Tør du?
«Tør du møte deg selv uten maske på?
Tør du se deg selv i speilet nå?
Det er ikke utsiden du trenger å se.
Nei, la forsvaret ditt falle ned!
Hvem er du da? – Ditt sårbare jeg?
Prøv om du kan få øye på deg!
Et lite sekund. Nå er du her.
Dette er deg. Det er slik du er.»
Geir Ålien
Det handler om å være meg selv uten å måtte forestille meg. Kaste masken og bare være den jeg er.
For i hverdagen må jeg ofte ta på meg en maske, forestille meg. Gjør jeg ikke det faller jeg lett utenfor. Det er fordi jeg tror, at det jeg egentlig vil uttrykke ikke passer inn der jeg er. Jeg blir også lett utålmodig og mister interessen når det blir for mye overfladisk prat. Så jeg trekker meg tilbake, enten fysisk eller går inn i min egen indre verden.
Noen tenker nok at jeg er sær.
I det siste har det gått opp for meg at overfladisk prat kan være nyttig. Det kan knytte oss sammen, og på sikt bidra til større åpenhet mellom meg og menneskene jeg møter. Det er da ikke galt å snakke om uvesentlige ting. Ofte kan det åpne dører inn mot det som betyr noe for hver enkelt av oss. Det handler om å bli bedre kjent og slik skape den tilliten som trengs for å klare å snakke om det som betyr mest.
Men, blir det bare overfladisk prat over tid kjennes det bare deprimerende. Det blir så meningsløst, ja trist å være vitne til at mennesker har vanskelig for å åpne seg og vise hvem de egentlig er. De kan snakke om sak, men straks det er noe, eller noen som krever at de skal åpne seg og gi til kjenne ekte følelser, trekker de seg. De våger ikke, eller de tror at det de har å si ikke er noe verdt.
«Det er mange mennesker jeg beundrer og respekterer, men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg ønsker å være som dem. Jeg er for glad i å være meg selv.»
James D’Arcy
Vår egen sårbarhet blir så tydelig når vi setter ord på våre innerste tanker og følelser. Derfor trenger mange tid og mot for å åpne seg. Og ikke minst, trenger jeg å være en god lytter med en holdning som inngir til åpenhet? Det er jeg bare når jeg gir rom for den andre med et åpent sinn uten fordommer.
«Slutt å bekymre deg om hva andre synes om deg … de tenker egentlig ikke på deg så mye som du tror de gjør. De er for opptatt med bekymre seg for hva andre synes om dem.»
For meg har dette temaet blitt svært aktuelt i det siste. Først fordi jeg ikke trives med tomt prat. Men mest av alt, er det vondt å se hvordan mange sliter med følelsene sine helt alene. De våger ikke åpne seg og dele dem med andre. Det trenger ikke være meg de åpner seg for. Det viktige er at de klarer å dele dem med en de har tillit til. Dele det som ofte er ved å slite dem i stykker som mennesker fordi det ikke blir uttrykt.
«Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. (…) Men du har også en annen mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene dine.»
Linnea Jonsmyr Stensrud, 13 år
Min erfaring, er at å sette ord på og dele med andre det som er vanskelig gjør alt lettere. Når jeg har uttrykt frykten min eller en hvilken som helst annen følelsen mister den noe av sin kraft. Det jeg har vært redd for, det jeg ikke våger se i øynene blir plutselig ikke farlig lenger. Og ikke minst blir det mulig å åpne opp for nærhet og felleskap på et helt annet nivå enn før. Jeg kan faktisk be om det jeg virkelig ønsker uten forlegenhet.
«Ut, utover ideer om urett og rett,
er det et område. Jeg møter deg der.
Når sjelene våre legger seg ned i gresset,
er verden for full til å bli snakket om.
Ideer, språk, selv uttrykket «hverandre»
betyr ikke noe fornuftig.Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig ønsker.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennnesker går frem og tilbake over terskelen
der de to verdener berøres.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.»
Rumi
Jeg møter deg der i gresset og bare er. Er tilstede uten agenda, uten forventninger, uten krav ….. bare er. Det gir slik ro å bare være slik tilstede, slik sammen … bare stillhet.
I denne stillheten finner jeg fellesskapet jeg har savnet. En stillhet som ikke er trykkende. I stedet smyger den seg rundt oss og spinner usynlige bånd mellom oss. Energiene våre smelter sammen og omslutter oss med varme og kjærlige pust. Vi tar og gir i en evig runddans. Tilsammen utgjør vi et hele, som yin og yang. Hva det handler om? For meg handler det om å våge å vise meg frem som jeg er uten stengsler. Din verden møter min og de to smeltes sammen til et felles univers. Slik skaper vi knister som antenner hjertene våre. Fortryllet magi, spør du meg. Og alt bare fordi vi våger å være … du deg og jeg meg.
«En venn er en som gir deg full frihet til å være deg selv.»
Jim Morrison
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 