«Bruk stemmen din til godhet,
ørene til medfølelse,
hendene til veldedighet,
sinnet til sannheten,
og hjertet til kjærlighet.»
Ukjent
Litt for ofte befinner jeg meg i en situasjon som jeg helst ikke burde ha vært i. Jeg sier, eller gjør noe som sårer eller går ut over andre. Det er ikke tiltenkt. Likevel skjer det. Dette plager meg og jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å unngå å komme opp i slike situasjoner. Selvsagt handler det om at jeg er litt for impulsiv og dermed ikke får tenkt meg godt nok om før jeg sier eller gjør noe. Hadde det bare vært så enkelt. Oftest handler det om følelser som jeg ikke klarer å sette ord på. I stedet handler jeg på dem. Eller følelser som jeg ikke klarer å kontrollere, fyller meg opp så mye, at jeg kaster dem ut uten å reflektere, eller bry meg om hvor og hvem de treffer.
«Jeg føler en hær i neven.»
Friedrich Schiller
Jeg kan se meg selv i en dramatisk fortelling om hva som er galt med meg, om hva noen gjorde, eller ikke gjorde eller sa, om hvordan jeg ikke ble «sett» av andre, eller hvor vanskelig livssituasjon min er.
Jeg reagerer på det andre sier med sinne eller ulike vonde følelser som får meg til å ta igjen, trekke meg bort eller komme med sarkastiske bemerkninger for å «beskytte» meg selv.
I stedet hadde det vært bedre og mye klokere å ta meg en pause. Legge en hånd på hjertet og en annen på magen. Fylle meg opp med ren tilstedeværelse.
Jeg trenger å elske meg selv nok til å bare … slutte. …
Men det er så vanskelig. Jeg må trene.
Jeg trenger å trene på å kontrollere aggresjonen som presser seg frem fra mitt indre. Den kan ha mange slags uttrykk og er en ganske primitiv forsvarsreaksjon. En reaksjon der jeg forbereder meg på å gi svar på tiltale.
All oppmerksomhet rettes utover mot det/den som trigger meg. Oppmerksomheten går bort fra meg selv. Puls opp, blodtrykk opp. Musklene spennes. Jeg tar en bevegelse framover mot det jeg føler meg truet av. Oppmerksomheten søker det negative. Evnen min til å tenke og reflektere blir mindre.
Tanker og følelser
«Tanker og følelser
har ikke makt over deg
før du gir dem makt
ved å glemme din sanne natur.
Du er havet; de er de stadige skiftende bølgene.
Du er den uutgrunnelige himmelen; de er de passerende skyene.
Du er den ubegrensede beholderen;
de er velkomne gjester i din uendelige omfavnelse.
Tanker og følelser er ikke deg, venn,
men du er stort nok til å holde dem,
å tillate dem å komme og gå,
oppstå og falle,
dukke opp, bli en stund, og falle i dyp søvn.
Du er fortsatt, våken.»
Jeff Foster
I forsvarsreaksjonen min forsterkes alt seg. Følelsene mine styrer atferden min. Atferden styrer følelsene mine. Adferden min fører til følelser.
Å stoppe opp og tenke over situasjonen er svært viktig. Hva føler jeg nå? Hva kjenner jeg i kroppen min? Hva gjør jeg akkurat nå? Hva trenger jeg å gjøre? Puste inn og ut flere ganger. Telle rolig fra ti til en.
Kanskje ta noen skritt tilbake: Gå ut av rommet. Sette meg ned. Holde rundt meg selv. Holde munn.
Jeg spør meg selv: Hvilke følelser prøver jeg å komme bort fra? Gjennom alle de uforståelige, skamfulle, skyldbetyngede, historiefortellingene, tolkningene, prøver jeg å finne årsaken.
«Hva ville skje hvis du sluttet å slåss, og ga deg selv tillatelse til å føle? Ikke bare de gode tingene, men alt?»
R.J. Anderson
Det er så lett å bruke energien min til drama, og konflikt for å ta meg ut av svært intense tilstander av sårbarhet, der jeg fortsatt dveler rundt fortiden, umiddelbare opplevelser og drukne i historier om skam, skyld, og offerroller, i håp om å unngå underliggende følelser og bølger fra den emosjonelle verdenen. Jeg må våge å se at ingenting skjer med meg fra utsiden. Det er bare de ensomme, forlatte, foreldreløse delene i meg som lengter etter å bli sluppet tilbake til den jeg er.
