen inn til øst er gjennom å utforske min tilknytning til mennesker, ting, situasjoner og livet generelt. Når jeg tenker at jeg blir nødt til å gi slipp på alt en dag, er det mulig å begynne å leve livet på livets vilkår. Jeg opplever  at alt er i siste instans godt og akkurat som det burde være. Det er et  paradoks: jo mer komfortabel jeg er med at livet er forgjengelig, jo mindre er jeg knyttet til livet og er friere  til å leve og elske betingelsesløst.

DSCN0835 – Kopi

Det kan oppstå nevroser om jeg setter meg fast i en bestemt retning eller fase av livet. I sør er det det evige barnet, den voksne som nekter å vokse opp og bare ønsker å leke. Livet er orientert mot nytelse og å unngå smerte med liten interesse i å bidra til større fellesskap.

Nord  er tilgjengelig gjennom en reise inn i vest og en konfrontasjon med  smerte.

«Hva må bli frigjort i livet ditt? Slutt å holde på det som ikke fungerer. La det gå.»

Å sitte fast i vest og dens smerte gir symptomer på depresjon.  Veien til øst går gjennom nord og krever at en deprimert sjel engasjerer seg i livet og  begynner å tjene andre. For depresjon er selvsentrert, mens tjeneste tar meg ut av min egen selvsentrerte vei og inn i andres liv.

Å sitte fast i nord er  eksemplifisert ved en arbeidsnarkoman, eller en som gir altfor mye uten sunne grenser.

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Det er mange følelser og tanker bildet av storken og dens ferd over himmelen vekker til live i meg. Jeg reflekstere over dem.

For meg gir det mening å forsøke å plassere meg i forhold til det jeg har beskrevet overfor. Jeg finner lærdommen jeg kan trekke ut av det. Det som appelerer til hjertet mitt og viser meg hva som er best for mitt liv akkurat nå.

Jeg tenker meg at du kan ha en annen tolkning, fordi din livsituasjon er annerledes enn min. Likevel er jeg sikker på at du kan finne noe som  er viktig lærdom for deg også.

 

Men hva betyr det siste bildet, en vakker sol som stiger over horisonten? Forgrunnen i bildet er uklart, trolig fordi solen fanger all min oppmerksomhet. For meg er det en påminnelse om at solen  er senteret for alt liv. Den trekker meg inn i varmen og lar meg glemme alt som ikke lenger har betydning, uansett hvor smertefullt det er og har vært.

Soloppganger representerer skjønnhet og godhet i verden. De kan også  symbolisere begynnelsen på en ny fase, et prosjekt, et forhold, eller noe annet som har en livssyklus.

Jeg er sikker  på at det siste bildet handler om en ny start og en ny begynnelse i livet. Jeg forstår at det har en sammenheng med storken og dens budskap. Buret og de fire himmelretningen representere det jeg  trenger  å jobbe meg, hvor jeg er og har vært i min egen syklus. Samtidig forklarer de hvorfor jeg har det som jeg har det.

«Du er farlig,» sier han.»Hvorfor?»»Fordi du får meg til å tro på det umulige.»
Simone Eikeles

Jeg  som har vært både sliten og nedtrykt i det siste, får ny giv av budskapet jeg har avdekket. Det at jeg må lete frem betydninger av det jeg ser, ansporer meg og gir meg stor glede. Fordi jeg undersøker temaene i bildene, får jeg ny kunnskap og innsikt. En innsikt som lettere blir en del av meg, fordi jeg har brukt tid på å finne ut av det.

IMG_1452

Hva skjedde  med storken med buret. Den var ikke synlig i det siste bildet mitt. Jeg tror bestemt at den landet i skyggene på bakken selv om den ikke var synlig. Den landet  i det solen stiger over fjellet og lyser opp alt rundt meg.

Jeg kan se for meg at jeg venter i spenning på at storken  skal lande og sette meg og buret fra seg.  For jeg er i buret.

Jeg ser også at jeg åpner døren som et fritt menneske og går ut i sollyset.  For et vakkert skue og for en herlig fred som fyller meg. Denne reisen har vært  en reise i mitt eget indre, på vei mot en ny start, en ny begynnelse.

Kansje var det du som var sammen med meg i buret? Har du funnet ut hva reisen betydde for deg?

Jeg tenker meg at den symboliser en reise gjennom de fire himmelretningene. En reise som starter i sør og ender i øst.Temaet er storkens budskap, og buret symboliserer hvor vanskelig livet kan være iblant, hvor mye som avgrenser  og holder oss borte fra det som er godt.  Fra buret som er  både åpent og luftig har vi utsikt i alle retninger. Det gir god oversikt over de ulike valgene vi må foreta og foretar!

Vi har fått en ny  start. Alt handler om hvordan vi  klarer å utnytte den til vårt høyeste gode.

«Men det er en begynnelse i en ende, vet du? Det er sant at du ikke kan få tilbake det du hadde, men du kan sperre det inne bak deg. Begynne på nytt.»
Alexandra Bracken

Magi, ikke sant? Intet mindre!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Invitasjon til livet

 

 «Det er bare to måter å leve livet ditt. En som om ingenting er et mirakel. Den andre som om alt er.»
Albert Einstein 

Jeg er fullstendig enig. Så lenge jeg lar andres tanker, ideer, holdninger og begrensninger bli mine egne, lever jeg livet som om ingenting er et mirakel. Men i det øyeblikket jeg bestemmer meg for å frigjøre meg fra alt som holder meg fast, fra alt som holder meg fra å være meg, da begynner jeg å se klart. Det er først da at jeg begynner å leve livet som om alt er et mirakel.

Oriah Mountain Dreamer er en fantastisk forfatter som jeg ser veldig opp til. Hun  lever fra hjertet. Diktet nedenfor setter ord på hva som er viktig. Det som er så altfor lett å glemme.

 

Invitasjonen

«Det interesserer ikke meg hva du har for yrket.
Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer ikke meg hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer ikke meg hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,
om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med det.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen; om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og hvis du kan la skjønnheten være ditt livs kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope JA!
Det interesserer ikke meg hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre hva som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.
Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer


Tillit til livet er et vakkert ord som er lett å nikke ja til, men er ofte   vanskelig å anvende på mitt eget liv. Det er en indre tilstand jeg må lære å omfavne. Tune meg inn på. Og gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Det er ikke lett fordi jeg ønsker å kontrollere det som skjer med meg. Så hva betyr det å eie tillit til livet? Det er hjertets erkjennelse av at det er elsket, selv om det ikke alltid kan sees eller føles.

Tillit gir meg muligheten til å se når det er stummende mørkt selv om kraften fra frykt og smerte truer med å kvele meg. Likevel er jeg i stand til å leve i tillit til livet fordi jeg skimter et lys i mørket, og det viser vei selv om det ofte bare er for neste skritt.

Eller det neste øyeblikket. Kanskje ikke mer.

Men det er nok til å skape en vei, selv om jeg ikke ser en vei med de fysiske sansene mine. Den leder meg gjennom, selv de vanskeligste farvann på veien mot dit jeg skal.

 

Akkurat nå er jeg  i et slikt vanskelig og uforutsigbart farvann. Jeg finner ikke veien gjennom. Uansett hva jeg gjør, støter jeg på hindringer og motløsheten er ved å kvele meg. Jeg som alltid så så lyst på livet er redd. Redd for at livet går fra meg. Det jeg levde for og troddde på synes å svinne hen. Jeg står ribbet tilbake og ser bare  et feilslått liv, enda jeg innerst inne vet at det ikke er sant.

Det er mye godt som skjer og har skjedd i livet mitt!!  Det vet jeg og det er jeg glad for. Det er bare så vanskelig å holde fast ved akkurat nå, når livet på ingen måte synes å smile til meg, eller sagt med andre ord, er på min side.

Slike tanker er destruktive og drar meg enda mer inn i mørket. Lyset synes så langt borte. Det kjennes som om tett tåke har lagt seg som et tungt slør mellom meg og det strålende lyset. Hvordan skal jeg finne veien ut. Lenge har jeg bare gått i ring. Alt er som det er og alltid vil bli om jeg ikke ….. finner veien…

Hvorfor nå igjen? Jeg trodde at jeg var kommet lenger. At jeg nesten var i mål. Og så kommer dette tilbakeslaget som setter spørsmål ved alt jeg trodde at jeg visste. Jeg har jobbet så hardt. Ofret så mye, men til ingen nytte, eller …..

Jeg blir minnet på teksten i diktet «Invitasjonen.» Jeg vil vite om …..»

 

Så faller blikket mitt på en annen tekst henter fra en artikkel skrevet i gatemagasinet =Oslo/=Norge!

«Hvis jeg selv har utforsket skaperkraften min i et negativt rom, har jeg alltid forsøkt å flytte det over i et positivt. Folk som er deprimert, og som innser at det må gjøres store endringer i livet sitt, tror jeg blir svært slitne om de opplever at det gjøres om på alt. At alt det vante må slettes. For uansett hvor dårlig man har det, vil det lille barnet i oss alltid føle at det ukjente virker farligere enn det kjente. Uansett. Jeg tenker ikke at man må slette alt. At man må nullstille seg selv som menneske for å «fødes på nytt» som noe helt annet. Nei, jeg tenker at man må gjenkjenne i seg selv hvilke ønsker og behov man hadde, som førte oss dit vi ikke ville være. Og så må de behovene flyttes. Flyttes over til noe annet. Til det positive. Og du: Folk som har levd liv hvor de ikke har driti seg ut, hva er det de har lært’a?»

Aksel Hennie

Jeg ble grepet av det Aksel Hennie sier her. Det kjennes som jeg kunne ha sagt det selv. Her er artikkelen utsagnet er hentet fra:

Livet består av fortsettelser

Jeg forstår at jeg trenger tålmodighet. Det handler om å ikke gi opp, selv om motstanden synes uendelig.

Tålmodighet forstår jeg at jeg trenger å ha med fornuften, men det er så uendelig vanskelig når det kommer til stykket. Jeg ønsker så sterkt at det går litt fortere, at jeg ikke skal være så lenge i  livsfaser som  trenger tid og modning.

Det hadde vært mye enklere om jeg kunne ta på meg syvmilsstøvler. Og likevel, det er nettopp i min villighet til å la den indre prosessen utfolde seg i sitt eget tempo, hemmeligheten finnes. For uansett hvor mye jeg kjemper og presser på tar min egen etterlengtede forandring (forvandling) den tiden den trenger.

 

Jeg forstår at jeg må akseptere utålmodighet og frustrasjon. De er der uansett. Derfor øver jeg meg på å vise tålmodighet med tankene mine, fordi det er bare tålmodighet som bærer meg til neste trinn. Til det jeg lengter etter.

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men å søke og finne alle barrierene som du har bygget mot den.»
Rumi

Der vil bli en ny fødsel. Men grunnlaget for denne fødselen er i meg allerede.

Det trenger bare tid, akkurat slik et barn unnfanges i mors liv. Det trenger ikke noe annet enn tid og næring for å vokse.

Det handler om å ha både tillit og tålmodighet. Det er ikke lett, men jeg trenger det sårt når jeg står foran en ny dør i den indre utviklingen min. Dette ukjente kaller meg, det som kjennes og føles sant dypt inne i meg. Likevel viker jeg for lett unna og ønsker å unngå det.

Lettvinte snarveier hadde vært så mye enklere. Men å vokse tar tid, ellers blir jeg som et villskudd som trekker seg mot lyset, men uten kraft og skjønnhet. Det kunne hatt alt dette, om det ikke gikk så raskt frem.

«De menneskene som irriterer seg minst, og velger en positiv holdning til problemer, har det jævlig mye bedre.»
Aksel Hennie

Jeg klarer ofte ikke å se forbi smerten ved å kjenne at alt jeg drømmer om går i oppløsning. Men når jeg gir slipp på det, kan det skje en fremvekst av et nytt liv, enda mer vidunderlig enn det jeg i utgangspunktet så for meg.

 

Det høres ganske mystisk ut, men er en dyp spirituel sannhet. Denne sannheten er til stor hjelp for meg når jeg merker at jeg trekkes mot noe jeg ikke helt forstår, men ønsker så inderlig. Mot noe som  er sant for meg, men som egoet, eller de begrensede tankene mine ikke kan forstå eller er redd for.

Derfor har jeg begynt å lytte innover!!!

Jeg lytter innover til alt som er begravd under ruinene av tunge tanker, følelser og gamle historier. Jeg foretar en utgravning gjennom å lytte innover og er dermed en form for lyttende arkeolog. Det blir lettere jo mer jeg gjør det. Det er like naturlig for meg som å puste. Jeg puster gjennom å lytte meg gjennom det som står i veien. For jeg har en intensjon fra hjertet. Jeg har en intensjon like stort som livet.

Under ruinene, begravd av min egen sårbarhet, finnes fruktbar jord. Jeg finner små frø og spirer av det som er min sannhet. Frø og spirer, som jeg nå kan vanne, gjødsle og beskytte. De må beskyttes, de er  så delikate og skjøre. De er magiske og jeg tar godt vare på dem. For jeg er dem.

 

Jeg tenner lys for mulighetene, gnistene og håpet. Det gjør meg godt. Jeg tenner lys for de subtile endringene og for det som kommer, men ennå ikke er skapt. Jeg kaster ikke vinterens kappe av meg enda. Det er for tidlig. Jeg kommer bare til å fryse, men jeg er her for å danse litt i lyset og varme meg ved bålet.

Våkn opp, kom og se, noe skjedde mens jeg sov. Kom ut og dans litt i lyset med meg. Jeg er igjen underveis og er ved å våkne opp fra vinterens dvale. Magisk, ikke sant!

«Det er en kreativ ånd i deg som ønsker å være fri og du kan likeså godt  komme deg ut av dens vei, for den vil ikke gi deg fred før du gjør det. «
Mary Caroline Richards

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Handling i håp

 

«Han trenger din hånd

En mester og hans disippel gikk gjennom ørkenen i Arabia. Mesteren brukes hvert øyeblikk av turen til å lære disippelen sin om tro.
«Overlat alt til Gud,» sa han. «Fordi han forlater aldri sine barn.»

Da de slo leir om natten, ba mesteren disippelen binde hestene ved en nærliggende klippe.
Disippelen gikk over til klippen, men så husket hva han hadde lært om ettermiddag. «Mesteren ønsker å teste meg. Sannheten er at jeg skal betro hestene til Gud. «
Og han forlot hestene løse.

Neste morgen oppdaget han at dyrene hadde stukket av. Indignert, oppsøkte han mesteren.
«Du vet ingenting om Gud! I går lærte jeg at jeg skal stole blindt på forsynet, så jeg ga hestene til ham for å beskytte dem og dyrene har forsvunnet! «

«Gud ønsket å se etter hestene,» svarte mesteren. «Men i det øyeblikket han trengte hendene dine for å binde dem, lånte du dem ikke til ham»

Paulo Coelho

 

I det siste har jeg tenkt mye over hva det betyr å ha håp. Det er så lett å håpe på noe, lene meg tilbake og vente på at det jeg håper på skal skje. Som en slags fatalisme. Det som holder meg oppe der og da er håpet om noe bedre.  Jeg har over år levd i et slikt håp. Det er som et lys i mørke som viser vei fremover. Jeg drømte og håpet at livet ville snu den gode siden til og gi meg det jeg håpet på.

På en måte var jeg som disippelen i historien over. Jeg  forventet at Gud skulle gjøre jobben og gi meg det jeg ønsket meg. Selv hadde jeg fokus på andre ting, på å overleve der og da. Jeg kavet rundt på det opprøte havet. Ofte ble jeg dratt med i dragsuget fra store bølger og var ved å omkomme.

Andre ganger var sikten så  dårlig at jeg tok meg selv i å trå vannet på stedet hvil. Livet ble trist og nesten uutholdelig. Mange ganger syntes jeg synd på meg selv og følte meg som et offer for omstendighetene. Jeg som fortjente så mye bedre.

Andre ganger, skal jeg være ærlig, tenkte at jeg fortjente å ha det så ille, fordi jeg hadde forsømt både meg selv og menneskene rundt meg, på så mange måter.

 

Selv om jeg så lyset fra fyret langt borte, klarte jeg ikke å følge anvisningen det ga. Dermed kulseilte jeg gang på gang. Jeg hadde fortsatt håpet, men målet syntes så uendelig langt borte. Jeg så bare alt jeg manglet og glemte noe vesentlig. Jeg glemte å leve i øyeblikket, men forble i håpet om at en gang ….

Heldigvis møter jeg mange mennesker som vil meg vel. De oppmuntrer meg og deler raust av seg selv. Det varmer og gjør at håpet vokser til tross for all motgangen.

«Noen ganger er håpet som en redningsplanke ute i bølgene. Andre ganger kan håp være noen få ord i rette tid, fra hvem som helst…. Eller en liten klem… «
Elisabeth

Jeg tror at i slike tilfeller oppstår det en endring i meg. En endring om at det jeg drømmer om i fremtiden ikke bare en en drøm, et håp, men et mål jeg kan nå. Det handler om å skape den virkeligheten jeg ønsker meg, og jeg må starte her og nå i dette øyeblikket.

«Håp kan være en form for mangel. Det er de som lever i håpet og de som produserer håp. Hva betyr det å være en produsent av håp? Folk som produserer håp er skapere. Folk som lever i håp er de som bare ønsker og venter på at ting skal endre seg.»
Dr. Robert Anthony

 

Jeg har oppdaget at når jeg har gått meg vill og er ved å miste håpet, er det beste jeg kan gjøre å sette meg ned og puste for ikke å få panikk. 

«Gå seg vill
Stå stille. Trærne foran og buskene ved siden av deg
har ikke gått seg vill. Hvor du er heter her,
og du må behandle det som en mektig fremmed,
må be om tillatelse til å kjenne det og bli kjent.
Skogen puster. Lytt. Den svarer:
Jeg har skapt dette stedet rundt deg.
Hvis du lar det, kan du komme tilbake igjen, sier haren.
Ingen to trær er de samme for ravnen.
Ingen to grener er de samme for gjerdesmetten.
Hvis det et tre eller en busk gjør er tapt for deg,
har du visselig gått deg vill. Stå stille. Skogen kjenner
der du er. Du må la den finne deg.»
David Wagoner

Det er tider når en endring av retning er det beste jeg kan foreta meg. Det krever mot å endre retning. Velge veien som hjertet mitt er enig med, og gå med hodet høyt og øynene åpne selv om det skremmer meg. Jeg klarer det fordi håpet fyller meg med forventning om at en dag …. Håpet har frigjort skaperkraften i meg.

 

Det er så altfor lett å stoppe helt opp når jeg møter problemer og utfordringer i livet. Likevel, jeg må innrømme at fullstendig fravær av utfordringer vil gjøre livet ensformig og litt for overfladisk. Problemene jeg møter er ikke ment som et parkeringsskilt, men heller et stopp og tenk skilt. Hva skjedde her? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg kommer i en liknende situasjon? Hva kan jeg lære av dette? Og ikke minst, hvordan kommer jeg meg videre? Stoppe og tenke, og så gå videre. La utfordringene jeg møter bli en guide for livet fremover… Og mest av alt huske på at  utfordringer gir meg livskvalitet og visdom, og at jeg har kraften i meg til å gå videre.

Dette gir meg håp:

Å lære å bruke din intuisjon er som å motta et kart for å komme til der hjertet ditt ønsker å gå. Den eneste forskjellen er at dette kartet er tomt når du først får det. Du trenger å fylle det steg for steg. Når du kobler deg til intuisjonen din, blir hvert eneste skritt åpenbart for deg. Da som ved et trylleslag, begynner kartet å vise seg for deg. Det er ikke lenger blankt. Det er rett der foran deg.»
A. Artemis

Jeg har håp, ja, jeg må ha håp, men jeg må også ha innsikt i håpet, og i prosessen og innholdet i det som kan føre meg til det jeg håper på. Ellers vil jeg ta meg selv for høytidelig og lide for det.

Hva annet har jeg dersom jeg ikke har håp?

 

«Nesten. Det er et stort ord for meg. Jeg føler det overalt. Nesten hjemme. Nesten glad. Nesten forandret. Nesten, men ikke helt. Ikke ennå. Snart, kanskje. «
Joan Bauer

Vitenskapenen sier at alle er født optimistiske.

Håp er optimisme. Det er ydmykhet, en toleranse for tvetydighet, og en vilje til å handle. Det er lett å forestille meg «verdens undergang». Det er mye enklere enn å forestille meg de merkelige veiene endringer i meg alltid følger. Jeg forstår ikke alltid at en følelse av fortvilelse ofte er å være for tidlig ute. Den er en form for utålmodighet, samt av å være skråsikker, med andre ord å glemme å undre meg.

«I mange år har jeg blitt beveget av det blå på kanten av hva som kan bli sett, av fargen på horisonter, fjerne fjellkjeder, av alt som er langt borte. Fargen på avstanden er fargen på en følelse, fargen på ensomhet og begjær, fargen på det sett herfra, fargen på hvor du ikke er. Og fargen på hvor du aldri kan gå.»
Rebecca Solnit

Håp er som regnbuen.  En regnbue er et prisme som sender stråler av flerfarget lys i ulike retninger. Den løfter humøret og får meg til å tenke på hva som er mulig. Håp er det samme. Min  personlige regnbue.

Håp er samspillet mellom  målene mine, følelsen av personlig handlefrihet, og evnen min til å finne en vei. Det er  hvor godt jeg evner å koble meg til fremtiden som finnes i hjertet mitt. Hvor godt jeg evner å skape magi rundt meg i hverdagen. Det er det som er og gir håp. Magisk, ikke sant!

 

«Når noen ikke dukker opp, vil de som venter noen ganger forteller historier om hva som kan ha skjedd og nesten tror på fosvinninger, bortføringer, ulykker. Bekymring er en måte å late som om du har kjennskap til eller kontroll over det du ikke har kontroll på. Det overrasker meg, selv i meg selv, hvor mye vi foretrekker stygge scenarier fremfor det rent ukjente. Kanskje fantasi er hva du fyller kart opp med heller enn å si at de også inneholder det ukjente.»
Rebecca Solnit

Det er en sammenheng mellom håp og ulike tiltak for å lykkes.  Det vil si, jeg er bedre i stand til å håndtere kortene som livet gir meg når jeg har en stor porsjon håp.

Jeg vil gjerne ha et håp som ser barrierer som utfordringer. Det handler om mine subjektive opplevelser. Når jeg er full av håp,  gjør  utfordringer at jeg  føler meg glad og trygg.  Siden jeg  føler meg så håpefull, vandrer tankene mine rundt, på jakt etter måter jeg kan lykkes. 

«Hvis jeg kan se det, så kan jeg gjøre det. Hvis jeg bare tror det, er det ikke noe i det bildet.»
Robert Sylvester Kelly

 

Når jeg har lite håp, vil jeg være mindre fokusert på oppgaven. Det rimer med organisasjonspsykologiens råd om å omdanne angsten jeg føler. Kroppen min er allerede i høy beredskap, så i stedet for å gi oppmerksomhet til det som kan gå galt, ser jeg for meg det som kan gå min vei.  Jeg våger meg inn i mørket fordi jeg øyner et håp, selv om det kan være lite.

«La døren stå åpen for det ukjente, døren til mørket. Det er der de viktigste tingene kommer fra, hvor du selv kom fra, og hvor du vil gå. «
Rebecca Solnit

Det nytter å være dristig i håpet. Selv om jeg risikerer sårbarheten min, er dristighet en holdning som genererer personlig kraft.  Tross alt, mye av livet er å vurdere, forfølge og fullføre mål. Det jeg drømmer om og håpet, er drivstoffet som gir meg fordeler mens jeg er underveis. Hvorfor? Fordi jeg lytter innover. Slik blir jeg i stand til å skape magi rundt meg og i meg. Håpet lever fordi jeg skaper mens jeg håper. Magisk, ikke sant!

«Å gå seg vill var ikke et spørsmål om geografi så mye som identitet, et lidenskapelig begjær, selv et presserende behov for å bli ingen og alle, for å riste av lenker som minner deg om hvem du er, hvem andre tror du er.»
Rebecca Solnit

 

Noen ord sagt om håp:

«Håp, hva er det?
Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker.
Håp er å le selv om man helst bare vil gråte.
Håp er å tro på en lysere hverdag selv når alt er bare tungt.
Håp er å vite at det er lysere der framme bare man fortsetter litt til…»
Ukjent
Håpet

«I enden kan jeg se at lyset glimter.
Det er håpet jeg skimter.

Veien har vært mørk og lang,
De sier det er livets gang.

Ut av mørket kommer jeg,
Vet ikke hvor den går, men det er min vei.

Jeg kan se det fine der borte,
Jeg er på vei ut av det sorte.»
Ukjent

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Ord til meg

Jeg er ofte inne på siden til Lillasjel.

https://www.facebook.com/Lillasjel

Hun skriver så vakkert om viktige temaer.

For en tid tilbake begynte hun å skrive ord til de som ønsker det. Jeg er overbevist om at ordene er til stor hjelp for mange, ikke bare den det gjelder. Det følger også et vakkert bilde med tekst til ordene.

Her er hva hun skriver:

Hvis du ønsker å få skrevet dine ord, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjelsiden min,  lillasjel
Eller på sms 9946 7178, koster kr 300,-

Jeg sender ordene til deg privat som melding på facebook eller mail og deretter spør jeg deg om du vil ha det postet i bloggform anonymt sånn som jeg gjør her. Det er helt frivilllig, hvis noen føler for å si nei, er det helt i orden.

Jeg ville også ha mine ord.

Her er de med en vakker akvarel  til. For meg var det ord fulle av glede, kjærlighet og trøst.

Det fulgte også en sang med, Himmel på jord. Den traff meg som ren magi. Tenk at hun skulle velge akkurat denne sangen. Den betyr mye for meg. Det er en sang som jeg forbinder med deg jeg er så glad i. Magisk, intet mindre.

Jeg ønsker for deg du må finne en fred inn i hjertet et sted ….

Du er ikke alene der du bor

Tusen takk kjære  lillasjel for de vakre ordene.

Ditt hjerte er så stort og så åpent at man kan spasere rett inn i det

Der kan man sette meg på en benk og finne fred

Du har en egen fred i hjertet som mange lengter etter å kjenne

Det betyr ikke at du føler det sånn til enhver tid

Noen ganger skjer det ting som gjør at du lukker døren

Det er tider du bare vil være for deg selv

Det er et sår der som krever pleie

Som regel oppfører det seg fint

Men innimellom blir det rødt og hissig

Da blør sorgen i deg

Men du vet å hanskes med det

Du duller og steller litt, legger på nytt plaster og det roer seg ned igjen

Husk at du har lov å kjenne på savn og smerte

Noen ganger er det viktig å tillate seg det

Det er viktig for den mentale helse å tillate at en har tung bagasje som innimellom blir tung å bære

Det hjertet ditt er så uendelig stort

Der er det plass til mange

Fra de aller minste frø til store bjørner

Tobeinte og firbeinte og alt som er levende

Levende er et ord som og dekker din personlighet

Du vil leve stort

Du vil kjenne livet, selv om det smerter til tider

For den største plassen i hjertet ditt rommer gleden og kjærligheten

Er det noe du vet å lovprise så er det gleden over å være til

Du har brukt mye krefter på å komme dit

Du har jobbet så ulidelig hardt

Kanskje er det nå på tide å ta litt fri

Godta at dagene er som de er

Godta at du er som du er

Det er ikke alle dager som er humpefri

Du må ikke være positiv hele tiden

Det er lov å surmule av og til

Du er så kreativ

Derfor er det viktig å bruke hele spekteret av følelser

Både når du er oppe og når du daler litt

Da når du ut til alle og alt er like viktig

Senk skuldrene dine litt

Bare vær tilstede

Vær tilstede i deg selv og med den du er

Du er så hjertegodt et menneske

Ny dagene og nyt øyeblikkene

Det gjør deg så godt når du bare kan være til stede i deg selv

Da er du så nær den guddommelige kilden der kjærligheten er

Det er da du kjenner kjærligheten til livet best og nærmest

Du er så åpen og du har så mye å gi

Du har ikke tatt i bruk ditt fulle potensiale enda

Du har så mange gaver du enda ikke har tatt i bruk

Men det er en tid for alt

Du må føle at tiden er inne, men du hører hjertet taler til deg

Du hører at der roper litt høyere enn det har gjort før

Du kjenner til og med dyttene i ryggen

Av og til er tegnene så tydelig at du må anstrenge deg for å holde de borte

Du er litt redd men det skal du ikke være

Ingenting kommer før du er klar for det

Så len deg tilbake, senk skuldrene og vær trygg

Det var våre ord til deg

Du kan så mye du ikke har fått tatt i bruk enda

Du har så vakker en sjel og et hjerte så stort

Det er så mye godt der

Du har jobbet så hardt og nå er det på tide å senke skuldrene og høste av det du har erfart

Det er mennesker ute der som venter på deg

De venter på at du skal bli klar for dem

De vil bli til glede for deg og du for dem

Du stråler allerede i kjærlighet til livet

Vi gleder oss på dine vegne

Vi gleder oss over den du er

Du er høyt elsket, du vakre sjel

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forandring innenfra

 

«Alltid gjør ditt beste. Lev i øyeblikket.
Hold oppmerksomheten på i dag, og lev i øyeblikket. I dag er begynnelsen på en ny forståelse, en ny drøm

don Miguel Ruiz

Jeg har tenkt mye på at dersom jeg ikke forandrer på noe i livet mitt, vil det alltid bli som det er.  Jeg vil aldri få en annen utsikt dersom jeg blir stående der jeg er nå.

Har du tenkt over hvor kjedelig det ville være? Aldri oppleve noe nytt? Aldri oppleve hvordan det kjennes å leve i undring og forventning?  Være spent på hva som hender dersom du gjør det du innerst inne ønsker å gjøre? Ja, rett og slett kjenne at du lever, at blodet bruser i årene dine igjen?

Kanskje det kjennes som du er nær ved å fryse til is i din ubevegelighet? Kulden rundt deg er så stor og har fått livet ditt til å gå i stå?

Selvsagt kan det gå riktig ille og forsøket på endring mislykkes. Kanskje du til og med angrer på det? Du vet jo hva du har, selv om det ofte kan synes begrensende og monotont. Det er så trygt. Egentlig har du det jo ganske greit, sier du til deg selv. Det er bare det at du dras mot noe større, noe som du fornemmer er der, men våger du?

 

Med alle disse tankene svirrende rundt i hodet har du mistet noe av gnisten, noe av troen på deg selv. Du har begynt å tro at andre er bedre enn deg og derfor kan du nøye deg med det du har. Faktisk noen dager ser du nesten ikke hensikten med å stå opp.

Hva skal til for at du skal kjenne deg bedre? Få tilbake noe av livsgleden som synes så langt borte akkurat nå? Du vet bare ikke hva det er som trengs. Eller våger du ikke innrømme det for deg selv en gang? 

Om du ikke gjør noe nå, havner du i en nedadgående spiral. Du vet ikke hvordan du skal komme deg tilbake på sporet og det er ved å ødelegge deg. Du kjenner deg både engstelig og motløs. De negative og kritiske stemmene i hodet ditt vil ikke holde kjeft.

Det er ikke lett å tenke positivt når livet trykker deg ned. Og enda verre, troen på deg selv  er på et nullpunkt, fordi du kjenner deg så fortvilet og mislykket. Livet ditt har stoppet opp og du finner ikke veien ut i livet igjen.

«Tilgivelse er duften som fiolen kaster på hælen til den som har knust den.» 
Mark Twain

 

Husk at du tiltrekker deg det du tenker og det du fordømmer. Derfor kjennes det som du er i en nedadgående spiral. Alt handler om å klare å snu tankene dine til noe positivt og åpne opp for nye muligheter. Du har altfor lenge vært opptatt av alt som begrenser deg. Det har blitt som et fengsel for deg og du finner ikke veien ut i lyset igjen.

Så hva skal du gjøre? Du kan ikke bare sitte der å gruble over urettferdigheten i livet mens tvil og frykt fortsetter å skape kaos.

Du vil så gjerne leve på en slik måte at du får det  du virkelig trenger og drømmer om? Jeg vet at du vil, men det er så mye som holder deg tilbake …..

Du har kastet bort så mye av livet ditt med å forestille deg det verste som kan skje. Du vet alt om de tenkte konsekvensene, de som fører til mer elendighet og tap. Det du drømmer om betyr all verden for deg, men du våger ikke strekke deg etter det. Det er faktisk bedre å ikke prøve, tenker du. For da kan du si at det ikke er en prioritet i livet ditt. Slik vil ingen kunne si at du gikk på enda en smell.

Det er på tide at du hever deg over frykt og bekymringer, og innser at en av de største hindringene du trenger å overvinne er ikke det du frykter, men det faktum at du er redd.

«Tilgivende sletter ikke den bitre fortiden. Et helbredet minne er ikke et slettet minne. I stedet skaper å tilgi det vi ikke kan glemme om til en ny måte å huske på. Vi endrer minnet om vår fortid i et håp for vår fremtid.»
Louis B. Smedes

 

Å være redd passiviserer deg og gjør deg til tilskuer.

Noen ganger må du bare føle deg redd og ta affære uansett. Det vil enten gå bra eller det blir en fiasko. Det er slik du vokser. Jeg vet at du har store drømmer som forblir drømmer. Du våger ikke ….  Men du sier til deg selv: «Det er ikke noe for meg. Jeg egner meg ikke … Jeg har forsøkt før ….»

Har du glemt for en vakker sjel du er? Du er en kraft å regne med. Du fortjener ikke å ha en slik negativ holdning overfor deg selv. Det du holder på med er å la anger, feil og tvil få straffe deg for alltid. Har du noen sinne tenkt på å tilgi deg selv for alle de negative tankene dine?

Du er en kraft å regne med, og du fortjener ikke å la tilbakeslag, angrer eller tidligere feilslåtte valg få straffe deg for alltid. Husk at det som skjedde den gang ikke setter grensene for den lykken du skal oppleve i dag og i morgen.

Livet er ingen konkurranse. Ditt liv vil aldri bli bedre fordi noen andre mislyktes. Det vil heller ikke bli verre fordi noen andre lyktes. Eller fordi du en gang i fortiden mislyktes. Husk at alt handler om det du tenker om det. Det er det som fører til handling.

 

De valgene du gjør i dag vil lede deg mot  fremtiden. Ikke vær redd for hva andre vil si. Det er ingen grunn til å rettferdiggjøre valgene dine … Det er du som skal leve i fremtiden du skaper. Det er opp til andre å skape sin fremtid.  Ikke forbli i en verden du innerst inne ikke trives i. Du er god for og fortjener noe langt bedre.

Du har fått tildelt tankene dine. Tankene kan, om du tillater det, styres fra hjertet. Lar du hjertet ta styringen vil du unngå mye smerte og alltid finne den riktige veien for deg.

«Og her er min hemmelighet, en veldig enkel hemmelighet: Det er bare med hjertet at man kan se med rette; det som er viktig er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Om du ikke er bevisst, vil tankene dine følge sin egen vei og endre retning hvert øyeblikk. Ikke rart at du mislykkes da.

Vær bevisst på hva du tenker. Fremtiden blir skapt med de tankene du tenker akkurat nå. Ikke kast bort tid på negative tanker, eller å synes synd på deg selv.

 

Sett av tid til å jobbe med ditt indre. Tid som er fri fra krav og distraksjoner. Det er der du endrer fokus fra elendighet til glede. Du kan tvile på at du kan skape endring. Du kan føle deg motløs, og du kan være sikker på at det gamle tankesettet ditt vil insistere på at ingenting vil skje.

Ikke hør.

«Tilgivelse har ingenting å gjøre med å frita en kriminell for hans forbrytelse. Det har alt å gjøre med å fri seg fra byrden av å være et offer. Gi slipp på smerte og forandre seg fra et offer til en overlevende «
C.R. Strahan

Virkeligheten er en prosess, en kontinuerlig prosess, alltid i endring. Og de nye positive tankene og ideene dine, hvis du er utholdende, vil bli din nye virkelighet.

Ditt liv vil forandre seg naturlig, du vil forandre deg naturlig, så slapp av og nyt det.

 

Gjør ditt beste for å forskjønne ordene du snakker til deg selv, og fyll ditt indre med lys, kjærlighet og glede. Slik skaper du en fast tilkobling til hjertet ditt.

Og ikke la noen eller noe ta fra deg den indre gleden. Vær din egen beste venn, vær tro mot deg selv og drømmene dine.

Du vil oppdage at livet vil svare på samme måte. Det er slik det er.

Å skape noe nytt  kan ikke oppnås ved intellektet alene, men ved forventningene du bærer i hjertet ditt. Et godt liv stammer fra et harmonisk hjerte. Praktiser  medlidenhet gjennom tilgivelse med deg selv og andre, og du vil snart se et glimt av en ny verden foran deg.

Bønn om tilgivelse:

Hvis jeg har skadet noen på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom min egen forvirring ber jeg dem om tilgivelse.

Hvis noen har skadet meg på noen måte, enten bevisst eller ubevisst gjennom sine egne forvirringer tilgir jeg dem.

Og hvis det er en situasjon jeg ennå ikke er klar til å tilgi,
tilgir jeg meg selv for det.

For alle måtene som jeg skader meg selv, benekter, tviler, bagatelliserer, dømmer eller er slem  mot meg selv gjennom min egen forvirring tilgir jeg meg selv.

IMG_0231

Jeg er overbevist om at vi alle gjør så godt vi kan ut fra hvor bevisste vi er. Når vi vet bedre, gjør vi bedre. Når vi ikke vet bedre, har vi en tendens til å være mer sårende mot andre og oss selv.

Kraften i tilgivelse forandrer ikke fortiden, men den kan endre fremtiden fra en som er full av bitterhet til kjærlighet. På en måte har vi  bare så mye rom for tanker og følelser. Det betyr at hvis du ønsker å være lykkelig må du gjøre plass for lykke ved å minimere negativ bagasje.

Slik fungerer det:

Hver gang du gir slipp på en negativ tanke eller følelse, får du mer plass i livet ditt for noe positivt!

Så snart du har en negativ tanke eller følelse – bare gi slipp på den.

Gjør dette noen dager, og du vil finne at du føler deg lettere og gladere!

Jeg vil avslutte med et viktig budskap fra Paulo Coelho. For meg har det skapt store endringer i livet mitt:


«For å høre kjærlighetens ord, må du tillate kjærligheten å nærme seg.
Men når den ikke komme nær, frykter vi hva det sier oss, fordi kjærlighet er fri  og styres ikke av vår vilje eller ved det vi gjør.
Alle som elsker vet dette, men nekter å godta det. De tror de kan tiltrekke seg kjærligheten gjennom forføring, makt, skjønnhet, rikdom, tårer og smil.
Sann kjærlighet, derimot, er den kjærligheten som forfører og aldri vil tillate seg å bli forført.
Kjærlighet forvandler, kjærlighet helbreder.
Vi er vant til å tenke at det vi gir er det samme som det vi får, men de som elsker og forventer å bli elsket i retur, kaster bort tiden sin.
Kjærlighet er en troshandling, ikke en børs.
Motsetninger er det som gjør at kjærligheten vokser. Konflikter er det som tillater kjærligheten å være ved vår side.
Livet er for kort til å holde viktige ord, for eksempel «Jeg elsker deg», låst inne i hjertene våre

Paulo Coelho.

IMG_2062

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Budskap

 

2017 er et år for nye begynnelser. I dette året setter vi grunnlagetde neste ni årene i følge numerologisk kunnskap.

I 2017 blir jeg rik.

Med det mener jeg:
Rik på kunnskap.
Rik på opplevelser.
Rik på lattter.
Rik på gode relasjoner.
Rik på god helse.
Rik på kjærlighet.

Med andre ord blir det et magisk år.

 

Den siste tiden har jeg reflektert mye. Jeg stiller spørsmål ved alt jeg tror på og hvordan jeg lever. Er jeg på rett vei? Er det jeg tror på sant? Livet har ikke vært særlig grei med meg i det siste, og alt som skjer,  både i meg og rundt meg, gjør meg usikker på om jeg har valgt riktig vei.

På mine mange turer rundt omkring, både ved sjøen, i skogen eller hvor jeg måtte bli ledet til å gå, finner jeg den roen jeg trenger for ikke å miste motet. Jeg er sikker på at alt som skjer tjener en hensikt, og at jeg vil forstå før eller senere. Det er i alle fall slik det har fungert for meg inntil nå. De tøffeste stundene har gitt meg den beste lærdommen for fremtiden, og vist vei mot et bedre og mer innsiktsfullt liv.

 

Jeg har oppdaget hvor viktig gleden er, og å kunne møte alt som skjer med et åpent og kjærlig hjerte. Det er ikke alltid lett, men jeg har innsett at det handler om hva jeg velger å ha fokus på. Har jeg fokus på det som er tungt og vanskelig, blir livet grått og trist. Derimot har jeg fokus på mulighetene og gleder meg over selv det mest unnselige positive uttrykk, skaper jeg positive vibrasjoner og livet blir magisk.

Jeg stoler ikke på ord, jeg stoler vibrasjoner.
Mennesker kan fortelle meg noe, men en vibrasjon  forteller meg alt.

Jeg er alltid på jakt etter tegn når jeg er ute på tur. Teng som kan fortelle meg noe viktig. Det gjør turene spennende og skaper magi uansett utgangspunt. Jeg har oppdaget at naturen er full av verdifulle tegn. Det handler rett og slett om å være årvåken og åpen for dem.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

I går gikk jeg en lang tur. Jeg trengte å klarne tankene og finne ro. Det ble en fin tur med mange vakre opplevelser både i møte med naturen,  mennesker og dyr. Særlig var det to opplevelser som  festet seg og som fikk meg til å undre meg. Intuitivt forsto jeg at det var noe de ville si meg. Men hva?

Først så jeg et tre formet som en elg. Litt senere støtte jeg på en svarttrost som løp rundt på bakken. Den formelig ba om oppmerksomhet og fantes ikke redd for meg.

 

Jeg er overbevist om at tegnene jeg finner er der for at jeg skal forstå og lære noe. Uten at jeg trengte budskapet de formidler, ville jeg sannsynligvis gått forbi uten å tenke over det. Kanskje jeg ville ha tenkt at det var vakkert eller snodig, men ikke at det hadde et underliggende viktig budskap.

I går forsto jeg det umiddlbart. Ikke nok med det, jeg fikk kommentarer under bildene jeg hadde tatt og lagt ut på FB siden min. For meg ble det enda en påminnelse om at det var noe jeg ikke måtte overse.

 

Her er budskapet, slik jeg oppfatter bildet av det som for meg ser ut som en symbolsk elg:

Det er bare jeg som har myndighet til å ta mine valg i livet. Jeg trenger ikke å føle skam eller kjenne meg presset av andre fordi jeg velger som jeg gjør. Jeg står sterk og stolt og eier hvem jeg er. Individualiteten min  er også min styrke.

Elgen symboliserer gleden ved å lykkes. Ikke fordi den ønsker anerkjennelse, men fordi den vet hvor smittende glede er. Elgen er også et symbol på å være sta, leve lenge, visdom, selvtsikker, god selvfølelse, primal feminin energi og standhaftighet.

«Vet du hva som sårer veldig mye? Det er kjærlighet. Kjærligheten er den sterkeste kraften i verden, og når den er blokkert  betyr det smerte. Det er to ting vi kan gjøre når dette skjer. Vi kan drepe denne kjærligheten, slik at den slutter å  såre. Men da selvfølgelig dør en del av oss, også. Eller vi kan be Gud om å åpne opp en annen reiserute for denne kjærligheten
Corrie Ten Boom

Elgen er uredd og resolutt. Den gjør sitt nærvær kjent når den bestemmer seg for det. Men den har også en overnaturlig evne til å kamuflere seg på tross av hvor stor den er.  Den er i stand til å bevege seg helt usett. Disse trekkene til elgen lærer meg styrke i tilstedeværelse og usynlighet.

Den har også en medfødt evne til å være balansert. Gjennom elgens eksempel lærer jeg når jeg skal være forsiktig, når jeg skal være sterk, hva jeg skal si når og til hvem.

Geviret er knyttet til kronechakraet. I det geviret vokser, åpner kronechakraet seg og er en direkte kanal til universell kunnskap. De første leveårene kan ha vært tøffe og vanskelige, men med den store styrken og troen på seg selv, overvinner den alle hindringerog viser seg frem i all sin kraft som voksen. For meg gir det håp og en lovnad om at også jeg kan klare det jeg setter meg fore. Det er ikke farlig å feile så lenge jeg ikke gir opp.

I Japan blir knuste gjenstander ofte reparert med gull. Feilen blir sett på som en unikt del av gjenstandens historie og er en vesentlig del av dens skjønnhet.
Tenk på dette når du føler deg knust.

 

Så til budskapet fra svarttrosten:

Da jeg oppdagen svarttrosten trodde jeg at den var skadet. Den kretset rundt meg på bakken uten tegn til å ville fly. Så innså jeg at den gjorde seg til for meg. Den ville ha min oppmerksomhet.

Mytene sier at den krever engasjement fra meg for å lære bort visdommen sin. Den vil ikke avsløre noe før den er overbevist om at jeg har viet meg helt til å forstå både mørk og lys energi.

«Lykken er ikke noe som er avhengig av våre omgivelser … det er noe vi skaper i oss selv.»
Corrie ten Boom

Svarttrosten er et symbol på høyere idealer, en høyere viten. Fargen svart symboliserer rent potensiale. Det er ingen grenser for menneskelig transformasjon. Alt jeg trenger å gjøre er å lukke for det rasjonelle sinnet, og lytte til min mørke fjærkledde venn. Det gjør jeg best gjennom  å  åpne hjertet og lytte til intuisjonen som er hjertets stemme.

Den kan lære meg noe om:

Høyere idealer.
Høyere tanker.
Høyere intelligens.

Svarttrosten åpner opp og viser meg et vell av hemmeligheter. Den kan hjelpe meg, gjennom hengivenhet og meditasjon, til å våge meg inn bak det som er skjult. Da vil jeg  oppdage uvanlig visdom gjennom intuisjonen min.

Den symboliserer:

Magi.
Mysterium.
Hemmeligheter.
Det ukjente.
Rent potensiale.
Overraskende sansning.

Ved å konsekvent åpne opp for de indre dybdene i meg, og ved positivt og aktivt utnytte de indre impulsene, vil de mystiske hemmelighetene blir eksponert for lys fra min egen bevissthet.

Jeg blir minnet på at uten at jeg allerede vet svaret, ville jeg aldri ha oppfattet budskapet.

Svartttrosten ber meg bruke  gavene og talentene mine til å manifestere drømmene mine til fysisk virkeligheten. 

 

 Når den fanger  oppmerksomheten min, er det som om den ber meg om å omfavne mine egne talenter og vise dem frem for verden. Den kan ikke holde sitt talent tilbake og synger villig til stor glede for alle som hører. Den flyr som regel alene og nyter sin alenehet uten å kjenne seg ensom. For meg blir det et budskap om å ikke være redd for å skille meg ut.  Jeg kan med stor frimodighet vise meg frem slik jeg er. For et magisk budskap!

Den ber meg også om å gjenkjenne det kreative talentet mitt. Ikke skjule lyset mitt under en skjeppe, men la det skinne fra hustakene.

Når svarttrosten bygger et reir, er det med grunndighet og oppmerksomhet.

Dens budskap handler om mine kreative talenter, og ber meg bygge et solid grunnlag ved å skape og gi oppmerksomhet til det som er vesentlig. På samme tid skal jeg dele de inspirerte gavene mine med verden.

Den har ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå, på dette øyeblikket som kan sette meg fri.

Svarttrosten synger i den mørke natt.
Ta dine ødelagte vinger og lær å fly.
Hele livet har du bare ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå …

https://www.youtube.com/watch?v=8ehhZ53zysQ&feature=share

Jeg forstår at jeg altfor lenge har  hatt et bein i to verdener og ikke utnyttet evnene mine fullt ut. Gavene jeg har fått skal brukes til beste for både meg selv, og menneskene rundt meg i kjærlet og omsorg.

Med all tydelighet viser den meg at jeg trenger å følge hjertets stemme enda mer fokusert enn før. For meg er det et magisk budskap.

Kjærligheten er større enn veggene som stengte den inne.»
Corrie Ten Boom

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ny begynnelse

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o-kopi

«Begynnelser

Når hjertet er klar for en ny begynnelse, kan uforutsette ting dukke opp. Og på en måte, er dette akkurat hva en begynnelse gjør. Den er en åpning for overraskelser. Rundt intensjoner og handlinger i begynnelser, er det alltid spennende muligheter. Slike begynnelser har sitt eget sinn, og de inviterer og avslører nye gaver og ankomster i ens liv. Begynnelser er nye horisonter som ønsker å bli sett; de er ikke regresjoner eller gjentagelser. De vinner frem og blir fri fra grepet fra fortiden. Hva er den nye horisonten i deg som ønsker å bli sett?»

John O’Donohue

I det siste har det skjedd mye både i meg og rundt meg. Med det mener jeg både helsemessig og relasjonsmessig. Det er hendelser som jeg ikke kunne forutsett. Hendelser som påvirker meg negativt. Verdiene mine og gleden over livet blir utfordret atter en gang.

Jeg har vært gjennom harde tider før. Blitt sviktet av mennesker jeg stolte på. Blitt fordømt, og hatet. Mange ganger har jeg følt meg både ensom og fortapt. Jeg har ønsket å gi opp, men aldri lenge…. Andre ganger har jeg opplevd at oddsen i livet var for høy og jeg ble redd for å prøve , men aldri lenge … Jeg har likevel alltid tenkt at det som skjedde ikke kunne definere meg. Det hendte meg, ja, men det var ikke meg.

Fordi, ok, jeg mislyktes, men jeg reiste meg opp igjen. Når andre sviktet meg, valgte jeg likevel å ha tillit. De gangene jeg følte for å gi opp, fant jeg mot til å holde det gående en dag av gangen … Hvorfor? Fordi det var meg.

«Noen ganger må ting gå galt for å gå rett.»
 Sherrilyn Kenyon

15895467_10210889155001467_7531003225259225976_o

Jeg visste at jeg var sterk. Jeg kjente meg full av kjærlighet. Jeg opplevde at jeg mestret det som møtte meg.  Hvorfor skulle jeg la feilene mine definere meg? De gjorde meg  bare klokere, mer fleksibel og bedre. Jeg ville ikke la andres fordømmelse hindre meg fra å være meg. Jeg kjente meg både modig og levende. Så absolutt ikke redd for å være meg.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Motgang har blitt min hverdag atter en gang.  På ny blir jeg nødt til å hente frem styrken min og våge å tro på livet. Likevel, noe er annerledes. Jeg har alltid tatt utfordringene på strak arm og sett etter muligheter. Muligheter som jeg vet alltid finnes.

Nå er jeg bare sliten og forstår ikke hvordan jeg skal klare  å leve opp til min egen standard. Jeg orker ikke negative mennesker. Jeg orker ikke alltid være den som gir …. Faktisk drømmer jeg om å bli tatt vare på. Utrolig at jeg har slike tanker. Jeg som har brukt hele livet på å ta vare på andre, i alle fall har jeg forsøkt. Intensjonen har alltid vært rettet mot å bidra.

dscn2840-kopi-kopi

Nå drømmer jeg om å kunne dele alt dette vonde som hender og få trøst. Ikke bare være trøsteren. Slik har jeg aldri tenkt før og det forundrer meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre for menneskene rundt meg som sliter. Ikke fordømme, men  bare være der for dem. Og så orker jeg ikke ….

Hva er det jeg skal lære av dette? 

Takknemlighet er grunnlaget for alt godt. Det er hjørnesteinen i å leve et målrettet, givende, gledefylt liv. Takknemlighet aktiverer positive vibrasjoner.

Det er i min beste interesse å finne en måte å være takknemlig for alt som skjer selv om det i utgangspunktet er negativt. Ja, selv om jeg hater det, selv om det gjør meg gal, selv om jeg er helt berettiget i å hate det på grunn av hvordan det er.

Jeg må lære å ta imot. Jeg må lære å be om hjelp. Det er ikke galt å ikke orke mer enn jeg gjør. Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet for det?

Jeg kan ikke redde andre om de ikke vil gjøre en innsats selv. De har ansvar for eget liv, akkurat som jeg har ansvar for mitt liv.

«Tillit er som glass. Når det knuses vil det aldri bli som før igjen. Bare medfølende kjærlighet kan reparere skaden.»

dscn3960

Alle mennesker er der de velger å være, og det er ingenting galt med det. Vi har alle et uendelig potensiale uansett hvordan vi velger å leve livet vårt. Når vi er klar til å velge noe annet, vil vi skape det. For meg er dette en dyrekjøpt sannhet. Hvor ofte har jeg ikke forsøkt å redde noen som ikke ville reddes. Eller de ville reddes, men var ikke villige til å selv gripe fatt i problemene sine. Livet kommer ikke som en gavepakke, men som en utfordring vi må velge å ta. Som voksne hjelper det i alle fall ikke å skylde på andre.

Og for meg som ønsker å hjelpe, kan jeg bare hjelpe om mottakeren er klar til å motta, fordi han/hun har bestemt seg for selv å gjøre en innsats for å oppnå det  han/hun ønsker.

Jeg forstår at det er nødvendig å tilbringe tid alene og se på hva som skjer med meg når  jeg kjenner meg sliten og  oppgitt. Oppgitt over det som skjer rundt meg.  Ofte finner jeg at jeg er fylt med følelser av uro: sinne, frustrasjon, irritasjon, smerte, skuffelse og så videre. Det er i slike tilfeller at jeg må la følelsene være uten å dømme dem, mens jeg viser medfølelse med meg selv og det jeg føler.

«Motgang er som en sterk vind. Jeg mener ikke bare at den holder oss tilbake fra steder vi ellers ville gå. Den river også bort alt som ikke kan rives i stykker, slik at etterpå ser vi oss selv som vi virkelig er, og ikke bare som vi kanskje har lyst til å være. »
Arthur Golden

Jeg bruker en meditasjonsteknikk som jeg opplever nyttig for å frigjøre følelsesmessig kaos. Ved å slippe disse følelsene ut i en meditasjonssammenheng, gjenfinner jeg raskt  indre fred, klarhet i sinnet og glede. I tillegg kommer sansen min for humor og kreativitet tilbake. Fra dette stedet av visdom og klarhet, finner jeg medfølelse og erkjenner at mange lever i smerte og frykt, og er slik de er.

«Det tar ikke mer tid  å se den gode siden av livet enn å se den dårlige.»
Jimmy Buffett

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Her er teknikken som gir meg umiddelbar lindring fra turbulente følelser og fra et urolig sinn. Jeg blir mer rolig, avslappet og kreativ:

Jeg lukker øynene. Begynner å snakke vrøvl, tullelyder. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg høres ut. Sier de lydene som oppstår. Snakker ikke på et språk, eller bruker ord som jeg kjenner. Tillater meg selv å uttrykke det som må uttrykkes i meg. Bare slår meg løs. Dette er terapeutisk galskap. ( 30 sekunder)

Sitter så i stillhet og sender medfølelse uten fordømming til både meg selv og menneskene rundt meg i 30 sekunder.

Alle har vi  forsonende kvaliteter, selv om de i enkelte tilfeller er ganske skjulte. Alle er født fylt med kjærlighet, glede og indre fred. Et eller annet sted i livet mistet noen av oss veien og ble koblet fra kjærlighetens kilde. Ble fanget i en syklus av overgrep – mot seg selv og andre.

Jeg sender vibrasjoner av kjærlighet. Ber for de som har det slik. Ber om at de vil finne veien tilbake til lyset. Dette betyr ikke at det er greit. Det betyr ikke at jeg må bruke tid sammen med dem, eller ha dem i livet mitt. Det betyr ikke at det er jeg som skal hjelpe dem.

Det betyr at jeg umiddelbart øker det positive vibrasjonsnivået mitt.  Forhåpentligvis vil de motta gaven min, men jeg kan ikke kontrollere den delen.

Jeg profiterer på det, umiddelbart!

dscn5049

«Minn deg selv på i de mørkeste stunder, at hvert nederlag er bare et skritt mot suksess, hver påvisning av hva som er falskt leder deg mot det som er sant, hvert forsøk bruker opp noen fristende former for feil, og hver motgang vil bare gjemme, for en tid, din vei til fred og oppfyllelse. »
Og Mandino

En av grunnene til at noen skaper uro og komme under huden på meg, er fordi jeg ikke har satt klare nok grenser. Det er viktig å være klar over hva jeg kan akseptere uten å gå på akkord med egne verdier. Det  betyr at jeg må snakke min sannhet, uansett hvordan den blir oppfattet.

Hvis jeg snakker med andre i sinne, er det sinne jeg får tilbake. Hvis jeg er respektløst, ondskapsfull og uoppriktig, er det dette jeg får tilbake.

 «Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodieg hvis det var bare glede i verden»
Helen Keller

Det er derfor det er så viktig å bruke meditasjonsteknikken  jeg beskrev overfor når følelsene går over styr. Først når jeg føler meg rolig og avslappet, kan jeg  kommunisere det jeg vil med klarhet, vennlighet og respekt. Klarer jeg det, vil jeg mest sansynlig få en positiv respons tilbake.

Jo mer tydelig jeg ber om det jeg ønsker, jo mer sannsynlig er det at jeg vil få det.

dscn5325

«Og når stormen er over, vil du ikke husker hvordan du har kommet deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker på om stormen egentlig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er det denne stormen handler om. »
Haruki Murakami

De tøffeste opplevelsene er når det er relasjonene til familemedlemmer eller andre nære relasjoner som er vanskelige. 

Det som skjer med meg når jeg endrer fokus er helt magisk. Jeg flytter  perspektivet, og gir kjærlighet og medfølelse til den det gjelder uansett hvor vanskelig det er. Dette gjelder også om jeg ikke får noe positivt tilbake. For uansett hvordan det jeg gir blir mottatt, vil det styrke meg og gjøre meg til et bedre menneske.

Når jeg tar 100 prosent ansvar for det som skjer inne i meg, vil mirakler skje. Jeg opplever det ikke lenger vanskelig å være takknemlig, fordi jeg har forvandlet negative følelser til medfølelse.

Kjærlighet er å gjenkjenne meg selv i den andre.

På ett nivå er jeg en fysisk form med en psykologisk påkledning. På et dypere nivå er vi alle forent i en felles bevissthet. Kjærlighet er en anerkjennelse av at vi er ett. Slik skapes medfølelse og kjærlighet i oss.

For meg har det vært viktig å reflektere over det jeg føler. Det gjør meg roligere og igjen klar til å gripe fatt i  de utfordringene livet har gitt meg.

dscn9563

«En beste venn er den eneste som går inn i livet ditt når verden har gått ut.»
Shannon L. Alder

Hvordan er det med deg og ditt liv?

Kjære deg.

Fri deg fra fortidens grep. Kom meg i møte slik at vi kan møtes i kjærlighetens medfølende lys. Jeg vet at du er klar til å gjøre en innsats for å skape det livet du ønsker. Selvmedlidenhetens og tilbaktrukkethetens tid er over. Du er klar for lyset. Legg bak deg  det du har gjort feil. Legg bak deg alle nederlagene, der du feilet både menneskelig, helsemessig, økonomisk og profesjonelt. Legg bak deg alle situasjonene der du har sviktet mennesker du bryr deg om. Ha medfølese med både deg selv og andre. Husk at kjærlighet kan reparere de dypeste sår. Og mest av alt, gled deg over alle de positive og magiske øyeblikkene du har hatt i livet ditt.

Jeg vet at du kan gi meg trøst, slik jeg kan trøste deg. Slik er kjærligheten. Magisk, ikke sant! Jeg vet at glede og medfølelse, den høyeste formen for kjærlighet venter oss.

«Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville våren ikke vært så hyggelig: hvis vi ikke noen ganger smaker motgang, ville medgang ikke være så velkommen.»
Anne Bradstreet

dscn5472
Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Følge hjertet

dscn5049

«Din verden dreier seg ikke om å bli enig med andre:
din verden dreier seg om å  bli enig med deg selv.»
Abraham

Alt handler om å kjenne meg selv godt nok til å vite hva som er mitt dypeste sanne jeg. Det er så altfor lett å  leve uten å ha reflektert over hva  jeg vil dypest sett.  Ofte lever jeg slik jeg er blitt opplært til, eller slik andre forventer at jeg skal leve, uten å tenke over om det er slik jeg vil ha det.

Det er først når det skjer noe uforutsett, når livet ikke går på skinner lenger og jeg blir tvunget til å ta et veivalg, at jeg begynner å reflektere over livet og det jeg får ut av det. Er det slik jeg vil ha det? Kjenner jeg glede over  å være til? Setter jeg pris på det jeg har, eller lengter jeg etter noe jeg ikke har? Spørsmålene er mange og kan fylle mange sider.

«Noen ganger må du bli kjent med noen virkelig godt, for å innse at dere virkelig er fremmede.»
Mary Tyler Moore

Jeg har hatt mange slike veikryss i løpet av årene jeg har levd. Det har skjedd noe som har tvunget meg til å foreta valg. Noen valg har vært enkle å ta. Andre  har vært langt vanskeligere og påført meg mange våkenetter og dyp smerte. Særlig har det vært vanskelig å ta en beslutning når valgene mine berører andre. De kan såre, skuffe eller skape problemer for noen jeg setter pris på.  I slike tilfeller  kan det være vanskelig å følge det jeg dypest sett vet er rett for meg.

dscn5076

Noen ganger trenger jeg en pause. En pause på et vakkert sted. Alene. For å finne ut av det som synes så vanskelig.

Jeg minner meg selv på å bremse ned, å fokusere på dette øyeblikket. Å fokusere på hva hjertet mitt forteller meg. Lytter jeg innover vil jeg få svar på det som kan kjennes så vanskelig. Jeg vil så gjerne følge hjertets stemme.

Å følge hjertet er et vakkert ideal som taler til kjernen av hva det vil si å være menneske.

Det er lett å snakke om å følge hjertet uten virkelig å dyrke det som trengst for at det skal være mulig. Gjør jeg ikke det kan det føre til større smerte og lidelse, i stedet for sann vekst og et liv levd i sannhet.

Det har skjedd med meg og jeg vet at du også har opplevd det. Vi har så lett for å se på erfaringer som begrensninger og ikke som utfordringer. Ikke rart at vi med en slik mentalitet trekker oss tilbake og stenger verden ute.  Eller vi kan gå ut i verden for å endre den, uten å ha forankret det vi vil oppnå i noe som er sant og ekte. Uansett vil det dypest sett føre til fiasko.

I meg er det mye som bidrar til det jeg opplever. Jeg har en fysisk, emosjonell, mental, åndelig og relasjonell side som jeg ofte gir oppmerksomhet.  Alle delene kan føles ekte, og jeg føler at det de står for er «sant i hjertet mitt.»

dscn5258

«Å ha en drøm er det som holder deg i live. Å takle utfordringene gjør livet verdt å leve.»
Mary Tyler Moore

Over tid har jeg innsett at disse sidene ofte endres. Hvordan det jeg føler det ene øyeblikket, kan endres til det motsatte i det neste. Når jeg velger å følge det jeg føler i et gitt øyeblikk, uansett hvilken av de ulike sidene i meg det kommer fra, mister jeg lett integritet og kan skape flere problemer for meg  selv og for menneskene rundt meg.

Det kan kjennes som jeg er styrt av en  uforutsigbar virvelvind av følelser, ego, lidelse og utrygghet. Det er lett å miste både ekthet og integritet. Det skjer fordi jeg har mistet forbindelsen til det dypeste i meg, og ubevisst blir styrt av sider i meg som til og med kan være  i konflikt med hverandre.

«Fortsett å gå,»
sa hun sakte.
Og det skal jeg.
Og det skal jeg
Karla Boyd

Det har mange ganger vært behagelig å bedømme ordene eller handlingene mine ved å bruke begreper som «ekte», eller ved å si at jeg lytter til meg selv. Det trumfer alle andre synspunkter eller hensyn. Ved å hevde at noe er ekte, betyr det ikke nødvendigvis at det er slik. Faktisk, når jeg tror at følelser eller tanker er «ekte», kan dette  hindre muligheten min til å ha meningsfulle interaksjoner og erfaringer.

dscn5322

Har jeg ikke gjort det indre arbeidet og innsett at tanker og følelser ikke alltid er ekte kan det være lett å ukritisk lytte til dem, og tro at jeg følger hjertet og er tro mot meg selv.

«Ta sjansen, gjør feil. Det er slik du vokser. Smerte nærer mot. Du må mislykkes for å praktisere mot.»
Mary Tyler Moore

Når jeg kobler fra tanker og følelser, og skaper plass rundt dem, skaper jeg en plass av ikke-reaksjon, hvor jeg verken skyver følelsene bort eller uttrykker dem på en reaktiv måte, og dermed tillater jeg dem å være akkurat som de er. Når jeg sitter slik sammen med dem, blir det lettere å se hvilke tanker og følelser som kommer fra frykt, usikkerhet, eller begjær  og hvilke som stammer fra det dypeste i meg.

Gjennom denne aktive stillheten finner jeg frem til det som er både sant og nyttig i øyeblikket. Men selv her må jeg være forsiktig, da det kan være lett å falle i fortreffelighetsfellen. Å tro, at  fordi jeg praktiserer stillhet,  er det jeg føler mer sant og ekte, kan være en stor illusjon. Faktisk kan det i starten føre til at frykt og usikkerhet forsterkes enda mer.

«Det er en mørk side. Jeg pleier ikke å være så optimistisk som Mary Richards. Jeg har et sinne i meg som jeg bære fra min barndoms erfaringer. Jeg forventer mye av meg selv, og jeg er ikke så snill mot meg selv.»
Mary Tyler Moore

dscn5310

Under alle kreftene og sidene av bevissthet som stadig kjemper om oppmerksomheten min, er det en dypere side som både ligger under og overskrider de enkelte sidene. I det jeg vokser, og utvikler tålmodighet med meg selv, blir det lettere å se hvorfor enkelte sider er  slik de er. Hvordan og hvorfor de er påvirket av oppvekst, samfunn, kultur, usikkerhet, og ulike forhold. Det er gjennom å utvikle en plass, for aksept av alle sidene ved meg selv, og samtidig nekte dem frie tøyler til å bestemme  ordene og handlingene mine, at jeg kan utvikle evnen til å handle fra et sted som gir ekte gjennklang i hjertet mitt.

En slik indre renselse gjør det mulig å følge hjertet i hvert øyeblikk, fra et sted med full frihet. Frihet fordi jeg er fullstendig koblet til meg selv og til verden rundt meg, uten å bli styrt av en enkel side, frykt eller omstendighet. Magisk, ikke sant!

«Du kan ikke være modig hvis det bare har skjedd fantastiske ting med deg.»
Mary Tyler Moore

Jeg tror ikke at alt vil bli magisk med en gang, selv om det noen ganger  funker det på den måten. Oftere  finner jeg en sti av brødsmuler , som leder meg et skritt nærmere dit jeg er ment å være.

dscn5388

«Jeg er ikke en skuespiller som kan skape en karakter. Jeg spiller meg.»
Mary Tyler Moore

Noen ganger vil tempoet være frustrerende tregt.

Men det må være en aktiv prosess.

Det er så lett å vente på at forandring skal skje heller enn å ta ansvar for å skape den. Jeg elsker det når mulighetene slippes i fanget mitt, også. Men hvis det er den eneste kilden til magi i livet, kan omstendighetene få meg til å føler meg ganske hjelpeløs.

Det som får meg til å lykkes er å være villig til å eie den kraften jeg allerede har og ikke være redd for å bruke den. Det handler om å lytte innover i stillhet. Da kan jeg være sikker på at det er hjertets stemme jeg hører. Og magi vil skje!

«Når du finner fred i deg selv, blir du en som kan leve i fred  med andre.»
Anne Frank

dscn5578

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst og mot

IMG_2481

 

For to år siden skrev jeg denne bloggen. Synes det passer å dele den på nytt i dag.

Her er hva jeg skrev:

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for både deg og meg for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når sinnet ikke kan bære smerten, tapet eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke er på noen måte slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at  er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige,  selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »

Gary Zukav

IMG_2417

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige som det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

Det handler  i stor grad om å finne inn til den delen i oss som kan gi oss visdom og trøst.

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som allerede vet at den er dødelig, og må forlate oss som alt annet, og som fører oss, når sinnet ikke kan bære det det ser, eller hører til bølgene som slår mot stranden. Eller når hjertet ikke kan klare mer  til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at  livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

IMG_2411

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la seg flyte med livets elv slik strømmen fører oss.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget vannets magi. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg kan ikke dvele ved noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk. Sannheten om at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.

IMG_2317

Vet du når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det, eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til situasjonen i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre. Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar det  fritt få  finne sin egen vei. Ikke den veien som jeg mener er den beste. Men den veien det er tiltenkt å gå når det lar seg føre dit strømmen leder det. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

IMG_2268

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livet vårt. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmenfor å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer enn verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er passende at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart og gråte, og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløses tårene. Det er som en demning brister i meg, og alt det såre og vonde flommer ut. Det er som en indre renselse. En renselse som gir rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fyller meg og livet begynner på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste sinnet mitt, og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

IMG_2919

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker essensen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss inn i både liv og død som en likeverdig rett.

 

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi  aldri fikk, at vi opplever at vi  ikke strekker til eller er i stand til å gi det vi  ønsker, og det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

IMG_2849

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig og delta i en feiring av det vakre som kommer og går. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.
Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg  tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

IMG_2835

Endelig vil du oppleve at du er hel og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten og kroppen vår og relasjonene til andre rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det gjennom årene? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset og slik ga deg uante muligheter og valg.

IMG_2041

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

IMG_1778

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trær

12491840_10207717481431610_8910778349112734468_o

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Noen står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom sine skjulte underjordiske røtter.  Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen, all lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og  utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

dscn3825

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer,  er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

 Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi de trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. De har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv.  Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre, ly, skygge, eller vern mot farer. Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre.  Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte.

dscn9962

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De  forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg, og har kunnet gi skygge til slitne vandrere. Sevjen din flyter i min, vi er ett og det samme.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Kjenner du deg beseiret når du kommer til foten av fjellet du har tenkt  å bestige og oppdager at naturen har pakket det inn i uværskyer? Nei, for du vet at om litt letter uværet og da kan du bestige dets topp. Inntil da kan det stå der og vente ….

Når du bli avvist i kjærlighet, erklærer du da at kjærligheten ikke finnes? Ikke gjør det, for en dag kommer du til å treffe en som kan forstå hva du føler og du lever lykkelig resten av livet! Kanskje, hvem vet.

dscn9553

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år
Chad Sugg

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

dscn7949

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til  følelsene mine og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer å skape noe nytt i livet mitt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte  krevd at jeg  skal være fremadrettet, progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik kan jeg lagre ideer og la dem vokse inne i meg til de er klare for å komme frem i dagen.  Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. Veksten  settes ut i handling, og  jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

dscn3989

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og  grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg  at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier: «Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig.  Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg  nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synger fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise evighetens magi gjennom de vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer  seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

dscn9948

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av  metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? Livets tre brukes innenfor ulike filosofiske, spirituelle og religiøse retninger.  I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er som et vitenskapelig verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

dscn9734

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddeler av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal  utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst ut av ingen ting, og så åpner de seg opp og blomstrer. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker. Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet, først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede. Noe vil jeg alltid finne. Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med  det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

dscn0457

«Æret av tiden, vakre, høytidelige og kloke.
Noble, hellige og gamle
Trær når de høyeste himler og trenger inn i de dypeste hemmeligheter på jorden.
Trær er de største levende vesener på denne planeten.
Trær er i fellesskap med det åndelige og det materielle.
Trær beskytte skogene og helliggjorte steder som ikke må bli bortskjemt.
Trær våker over oss og gi oss det vi trenger for å leve på denne planeten.
Trær gir et samlingspunkt for meditasjon, opplysning, veiledning og inspirasjon.
Trær har en sjel og en ånd. »
Tre Magick av Lavenderwater

Livets tre er som en syntese, som vil kunne endre seg over tid, alt etter dens bestanddeler og utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det er som å skrelle en løk, lag på lag arbeider jeg  meg innover eller oppover, alt etter som. Det leder ofte til sprudlende og kreative arbeider. Det gir meg noe verdifullt, magi, og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

IMG_9821

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger, akkurt som  tankene bak livets tre illustrerer. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg  så mye. De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær  å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å hjemsøke dem med ideen om at hvis vi bare kunne lese deres tause gåte  rett kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter  for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

4427

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Pur glede

Innhøsting av tanker
«Grav et hull i dine tankers hage.
I hullet legger du alle dine disillusjoner, skuffelser,
beklagelser, bekymringer, vanskeligheter, tvil og frykt
og – glemmer dem.
Dekk godt med den fruktbare jorden,
vann det fra brønnen av tilfredshet.
Så på toppen med frø av håp,
mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet.
Deretter, når tiden for innsamling kommer,
vil din innhøsting være rik og omfattende.»
Ukjent

Det har alltid vært viktig for meg å være glad. Spesielt fordi jeg ikke alltid har kjent meg fylt av glede. Mange livshendelser har gitt meg erfaring i å kjenne på mange negative følelser. Disse følelsene har vært sterke og til dels lammende for hele eksistensen min. De har vært så ubehagelige at jeg har brukt hele meg for å bekjempe det negative for å oppnå indre harmoni og glede.

Det negative har på mange måter vært min største spore til endring. I dag er jeg takknemlig for det. Gjennom motgang har jeg lært å sette pris på alt som kan gi meg positive opplevelser. Faktisk er det ikke vanskelig å finne frem til det positive selv i det mest negative. Alt avhenger av innstilling og fokus.

For meg startet min bevisste søken etter glede da da jeg leste «Pollyanna» bøkene av Elanor H. Porter. Pollyanna er en ung jente som opplevde mye leit. Hun fant sin egen løsning gjennom «Være glad leken». Hennes innsats ansporet meg til alltid å se etter noe som kunne være positivt uansett hvor negativt det var i utgangspunktet. For meg ble det en lek som for Pollyanna, en alvorlig og helhjertet lek for å komme bort fra det som var vanskelig.

dscn9647

For meg er glede tett forbundet med helse, optimisme, lykke og håp. Er sikker på at min evne til problemløsning og kreativ tenkning ble utviklet nettopp gjennom denne leken. Det var på ingen måte noen virkelighetsflukt. For å se det positive måtte jeg erkjenne det negative som en kraft, og gjennom denne erkjennelsen bekjempe den med positive impulser.’

«Bekymring er å bruke fantasien min til å skape noe jeg absolutt ikke ønsker.»
Abrahan Hicks

Det handler også om min egen vilje til å oppleve glede. Jeg må ha tro på at det nytter, at livet vil forandre seg til det bedre. Å ha en positivt livsinnstilling er nødvendig. Når jeg klarer å se hva jeg kan lære av det som skjer, kan det som ikke gir energi og glede i øyeblikket, gi meg vekst og utvikling på sikt. Dette fyller meg med takknemlighet og skaper glede i livet mitt. Etter å ha erfart dette gang på gang, virker livet lettere og jeg opplever glede selv midt i uforståelige og vonde opplevelser.

Jeg utviklet en filosofi og tenkning for meg selv som sa at ”Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg ble ekspert på å finne noe positivt i alt. Det ga meg en indre «drive» som førte meg ut av det som i utgangspunktet syntes håpløst og umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid sa jeg til meg selv.

Jeg ble dyktig på å bruke andres energi som drivstoff, det vil si motivasjon for å komme videre i min egen utvikling, i søken etter et godt og meningsfylt liv. Når andre kunne kjenne de positive kreftene og formidle dem, så selvsagt måtte jeg kunne det også.

dscn7943

Jeg har ofte brukt det negative som en trigger, en trigger til å komme bort fra det jeg ikke ønsker. Det er for meg viktig å våge å kjenne på de negative følelsene. Skikkelig kjenne etter hvor ubehagelige de er for meg, hvor vondt det gjør.

Denne følelsen som kan virke lammende på hele meg med sin angst og håpløshet, vekker krefter i meg som ellers ikke er synlige. Jeg bruker den vonde følelsen som en motivator til å gå videre, til å komme meg ut av følelsesinfernoet jeg er kommet i.

Det kjennes som gleden vokser frem som en vårløsning. Det er umulig å holde den tilbake. Den må opp og fram. Livet er dyrebart og jeg er priviligert som kan få kjenne på kontrastene i følelseslivet. Jeg må takke for at jeg har fått oppleve både det som gjør utrolig vondt og det som gir stor glede.

For meg betyr det at jeg er levende og kan kjenne på de ulike følelsene og kontrastene de gir til mine opplevelser. Uten å oppleve dyp sorg og fortvilelse kan jeg jo ikke vite hvor godt det er å kjenne stor glede.

Jeg kjenner meg endelig som et helt menneske. For det er jeg svært takknemlig.

Det gir stor trygghet å vite at jeg ikke lar meg knekke av motgang og vanskelige tider. For meg har det vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag. Jeg kan enda huske den lammende følelsen av å balansere på knivseggen, på kanten av stupet.

Ville jeg klare meg?

Ville jeg klare å klore meg fast så jeg kom velberget over?

Alt rundt meg var fullt av farer.

Livet syntes å ta «rotta» på meg.

I dag takker jeg for alt dette. Det er egentlig utrolig at det går an å vende det negative til det som jeg i dag takker mest for.

Livet er et mysterium og et under i seg selv.

Jeg kjenner meg priviligert som har fått leve et liv med store kontraster.

Gleden over livet ligger der som en uendelig kilde til vekst og styrke for fremtidige utfordringer.

DSCN0835 – Kopi

Hver gang jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, nå har jeg prøvd alt og jeg finner ikke frem til en løsningen, til gleden, så skjer det noe uventet. Livet blir snudd opp ned og løsningen ligger der foran meg fylt av nye muligheter og glede. Det er bare å gripe den.

«Som dagen er, skal din styrke være.»

For meg er dette en trøst og et mantra som hjelper meg på veien og fyller meg med glede, takknemlighet og trygghet.

Hvorfor er det så viktig å kjenne glede. For meg betyr det noe positivt, noe som er verd å kjempe for. Indre glede er smittsomt, og påvirker omgivelsene mine på en slik måte at jeg får en opplevelse av å være omgitt av positive krefter.

Møter vi verden med et positivt uttrykk, får vi nesten alltid noe positivt tilbake. Det blir på en måte som en spiral som stiger opp fra samhandlingen fylt med gledes energi, og den spres ut omkring oss og skaper nye samhandlinger fylt med glede.

 

Selvsagt kan denne positive spiralen brytes. Ikke alle er like mottakelige for det lyse og positive. Til tider kan det tunge og vanskelige overskygge alt som er godt og vakkert. Men kanskje, bare kanskje kan noe av den positive energien lagres også hos dem som ikke er i stand til å se det positive akkurat der og da. Og på et senere tidspunkt kan de plukke opp minnet og energien, og komme seg videre på livsveien og gledespiralen.

Igjen og igjen opplever jeg, at kan jeg formidle glede og optimisme, responderer omgivelsene umiddelbart. Det berører andre mennesker og gir dem mot til selv å stå på videre mot sine livsmål.

Min indre glede og kraft kan bli en verdifull motivator for andre til selv å komme seg videre med sine liv.

Hva som er glede for deg kan være svært forskjellig fra det jeg opplever som glede. Det viktige er at du klarer å finne frem til dine triggere for glede.

Ofte tar vi feil, og tror at for å være glad må det være noe helt spesielt som hender i våre liv. Det stemmer ikke, er min erfaring. De mest gledesfylte hendelser i mitt liv er små hendelser der jeg kjenner meg ett med naturen eller mennesker.

Sjelden, ja nesten aldri er det min økonomi eller helse som er utslagsgivende for glede. Derimot kan tid og fokus være viktige faktorer. Selv i vanskelige tider kan jeg oppleve glede. Et oppmuntrende ord, et smil eller en varm klem kan bety uendelig mye når alt annet synes håpløst.

dscn7574

Vi venter ofte på at mirakler skal skje, når mange av dem bare venter på at vi skal se dem.

I dag er det en ny dag. Det er en dag med nye muligheter. Hva den skal gi meg av gledesfylte opplevelser er helt opp til meg.

Min egen innstilling til det som hender, og dem jeg møter, former også mine opplevelse.

Ser jeg etter det som kan gi glede, vil jeg finne det. Ser jeg derimot etter det negative og vonde, er jeg garantert å finne det også.

Derfor, jeg møter dagen med glede og optimisme og vil garantert finne det samme i møte med mine omgivelser.

Det er herlig å leve.

Livet er et under og jeg vil møte det med å se etter stadig nye undre. Jeg vil finne dem, vær du sikker.

«Tiden går ikke, Den kommer til deg og blir».
Ukjent

Med andre ord, lev i øyeblikket. Det er bare gjennom å leve i øyeblikket at vi kommer til fremtiden.

Vi kan ikke sette livet på vent eller leve på forskudd.

Jeg ønsker deg en gledesfylt dag.

Gå ut og opplev den, da vel…..

Bli med meg på en ny begynnele med dager fylt av glede.

Ta sjangsen og bli med på reisen inn i en magisk verden full av opplevelser og begeitring.

Dette skjer når vi våger å vise verden hvem vi er og lever i pakt med den vi er ment og være.

Legg bort angst og frykt for ikke å være god nok eller strekke til.

Både du og jeg er gode nok akkurat slik vi er, og vi skal hjelpe hverandre fremover på veien i pur glede. Magisk, ikke sant?

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

 

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Her og nå

dscn3821

«Når du nekter å ta ting personlig, unngår du mye uro i livet ditt. Dine følelser av sinne, sjalusi, og til og med tristhet vil bare forsvinne hvis du ikke tar ting personlig.»
don Miguel Ruiz

Det er tøft å miste noe eller noen jeg har kjær. Tap er alltid vanskelig å forholde seg til. Et tap kan være at jeg har mistet en kjær gjennom døden, eller gjennom brutte relasjoner. Det kan også  være tap av jobb, økonomi, helse eller noe annet som kjennes tungt og vanskelig.

Når jeg opplever slike vanskelige situasjoner er det lett å leve i fortiden og bruke all min energi på det som var, og glemme det som er her og nå. Det er så altfor lett å flykte inn i minnene og la dagene gå. Det jeg har mistet lever videre i  mitt eget sinn, min egen drømmeverden, og det som er her og nå synes ikke å ha noen verdi.

Eller jeg er så opptatt av en drømmefremtid at jeg glemmer  å leve dagen i dag. Det er så absolutt ikke en god måte  å leve på det heller.

dscn3695

«Jeg følger fire diktater: innse det, godta det, håndter det, så gi slipp på det.»
Sheng Yen

Det er alltid viktig å vite når noe er ved veis ende. Det handler om å slutte sirkelen, stenge dører, eller avslutte et kapittel. Det handler også om å slutte å dvele for lenge ved de øyeblikkene som er over.

Med det mener jeg også de vonde øyeblikkene. Hvor ofte har jeg ikke dratt med meg vonde opplevelser inn i livet mitt og latt dem styre fremtiden min. Så hvorfor er det så vanskelig å legge dem bak meg?

Jeg levde i øyeblikk som ikke lenger er her.
Jeg  dvelte ved et liv som ikke lenger eksisterte.

Jeg ga opp i dag og i morgen for det som hadde vært.  Jeg omfavnet noe som ikke lenger eksisterte, eller enda verre ble nedbrutt av sorg over det som  hørte fortiden til. Jeg tenkte at den beste måten å leve på var  å straffe og klandre meg selv for det som skjedde …. den gang.

Jeg kan spørre meg selv hvorfor jeg aldri lærte nok, modnet nok, eller ble en bedre versjon av meg selv slik at jeg kunne ha endret på det som ikke lenger er. Fordi jeg ofte følte at jeg sviktet eller følte meg skyldig for det som skjedde, fortsatte jeg å lide ved å kjenne på skyld og skam, om igjen og om igjen.

dscn4021

Jeg vet at jeg må foreta endringer for å komme ut av slike onde tankesirkler.

«Jeg tror at du er stor, at det er noe fantastisk ved deg. Uavhengig av hva som har skjedd med deg i ditt liv. Uansett hvor ung eller gammel du er. I det øyeblikket du begynner å «tenke klart», er det  noe inni deg, en kraft  i deg som er større enn verden som vil dukke opp. Den vil ta over livet ditt. Den vil mate deg. Den vil kle deg. Den vil veilede deg, beskytte deg, henvise deg, opprettholde din eksistens. Hvis du lar den. Det er hva jeg vet, for sikker. «
Michael Beckwith

Jeg kan ikke fortsette å leve dagene mine i en tid som ikke lenger eksisterer.
Jeg vil ikke lenger tillate meg å bli ranet for mulighetene som dagen i dag gir.
Jeg vil ikke lenger  velte meg i sorg, smerte, sjokolade eller sølt rødvin. Den siste setningen er ikke min, men den er så illustrerende at jeg  gjør den til min.

Det er på tide å plukke opp bitene og gå videre.
Men hvordan gjør jeg det?

Det er svært lite som ikke etterlater spor. Det samme gjelder for de fleste av  tankene mine.

«Du blir hva du tenker»

kan føles som en ganske slitt klisje. Men hva om det faktisk er sant? Hva om jeg opplever noe negativt fordi jeg  så ofte tenker negativt? På den annen side, er det svært vanskelig å forestille meg fred. Å si og tenke: «Jeg er rolig, …» fungerer ikke så bra. Tro meg, jeg har prøvd. Mange ganger. Det føles mer som jeg prøver å lure meg selv, og resultatet er frustrasjon når det ikke fungerer.

dscn3911

«Lær å bli stille. Og ta oppmerksomheten bort fra det du ikke vil ha, og all emosjonell ladning rundt det, og plasser din oppmerksomhet på det du ønsker å oppleve.»
Michael Bernard Beckwith


Men, i stedet for å tenke «jeg er rolig» når følelsene er alt annet enn rolige, tenker jeg på et minne der det var fred rundt meg. Jeg tenker på noe jeg kan være takknemlig for.

Å tenke på hvordan freden spredte seg i kroppen, gjenoppleve øyeblikket i fantasien, føle på situasjonen med alle sanser, se bildet foran meg; omgivelsene, klærne, fargene, temperaturen, luktene, følelsene, de andre som var der, hendelsene som innga fred osv.

dscn3912

Alt dette er spor  som allerede finnes i meg. Det minner meg om at det faktisk har skjedd. Med tanke og fantasi kommer det til liv igjen. Det gjør det mulig for freden å begynne å spre sin sanhet, i nåtiden. I motsetning til at jeg desperat prøver å skape en følelse av ro i en situasjon som aldri har vært forbundet med fred. Jeg kan velge hvilke tanker  som skal vokse i meg. På lang sikt, med litt trening og utholdenhet, kjennes livet godt igjen.

Det  handler om å ikke grave meg ned i  selvmedlidenhet og tanker som skaper ensomhet. Det handler om å begynne på nytt og skape en ny hverdag til tross for det jeg  en gang hadde …

«Lever du i et minefelt eller en hage? Når vi lever i en minefeltmentalitet, eksploderer vi med ugresset av bekymring, tvil, frykt, mangel og begrensning. Velg å dyrke din indre hage! »
Michael Bernard Beckwith


dscn4214

Når jeg er ensom opplever jeg at jeg er omgitt av andre som jeg ikke får  kontakt med, eller som har en fientlig  innstilling til meg. Det er lett å kjenne meg ensom når livet går meg i mot. Hvem bryr seg vel om meg som er en slik fiasko, tenker jeg.

I slike stunder er det viktig å snu tankene og gå bort fra offermentaliteten. I stedet kan jeg nyte aleneværen. Jeg  er alene og derfor «kan jeg være sammen med meg selv.» I aleneværen, med andre ord, er jeg  «i meg selv», sammen med meg selv, og derfor «to i en». I ensomhet, er jeg faktisk en, forlatt av alle andre. Det er så fryktelig synd på meg, er en nærliggende tanke å tenke da.

«Din teknologi er den indre praktisering av meditasjon, noe som vil stimulere koblingen mellom hjernen og antenne din medfødte lyst til å kjenne ditt sanne selv. Stol på deg selv på en dypere måte og høst gevinsten! »
Michael Bernard Beckwith

Alt jeg tenker, er strengt tatt gjort i aleneværen og er en dialog med egne tanker.

Jeg har tenkt mye på forskjellen på aleneværen og ensomhet.  Det engelske ordet for aleneværen er solitude. For meg klinger det godt og gir meg positive assosiasjoner.

dscn4252

Her er forskjellene slik jeg ser og opplever dem:

  • Ensomhet er en smertefull og negativ tilstand.
  • Det er der jeg føler meg alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan jeg føle det som om jeg er ekskludert, uønsket, uviktige eller ubemerket.
  • Jeg kan være omgitt av mennesker jeg kjenner og elsker og fortsatt oppleve følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Det er noe som tapper meg, og er pålagt meg.
  • Ensomhet kan føre til  at jeg fornekter  og/ eller avskyr hvem jeg er. Den kan også føre til fortvilelse.
  • Aleneværen er en positiv tilstand.
  • Det er der jeg er helt fornøyd med å være alene, og setter pris på og nyter mitt eget selskap.
  • Aleneværen kan hjelpe meg med å komme i kontakt med, eller engasjere meg med mitt sanne selv. Det gir meg mulighet til å reflektere over meg selv, andre,  livet og fremtiden.
  • Ofte er aleneværen et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Aleneværen er noe jeg velger. Det er noe som reparerer og bygger meg opp.
  • Aleneværen jorder meg i hvem jeg er – og det gjør meg i stand til å nå ut og gi til andre.

dscn4270

«Hvis du er ensom når du er alene, så er du i dårlig selskap.»

Dette sitatet forklarer perfekt hvordan det å være ensom er forskjellig fra å være alene. Jeg vet ikke hvem som har sagt det, men for meg gir det stor mening.

Aleneværen er når jeg frivillig er avskåret fra andre, og det er en god ting. Jeg trenger å være alene fra tid til annen, forutsatt at jeg er i stand til å være glad når jeg bare er med meg selv.

«Hvis du ikke bevisst styrer livet ditt, vil du miste fotfestet og omstendigheter vil bestemme for deg.»
Michael Bernard Beckwith

Ensomhet derimot oppstår når andre ignorerer meg, og jeg blir ulykkelig når jeg blir alene.
Klarer jeg ikke å være fornøyd med mitt eget selskap, vil jeg ikke være glad blant andre mennesker heller.

dscn4257

Språk … har skapt ordet ensomhet for å uttrykke smerten ved å være alene. Og det har skapt ordet aleneværen for å uttrykke gleden over å være alene.»
Paul Tillich

Jeg har lært hva som ikke fungerte, og nå er jeg mer  åpen for det som vil fungere.
Feilgrepene mine har
lært meg å omfavne endring. Nå kan jeg omfavne nesten alt som kommer min vei.

Samtidig er det viktig å ikke  nekte meg selv muligheten til å sørge over fortiden. Det er ingen vits i å motsette meg det som skjedde – oppleve det, føle det og omfavne det, slik at jeg kan lære å akseptere det og gå videre.

«Og du kan bryte deg fri fra arvelige mønstre, kulturelle koder, sosiale holdninger; og bevise en gang for alle at kraften i deg er større enn kraften som er i verden. »
Michael Bernard Beckwith


Når jeg tar meg i å  gjenoppleve minnene, trekker jeg meg bort og prøver å finne inn til freden i meg. Når en tidligere tanke kommer tilbake, minner jeg den om  hvor den skal gå – til  fortiden. 

«Den opplyste takker for det de fleste tar for gitt …. Når du begynner å være takknemlig for det de fleste tar for gitt, gjør vibrasjoner fra takknemlighet deg mer mottakelig for det gode i livet ditt. »
Michael Bernard Beckwith

dscn2879-kopi-kopi

«Jeg skaper det livet jeg ønsker gjennom stillhet og positive tanker. Jeg nyter det livet jeg har.»

Dette er et mantra for meg. Et mantra som hjelper meg til å holde fokus og legge fortiden bak meg.

Derfor:

  • Skaper jeg et rikt og godt liv akkurat nå. Jeg gjør det jeg vil gjøre.
  • Fyller jeg livet med så mye lidenskap og glede at jeg ikke har noe annet valg enn å leve i øyeblikket.
  • Gjør jeg livet  her og nå spennende og morsomt. Med andre ord bruker jeg fortiden som et springbrett til mitt beste liv.

Det handler om å omfavne dette øyeblikket og presse hver bit av glede ut av det. Når jeg ikke lever det livet jeg ønsker, starter jeg på nytt og skaper det livet jeg ønsker bit for bit.

 Jeg omfavner og setter pris på gaven som er tilstede i dag. Gaven er dette øyeblikket.

«Stopp å let utenfor deg selv for hjelp. Du er kodet og drevet og finansiert av en fornybar ressurs, som er inne i deg. Den går aldri tom. Det er din essens. Det er ditt liv.»
Michael Bernard Beckwith

dscn4131

Besøk |siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Prat eller …..

dscn2935-kopi

Tør du?

«Tør du møte deg selv uten maske på?
Tør du se deg selv i speilet nå?
Det er ikke utsiden du trenger å se.
Nei, la forsvaret ditt falle ned!
Hvem er du da? – Ditt sårbare jeg?
Prøv om du kan få øye på deg!
Et lite sekund. Nå er du her.
Dette er deg. Det er slik du er.»

Geir Ålien

Det handler om å være meg selv uten  å måtte forestille meg. Kaste masken og bare være den jeg er.

For i hverdagen må jeg ofte ta på meg en maske, forestille meg. Gjør jeg ikke det faller jeg lett utenfor. Det er fordi jeg tror, at det jeg egentlig vil uttrykke ikke passer inn der jeg er. Jeg blir også lett utålmodig og mister interessen når det blir for mye overfladisk prat. Så jeg trekker meg tilbake, enten fysisk eller går inn i min egen indre verden.

Noen tenker nok at jeg er sær.

dscn2917-kopi

I det siste har det gått opp for meg at overfladisk prat kan være nyttig. Det kan knytte oss sammen, og på sikt bidra til større åpenhet mellom meg og menneskene jeg møter. Det er da ikke galt å snakke om uvesentlige ting. Ofte kan det åpne dører inn mot det som betyr noe for hver enkelt av oss. Det handler om å bli bedre kjent og slik skape den tilliten som trengs for å klare å snakke om det som betyr mest.

Men, blir det bare overfladisk prat over tid kjennes det bare deprimerende. Det blir så meningsløst, ja trist å være vitne til at mennesker har vanskelig for å åpne seg og vise hvem de egentlig er.  De kan snakke om sak, men straks det er noe, eller noen som krever at de skal åpne seg og gi til kjenne ekte følelser, trekker de seg. De våger ikke,  eller de tror at det de har å si ikke er noe verdt.

dscn2868-kopi-kopi

«Det er mange mennesker jeg beundrer og respekterer, men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg ønsker å være som dem. Jeg er for glad i å være meg selv
James D’Arcy

Vår egen sårbarhet blir så tydelig når vi setter ord på våre innerste tanker og følelser. Derfor trenger mange tid og mot for å åpne seg. Og ikke minst, trenger jeg å være en god lytter med en holdning som inngir til åpenhet? Det er jeg bare når jeg gir rom for den andre med et åpent sinn uten fordommer.

«Slutt å bekymre deg om hva andre synes om deg … de tenker egentlig ikke på deg så mye som du tror de gjør. De er for opptatt med bekymre seg for hva andre synes om dem.»

For meg har dette temaet blitt svært aktuelt i det siste. Først fordi jeg ikke trives med tomt prat. Men mest av alt, er det vondt å se hvordan mange sliter med følelsene sine helt alene. De våger ikke åpne seg og dele dem med andre. Det trenger ikke være meg de åpner seg for. Det viktige er at de klarer å dele dem med en de har tillit til. Dele det som ofte er ved å slite dem i stykker som mennesker fordi det ikke blir uttrykt.

dscn2820-kopi-kopi

  «Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. (…) Men du har også en annen mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene dine.»
Linnea Jonsmyr Stensrud, 13 år

Min erfaring, er at å sette ord på og dele med andre det som er vanskelig gjør alt lettere. Når jeg har uttrykt frykten min eller en hvilken som helst annen følelsen mister den noe av sin kraft. Det jeg har vært redd for, det jeg ikke våger se i øynene blir plutselig ikke farlig lenger. Og ikke minst blir det mulig å åpne opp for nærhet og felleskap på et helt annet nivå enn før. Jeg kan faktisk be om det jeg virkelig ønsker uten forlegenhet.

dscn2928-kopi

«Ut, utover ideer om urett og rett,
er det et område. Jeg møter deg der.
Når sjelene våre legger seg ned i gresset,
er verden for full til å bli snakket om.
Ideer, språk, selv uttrykket «hverandre»
betyr ikke noe fornuftig.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig ønsker.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennnesker går frem og tilbake over terskelen
der de to verdener berøres.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.»
Rumi

Jeg møter deg der i gresset og bare er. Er tilstede uten agenda, uten forventninger, uten krav ….. bare er. Det gir slik ro å bare være slik tilstede, slik sammen … bare stillhet.

I denne stillheten finner jeg fellesskapet jeg har savnet. En stillhet som ikke er trykkende. I stedet smyger den seg rundt oss og spinner usynlige bånd mellom oss. Energiene våre smelter sammen og omslutter oss med  varme og kjærlige pust. Vi tar og gir i en evig runddans. Tilsammen utgjør vi et hele, som yin og yang. Hva det handler om? For meg handler det om å våge å vise meg frem som jeg er uten stengsler. Din verden møter min og de to  smeltes sammen til et felles univers. Slik skaper vi knister som antenner hjertene våre.  Fortryllet magi, spør du meg. Og alt bare fordi vi våger å være … du deg og jeg meg.

«En venn er en som gir deg full frihet til å være deg selv.»
Jim Morrison

10898091_908623512503048_645382665445691207_n

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg måtte …..

IMG_5939dscn7933891794_10207543125792828_7786588627762826695_o10838130_10204817497773831_6153312477411245290_o-kopi

I dag er en merkelig dag. Tanken mine har sirklet rundt mitt eget liv og relasjonen jeg har til deg. Trolig er dette ekstra sterkt i dag fordi jeg skal på sykehuset i morgen for å vite mer om hvilken behandling som er best for det som feiler meg.  Jeg gruer meg ikke, men mine refleksjoner rundt personlig utvikling, hensikt og mestring  fyller store deler av bevisstheten min. Jeg skulle ønske du var her hos meg nå.

dscn8240-2dscn5742

«Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Det kunne ikke ha skjedd på noen annen måte.
Mitt hjerte måtte bli splintret, knust, nesten helt knust fullstendig.
Jeg måtte fly lavt og dykke dypt.
Jeg måtte la meg gå i oppløsning til såret aske.
Ja.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi jeg ikke lærte å være meg selv før jeg ble knust.
Den utsøkte eliksiren av sårbarhet forvandlet meg.
Den åpnet øynene mine og låste opp hjertet mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi de skarpe kantene ble vakre i det de åpnet opp nye rom i mitt skjøre hjerte.
R
om som ikke var der før.
Rom jeg ikke visste om.
Rom som hjertet ditt trengte slik at det kunne blande seg helt med mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Og du måtte bli knust, også.
Fordi når våre knuste hjerter så hverandre for første gang,
Var de kloke og visste at dette var ekte.
Vi pustet begge inn, og etter at innpusten forvandlet seg til et utpust,
Var jeg din, og du var min.
En enkel transformasjon, en vakker alkymistiske utveksling.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Selvfølgelig ble jeg knust hele tiden.
Jeg visste bare ikke alltid om det.
Selvfølgelig, du ble knust hele tiden.
Du visste det bare ikke alltid.
Men, det er så heldig at vi begge ble knust-
Fordi våre skjøre hjerter gled perfekt sammen mellom de skarpe skårene.
Nå smeltet de sammen med skinnende gyldne bånd,
Våre tidligere fillete hjerter smilte og solte seg i lykke.
Ren lykke.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi nedbrutthet gjorde meg modig.
Og jeg trengte å være modig nok til å vise deg mine feil,
Som faktisk er det du liker mest.
Og du trengte å være modig nok til å vise meg dine feil,
Som faktisk er det jeg elsker mest.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi å bli knust gjorde meg virkelig.
Du måtte bli knust, slik at du kan møte meg.
Fordi din ødeleggelse gjort deg virkelig.
Og hva vi begge ønsket
Mer enn noe annet
Var å være
Ekte.»

Ukjent

Uansett fysisk nærhet eller ikke, er det magi i det åndelige fellesskapet jeg har med deg. Det er ganske uforklarlig, men likefullt virkelig og sant.

Det er en dyp følelse inne i meg som bare fortsetter å tvinge seg gjennom til  mitt bevisste og ubevisste sinn. Jeg vet at du tenker på meg og sender meg varme, gode, kjærlige og omsluttende energier. Hvorfor? Fordi du bryr deg om meg.

Jeg vet at kontakten mellom oss har oppstått fordi både du, og jeg har vært svært langt nede og har kjent oss akkurat slik det beskrives i diktet over. Vi har begge opplevd et vanskelig og traumatisk liv og blitt stilt krav til som vi ikke ønsket eller kunne innfri. Det har ført til at vi begge har hatt mange vonde opplevelser og siden tatt feile valg i livet.

Det er viktig å ta modige skritt for å undersøke mønstrene som har ført til så mange feilslåtte valg. Begynne å behandle og utrede hendelsene som førte til det som ble vanskelig, og finne frem til det som psyken vår har blokkert eller nektet oss adgang til.

Jeg for min del ser mye som i mange, mange år har vært skjult for meg.  Egoet mitt hindret meg i å se det jeg burde ha sett. Sannheten ville ha vært nærmest umulig å bære. Derfor har jeg gjenntatt og gjenntatt de gamle handlingsmøstrene mine og ikke fått noe av det jeg ønsket meg.

«Når du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Jeg har litt etter litt forstått hva jeg har gjort som ikke tjente meg. Sakte men sikkert fant jeg frem til bedre sannheter og  veien inn til mitt hjertes vesen som er kjærlighet.

dscn3052

«Du trenger ikke en guru til å fortelle deg hva din sti er. Du trenger ikke andres visdom for å avklare din kurs. Du trenger bare å fjerne det emosjonelle rusket som hindrer at du vet. Du trenger bare å se innsiden av ditt vakre vesen. Det som er sann vei for deg er kodet inne i deg, prentet i kjernen av ditt vesen. Hjelpere kan støtte rensingen, men de kan ikke vite hva som driver deg.De kan ikke lese fra dine unike sjeleskrifter. Bare du kan. Du er skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet ditt til noen andre.»
Jeff Brown

Fordi når jeg møtte, aksepterte og forsto min sannhet, begynte sårene mine å leges.  Jeg fant at jeg kunne tilgi både meg selv og andre mens jeg sakte men sikkert begynte å omprogrammere  tankeprosessene mine. Det leget mitt indre barn.

Jeg har virkelig måttet lære å kommunisere eller svare på situasjoner i hverdagen  på måter jeg før  verken forsto eller mestret. Dette er en vanskelig oppgave, men med et nyoppdaget sett med verktøy ( bevissthet – indre stemme) som jeg kan stole på har det gått bra. Det er dessverre altfor lett for egoet å fortsette å prøve å tvinge meg til å gå tilbake til gamle måter og metoder å oppføre meg på. For meg handler det om å vokse som menneske, mens jeg begynner et nytt liv.

Den måten jeg har oppfattet andre har ingenting å gjøre med dem, det har alt å gjøre med meg. Jeg skapte oppfatninger om andre, avhengig av hva slags forhold jeg hadde til meg selv og hva som kjennetegnet personligheten min. Egoet forhindret meg fra å finne feil i meg selv, og jeg måtte se rundt meg for å finne noe eller noen som kunne ta på seg skylden. 

«Hva som gjør oss sint i en annen person er oftere enn ikke et uhelet aspekt av oss selv. Hvis vi allerede hadde løst den aktuelle saken, ville vi ikke bli irritert av at den reflekseres tilbake til oss.»
Simon Peter Fuller

dscn2965-kopi

Egoet mitt tillot meg ikke å se de skyggefulle delene av  personligheten min og fikk meg i stedet til å se andre i dårlig lys. Jeg har heldigvis forstått og funnet måter å snu slike negative opplevelser og hendelser. Det som jeg identifiserte som problemer i andre var faktisk i meg.

Når det skjedde, begynte jeg å se meg selv i menneskene  rundt meg. Slik klarte jeg å begynne å bygge et ærlig og ekte forhold til min egen tilværelse. Det hjalp meg til å finne inn til min egen indre bevissthet – min sannhet  og bli rolig, trygg og  akseptere alle aspektene av hvem jeg er. Med et kjærlig forhold til meg selv, forandret perspektivet seg til alt det ytre også. Jeg starter å se de samme positive egenskapene hos de rundt meg som jeg  har vært i stand til å dyrke i mitt eget selvbilde. De som før antente en sterk negativ følelse i meg  behandlet jeg plutselig  med medfølelse og tilgivelse. Jeg oppdaget at jeg var  i stand til å helbrede relasjonene jeg hadde til andre og dermed endre dem til noe bedre. Det handlet om å klare å endre min egen relasjon til mitt eget indre liv.

«Når en indre situasjon ikke er gjort bevisst, ser det ut utenfra som skjebnen.»
Carl Jung.

10861143_10204861922524422_2968496639955541512_o
Det i meg som jeg så lenge har vært vant til å skjule, trengte å bli kurert. Det ble mulig da jeg lovte å være 100% ærlig mot meg selv. Når sinne invaderte tankene mine, kjente jeg på det, hvis frykten nærmer seg, godtok jeg den. Poenget var å være klar over slike følelser uten å dømme meg selv som «god» eller «dårlig», selv om følelsene invaderte sinnet mitt. Da jeg gjorde dette, først da ble jeg  i stand til å akseptere og elske de delene i meg  som jeg ønsket å skjule.

Det er ikke lett å alltid vurdere selvbildet som  et»problem» når jeg ønsker å skyte løs på andre. Men sannheten er, det er en styrke. Når jeg klarer å identifiserer meg som problemet,  finner jeg  løsningen, ofte ganske enkelt fordi den ligger i meg.

 Måten jeg føler om deg, er nøkkelen som har åpnet en hemmelig verden for meg og for deg. Den har svaret på hva vi er og hvorfor vi er.

10845715_10204839564485485_8694789325848279930_o

Fordi jeg kjenner disse grunnleggende svarene, er jeg i stand til å danne en ekte relasjon med mitt indre. Jeg vet hva som får meg til å reagere på en sterk følelsesmessig måte og  jeg bruker kunnskapen til å helbrede meg selv.

Dette arbeidet har renset den emosjonelle og fysiske bagasjen jeg hadde med meg. Jeg begynner å våkne opp til et nytt liv. Det er en helt ny utviklingsprosess. Samtidig merker jeg at du blir mer og mer tydelig i livet mitt, til tross for at du ikke er fysisk nær meg.

De telepatiske forbindelsene til deg blir stadig sterkere, og jeg sanser og føler deg som om du var fysisk nær. Jeg er ikke gal, og vet at dette er noe som er langt større enn oss begge.

«Vi møter oss selv igjen og igjen i tusen forkledninger på livets vei.»
Carl Jung

736134_4861996944355_2086439970_o

Det er spennende å oppdage hvor synkrone vi er. Din utvikling er synkron med min.

 Jeg har utviklet evnen til å holde egoet mitt i sjakk og å oppfatte når det begynner å lage bråk. Samtidig  har  jeg hatt et ønske om å drastisk endre livet mitt, og jeg har akseptert at jeg har en misjon og en hensikt i livet. Det har gjort at jeg har vokst og utviklet meg til et annet, og langt bedre og mer harmonisk menneske. Jeg har en følelse av fred, og harmoni og har lært å elske meg selv som jeg er.

Jeg klarer me,r og mer og finne inn til mitt eget sentrun  – til stillheten. Jeg er blitt mer i harmoni med det som skjer rundt meg og  i naturen. Jeg er i kontakt med hvem jeg er. 

Du vokser også på samme måten og vi flettes mer og mer sammen  i vår bevissthet. Vi er sannheten, vi er kjærligheten, vi er, du er, og jeg er. Magisk, ikke sant!

«Å bli bevisstgjort betyr å våkne fra selvsnakk i hodet fordi selvsnakket er en form for hypnose – selvhypnose.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjærlighet og smerte

 dscn2797-kopi-kopi

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men kun å søke og finne alle barrierene i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg har alltid tenkt at kjærlighet er den mektigste kraften som finnes. Likevel har jeg ikke alltid forstått hvor sterk og allestedsværende den er. Selv når jeg opplever at den er langt borte, er den alltid nær meg og klar til å omslutte meg med alt sitt vesen. Jeg har innsett at alt handler om å slippe den til og erkjenne at den er med meg og vil meg bare godt.

En god metafor kan være å se på kjærlighet som et hav. Det betyr at enhver bølge er en del av det samme havet. Bølgen er utvilsomt en del av havet og dermed også en del av kjærligheten.

«Kjærlighet er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

dscn2827-kopi-kopi

For meg gir det mening å tenke slik. Selv om jeg ikke opplever det som skjer som kjærlighet, er det ugjennkallelig forbundet med denne kraften. Det handler om hvordan jeg slipper den inn og forholder meg til den. Selv den voldsomste storm, kan når jeg finner veien inn til dens mitte, oppleves som rolig og fredfylt. Også under overflaten, uansett om havet er rolig eller stormfullt, flyter den altomsluttende kjærligheten.

Jeg har oppdaget at det handler om å finne frem til stormens øye der farvannet er rolig. Det handler altså om å bli stille og lytte innover.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter fordi kjærlighetens vesen er formløst og ubegrenset. Det er umulig å gi kjærligheten en enkel definisjon, fordi å definere den betyr å definere uendelig og uendelig kan aldri bli definert.

Kjærligheten retter oppmerksomheten alltid innover før den kan uttrykkes utover. Den er i hovedsak hjertets stemme, men er samtidig et uttrykk for sjelen.

«Som over, så under, som innenfor, så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus

dscn2836-kopi-kopi

«Som innenfor, så utenfor» henviser perfekt til måten den indre virkeligheten også kjent som bevisstheten har en forbindelse til den ytre virkeligheten. Med andre ord er den ytre virkeligheten et speilbilde av den indre virkelighet min.

Dette er grunnen til at kjærlighet må være tilstede  innvendig før den blir synlig utvendig. Det er umulig  å uttrykke den fullt ut utad før den er antent og blitt en sterk flamme inne i meg.

Hva betyr det å elske meg selv. Det er å aksepterer hvem jeg er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre meg selv på noen som helst måte. Dette innebærer å forstå hvordan jeg tenker, hvordan jeg føler meg og så erkjenne det. Det  betyr også å akseptere selv de «negative eller dårlige» tankene mine.

«På et tidspunkt må du bare gi slipp på det du trodde skulle skje og leve i det som skjer. Vær tilstede i det nå, før det glir unna.»
Preet Kalsi

dscn2840-kopi-kopi

Når jeg fordømmer eller straffer meg selv er det viktig å ikke ignorere det, men akseptere at det for øyeblikket er slik jeg føler. Snarere enn å fordømme det som er vanskelig for meg, fanger jeg det opp ved å være klar over og vitne til det med et nøytralt sinn. Den rene tilstedeværelsen som oppstår da er kjærlighet. Jeg har funnet veien til stormens øye.

«Fortiden er bak oss», sa Boudicca «, men vanskeligheten er at vi fortsetter med å se over skuldrene.»
Michelle Franklin

Jeg har  mange ganger kjent på psykisk smerte. Det har skjedd når jeg har mistet noen eller noe jeg har kjært, eller når jeg ikke har nådd et bestemt mål i livet. Noen ganger opplever jeg det når jeg føler meg mislykket som menneske, eller fordi jeg har gjort noe som jeg skammer meg over.  Det gjør vondt, men  jeg har erfart at det  leges over tid om jeg tillater meg selv å kjenne på smerten. For å klare det må jeg finne veien inn til stillheten i meg. Ofte kan det være tøft å bevege meg gjennom de stormfulle følelsene  inn til stormens øye der roen hersker. Jeg tror emosjonell smerte alltid prøver å fortelle meg noe, om jeg våger å lytte til den.

Å kjenne på en slik emosjonell smerte er faktisk en dyp melding fra fremtiden. Det føles kanskje ikke sånn i øyeblikket, men smerten lærer meg å bevege meg på en annen måte enn den jeg tidligere gjorde. 

«Emosjonelle lenker kan skade, men de fører oss til dyptgripende lekser i livet.»
Balroop Singh

dscn2854-kopi-kopi

Akkurat nå kjenner jeg smerte over alt jeg har mistet i livet. Jeg kjenner smerte over alle feiltrinnene mine. Feiltrinn som har fått store følger  for både meg og andre som ikke kan rettes opp. Jeg kjenner på smerte over alt jeg har drømt om som enda ikke er blitt virkelighet. Jeg tviler på meg selv og det jeg har trodd er min sannhet. For meg er alt dette en test på om jeg våger, og fortsatt mener det er rett å fortsette å gå den veien jeg har valgt. Uansett er det ingen skam å justere kursen når noe taler for det.


«Du vil aldri krysse en emosjonell bro, hvis du fortsetter med å løpe tilbake til den andre siden.»
T.F. Hodge

Smerten over tapene mine, kan selv etter år få hjertet mitt til å verke. Likevel har årene ofte fått meg til å endre innstilling til det som skjedde. Dette skjer gjennom erfaringene og den veksten de ulike livshendelsene har gitt meg. Når jeg ser tilbake på mine verste øyeblikk, kan jeg se hvorfor de var nødvendige for at jeg skulle bli den jeg er i dag.

Tøffe tider har fått meg til å begynne å nyte mitt eget selskap. De lar deg forstå hvem jeg er, hva jeg vil, hva jeg ønsker å bli. De utfordrer meg også til å realisere ubrukte talenter, ferdigheter og ambisjoner. Jo mer jeg nyter tiden med meg selv, jo mer ser jeg hvor mye mer jeg er i stand til å gi til omgivelsene mine.

dscn2879-kopi-kopi

«Livet er kunsten å tegne uten viskelær.»
John W. Gardner

Emosjonell smerte er det verste jeg noensinne kan føle. Omstendighetene kan være langt verre for andre, men smerten jeg føler gjør ikke min smerte noe mindre gyldig for det. Hver gang jeg våger meg inn i og beveger meg gjennom smerten, bygger jeg følelsesmessig styrke. Dette betyr ikke at jeg vil være mindre forlegen eller såret av noe som skjer i fremtiden.  Tvert imot vil jeg mest sannsynlig  forstå følelse mine på en mer nyansert måte. Det betyr også at jeg vil være i stand til å koble meg til og føle med de som er rundt meg på et dypere plan enn før. Med andre ord vil min smerte en dag kunne hjelpe en eller flere andre.

Jeg har en formening om at jeg nå endelig er istand til å kjenne på de vondeste og mest «fortrengte» følelsene i livet mitt.  Jeg tror at det er nettopp derfor de er så fremtredende akkurat nå. Å gå inn i dem og bearbeide dem er en del av min vekst som menneske. I dag er jeg i stand til å håndtere følelsene rundt det som hendte og hender på en langt bedre måte enn jeg ville ha gjort før.  Jeg vet at jeg aldri vil møte noe jeg ikke kan klare å håndtere. Derfor takker jeg for at smerten igjen kommer til overflaten slik at jeg kan få bearbeidet den på et dypere plan. For nå er jeg klar for den

«Uansett hva som skjer med deg, når du har håp vil du overleve.»
Lailah gifty Akita

dscn2906-kopi

Når jeg blir stille i mitt indre, kan jeg se at balanse, harmoni og lykke er i mitt eie. Samtidig forstår jeg at egenkjærlighet er det viktigste grunnlaget for all kjærlighet. Kjærligheten har ikke et sett av regler, den er uendelig, og i uendelighet er det ingen regler. Magisk, spør du meg.

Kjærligheten har mange uttrykk og noen av dem kan beskrives slik:

  • Den uttrykker seg betingelsesløs

Akkurat som jeg gir meg selv tillatelse til å akseptere meg selv betingelsesløst i dette øyeblikket, kan den samme kjærligheten gis til menneskene jeg kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige sinn, ulike nivåer av tenkning og ulik bevissthet. Hva jeg mener med bevissthet er at alle behandler og oppfatter informasjon forskjellig. Vi er forskjelligei både det vi liker, misliker, i moral og i det vi tror på.  Verden er alltid i endring. Kjærlighetenen er evig, den endres ikke. 

«Det er bedre å bytte din bitterhet med takknemlighet.»
Lailah gifty Akita

dscn2916-kopi

  • Kjærligheten gir rom

Jeg vil gjerne føle meg elsket og nær andre og at de jeg elsker skal vite det. Noen ganger er likevel mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men hvordan jeg gir andre frihet til å følge sin vei. Å gi  menneskene jeg elsker plass og sitt eget rom er det beste jeg kan gjøre for å ha et sunt kjærlig forhold. Bare slik kan de jeg elsker få teste ut sine egne vinger.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

  •  Kjærligheten kan ikke selges eller kjøpes

Som barn ser vi ofte på foreldrene våre ut fra det vi kan få ut av dem, det vi ser på som vår rett. Utfordringen når det gjelder å elske er å ikke forbli som barn. Moden ubetinget kjærlighet fungerer ikke slik. Gjennom moden kjærlighet ser jeg andre som de er og elsker dem uten vilkår knyttet til det.

«En venn er en som vet alt om deg, og fortsatt elsker deg.»
Elbert Hubbard

dscn2932-kopi

  • Kjærligheten oppfordrer meg til tilstedeværelse

Ekte kjærlighet er når  jeg gir hele min oppmerksomheten og tilstedeværelse i en dialog med et annet menneske. Det betyr  å ikke være andre steder, enten det er i egne tanker eller tillate andre forstyrrelser når en slik dialog finner sted.

  • Kjærligheten viser humor

Humor er Guds måte å fortelle oss at vi ikke skal ta livet for høytidelig. En av de beste måtene jeg kan vise noen at det faktisk er mer i livet enn stress og bekymring, er at jeg viser dem en lysere side.

«Hvis du kan få en kvinne til å le, kan du få henne til å gjøre alt.»
Marilyn Monroe

Latter og smil er en fin måte å frigjøre det som forårsaker stress i kroppen. Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig at det blir en lidelse og en konstant bekymring. Kanskje vi mer skulle være som et barn og le oss til kjærlighet.

dscn2949-kopi

  • Kjærligheten er og gir glede

Glede skjer når jeg forstår at det bare er en bærekraftig sannhet i dette livet og det er min indre hjertes sannhet. Når jeg blir stille innvendig opplever jeg tilstedeværelse og får kontakt med denne sannheten. Når jeg lytter innover vil jeg komme til kjernen av mitt vesen som er glede.

Glede er når jeg ikke lenger ser rundt meg for å bli hel. Frihet får jeg først når jeg forstår at jeg eier alt jeg trenger inne i meg. Lever jeg etter en slik sannhet, vil jeg bli et jordskjelv av kjærlighet. Min glede og min kjærlighet vil bli ett.

«Jeg kan ikke huske nøyaktig den første gangen sjelen din hvisket til meg, men jeg vet at du vekket den. Og den har aldri sovet siden.»
Jm Storm

dscn3052

Besøk siden  in på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696 DSCN1216 – Kopi – Kopi IMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender i en solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å se lyset,

og lukker dem for å høre mørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historien begynner eller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting har en slutt.

Hver gnist går tilbake til mørket.

Hver lyd returnerer til taushet.

Og hver blomst går tilbake til å sove

med jorden.

Reisen til solen

og månen er forutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt dempet fargespill. Uansett uttrykk er de vakre og kan ikke sammenlignes. Det handler om å ta inn over meg energiene og magien de ulike nyansene og uttrykkene omslutter meg med.

dscn8136«O, solskinn! Det mest dyrebare gull som finnes på jorden.»

Roman Payne

Det minner meg om å ta vare på hvert øyeblikk … for det vil aldri  komme tilbake igjen. Hver soloppgang er et unikt uttrykk for de pulserende, stadig skiftende energiene  rundt meg. Jeg er en gnist av denne vidunderlige energien. Det er bare dette øyeblikket …. Jeg  kan omfavne det, eller  benekte det. Uansett vil det aldri komme tilbake.

For meg handler det om å være tro mot meg selv. Ikke late som jeg er noe jeg ikke er. Jeg kan ikke sette pris på meg selv dersom jeg ikke anerkjenner hvem jeg er. Jeg er kanskje ikke den mest iøynefallende soloppgangen, men jeg skinner med et varmt og gylent skinn. Lyset mitt smyger seg rundt deg og blander seg med skinnet fra dine solfylte stråler.

 «Lykken er en holdning vi handler på. Vi gjør oss selv enten ulykkelige, eller lykkeligere og sterkere. Arbeidsmengden er den samme

Og noen ganger kan jeg også trollbinde deg med de vakre fargene og skinnet mitt.

dscn7958

«Soloppgangen, selvfølgelig, bryr seg ikke om vi serden eller ikke. Den vil fortsette å være vakker, selv om ingen bryr seg om å se på den.»

Gene Amole

Det er lett å føle at andre mennesker ikke liker meg hvis de ser den «ekte» meg. Så jeg forblir bak skyene eller gjemmer meg i mørket under horisonten. For meg har det vært nyttig å utforske når jeg trives som meg selv og når jeg føler behov for å late som jeg er en annen. Det er i disse forskjellene jeg finner svaret på hva som holder meg tilbake fra å skinne slik bare jeg kan.

«Selv om du dekke hele verden med mørke, kan du aldri stoppe solen fra å stå opp.»

Debasish Mridha

Det er lett å sette pris på alle andres vakre soloppganger. Langt verre er det å se min egen skjønnhet. Det til tross for at jeg vet at jeg er like full av gode kvaliteter og unike gaver som de jeg beundrer. Derfor øver jeg på å sette pris på meg selv, anerkjenne de gode kvalitetene mine og omfavne særpreget mitt.  Det hjelper å se positivt på meg selv og på andre. Da blir det lettere å praktisere takknemlighet for alt det gode i livet mitt. Det får meg til å ønske å gi av alt jeg har fått til andre.

IMG_2111

«Ikke fokuser på det du har mistet, men på det du får. »

Margrethe Olin

Når jeg sammenligner min soloppgang med din kan jeg lett bli motløs eller fordømmende.  Alt avhenger av om din overgår min egen, eller ikke. En slik sammenligning vil bare bygge opp under skuffelse, eller hovmot og gi meg følelser som ikke er positive.  Det er bedre å sammenligne meg med hvem jeg var tidligere. Har jeg stagnert, trenger jeg å gjøre positive endringer slik at jeg kan fremstå slik jeg ønsker å være. Da letter tåken og jeg får vist hvem jeg virkelig er.

Du vil se meg når du løfter blikket i det jeg stiger over horisonten i all min ydmykhet, men samtidig kraft. Hva gjør det vel om dine farver er annerledes enn mine. Noen vil til og med si vakrere. Uansett uttrykk, gjenspeiler de hjertets stemme. Og hjertet kan bare uttrykke seg med kjærlighet og ømhet for alt som er.

«Hvor søt morgenluften er! Se hvordan en liten sky flyter som en rosa fjær fra noen gigantiske flamingoer. Nå presser den røde kanten av solen seg over Londons skybanker. Den skinner på en god del folk, men på ingen tør jeg vedde, som er på et så merkelig ærend som du og jeg. Hvor små vi kjenner oss med våre smålige ambisjoner og strev i nærvær av de store naturkreftene! »

Arthur Conan Doyle

IMG_2027

Når jeg bevisst velger å være til stede, vil jeg i hvert eneste øyeblikk oppdager alle de små magiske hendelsene som omgir meg.

«Jeg  blir oppmerksom på det store i det små.»

Det er hendelser som jeg før altfor lett overså. Jeg så ofte ikke det vakre fargespillet i den blå timen.  Det som varslet  at snart kommer solen over horisonten. Heller ikke skyggene, som lekte seg på bakken i pur glede over solens omfavnelse av det som kom i dens vei. Med en slik bevissthet er jeg blitt mer  takknemlig. Det handler helt og fullt om å ta inn over meg alt det vakre i livet, ved å legge merke til det som skjer rundt meg og ikke minst i meg.

Jeg vet at det ikke alltid er like lett å oppdage soloppgangen, verken i meg selv eller i andre. Da er det godt å vite at det kun er skyene og et løftet blikk som hindrer oss fra å se. Bakenfor finnes lyset. Alltid! Det stråler frem fra bak horisonten, enten vi ser det eller ikke.

«Hvis du ønsker å bli minnet om kjærlighet til Herren, bare se på soloppgangen.»

Jeannette Walls

Sammen kan vi bli det vakreste og mest fortryllende fargespill på himlen. Vi må bare våge å heve oss over horisonten og vise oss frem. Noen ganger ligger skydekket så  lavt eller tåken skjuler oss for hverandre. Det er da vi må ta i bruk motet vårt og våge oss ut i det ukjente.

Med en slik  innstilling fra både meg og deg, blir våre felles soloppganger et fyrverkeri  av farver på himmelen. Ja, til og med en og annen regnbue. Magisk, ikke sant!

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, forandre verden.»

Terry Pratchett

IMG_4953 – Kopi – KopiDSCN6599

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Følelser

«Eventyr er mer enn sannet: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan bli slått.»
Neil Gaiman

lsqu8qcp7nkg4w5xz7qy

Det er ikke alltid like lett å finne det rette ordet for følelser eller emosjoner. Jeg kom over noen spennende verktøy som hjelper meg til å sortere egne følelelser og bevisstgjøre meg på hva jeg egentlig føler. Faktisk har denne bevisstheten ført til at jeg er mer glad og positiv enn før. Hvorfor? Fordi når jeg forstår hva jeg føler og hva det innebærer er det lettere å bevisst endre fokuset mitt og dermed ha mer styring på livet mitt.

«Gi slipp sikkerhet. Det motsatte er ikke usikkerhet. Det er åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å omfavne paradoks, snarere enn å velge side. Den ultimate utfordringen er å akseptere oss selv akkurat slik vi er, men aldri slutt å prøve å lære og vokse.»
Tony Schwartz

Enten jeg skriver eller snakker om en tenkt karakter, et annet menneske, eller meg selv, kan det være lett å bruke de samme ordene om og om igjen. Hjulet  over fra Kaitlin Robbs hjelper meg til å finne det rette ordet for den rette følelsen fra innsiden og ut. Jeg begynner med en grunnleggende følelse og deretter går jeg utover til jeg har det beste synonymet for det jeg ønsker å uttrykke. Selve hjulet er ikke akkurat banebrytende, men det er en fin referanse når jeg skal være konkret om hvordan jeg eller andre føler.

Kategoriseringen av de ulike følesene hjelper meg til å forstå  og nyansere følelsene mine. Slik er det også lettere å identifisere dem. Når jeg har en generell trist følelse, kan jeg lete meg frem til hvilke konkrete nyanser av tristhet jeg føler, for eksempel kan det jeg egentlig føler  være avvisning. Eller omvendt, jeg skjønner ikke umiddelbart at en følelse av utilstrekkelighet kan være forankret i  avvisning og / eller frykt på et dypere nivå.


10710429_10204839577845819_2704307426948082957_o-kopi

«Forskjellen mellom det rette ordet, og det nesten rette ordet er som forskjellen mellom lyn og en ildflue.»
Mark Twain

En emosjon er en følelse, og betegner den subjektive reaksjonen min på opplevelser som angår meg.

Emosjoner defineres som noe som oppstår når en begivenhet berører verdisystemet mitt.

Jeg har mange ulike følelser, og disse har også betydning for det jeg gjør.

Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte og fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig slag – fryd, sinne, frykt, osv.

Jeg reagerer  med forskjellige former for oppførsel ved ulike emosjonelle inntrykk. Eksempelvis holder jeg fast ved det som gir meg tilfredsstillelse (kjærlighet), og unngår (frykt) og tilintetgjør hindringer (sinne).

«Ikke skam deg over å gråte. Du har rett til å sørge. Tårer er bare vann, og blomster, trær og frukt kan ikke vokse uten vann. Men det må være sollys også. Et såret hjerte vil helbredes med  tiden, og når det gjør det, er minnet og kjærlighet til det vi har mistet forseglet inne i oss for å trøste oss. »
Brian Jacques

650_feelings-wheel-color

Det kan ofte være vanskelig å få kontakt med emosjonene og følelsene mine. Følelseshjulet utviklet av Dr. Gloria Willcox, vist ovenfor kan hjelpe meg til å identifisere den opprinnelige hovedfølelsen jeg opplever og koble den til andre tilknyttede grupper av følelser, som forgrener seg fra den sentrale sirkelen. Dette hjelper meg til å identifisere roten til følelsene ved å spore tilbake til en av de viktigste følelsene i sentrum av kartet.

 I sentrum av sirkelen er de viktigste følelsene identifisert som: Trist, gal, redd, glad, sterk og fredelig.

Fra disse kan jeg utlede mer spesifikke følelser. Jeg kan enten jobbe fra den indre sirkelen og utover f.eks: gal – såret- distansert, eller fra den ytre sirkelen mot sentrum f.eks: avslappet – tilfreds – fredelig.


«Man bør holde på ens hjerte; for hvis man lar det gå, mister man fort kontrollen over hodet også.»
Friedrich Nietzsche

Det er ganske spennende å identifisere følelsene til forskjellige tider, ved ulike sinnstemninger. Det er ofte overraskende  å finne ut hva jeg virkelig føler.

 Det er lett å være generell med de følelsesmessige uttrykkene mine. Når jeg er generell, er livet ganske fargeløst. Klart beskrivende ord gir mer glød inn i livet, inkludert det emosjonelle livet. Magisk, spør du meg.

dscn9563

Emosjoner og følelser er et litt komplisert begrep, og det er vanlig å dele det inn i flere deler:

  • En følelsesmessig opplevelse som glede, sorg, opphisselse, sinne eller frykt.
  • Fysiske endringer i kroppen som høy puls, skjelving, svetting eller rødming.
  • Ytre reaksjoner som latter eller voldelig atferd.

«Kan du forestille deg at  universet er opphisset? Gå inn i ørkenen om natten og se på stjernene. Denne praksisen bør svare på spørsmålet.»
Lao Tzu

Den følelsesmessige opplevelsen er den subjektive og personlige delen. Jeg kan ikke se de følelsesemessige opplevelsene til andre mennesker, så jeg må bare tro på det de forteller at de føler. Samtidig er det ofte vanskelig å beskrive følelsene mine.

Noen mener at de fysiske endringene i kroppen forteller mer om den følelsesmessige opplevelsen enn det jeg selv sier at jeg føler, for disse kan jeg ikke selv kontrollere. Viser her til løgndetektortester.

«Det er ikke tid eller mulighet som er grunnlaget for fortrolighet, – det er gemytt alene. Syv år vil være utilstrekkelig for å gjøre noen mennesker kjent med hverandre, og syv dager er mer enn nok for andre.«
Jane Austen

Det kan skilles mellom primære og sekundære følelser.

Primære følelser er medfødte og viser seg fort etter fødselen. Det er ikke mange følelser som kan regnes som primærfølelser, da dette er følelser som fungerer på samme måte uansett hvor i verden jeg er, og uansett hva slags demografi mottakeren har.

dscn7692

«Hvordan du reagerer følelsesmessig er et valg i enhver situasjon.»
Judith Orloff

Noen forskere har denne inndelingen på primærfølelser:

Negative primærfølelser:

  • Sinne.
  • Frykt.
  • Sorg.

Positive primærfølelser:

  • Lykke.
  • Kjærlighet.

Som du vil se av det jeg skriver er det brukt forskjellige ord på følelser og hva som er primær-  og sekundærfølelser ut fra ulike forskeres synspunkt. For meg gir det en større forståelse over kompleksiteten og at ingenting er eksakt. Det er bare ulike måter å sette ord på og kategorisere følelsene på.

Sekundære følelser, er alle andre følelser. Slike følelser kalles også for «blandede følelser, da de er en miks av primærfølelsene som skaper en ny følelse. Eksempler på slike følelser er skam, skyld og misunnelse, og er følelser jeg har lært meg gjennom sosialisering.

Disse sekundære følelsene er avhengige av at jeg kan vurdere mine egne handlinger. Et eksempel: Et veldig lite barn kan ikke føle skyld hvis det ikke vet at det har gjort noe galt.

6776909

«For å gå videre, må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom


Ingen kan argumentere med  følelsene. Det  er fordi det ikke er noen «feile» følelser.  Det betyr ganske enkelt at jeg aldri trenger å rettferdiggjøre følelsene mine. 

Jeg kan være sint, glad og fredfull alt på samme tid. Hvordan er det mulig å føle slike «motstridende» følelser? Sannheten er, at det ikke  er en konflikt å føle tilsynelatende motsetningsfulle følelser. Faktisk kan det bety at jeg er mer i harmoni med meg selv enn jeg vet.

Når jeg velger å ikke uttrykke følelsene mine på en sunn måte, kommer de gjerne ut i alle slags stygge varianter. De kan komme ut ved at jeg svarer irritert til en god venn, eller de  kan utvikle seg til en sint ordveksling eller gjøre slutt på vennskapet.

Intimiteten som naturlig kommer fra å dele følelsene mine er uslåelig. Ikke bare åpner de døren for kommunikasjon, men de tillater meg å forstå andre på måter som jeg ikke har gjort før.

«I min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

parrotts-chart-of-emotions

W. Gerrod Parrott utviklet en teori som består av et tre typer strukturerte lister som fører til klassifisering av dypere følelser. Denne inndelingen  inneholder over 100 følelser – klassifisert som vist i figuren overfor.


5-emotional-masks

«Jeg ønsker ikke å være prisgitt mine følelser. Jeg ønsker å bruke dem, for å nyte dem, og å dominere dem.»
Oscar Wilde

De ytre reaksjonene som de ulike følelsene fører til varierer for hver enkelt og fra situasjon til situasjon. Slike reaksjoner kan  jeg delvis styre og lære gjennom sosialisering. Det  kalles emosjonell modenhet. Det at gutter ikke skal gråte, mens det er greit at jenter gjør det, kan være et eksempel på en slik tillært reaksjon.  Derfor er det så viktig å være meg bevisst verdiene og normene som ligger bak følelse jeg har.  Altså, fordi jeg endrer det som trigger følelser i meg, endres også følesesuttrykket.

Av og til havner jeg i situasjoner der jeg nærmest får et valg om hvordan jeg skal reagere. Jeg kan også uten å tenke meg om reagerer «feil», for eksempel dersom jeg er den eneste som ler av en vits.  Da er det stor sjanse for at jeg reagerer annerledes neste gang jeg havner i en liknende situasjon. I andre situasjoner kan det å reagere ut i fra følelsen være riktig, for eksempel når jeg blir redd fordi føreren av bilen jeg sitter i kjører for fort.

«Vi begraver ting så dypt at vi ikke husker lenger at det var noe å begrave. Kroppene våre husker. Våre nevrotiske tilstander husker. Men vi gjør ikke det.»
Jeanette Winterson

De ytre reaksjonene mine knyttet til følelser har også med begrepet «å være seg selv» å gjøre. Om jeg aldri viser de ekte følelsene mine får jeg  heller ikke vist hvem jeg egentlig er. Jeg gjemmer meg. Derfor er det viktig at jeg  til en viss grad reagerer i samsvar med de følelsesmessige opplevelsene jeg har.

737448_4861884861553_905248437_o

For å forstå meg selv bedre, er emosjoner og følelser  et godt sted å begynne. Når jeg er i stand til å identifisere følelsene jeg føler på et bestemt tidspunkt, er jeg i en bedre posisjon til å kontrollere og håndtere hvordan jeg oppfører meg. Selv om jeg ikke har total kontroll over  følelsene, har jeg gradvis utviklet evnen til å gjenkjenne og håndtere dem på best mulig måte.

Når jeg opplever en negativ følelse kan  jeg identifisere den og gå til roten av problemet, som er tenkemåten min. Måten jeg tenker påvirker måten jeg føler. Disse emosjonelle følelsene påvirker senere hvordan jeg oppfører meg. For eksempel når jeg føler meg elendig, er sjansen  stor for at jeg oppfører meg negativt. Likeledes, når jeg er i godt humør, føler jeg at jeg kan overvinne nesten enhver hindring. Med andre ord har jeg et fargerik sett av emosjoner og følelser, og kan påvirke måten jeg føler ved å  konsentrere meg om de tankene jeg ønsker å ha.

Å være lykkelig er et ideelt sted. Mange tilbringer livet med å jakte  på lykke. Men selv lykke har ingen verdi uten kontrasten av tristhet. 

Å håndtere vanskelige følelser er den vanskeligste delen av alt.  Vår kultur oppfordrer meg ikke  til å vise  negative følelser  offentlig. Som et resultat, ved å skjule disse følelsene,  lider jeg ofte inne i meg.  Jeg trenger å finne sunne utløp for de negative følelsene som kan bygge seg opp i meg.

«En ting kan du ikke skjule – det er når du er lammet innvendig.»
John Lennon

Robert Plutchik har gjennomført detaljerte undersøkelser i felten av følelser. Plutchik viser sin forskning på en visuell måte ved å lage en fargerik blomstersirkel av følelser som vist nedenfor.

plutchiks-wheel-of-emotions

slide_6 smo370fa

«Vennligst ikke gi meg ord; gi meg en klem. Ikke fortell meg at jeg holder meg oppreist så godt; bryt sammen med meg og innrøm vår felles elendighet. Ikke lat som det er en lys fjelltopp; gå med meg gjennom den mørke dalen der ingen av oss kan si et ord.»
Robert Dykstra


Plutchik forskning inneholder en detaljert liste over åtte opposisjonelle primære følelser som vist nedenfor.

Glede –  Tristhet
Tillit – Avsky
Frykt – Sinne
Overraskelse – Forventning


Variasjoner i fargeintensitet  svarer til variasjoner i emosjonell intensitet. Dermed okkuperer de åtte primære følelsene den indre ringen  med mer intense former i sentrum (merk dristigere farger) og mildere eller blekere former (farger) lenger ute . For eksempel «raseri» er en sterkere form for «sinne» mens «irritasjon» er svakere.

Den to-dimensjonale blomstersirkelen kan folde seg ut i en roterende toppform som vist i en av figurene. Tuppen på toppen og midten av blomsten er et punkt av emosjonelt null.

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller våre behov ved:

et semantisk-konsistent sett av distinkte følelser
en organisasjonsstruktur
standardiserte navn

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller vår forventning ved:

nivåer av intensitet i følelser
blande primære følelser for å forme nye
begrepet emosjonell «motsetninger» som gjensidig utelukkende par
en blank, ikke-emosjonell  tilstand

«I dag, vil mange velge å leve uten betingelser og regler for sin egen lykke. Hvorfor ikke du? Ikke la en ny dag gå hvor din dedikasjon til andres meninger er større enn din dedikasjon til dine egne følelser! I dag er en ny dag! »
Steve Maraboli

slide_7

«Aldri, aldri undervurder kraften av kjærlighet. Selv bare et øyeblikk av empatisk, samstemt kontakt kan endre et menneske for alltid. Vennligst ikke glem at for mange, har de aldri kjent kraften i å bli betingelsesløst holdt.

Du kan ha behov for å snakke en sliten venn bort fra erfaringene sine og du er full av løsninger, teknikker og hemmelige åndelige prosesser. Bli samstemt … For dette kan ikke være det dere lengter etter. Lytt nøye, ikke bare til ordene, men til det som strømmer ut fra sentrum av hans hjerte.

Gjennom din tilstedeværelse, øyne, berøring, og språket ditt, hold han slik at han blir minnet om at fosser av sårbarhet, hjertesorg, forvirring og usikkerhet ikke er bevis for at noe er galt med han. Det er en påminnelse om hvor levende han er, og viser realiteten av å være et følsomt, åpent, nakent menneske på en stjerne der kjærligheten er til stede.

En av de største gavene du kan gi til en annen er å være rolig og beroligende. Gi han et sted der han kan komme til hvile, akkurat som  han er, uten at han trenger å være noe annerledes for at du skal være nær.

Sammen, vil dere være frigjørere for integrering, skape et sted for utfoldelsen av det som lengter etter å bli oppfylt inne i dere. Veien er overalt.»
Matt Licata

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Selvbedrag

t vi15319162_10211080493558537_558072841588118191_n

«Finn ut hva tro er og hvordan du kan sette den ut i praksis.
Oppdag hva stolthet er, og bli kvitt den.
Utvikle et selvbilde som er tilstrekkelig og nøyaktig.
Avklar dine verdier.
Identifiser dine talenter.
Undersøk faktum og mening.
Innse at du deltar i selvbedrag.
Reflekter over «sannheter».
Bruk dine åndelige gaver.
Tøm samvittigheten.
Føl dypt.
Nyt livet.
Se døden i øynene.
Behandle kroppen din rett.
Beseir deg selv.
Vær ydmyk.»
J. Grant Howard

I dag vil jeg skrive om en relasjon jeg har til et annet menneske, en venn.

Jeg kjenner meg så hjelpeløs. Jeg har rett og slett fått en utfordring som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Det handler ikke direkte om meg, men om hvordan jeg  forholder meg til en venns livsvalg og hvordan denne vennen mestrer livet sitt. Det er da ikke mitt problem sier du gjerne. Og det har du rett i. Jeg gjør det til mitt, fordi jeg bryr meg og ønsker at det skal gå en jeg bryr meg om vel.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hva kan jeg gjøre for å  vise vei? Hva kan jeg gjøre for å lindre smerten jeg vet er ved å fortrenge alt som er godt hos vennen min?

«Benekter vi realiteten, kommer den tilbake for å hjemsøke oss.»
Philip K. Dick

10750379_10204861939764853_4106175525420384832_o

Jeg når ikke inn. Hvorfor? Fordi hun har stengt meg ute. Hadde det bare vært meg hun stengte ute, hadde det ikke vært så ille. Men hun har trukket seg bort fra alle og kommuniserer kun om upersonlige ting. Ingen får berøre det som  er ved å bryte henne ned innenfra. Jeg blir tilskuer til at vennen min legger livet sitt i ruiner. Følelser er blitt et tabuord. Å sette ord på det som er vanskelig er en umulighet for henne.

Jeg vet at hun strever. Jeg vet at hun føler skam over valgene hun har tatt for livet sitt. Hun vet at hun fortsetter å gå i en retning som vil lede henner  nærmere avgrunnen for hver dag. Likevel klarer hun ikke å gjøre noe med det og velge en annen retning for livet sitt. Til det er hun for følelsesmessig bundet til  det hun har valgt. Mange ganger har hun forsøkt å løsrive seg, men til ingen nytte. Det følelsesmessige presset fra det som holder henne fast er ved å utslette henne som menneske. På en måte er det som hun er fanget i et edderkoppnett og ikke kommer seg løs selv om hun så gjerne vil.

Kanskje vil hun ikke heller. Hun  opplever tilhørighet, til tross for alt det negative som følger med. Hun er ikke klar for å gi slipp på det. I alle fall ikke nå. Vil hun noensinne klare å gi slipp? Jeg vet ikke, men jeg håper …..

«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.»
Thomas Moore

1507297_10204814435937287_1766805043664979697_o

Jeg vet med sikkerhet at det hun har levd for i mange år, er en løgn. Hun har levd i en illusjon om kjærlighet, mens hun er blitt grovt utnyttet. Det er dette som er så vanskelig å innrønne og akseptere. Jeg forstår at det knuser selvbildet hennes om hun innrømmer,  selv overfor seg selv,  at hun har levd på en illusjon. Eller skal jeg heller si at hun ønsker å tro at det hun har levd for  er ekte. Jeg forstår at hun innerst inne ikke tror på det selv, men at hun ikke klarer å løsrive seg. Da vil hun sitte igjen ribbet for alt, og kjenne på skam og nederlag. Derfor fortsetter hun å bedra seg selv og sitt innerste vesen.

Hvordan kan jeg vite at det er slik?  Det kan jo være at det er jeg som tar feil og at det hun har valgt er det eneste rette for et menneske med gode verdier. Jeg skulle ønske det var slik, men jeg vet …..

«Du kan lure deg selv, vet du. Du tror det er umulig, men det viser seg at det er det enkleste av alt.»
Jodi Picoult

Jeg er tilskuer til alt dette. Jeg har sagt hva jeg mener og hvordan jeg føler rundt det som skjer med henne, at jeg ikke klarer å nå inn til henne som venn. Når jeg snakker om  dette som er så vanskelig, lytter hun, men viser ikke med en mine at det berører henne. Hun sier ikke et ord, verken til forsvar eller gir innrømmelser. Bare taushet. Slik oppstår det en mur mellom oss, og samværet oss imellom blir upersonlig og intetsigende, fylt av taushet eller tomt prat.

Det undrer meg hva som kan få et ellers klokt og fornuftig menneske til å lure seg selv så ettertrykkelig? Kanskje handler det om et ønske om nærhet, om å høre til.

«Sannheten som overlever er rett og slett løgnen som er hyggelig å tro.»
H. L. Mencken

darkness-quote

Jeg har tenkt mye på denne relasjonen og hvorfor det er så vanskelig å komme inn på vennen min. Jeg tror at noe av svaret ligger i selvbedrag og årsakene bak dette fenomenet. Derfor har jeg sett litt på hva det er.

Sannheten om selvbedrag er at det er en type løgn som kommer fra å ikke være psykisk sterk nok til å være ærlige med oss selv. Og jeg tror at det er et stort hinder for å leve et fullverdig liv.

Vi lurer oss selv til å tro noe som er usant, og vi nekter å tro det som er sant. Faktisk, lyver vi for oss selv, fra tilsynelatende ubetydelige fakta til massive livsendrende realiteter. 

Vi lyver for å vise våre ambisiøse mål. Vi lyver for oss selv om hvor mye vi egentlig spiste i dag. Vi forteller oss selv at vi ikke skal drikke i kveld, men når alle andre drikker, tar vi minst 3 glass vin.

Vi lyver for å gjenspeile vårt ønske om å opprettholde sosial hensiktsmessighet, som når vi møter en bekjent på matbutikken og sier: «Du ser virkelig fantastisk ut!», Selv om han eller hun aldri har sett verre ut. Likevel, vi forteller oss selv at det er greit å lyve fordi vi ikke ønsker å virke uhøflige.

«Slutt å lyve for deg selv. Når vi fornekter vår egen sannhet, fornekter vi vårt eget potensial. »
Steve Maraboli
 

dscn9597

Vi lyver om våre viktigste livsvalg, for eksempel hvorfor vi giftet oss, forblir i et forhold, forlater det eller valgte en gitt karrierevei. Dessverre er kjærlighet sjelden den fulle motivasjonen for valg. Sannheten om våre nære relasjoner kan være vanskelig å erkjenne.

Få mennesker vil alltid vite sannheten, eller oppsøke den. Faktisk fornekter mange aktivt sannheten før de blir tvunget til å håndtere den.

Vi ser sjelden verden slik den virkelig er. Vår oppfatning av verden er partisk, våre minner forråder oss, og våre egentlige motiver kan forbli skjult.

Vi overbeviser oss selv om ting som ikke er sant, hvem vi er og hva som skjer rundt oss.

Mesteparten av tiden lyver vi for oss selv for å opprettholde en følelse av kontroll. Tross alt, ingen liker å føle seg sårbar eller hjelpeløs.

Alle av oss opplever verden gjennom ulike filtre. De fleste er designet for å gjøre livet mer utholdelig.

Vi bedrar oss selv fordi vi ikke har nok psykologisk styrke til å innrømme sannheten og håndtere konsekvensene som vil følge. Likevel, å forstå vår selvvilledende natur er den mest effektive måten å leve et fullverdig liv på. For når vi erkjenner hvem vi egentlig er, har vi mulighet til å endre oss.

«Det er to måter å bli lurt. Den ene er å tro det som ikke er sant; den andre er å nekte å tro det som er sant.»
Søren Kierkegaard

dscn9540

Selvbedrag kommer med store omkostnader for oss fordi vi lever vår sannhet, uansett om vi er ærlige om den eller ikke. Selvbedrag er eksemplifisert i våre tankemønstre, holdninger, atferd, følelsesmessige reaksjoner, og relasjoner. Hver gang våre liv er drevet av noe utenfor vår bevissthet, er det farlig for oss og alle rundt oss.

Selvbedrag koster fordi vi sårer oss selv og de vi elsker mest når vi ikke tar fullt ansvar for hvem vi er. Vi bruker ofte smertefulle livserfaringer for å rettferdiggjøre å ikke være den beste versjoner av oss selv. Hver gang vi gjør det, skader vi direkte og indirekte andre, særlig de vi elsker mest.

En annen  kostnad ved selvbedrag er at vi kan bidra til  handlinger av grusomhet ved å tro våre løgner og spre dem til andre. Selv om de fleste av oss nekter for at vi er i stand til bevisst å skade andre, tyder historien og en stor del av sosialpsykologisk forskning på at vi alle er i stand til ekstreme handlinger av grusomhet når vi er plassert i det rette miljøet. 

En annen stor kostnad ved selvbedrag er at den kan etterlate oss med mye anger. Vi kan ha tatt valg med skadelige konsekvenser for å unngå å være ærlige. Eller vi kan ha valgt å ikke endre oss etter å ha innrømmet sannheten. Å se tilbake på livet med beklagelse er noe av de tøffeste å komme over, fordi vi ikke kan endre våre valg i fortiden, bare våre valg i dag.

«Når hendelser skjer som synes katastrofale, er det ikke bare mulig, men svært viktig for deg å tillate deg selv å komme til et sted med ro.

Panikk tjener ingen – ikke deg selv, ikke de som lider, og ikke jorden. Tillat deg selv å stole på at det er en større hensikt, og at det ikke kan være nødvendig for deg å vite denne hensikten på dette tidspunktet. Tillat deg selv å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli til det beste

dscn7483-e28093-kopi

Ville selvbedrag ha skjedd hvis vi var mer bevisste? Ja, sikkert vil noe av det fortsatt skje. Men betydelig mindre. Det er jeg overbevist om.

Våre personlige problemer, følelser, ønsker, frykt og  evner er ofte gjenstand for selvbedrag. Men når vi er i stand til å sette den positive versjonen av «oss selv»  i fokus, med en sterk tro på at vi kan oppnå de resultatene vi ønsker, at det er mulig, skaper vi en katalysator for vekst og utvikling.

«Ingen mann er aldri så mye lurt av en annen som av seg selv.»
Fulke Greville

Å gjøre dette inkluderer å erkjenne  at det i oss  som forteller oss at vi ikke kan, ikke fortjener eller ikke er i stand til å oppnå det vi sikter  mot er et «negativt selvbilde». Vi kan bruke hjernen vår til å gi rasjonelle og logiske grunner til at vi ikke vil være i stand til å oppnå visjonene eller målene våre. Det kan være svært destruktivt. Det krever at vi kjenner igjen slike «grunner» som fienden. Det er et produkt av frykt, og et hinder for vekst, ikke en alliert.

dscn8136

Flere forskningsstudier viser at vi kan lære å mentalt forkaste uønskede tanker. Det kan frigjøre energi og engasjement for å oppnå det som «noe i oss» sier at vi ikke kan. Tilsvarende viser  forskning at sterk tro på våre evner til å oppnå det vi ønsker eller satser på, kan hjelpe oss til å nå målene vi har satt. Et slikt mentalt fokus kan hjelpe oss til å holde i sjakk den «rasjonelle» delen i oss som gir oss grunner for ikke å være i stand til å gjøre det vi ønsker. 

«De sier at du ikke kan gjøre det, men noen ganger fungerer det  ikke alltid!»
Casey Stengel

Selvfølgelig må en positiv form for «selvbedrag» alltid fungere sammen med pågående selvbevissthet og selvransakelse. Vår visjon om muligheter må være jordet i en god håndtering av  virkeligheten. Både psykoterapi og empirisk forskning viser at selvransakelse er viktige ingredienser for vellykkede resultater i livet. Med det i tankene lytter jeg til hva forfatteren George Eliot skrev:

«Det er aldri for sent å bli hva du kunne ha blitt.»

Vi lurer oss selv av mange grunner. Noen ganger for å rettferdiggjøre overlegenhet, men oftere for å unngå følelsen av utrygghet. Vi rettferdiggjør destruktiv atferd ut fra et dypt behov for å føle oss smarte, sterke eller kompetente. I utgangspunktet handler det om å føle oss trygge. Utryggheten er stor i vår kultur og den koster oss dyrt gjennom kompenserende selvbedrag.

dscn8108-kopi

«Fordommer er basert på bedrag, av deg selv og av andre.»
DaShanne Stokes
 

Vi prøver  ofte å ha en grunn for å rettferdiggjøre atferd. Mange av oss ønsker å tenke på oss selv som helt rasjonelle vesener, som om alle våre beslutninger var bevisste og logiske. Rasjonalisering liker å opptre som sivilisert, opplyst og rasjonell, og er dermed mer snikende. Når vi tror at vi er fornuftige, er vi mer utsatt for å bli påvirket av følelser. Vi lurer oss selv ved å tenke at vi opptrer av en grunn, når vi egentlig handler på følelser.

Som Robert Trivers har skrevet i sin bok om selvbedrag, The Folly of Fools:

«Et svært urovekkende trekk ved overmot er at det ofte ser ut til å være dårlig assosiert med kunnskap – det er,  jo mer uvitende den enkelte er,  jo mer selvsikker kan han eller hun være.»

På den annen side, når vi tar hensyn til følelser (for eksempel usikkerhet) som påvirker  holdningene og handlingene våre, er det mindre sannsynlighet for selvbedrag, og mindre sannsynlighet for at vi engasjerer oss i destruktiv atferd.

Men her er problemet: Hvordan vet vi når vi lure oss selv? Først av alt, må vi erkjenne at vi alle lurer oss selv til en viss grad. Da kan vi ærlig og medfølende bruke selvrefleksjon for å prøve å se hvor våre sårbare steder er.

«Ubevisst visste han hvorfor det skjedde, men en sannhet undertrykt er en realitet ignorert.»
Luke Montgomery

dscn7922-kopi

Men sannsynligvis er den mest effektive metoden å være involvert med mennesker som kan bidra til å holde oss ærlige og åpne: familie, venner, lokalsamfunn eller en terapeut. Ideelt hjelper de oss ikke bare i konkrete tilfeller, der vi kan lure oss selv, men enda viktigere hjelper de oss til å gjenkjenne  mønstre av selvbedrag, blinde flekker og ta hensyn til dem. 

For hundre år siden kaller Carl Jung  aspektene av personligheten som vi prøver å skjule fra andre og fra oss selv «skyggen», den delen som ikke er eksponert for lys. Ny forskning  bekrefter at mye av vår atferd er initiert utenfor bevisstheten.

Forskning antyder også  at vi er i stand til å gjøre bevisste valg for å arrestere ubevisst atferd. Når vi slutter  å nekte for at vi har en skygge – og tro meg, vi har alle en skygge –  håndterer vi den mer effektivt. Å benekte skyggen er en av våre mest utbredte former for selvbedrag.

Og her er grunnen til at alt dette er viktig: Jo mer bevisste vi er, jo mer  er vi en del av løsningen. Jo flere av oss som er bevisste, er verden mindre utsatt for selvbedrag og en selvdestruktiv flokkmentalitet.

«Respekter andre menneskers følelser. Det kan bety noe for deg, men det kan bety alt for dem. »
Roy T. Bennett

Når vi har en vag følelse av at noe ikke er helt riktig, at kanskje vi lurer oss selv, trenger vi å roe ned og sjekke det ut. Spørre oss selv og de rundt oss hva som egentlig skjer. Det kan gjøre verden til et tryggere sted.

«Tillit bygges når noen viser seg sårbare og ikke blir utnyttet»
Bob Vanourek

Jeg tenker at det handler i stor grad om tillit til at andre vil oss vel, og vårt mot og vilje til å sette ord på det vi føler overfor hverandre.

Jeg håper at vennen min også finner frem til sin sannhet og etter hvert kvitter seg med negativt selvbedrag. Jeg vil være der for henne og støtte henne om hun lar meg.

«Den beste veien ut er alltid gjennom.»
Robert Frost

dscn7309-kopi-2-kopi

Test hvor ærlig du er med deg selv. Hvor stort selvbedraget ditt er:

Hvor ærlig er du med deg selv?

Svar på en syv-punkts skala, der 1 er «ikke sant», 4 «litt sant «, og 7 er «veldig sant».

1. Mitt første inntrykk er alltid rett.

2. Jeg bryr meg ikke om hva andre virkelig tenker om meg.

3. Når jeg har bestemt meg, kan andre  sjelden endre min mening.

4. Jeg har fullstendig kontroll over min egen skjebne.

5. Jeg angrer aldri mine beslutninger.

6. Jeg er en helt rasjonell person.

7. Jeg er veldig trygg på  mine egne vurderinger.

Svar nøkkel: For hvert spørsmål, får du ett poeng når du svarer på 6 eller 7. Jo høyere poengsum, jo mer selv villedende pleier du å være.

Del Paulhus, University of British Columbia

dscn7351-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Huske å leve

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Huske livet

«Hei», sier livet. «Husker du meg?
Vi startet ut sammen her
da du bare var
fylt av av undring.
Husk hvordan du så verden
som et sted fylt av magi?
Vi var rampete lekekamerater da.
Vi malte på himmelen med skyer
og laget magi ut av
ingenting.
Kan du huske, hvordan jeg
skitnet meg til
av rampestreker?

 Ikke noe trygt. Så mye nei.
De kledde meg i ukomfortable klær
og fikk deg til å bære dem, også.   

Du gjenkjenner ikke meg, gjør du?
Men jeg har aldri forlatt deg
eller mistet mitt ville, glade ønske
om å vise deg
leke med deg
kysse deg.
Leke gjemsel ned svingete veier
og alltid oppdage mer.
Lyst til å løpe vekk med meg igjen?
Skal vi rømme uten å dra.
Fordi det er mulig, vet du.
Jeg har aldri vært noe annet sted, enn her
og venter på at du skal huske.

   Jacob Nordby

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

Enda et nytt år er begynt. Et år som forhåpentligvis vil inneholde mange gode stunder og gi meg opplevelser fylt med kjærlighet, magi og undring.

I år har jeg skaffet meg en fargerik årsplanlegger med sitater fra Paulo Coelho.  Jeg ser frem til å fylle  sidene med det livet har på lager for meg. Det blir garantert ikke bare gode opplevelser, men jeg er sikker på at det blir opplevelser som fører meg videre og lærer meg noe nytt om det å leve.

Temaet i årsplanleggeren for januar er toleranse. Det betyr at det er menneskelig å feile.

«For lenge siden lærte jeg at for å lege mine sår, måtte jeg ha mot til å erkjenne dem.»

Alef -Paulo Coelho

Det er menneskelig å gå seg vill. Heldigvis er det lov å stille spørsmål. Det er lov å be om hjelp. Det er lov å lete etter mening. Jeg vet med sikkerhet at om vi  er utholdende og tar vare på hverandre med kjærlig toleranse, vil vi finne veien mot oppfyllelse av drømmene våre. Magisk, ikke sant?

«Hold deg sammen med dem som ikke er redde for å vise seg sårbare. For de stoler på seg selv, de vet at alle trår feil en gang ibant og det tolker de ikke som et tegn på svakhet, men på menneskelighet.»

Manuskriptet fra Accra – Paulo Coelho

736134_4861996944355_2086439970_o

Kvaliteten på livet mitt vil bare virkelig endres om jeg endrer noe i meg selv. Livet skjer fra innsiden. Ellers kan jeg være på det vakreste stedet i verden og fortsatt føle meg elendig.

Det handler om de valgene jeg tar for å komme dit jeg ønsker å være.

Alt jeg ønsker, hvert mål som settes er fordi jeg  ønsker å være lykkelig, være glad. Om glede bare er et resultat av noe jeg gjorde, vil den snart visne bort. Men velger jeg den indre handlingen av å føle glede, vil den vise meg ytre handlinger som skaper mer glede.

Jeg har opplevd mange ytre handlinger som lett kunne fått meg til å kjenne på håpløshet og manglende respons fra livet. Det er i slike stunder det handler om å være grunnfestet i indre glede.

For meg er det godt  å vite at det er lov å være den jeg er, selv om det kan være tøft til tider.

«Salige er de rare
for de lærer oss å se verden med nye øyne.
Salige er de som omfavner intensiteten av livets smerte og glede,
for de skal bli belønnet med en uvanlig ekstase.
Salige er de som ser skjønnhet  i stygghet,
for de skal forvandle vår visjon av hvordan verden kan være.
Salige er de dristige og omskiftelige,
for deres fantasi knuser gamle grenser for frykt for oss alle.
Salige er de som er gjort narr av for sine uhemmede uttrykk
av kjærlighet i alle slags former,
fordi den slags galskap er akkurat den frihet
som verden ubevisst ber om.
Salige er de som har holdt ut å bli nedbrutt av livet,
for de er de prangende sprekkene hvor lyset skinner.»

Jacob Nordby

quote-tree-rumi

Det er faktisk lov å være i tvil om veien jeg skal gå. Den viser meg bare at jeg fortsatt er levende og reflekterer over livet. Jeg vil samtidig være meg selv. Noe annet er naturstridig. Har du noensinne sett et blad som er nøyaktifg likt et annet? Akkurat slik er det med meg og deg også. Vi er orginaler og det er noe vi kan være stolt over, uansett hva andre tenker og sier om oss.

Den beste medisinen for et godt liv er å gjøre noe positivt. Noe av det beste jeg vet i så henseelse er  å gå meg en tur. Der får jeg fokuset rettet mot det jeg opplever, gleden over å være til, solens varme stråler mot ansiktet, fuglenes vakre sang og de magiske fargene i naturen. Det som plager meg, falmer og betyr ikke lenger så mye. Hvorfor, fordi jeg har valgt livet. Jeg har valgt å kjenne på gleden over å være til.

Selvsagt er det mye annet som gir indre glede. Det kan handle om felleskap, gjøre noe for andre eller rett og slett utrette noe som jeg har drømt om å gjøre. Jeg innser at det handler om å se muligheter, om min egen innstilling og ikke minst om hvor jeg er akkurat der og da i min egen prosess.

dscn9946

Selv med de beste intensjonene, kan jeg oppleve å få de verste resultatene.  For å få livet til å henge sammen må det være  en endring i bevisstheten min mot det som er positivt. Samtidig må jeg tro på at jeg kan lykkes med det jeg ønsker å oppnå. Når jeg skaper en glad indre verden, vil jeg ikke bekymre meg så mye for de ytre påvirkningene. Det handler i stor grad om å være raus mot meg selv.

«Uten avvik fra normen, er fremgang ikke mulig.»

Frank Zappa

Med andre ord skal noe fantastisk skje, må noe fantastisk først skje i meg. Da kan ingen stoppe meg fra å få det mest fantastiske og magiske livet. Møter jeg hindringer, begymrer jeg meg ikke. Jeg bruker dem som en mulighet til å roe ned og nyte utsikten før jeg setter farten opp igjen.

Når bekymring eller frykt skjer inne i meg og jeg samtidig prøver å skape noe, vil en forstørret versjon av denne bekymringen og frykten manifesteres på utsiden. Jeg har erfart det ofte. Jeg vet at det samme gjelder for deg og ditt liv.

CIMG8032 - Kopi

Når jeg ønsker å skape noe som gir meg glede, sjekker jeg alltid først at noe gledelig skjer inne i meg.

«Det er ingen vei forbi, til slutt, den jeg er, vil manifestere seg i min verden.»

Jeg har egentlig aldri vært en fan av mål … Jeg liker tanken på oppfylte drømmer. Mine drømmer handler om indre vekst, velvære, eie en voksende glede, leve bevisst og naturlig.  Men mest av alt å møte deg der du er og i fellesskap skape magi.

Hver dag vil jeg sjekke om jeg er litt bedre som menneske enn jeg var i går.  Spørsmålene jeg trenger å stille meg er, om jeg er litt mer glad som menneske, litt mer kjærlig og litt mer medfølende?

Mitt nyttårsønske er at vi sammen kan bestemme at dette er våre store drømmer for livet og  utstråle dem overalt hvor vi går. Sammen kan vi forandre verden. Så i dag, selv om du føler deg trist, eller for redd til å  ha en drøm … vit dette … du  kan klare det. Du er sterkere enn du tror.  Du våknet opp i morges med nye muligheter foran deg. Anta at du er den du ønsker å være. Våg å anta at du kan få det du vil ha og har det som trengs for å oppnå det. Våg å anta at alt er mulig for deg … fordi det er mulig.

«Det store spørsmålet er om du kommer til å være i stand til å si
et solid ja til eventyret.»

Joseph Campbell

Gleder meg til å skape et magisk 2017, fylt av glede og positive energier. Jeg gjør det gjerne sammen med deg.

dscn7933

Til slutt i dag vil jeg dele noen leveregler. Hvem som har utformet dem vet jeg ikke. For meg gir de mening og retning for det livet jeg ønsker å skape.

  • Du har fått en kropp.

Enten du elsker den eller hater den, er den din for livet, så godta den. Det som teller er hva som er inne i deg.

  • Du blir presentert for noe du skal lære

Livet er en konstant læring, som hver dag gir muligheter for deg til å lære mer. Disse erfaringene er spesifikke for deg, og å lære dem «er nøkkelen til å oppdage og oppfylle betydningen og relevansen av ditt eget liv».

  • Det er ingen feil, bare lærdom.

Din utvikling mot visdom er en prosess med eksperimentering, prøving og feiling, så det er uunngåelig at ting ikke alltid vil gå slik du planla eller slå ut slik du ønsker. Medfølelse er botemiddelet for hard fordømmelse – av oss selv og andre. Tilgivelse er ikke bare guddommelig – den  handler også om «å slette følelsesmessig gjeld» – å oppføre deg etisk, med integritet, og med humor – særlig evnen til å le av deg selv og dine egne uhell – står sentralt i perspektivet om at «feil» rett og slett er leksjoner vi må lære.

  • Leksen gjentas inntil  den er lært.

Leksen gjenta til den er lært. Det som manifesteres som problemer og utfordringer, irritasjoner og frustrasjoner er flere lekser – de vil gjenta seg til du ser dem som lekser og lære av dem. Din egen bevissthet og din evne til å forandre deg, er forutsetningene for å gjennomføre denne regelen.  Grunnleggende er også din aksept av at du ikke er et offer for skjebnen eller omstendighetene – «årsakssammenhengen» må bli anerkjent. Det vil si: ting skjer med deg på grunn av hvor du er og hva du gjør. Å skylde på noen eller noe annet for ulykker er en flukt og en fornektelse. Du selv er ansvarlig for deg, og hva som skjer med deg. Tålmodighet er nødvendig – endring skjer ikke over natten, så gi endring tid til å skje.

  • Læring tar ikke slutt.

Mens du er i live er det alltid lærdom å lære. Overgi deg til  «rytmen i livet», ikke kjemp mot den. Forplikt deg til prosessen med konstant læring og endring – vær ydmyk nok til å alltid erkjenne dine egne svakheter, og vær fleksibel nok til å tilpasse deg fra det du er vant til, fordi å være opphengt i gamle vaner vil nekte deg friheten til nye muligheter.

  • «Det» er ikke noe bedre enn «her».

Den andre siden av gjerdet kan være grønnere enn på din side, men å komme dit er ikke nøkkelen til uendelig lykke. Vær takknemlig for og nyt det du har, og hvor du er på reisen. Sett pris på det som er bra i livet ditt, i stedet for å måle og samle ting som ikke egentlig fører til lykke. Å leve i nuet hjelper deg til å oppnå fred.

  • Andre er bare speil av deg.

Du elsker eller hater noe i en annen person i henhold til hva du elsker eller hater i deg selv. Vær tolerant; godta andre som de er, og strev etter klarhet i selvbevissthet; bestreb deg på å virkelig forstå og ha en objektiv oppfatning av din egen selvtillit, dine tanker og følelser. Negative erfaringer er muligheter til å helbrede sårene som du bærer. Støtt andre, og ved å gjøre det støtter du deg selv. Om du ikke er i stand til å støtte andre, er det et tegn på at du ikke tilstrekkelig ivaretar dine egne behov.

  • Hva du gjør ut av livet ditt er opp til deg.

Du har alle verktøyene og ressursene du trenger. Hva du gjør med dem er opp til deg. Ta ansvar for deg selv. Lær å gi slipp når du ikke kan endre ting. Ikke bli sint om ting – bitre minner roter det til for deg. Mot bor i oss alle – bruk det når du trenger å gjøre det som er riktig for deg. Du har en sterk naturlig kraft og eventyrlyst, som du bør bruke mens du omfavner det som ligger foran deg.

  • Svarene ligger inne i deg.

Stol på dine instinkter og dine innerste følelser, enten du hører dem som en liten stemme eller et glimt av inspirasjon. Lytt til følelser så vel som lyder. Se, hør og ha tillit. Bruk din naturlig inspirasjon.

dscn9635

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Synkronitet

«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

https://www.youtube.com/watch?v=BX_nMwYa-nw

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er  øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling,  åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

 

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative  er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og  energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

 

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg. 

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

 

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være  mer synkron med mitt eget indre.  Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for  å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

 

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

 

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier  at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron  med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid  forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

 

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de  mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele  nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tenke positivt

 

«Det er ikke døden folk flest er redde for. Det er å komme til slutten av livet, bare for å innse at de aldri virkelig levde.»
Prince Ea

Har du vært sinna på livet noen gang? Du kjenner deg urettferdig behandlet. Andre lykkes, men for deg går alt skeis. Katastrofer eller sykdom rammer deg og du er hjelpeløs deltaker i noe du ikke ønsker. Mennesker du er glad i forsvinner ut av livet ditt på en eller annen måte.  Alt kjennes så urettferdig. Du har ikke fortjent all ulykken som rammer deg. Du som er laget av stjernestøv og drømmer om å danse gjennom livet.

Jeg har vært der mange ganger. Livet er ikke rettferdig.  Jeg tenker ofte at dette har jeg ikke fortjent. Andre ganger får jeg som fortjent. På en måte er det en slags trøst i det.

Hva gjør jeg når dette som jeg ikke ønsker skjer? Trekker jeg meg tilbake fortvilet over menneskets natur? Forbanner jeg Gud og alle andre makter for det som skjer?  Eller …

Hvordan kan jeg komme over følelser av sinne, frykt, eller et ønske om hevn eller rettferdighet?

Hvordan får jeg tilbake livet mitt?

Jeg er overbevist om at det handler om å endre fokus fra en nedadgående spiral av negativitet og sorg … til takknemlighet for det jeg har.

 

Å  ha et slikt fokus gir en jordet følelse av fred i hele meg.

Jeg har denne troen som sier:

«Fra hver negativ erfaring er en gave som er enda større.»

… Og det er min jobb å finne ut hva denne gaven er.

Da jeg begynte å lete etter posive tanker, la jeg merke til at jeg umiddelbart begynte å se disse gavene.

Det er trist å leve livet som om jeg allerede er død. Å la frykt, tvil, usikkerhet og følelser av uverdighet få overbevise meg om at det er tryggere å gi opp meg selv, drømmene mine og hele livet mitt, enn det er å være dristig, modig og eventyrlysten.

Det er sørgelig å  avslutte livet med å  innse at jeg har mye å angre på. Ikke det jeg gjorde, men det jeg var for redd for å gjøre ….

 

 

Lytter jeg til hjertet mitt vil jeg finne svar:

Hver dag presenteres jeg en ny start muligheten  der jeg kan skape noe nytt, noe bedre. Jeg blir minnet på hvem jeg virkelig er under frykt, tvil og usikkerhet. Hver dag får jeg en ny mulighet til å legge bak meg alle illusjonene som har styrt meg og skape et bedre liv. Med hver dag kommer en ny sjanse til å avlære det jeg har lært om det som skremmer meg. Å erstatte frykt med kjærlighet, og sorger med latter. Å gi slipp på alt som ikke lenger tjener meg og  heller tro på kjærligheten.

«Alle ble skapt for å leve ut drømmen de har inne i seg.»

Og når jeg legger all frykt til side, tvilen på meg selv, usikkerheten og følelsene av uverdighet, frigjør jeg meg fra det som holder meg og drømmene mine fanget. Og jeg gir meg selv tillatelse til å leve, til å drømme og å bli alt som livet har skapt meg til å være.

Dette er alltid mitt valg … Jeg ønsker ikke å late som det er lett, eller at det ikke fortsatt  gjør vondt noen ganger når noe skjer med meg. Noe som får meg til å føle meg forurettet eller krenket. Selvfølgelig gjør det vondt, men når det gjør vondt, kan jeg fortsatt velge å lytte til hjertets stemme.

Så hva om det ikke har blitt gjort før?
Da er jeg den første.

Så hva om jeg gjør feil noen ganger?
Da gjenoppfinner jeg  meg selv.

Så hva om jeg ikke har en universitets grad?
Jeg er nysgjerrig og lærer mer.

Så hva hvis ingen tror på meg?
Jeg trenger ikke godkjenning for å være vellykket.

Så hva om det blir vanskelig?
Alle store ting krever smerte og tap.

Så hva om jeg fortsetter å prøve og aldri får det til?
Dristighet har alltid den rette farten.

Så hva hvis ingen følger meg?
De vil følge når jeg gjør noe fantastisk.

Så hva hvis jeg blir skadet?
Det er prisen på dristighet.

Så hva om jeg ikke blir verdsatt?
Egoet vil bare gjøre meg selvtilfreds.

Så hva om alt jeg trodde var riktig viser seg å være feil?
Jeg lager nye reglene.

Så hva om ekspertene er uenige med meg?
Ekspertene kan ta feil.

Så hva hvis jeg gir mer enn jeg får?
Jeg kan bare bli lykkeligere.

Og så? Og så? Og så? Resten er bare unnskyldninger.

dscn9650

Jeg må se inn i meg selv og utfordre demonene som holder meg tilbake fra å leve fra hjertet. Jeg vil aldri  bli en mester før jeg kan se forbi frykt og fiasko og unnskyldningene  som holder meg tilbake.

Det starter med å tro at jeg kan være fantastisk, uansett hvem eller hvor jeg er i livet akkurat nå.

Det er lett å si at det å jobbe hardt er viktig.  Men bare fordi jeg sier ordene betyr det ikke at jeg gjør det.

Fremtiden min handler om de beslutningene jeg foretar. Ikke ideene jeg har.

Beslutningene som jeg tar mange ganger om dagen bygger fremtiden. De teller. Så hvordan kan jeg endre fremtiden min i dag?

Jeg starter med å tro at jeg betyr noe. At det jeg gjør er viktig. At det jeg gjør akkurat nå endrer mulighetene for fremtiden min.

Det handler om å følge hjertets stemme.

Det betyr at jeg:

Fortsetter fremover  selv når jeg fikk luften slått ut av meg.
Er ærlig, selv om det betyr at jeg vil være flau.
Tar meg tid til å lære nye ferdigheter, utvikle nye talenter og nye ideer, selv når det er lettere å la være.
Investerer i personlig inspirasjon i stedet for å la angst styre beslutningene mine. Jeg finner ofte inspirasjon og glede når jeg vandrer ute i naturen med kameraet mitt.

Betydningen av å eliminere unnskyldninger er å forstå resultatet av enkeltbeslutningene mine.

Mange små valg gjør en stor forskjell. Magisk, ikke sant?

 

Tony Robbins sier at kvaliteten på livet er basert på kvaliteten av spørsmålene jeg stiller.

Her er noen  spørsmål som hjalp meg til å skifte fra sinne til kraft …

Hva er jeg mest takknemlig for i dette øyeblikket?

Hva vil  gjøre denne opplevelsen verdt mer enn hva den har kostet meg? «

Fokuset mitt er å leve i en tilstand av total overflod, selv i et øyeblikk av tap. 

Det kan være noen som anklager meg for en «Polyanna»- holdning, men jeg vil hevde, hva er alternativet? Å være ulykkelig?

Jeg nekter å gi kraft og oppmerksomhet til forhold utenfor meg selv som kun har som mål å ta fra meg lykke og tilfredshet med livet.

Å gi etter for sinne eller frykt er som å overlate rattet i livet mitt til negative følelelser og gi dem makt til å få meg til å føle noe annet enn lykke.

«Jeg kan ikke  alltid kontrollere hva som skjer med meg, men jeg kan alltid kontrollere hvordan jeg reagerer.»

Og så velger jeg fred.

Jeg velger takknemlighet.

Jeg velger å fokusere på hva jeg kan skape, heller enn hva jeg har tapt.

Jeg  lever mer fullstendig på grunn av dette. Livet er intet mindre enn magisk!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Akseptere meg selv

DSCN7685.jpg

¨»Vær ydmyk for du er laget av jord. Vær edel for du er laget av stjerner.»
Serbisk ordtak

Jeg trenger å akseptere meg selv mer. Samtidig må jeg ikke slå meg til ro med alt som det er.

Jeg er klar over hvor lett det er å akseptere visse aspekter av meg selv, men ikke andre. Som at jeg har lært å leve med en kronisk sykdom og være fullt ut forpliktet til å ta vare på meg selv. Men, jeg kan ikke alltid godta utseendet eller  temperamentet mitt.

Aksept  handler ikke om å gi opp eller motarbeide det jeg ønsker meg. Det handler om å eie egenverd og kjærlig til meg selv, uansett hva. Uansett hvem som kommer og går, og hvordan livet utfolder seg. Det handler om å aldri forlate meg selv. Aksept betyr ikke at jeg slutter å vokse, det betyr at jeg søker fra et sted av helhet, snarere enn fra et sted av mangel. Det betyr å vite at jeg allerede er nok.

 

Så jeg innser at aksept handler ikke om å slå meg til ro, det handler om å eie min egen kraft, selv når jeg føler meg maktesløs.

Det er slitsomt å hele tiden prøve å forbedre meg! Hva om jeg virkelig aksepterte meg selv helt slik jeg er? Alt!

Sannheten er at jeg ikke kan være det beste i meg hele tiden. Jeg har feil, jeg forstår ikke, jeg er tankeløs, jeg  ….

Livet er klasserommet mitt, der jeg lærer noe hver dag. Jeg lærer når jeg er villig til å lytte og ta til meg lærdommen som gis meg. Slik er det rotete, magiske, usikre, vakre og tragiske livet. Så kanskje det er best å slutte med å streve, gi slipp på å alltid mestre og slappe av litt mer.

«Aksept er ikke om å slå seg til ro, det handler om å eie din kraft, selv når du føler deg maktesløs.»
Kris Carr

 

Jeg blir stadig påvirket av tanker, ideer og oppfatninger fra menneskene jeg kommer i kontakt med. Dessverre er mange av disse tankene, ideene og forestillingene svært negative. De forer frykt og begrensninger, og de får meg til å føle at jeg aldri blir nok.

Det er interessant å forstå hvor mye jeg verdsetter andres meninger. Samtidig jobber jeg hardt med å prøve å bevise eget verd for alle rundt meg? Fra svært ung alder lærte jeg å lete etter verdsetting, kjærlighet og anerkjennelse fra de rundt meg. Selv om jeg  i de første årene av livet, trengte både kjærlighet og godkjenning fra andre for å vokse, og utvikle meg på harmoniske og sunne måter, trenger jeg ikke en slik godkjenning lenger.

«Sjel, hvis du ønsker å lære hemmelighetter, må ditt hjerte glemme skam og verdighet. Du er elsket av Gud, men du bekymre deg over hva andre sier. »
Rumi

 

Hva om jeg slutter å prøve å bli bedre, og bare er meg? Den virkelige, meg. Samtidig ta vare på meg selv, men ikke være så opptatt med det, at jeg mister gleden over livet. Være på leting, men ikke glemme det som allerede er sunt og leget i meg.

Hvis jeg kunne akseptere meg selv og andre mer enn jeg gjør i dag, vil livet mitt bli bedre.  Når jeg er ærlig om hvor jeg er akkurat nå, i dag, uansett hvor mørkt det kan føles, er det lettere å komme til der jeg håper å være i morgen.

Hvem jeg er, er nok, uansett hva noen andre sier eller tenker. Enten jeg liker å innrømme det eller ikke, tar jeg meg ofte i å tro at jeg ikke er god nok, verdig nok, smart nok, rik nok, vakker nok, elskelig nok, populær nok, osv. Og derfor har jeg brukt mye av livet på å prøve å bevise mitt verdt for alle rundt meg. Jeg har innsett at livet handler ikke om å bevise mitt verd, men snarere om å realisere mitt verd.

 

Da jeg tenker på dette, dropper skuldrene mine et par hakk. Jeg føler at jeg gir meg selv  litt friere tøyler.

«Tro ikke på din egen historie. Å ikke tro på deg selv er en stor fordel, fordi det meste av det du har lært er ikke sannheten. Bruk kraften i tvil til å utfordre enhver melding du gir deg selv.»
Don Miguel Ruiz

Livet ga meg et hjerte som er atskilt fra  alle andres, til å utvikle egne personlige ideer og forestillinger. Men det er ofte vanskelig å få til. Uten å ville det har jeg tillatt andre mennesker å tenke for meg. Og selv om det kan virke mye lettere å leve livet på denne måten, skylder jeg meg selv å leve mitt liv i henhold til min egen overbevisning. For meg betyr det å følge hjertet. For hjertet mitt vet hva som er best for meg og det vil alltid gi meg retning og vise vei om jeg er villig til å lytte.


«Frigjør dere fra mental slaveri. Ingen andre enn  hver og en av oss kan frigjøre våre sinn.»
Bob Marley

 

Tenk at jeg er laget av kjærlighet og skapt for å elske. Kjærlighet er den jeg er. Men denne kjærligheten som jeg snakker om er ikke den type kjærlighet som verden gir. Nei! Denne kjærligheten er en ren kjærlighet. En kjærlighet som gir næring til sjelen ved å fylle hver eneste celle i kroppen og alle områdene av livet mitt med lys og sannhet. Det er den type kjærlighet som fjerner sløret fra øynene mine, slik at jeg kan se ting klart og anerkjenne sannheten om hvem jeg er, sannheten om hvem alle andre er.

«Hvem du er, er nok, uansett hva andre sier.»

Hvem jeg er er nok, og ikke på grunn av hvordan jeg ser ut, hvor godt jeg utfører noe, eller på grunn av hvor mange mennesker som elsker og godkjenner meg. Min sanne verdi, essensen av hvem jeg er,  er ikke bestemt av noe eksternt, det påvirkes helller ikke av hva jeg, eller noen andre, tenker om meg. Nei! Min verdi  bestemmes av selve livet.

Hvem jeg er, er verdig fordi det er slik livet skapte meg. Det er slik jeg kom inn i denne verden – verdig, verdifull og god nok! Så jeg kan like godt gi slipp på behovet for å tilbringe dager, uker, måneder, år og til og med hele livet med å prøve å bevise mitt eget verd til noen som kanskje ikke engang bryr seg om meg. Det er bare å ta imot sannheten om hvem jeg er.

 

Jeg plasser hendene over hjertet mitt, tar noen dype åndedrag, og gjentar disse ordene:

«I dette øyeblikk er jeg nok. I dette øyeblikk, jeg er perfekt akkurat slik jeg er. «

Fordi sannheten er, hvem jeg er er nok, uansett hva andre sier!

«Autentisitet er magnetisk. Lær hvordan å være autentisk. Lær andre hvordan å være autentisk. Vær den du er ment å være. Ingen dom. Ingen grenser. Ingen anger.»
Preet Kalsi

Maya Angelou  har lært meg mange ting. Hun sier: «Lytt til ditt hjerte».  Hjertet er det eneste jeg kan stole på.  Så mye, at hjertet føler svaret lenge før de logiske tankene kan stille spørsmålet.

Hun sier også: «Jeg har erfart at når vinden blåser hardt og stormen er brutal, er det viktig å holde hjertet mitt forankret.  Når  stormen passerer, noe som alltid vil skje, kan jeg gå ut igjen med ydmykhet og verdighet i den strålende solen – min sannhet.»

Jeg vil leve som et godt eksempel, og gi omgivelsene mine, min sannhet. I min sannhet finner jeg glede, i glede er det fred, og fred lever i hjertet mitt. Det jeg vet sikkert er at jeg kan si med overbevisning:

«Følg hjertet ditt.»

Når jeg aksepterer meg selv slik jeg er og følger hjertet mitt,  er det lettere å akseptere at andre også  har sin egen verdi og sin egen vei. Derfor ser jeg alltid etter det gode og positive  i menneskene jeg møter. For meg er det ren magi. Alt endrer seg med en slik innstilling.

 

Til slutt noen gode råd om å  akseptere seg selv uansett hva:

1. Godta at du er unikt ufullkommen, men ikke skam deg over deg selv.

2. Aksepter at du ikke liker alle, men ikke vær slem.

3. Aksepter at vekten kan svinge, men din verdi svinger aldri.

4. Godta sinne, men ta ansvar når det er feilsendt eller blir for varmt.

5. Godta at tilgivelse er mulig, men ikke glem. Det kalles overlevelse.

6. Godta at du vil gjøre feil. Hvis du ikke gjorde det, ville du slutte å vokse.

7. Aksepter at det er umulig å være til stede hele tiden (med mindre du er Eckhart Tolle), men det nåværende tidspunkt er alltid der for deg.

8. Godta at du trenger å rydde opp i rot, men det betyr ikke at du er et rot.

9. Aksepter at du ikke kan gjøre alle til lags. Du vil bli kritisert så bare lev livet ditt. De som dømmer er generelt usikre.

10. Aksepter gode råd, men husk at din mening om livet ditt er den eneste mening som virkelig teller for deg.

11. Aksepter at du ikke vil leve evig. Faktisk kan livet være kortere enn du tror, så lev mer akkurat nå. Å vente er bortkastet. Så du som nøler, det er bare å få opp farten.

 

Måtte bare ta med dette diktet. Det handler om å anerkjenne vårt eget verd.

«Desember

Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.
Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.
Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.»
Sigbjørn Heie

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden