«Det er ikke døden folk flest er redde for. Det er å komme til slutten av livet, bare for å innse at de aldri virkelig levde.»
Prince Ea
Har du vært sinna på livet noen gang? Du kjenner deg urettferdig behandlet. Andre lykkes, men for deg går alt skeis. Katastrofer eller sykdom rammer deg og du er hjelpeløs deltaker i noe du ikke ønsker. Mennesker du er glad i forsvinner ut av livet ditt på en eller annen måte. Alt kjennes så urettferdig. Du har ikke fortjent all ulykken som rammer deg. Du som er laget av stjernestøv og drømmer om å danse gjennom livet.
Jeg har vært der mange ganger. Livet er ikke rettferdig. Jeg tenker ofte at dette har jeg ikke fortjent. Andre ganger får jeg som fortjent. På en måte er det en slags trøst i det.
Hva gjør jeg når dette som jeg ikke ønsker skjer? Trekker jeg meg tilbake fortvilet over menneskets natur? Forbanner jeg Gud og alle andre makter for det som skjer? Eller …
Hvordan kan jeg komme over følelser av sinne, frykt, eller et ønske om hevn eller rettferdighet?
Hvordan får jeg tilbake livet mitt?
Jeg er overbevist om at det handler om å endre fokus fra en nedadgående spiral av negativitet og sorg … til takknemlighet for det jeg har.
Å ha et slikt fokus gir en jordet følelse av fred i hele meg.
Jeg har denne troen som sier:
«Fra hver negativ erfaring er en gave som er enda større.»
… Og det er min jobb å finne ut hva denne gaven er.
Da jeg begynte å lete etter posive tanker, la jeg merke til at jeg umiddelbart begynte å se disse gavene.
Det er trist å leve livet som om jeg allerede er død. Å la frykt, tvil, usikkerhet og følelser av uverdighet få overbevise meg om at det er tryggere å gi opp meg selv, drømmene mine og hele livet mitt, enn det er å være dristig, modig og eventyrlysten.
Det er sørgelig å avslutte livet med å innse at jeg har mye å angre på. Ikke det jeg gjorde, men det jeg var for redd for å gjøre ….
Lytter jeg til hjertet mitt vil jeg finne svar:
Hver dag presenteres jeg en ny start muligheten der jeg kan skape noe nytt, noe bedre. Jeg blir minnet på hvem jeg virkelig er under frykt, tvil og usikkerhet. Hver dag får jeg en ny mulighet til å legge bak meg alle illusjonene som har styrt meg og skape et bedre liv. Med hver dag kommer en ny sjanse til å avlære det jeg har lært om det som skremmer meg. Å erstatte frykt med kjærlighet, og sorger med latter. Å gi slipp på alt som ikke lenger tjener meg og heller tro på kjærligheten.
«Alle ble skapt for å leve ut drømmen de har inne i seg.»
Og når jeg legger all frykt til side, tvilen på meg selv, usikkerheten og følelsene av uverdighet, frigjør jeg meg fra det som holder meg og drømmene mine fanget. Og jeg gir meg selv tillatelse til å leve, til å drømme og å bli alt som livet har skapt meg til å være.
Dette er alltid mitt valg … Jeg ønsker ikke å late som det er lett, eller at det ikke fortsatt gjør vondt noen ganger når noe skjer med meg. Noe som får meg til å føle meg forurettet eller krenket. Selvfølgelig gjør det vondt, men når det gjør vondt, kan jeg fortsatt velge å lytte til hjertets stemme.
Så hva om det ikke har blitt gjort før?
Da er jeg den første.
Så hva om jeg gjør feil noen ganger?
Da gjenoppfinner jeg meg selv.
Så hva om jeg ikke har en universitets grad?
Jeg er nysgjerrig og lærer mer.
Så hva hvis ingen tror på meg?
Jeg trenger ikke godkjenning for å være vellykket.
Så hva om det blir vanskelig?
Alle store ting krever smerte og tap.
Så hva om jeg fortsetter å prøve og aldri får det til?
Dristighet har alltid den rette farten.
Så hva hvis ingen følger meg?
De vil følge når jeg gjør noe fantastisk.
Så hva hvis jeg blir skadet?
Det er prisen på dristighet.
Så hva om jeg ikke blir verdsatt?
Egoet vil bare gjøre meg selvtilfreds.
Så hva om alt jeg trodde var riktig viser seg å være feil?
Jeg lager nye reglene.
Så hva om ekspertene er uenige med meg?
Ekspertene kan ta feil.
Så hva hvis jeg gir mer enn jeg får?
Jeg kan bare bli lykkeligere.
Og så? Og så? Og så? Resten er bare unnskyldninger.
Jeg må se inn i meg selv og utfordre demonene som holder meg tilbake fra å leve fra hjertet. Jeg vil aldri bli en mester før jeg kan se forbi frykt og fiasko og unnskyldningene som holder meg tilbake.
Det starter med å tro at jeg kan være fantastisk, uansett hvem eller hvor jeg er i livet akkurat nå.
Det er lett å si at det å jobbe hardt er viktig. Men bare fordi jeg sier ordene betyr det ikke at jeg gjør det.
Fremtiden min handler om de beslutningene jeg foretar. Ikke ideene jeg har.
Beslutningene som jeg tar mange ganger om dagen bygger fremtiden. De teller. Så hvordan kan jeg endre fremtiden min i dag?
Jeg starter med å tro at jeg betyr noe. At det jeg gjør er viktig. At det jeg gjør akkurat nå endrer mulighetene for fremtiden min.
Det handler om å følge hjertets stemme.
Det betyr at jeg:
Fortsetter fremover selv når jeg fikk luften slått ut av meg.
Er ærlig, selv om det betyr at jeg vil være flau.
Tar meg tid til å lære nye ferdigheter, utvikle nye talenter og nye ideer, selv når det er lettere å la være.
Investerer i personlig inspirasjon i stedet for å la angst styre beslutningene mine. Jeg finner ofte inspirasjon og glede når jeg vandrer ute i naturen med kameraet mitt.
Betydningen av å eliminere unnskyldninger er å forstå resultatet av enkeltbeslutningene mine.
Mange små valg gjør en stor forskjell. Magisk, ikke sant?
Tony Robbins sier at kvaliteten på livet er basert på kvaliteten av spørsmålene jeg stiller.
Her er noen spørsmål som hjalp meg til å skifte fra sinne til kraft …
Hva er jeg mest takknemlig for i dette øyeblikket?
Hva vil gjøre denne opplevelsen verdt mer enn hva den har kostet meg? «
Fokuset mitt er å leve i en tilstand av total overflod, selv i et øyeblikk av tap.
Det kan være noen som anklager meg for en «Polyanna»- holdning, men jeg vil hevde, hva er alternativet? Å være ulykkelig?
Jeg nekter å gi kraft og oppmerksomhet til forhold utenfor meg selv som kun har som mål å ta fra meg lykke og tilfredshet med livet.
Å gi etter for sinne eller frykt er som å overlate rattet i livet mitt til negative følelelser og gi dem makt til å få meg til å føle noe annet enn lykke.
«Jeg kan ikke alltid kontrollere hva som skjer med meg, men jeg kan alltid kontrollere hvordan jeg reagerer.»
Og så velger jeg fred.
Jeg velger takknemlighet.
Jeg velger å fokusere på hva jeg kan skape, heller enn hva jeg har tapt.
Jeg lever mer fullstendig på grunn av dette. Livet er intet mindre enn magisk!
Besøk siden min på FB, Synnas verden