Aggresjon vil ofte skape forsvarsatferd hos «den andre». Det kan være i form av motangrep som å bli sint, heve stemmen, anklage tilbake. Eller ved flukt som å trekke meg bort, avvise, se bort, ikke svare. Forsvaret hos den andre kan i neste omgang øke aggresjonen min.
Jeg trenger å forstå den andre. Bli møtt, kjenne meg levende. Jeg vil så gjerne elske meg selv og andre nok til å klare å snu meg mot alt som er godt.
I bare et lite endeløst øyeblikk kan jeg ende runddansen av aggresjon og vold ved å gi meg over. Og ved å gjøre det, går jeg bort fra selvopptatthet og inn i kjærlighet, sårbarhet og livet som jeg lengter etter. Jeg trenger ikke lenger å forlate meg selv og gå bort fra den dyrebare umiddelbare erfaringen og inn i historier fra tankene i et forsøk på å beskytte meg. For jeg trenger ikke lenger være beskyttet mot branner av kjærlighet.
«Følelser er noe du har; ikke noe du er.»
Shannon L. Alder
Hvordan kan jeg få det til:
Kanskje jeg får det best til ved å ta pauser og vente i samtalen. Lytte til den andre, ikke avbryte. Prøve å høre etter og forstå hva den andre sier. Dempe det aggressive kroppsspråket mitt. Roe samtalen og gi uttrykk for at jeg forstår den andre og det som sies. Da blir jeg rolig, kontrollert, trygg og ufarlig.
Mye av det som skjer i en samtale, eller en reaksjon som kommer ut av styring er uttrykte eller uuttrykte følelser av å være såret, liten, redd, trist, avvist, hjelpeløs, alene, stolt, glad, fortvilet, sint, aggressiv. Hvilke følelser har jeg når det jeg reagerer på skjer? Hva trenger jeg om jeg er redd? Hva gjør jeg når jeg er redd?
Det samme gjelder når jeg bruker det skrevne ordet som et følelsesmessig uttrykk uten å tenke over hva det jeg skrivet signaliserer.
«Les det med sorg og du vil føle hat.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrig.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle g.lede
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten partiskhet og du vil føle fred.
Ikke les det, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder
Aggresjon er en blanding av mange følelser. Aggresjon er en reaksjon på følelser. Den vanligste følelse bak aggresjon er kanskje redsel/frykt. Mange følelser som å være redd, lei seg, hjelpesløs, avvist, liten osv. kan gå sammen og inn i en «trakt» der den eneste følelsen som kommer ut er aggresjon. Dersom jeg identifisere den egentlige følelsen bak aggresjonen får jeg helt andre handlings- og reaksjonsvalg.
Jeg kan bare gi bort det jeg allerede har inne i meg selv. En ekte gave skjer når jeg er overfylt fra innsiden, og ikke kan gjøre annet enn å gi. Det er så mye kjærlighet i meg at den strømmer til andre, eller den vil sprenge seg vei ut. Det er ingen tenkning involvert, ingen viljestyrke i en slik deling. Kjærligheten renner bare ut. Når jeg må tvinge meg selv til å være snill, å elske, å være medfølende, har jeg gått glipp av det første steget med å fylle livet mitt med slike følelsene.
«Hva det betyr å være autentisk:
Å være mer opptatt av sannheten enn meninger.
Å være oppriktig og ikke late som.
Å være fri fra hykleri: «gjøre det du sier».
Å vite hvem du er og være den personen.
Å ikke frykte at andre ser dine sårbarheter.
Å være trygg nok til å gå bort fra situasjoner der du ikke kan være deg selv.
Å være våken for dine egne følelser.
Å være fri fra andres meninger om deg.
Akseptere og elske deg selv.»
Sue Fitzmaurice
Jeg vil ikke utsette full deltakelse i dette mirakuløse livet som er her nå, for å vente på at situasjon eller andre skal endre seg, tenke annerledes, bearbeide eller tilpasse seg håpene mine, frykten eller de ødelagte drømmene mine. Jeg beveger meg inn i tilstedeværelse med vennlighet, med plass, og med ømhet som mine allierte. For denne verden trenger meg nå mer enn noensinne.
«På et tidspunkt, må du elske deg selv nok til å la den siste sjansen være siste sjanse. Du kan ikke holde på det som pleide å være, og be en persons potensiale utvikler seg til det du trodde det ville. Du kan elske en person med alt i deg, men hvis timingen ikke er riktig, vil det bare ikke fungere. Du kan ikke tvinge den, og du skulle ikke være nødt til det. Kjærligheten er der fortsatt … Den må bare være på avstand nå.»
Rob Hill Sr.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 