«Begynnelser

Når hjertet er klar for en ny begynnelse, kan uforutsette ting dukke opp. Og på en måte, er dette akkurat hva en begynnelse gjør. Den er en åpning for overraskelser. Rundt intensjoner og handlinger i begynnelser, er det alltid spennende muligheter. Slike begynnelser har sitt eget sinn, og de inviterer og avslører nye gaver og ankomster i ens liv. Begynnelser er nye horisonter som ønsker å bli sett; de er ikke regresjoner eller gjentagelser. De vinner frem og blir fri fra grepet fra fortiden. Hva er den nye horisonten i deg som ønsker å bli sett?»

John O’Donohue

I det siste har det skjedd mye både i meg og rundt meg. Med det mener jeg både helsemessig og relasjonsmessig. Det er hendelser som jeg ikke kunne forutsett. Hendelser som påvirker meg negativt. Verdiene mine og gleden over livet blir utfordret atter en gang.

Jeg har vært gjennom harde tider før. Blitt sviktet av mennesker jeg stolte på. Blitt fordømt, og hatet. Mange ganger har jeg følt meg både ensom og fortapt. Jeg har ønsket å gi opp, men aldri lenge…. Andre ganger har jeg opplevd at oddsen i livet var for høy og jeg ble redd for å prøve , men aldri lenge … Jeg har likevel alltid tenkt at det som skjedde ikke kunne definere meg. Det hendte meg, ja, men det var ikke meg.

Fordi, ok, jeg mislyktes, men jeg reiste meg opp igjen. Når andre sviktet meg, valgte jeg likevel å ha tillit. De gangene jeg følte for å gi opp, fant jeg mot til å holde det gående en dag av gangen … Hvorfor? Fordi det var meg.

«Noen ganger må ting gå galt for å gå rett.»
 Sherrilyn Kenyon

Jeg visste at jeg var sterk. Jeg kjente meg full av kjærlighet. Jeg opplevde at jeg mestret det som møtte meg.  Hvorfor skulle jeg la feilene mine definere meg? De gjorde meg  bare klokere, mer fleksibel og bedre. Jeg ville ikke la andres fordømmelse hindre meg fra å være meg. Jeg kjente meg både modig og levende. Så absolutt ikke redd for å være meg.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Motgang har blitt min hverdag atter en gang.  På ny blir jeg nødt til å hente frem styrken min og våge å tro på livet. Likevel, noe er annerledes. Jeg har alltid tatt utfordringene på strak arm og sett etter muligheter. Muligheter som jeg vet alltid finnes.

Nå er jeg bare sliten og forstår ikke hvordan jeg skal klare  å leve opp til min egen standard. Jeg orker ikke negative mennesker. Jeg orker ikke alltid være den som gir …. Faktisk drømmer jeg om å bli tatt vare på. Utrolig at jeg har slike tanker. Jeg som har brukt hele livet på å ta vare på andre, i alle fall har jeg forsøkt. Intensjonen har alltid vært rettet mot å bidra.

Nå drømmer jeg om å kunne dele alt dette vonde som hender og få trøst. Ikke bare være trøsteren. Slik har jeg aldri tenkt før og det forundrer meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre for menneskene rundt meg som sliter. Ikke fordømme, men  bare være der for dem. Og så orker jeg ikke ….

Hva er det jeg skal lære av dette? 

Takknemlighet er grunnlaget for alt godt. Det er hjørnesteinen i å leve et målrettet, givende, gledefylt liv. Takknemlighet aktiverer positive vibrasjoner.

Det er i min beste interesse å finne en måte å være takknemlig for alt som skjer selv om det i utgangspunktet er negativt. Ja, selv om jeg hater det, selv om det gjør meg gal, selv om jeg er helt berettiget i å hate det på grunn av hvordan det er.

Jeg må lære å ta imot. Jeg må lære å be om hjelp. Det er ikke galt å ikke orke mer enn jeg gjør. Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet for det?

Jeg kan ikke redde andre om de ikke vil gjøre en innsats selv. De har ansvar for eget liv, akkurat som jeg har ansvar for mitt liv.

«Tillit er som glass. Når det knuses vil det aldri bli som før igjen. Bare medfølende kjærlighet kan reparere skaden.»

Alle mennesker er der de velger å være, og det er ingenting galt med det. Vi har alle et uendelig potensiale uansett hvordan vi velger å leve livet vårt. Når vi er klar til å velge noe annet, vil vi skape det. For meg er dette en dyrekjøpt sannhet. Hvor ofte har jeg ikke forsøkt å redde noen som ikke ville reddes. Eller de ville reddes, men var ikke villige til å selv gripe fatt i problemene sine. Livet kommer ikke som en gavepakke, men som en utfordring vi må velge å ta. Som voksne hjelper det i alle fall ikke å skylde på andre.

Og for meg som ønsker å hjelpe, kan jeg bare hjelpe om mottakeren er klar til å motta, fordi han/hun har bestemt seg for selv å gjøre en innsats for å oppnå det  han/hun ønsker.

Jeg forstår at det er nødvendig å tilbringe tid alene og se på hva som skjer med meg når  jeg kjenner meg sliten og  oppgitt. Oppgitt over det som skjer rundt meg.  Ofte finner jeg at jeg er fylt med følelser av uro: sinne, frustrasjon, irritasjon, smerte, skuffelse og så videre. Det er i slike tilfeller at jeg må la følelsene være uten å dømme dem, mens jeg viser medfølelse med meg selv og det jeg føler.

«Motgang er som en sterk vind. Jeg mener ikke bare at den holder oss tilbake fra steder vi ellers ville gå. Den river også bort alt som ikke kan rives i stykker, slik at etterpå ser vi oss selv som vi virkelig er, og ikke bare som vi kanskje har lyst til å være. »
Arthur Golden

Jeg bruker en meditasjonsteknikk som jeg opplever nyttig for å frigjøre følelsesmessig kaos. Ved å slippe disse følelsene ut i en meditasjonssammenheng, gjenfinner jeg raskt  indre fred, klarhet i sinnet og glede. I tillegg kommer sansen min for humor og kreativitet tilbake. Fra dette stedet av visdom og klarhet, finner jeg medfølelse og erkjenner at mange lever i smerte og frykt, og er slik de er.

«Det tar ikke mer tid  å se den gode siden av livet enn å se den dårlige.»
Jimmy Buffett

Her er teknikken som gir meg umiddelbar lindring fra turbulente følelser og fra et urolig sinn. Jeg blir mer rolig, avslappet og kreativ:

Jeg lukker øynene. Begynner å snakke vrøvl, tullelyder. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg høres ut. Sier de lydene som oppstår. Snakker ikke på et språk, eller bruker ord som jeg kjenner. Tillater meg selv å uttrykke det som må uttrykkes i meg. Bare slår meg løs. Dette er terapeutisk galskap. ( 30 sekunder)

Sitter så i stillhet og sender medfølelse uten fordømming til både meg selv og menneskene rundt meg i 30 sekunder.

Alle har vi  forsonende kvaliteter, selv om de i enkelte tilfeller er ganske skjulte. Alle er født fylt med kjærlighet, glede og indre fred. Et eller annet sted i livet mistet noen av oss veien og ble koblet fra kjærlighetens kilde. Ble fanget i en syklus av overgrep – mot seg selv og andre.

Jeg sender vibrasjoner av kjærlighet. Ber for de som har det slik. Ber om at de vil finne veien tilbake til lyset. Dette betyr ikke at det er greit. Det betyr ikke at jeg må bruke tid sammen med dem, eller ha dem i livet mitt. Det betyr ikke at det er jeg som skal hjelpe dem.

Det betyr at jeg umiddelbart øker det positive vibrasjonsnivået mitt.  Forhåpentligvis vil de motta gaven min, men jeg kan ikke kontrollere den delen.

Jeg profiterer på det, umiddelbart!

«Minn deg selv på i de mørkeste stunder, at hvert nederlag er bare et skritt mot suksess, hver påvisning av hva som er falskt leder deg mot det som er sant, hvert forsøk bruker opp noen fristende former for feil, og hver motgang vil bare gjemme, for en tid, din vei til fred og oppfyllelse. »
Og Mandino

En av grunnene til at noen skaper uro og komme under huden på meg, er fordi jeg ikke har satt klare nok grenser. Det er viktig å være klar over hva jeg kan akseptere uten å gå på akkord med egne verdier. Det  betyr at jeg må snakke min sannhet, uansett hvordan den blir oppfattet.

Hvis jeg snakker med andre i sinne, er det sinne jeg får tilbake. Hvis jeg er respektløst, ondskapsfull og uoppriktig, er det dette jeg får tilbake.

 «Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodieg hvis det var bare glede i verden»
Helen Keller

Det er derfor det er så viktig å bruke meditasjonsteknikken  jeg beskrev overfor når følelsene går over styr. Først når jeg føler meg rolig og avslappet, kan jeg  kommunisere det jeg vil med klarhet, vennlighet og respekt. Klarer jeg det, vil jeg mest sansynlig få en positiv respons tilbake.

Jo mer tydelig jeg ber om det jeg ønsker, jo mer sannsynlig er det at jeg vil få det.

«Og når stormen er over, vil du ikke husker hvordan du har kommet deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker på om stormen egentlig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er det denne stormen handler om. »
Haruki Murakami

De tøffeste opplevelsene er når det er relasjonene til familemedlemmer eller andre nære relasjoner som er vanskelige. 

Det som skjer med meg når jeg endrer fokus er helt magisk. Jeg flytter  perspektivet, og gir kjærlighet og medfølelse til den det gjelder uansett hvor vanskelig det er. Dette gjelder også om jeg ikke får noe positivt tilbake. For uansett hvordan det jeg gir blir mottatt, vil det styrke meg og gjøre meg til et bedre menneske.

Når jeg tar 100 prosent ansvar for det som skjer inne i meg, vil mirakler skje. Jeg opplever det ikke lenger vanskelig å være takknemlig, fordi jeg har forvandlet negative følelser til medfølelse.

Kjærlighet er å gjenkjenne meg selv i den andre.

På ett nivå er jeg en fysisk form med en psykologisk påkledning. På et dypere nivå er vi alle forent i en felles bevissthet. Kjærlighet er en anerkjennelse av at vi er ett. Slik skapes medfølelse og kjærlighet i oss.

For meg har det vært viktig å reflektere over det jeg føler. Det gjør meg roligere og igjen klar til å gripe fatt i  de utfordringene livet har gitt meg.

«En beste venn er den eneste som går inn i livet ditt når verden har gått ut.»
Shannon L. Alder

Hvordan er det med deg og ditt liv?

Kjære deg.

Fri deg fra fortidens grep. Kom meg i møte slik at vi kan møtes i kjærlighetens medfølende lys. Jeg vet at du er klar til å gjøre en innsats for å skape det livet du ønsker. Selvmedlidenhetens og tilbaktrukkethetens tid er over. Du er klar for lyset. Legg bak deg  det du har gjort feil. Legg bak deg alle nederlagene, der du feilet både menneskelig, helsemessig, økonomisk og profesjonelt. Legg bak deg alle situasjonene der du har sviktet mennesker du bryr deg om. Ha medfølese med både deg selv og andre. Husk at kjærlighet kan reparere de dypeste sår. Og mest av alt, gled deg over alle de positive og magiske øyeblikkene du har hatt i livet ditt.

Jeg vet at du kan gi meg trøst, slik jeg kan trøste deg. Slik er kjærligheten. Magisk, ikke sant! Jeg vet at glede og medfølelse, den høyeste formen for kjærlighet venter oss.

«Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville våren ikke vært så hyggelig: hvis vi ikke noen ganger smaker motgang, ville medgang ikke være så velkommen.»
Anne Bradstreet

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden