«Noen spurte meg en gang om hvordan jeg kan holde hodet mitt så høyt etter alt jeg har vært gjennom. Jeg sa, det er fordi uansett hva, er jeg en overlevende. Ikke et offer.»
Patricia Buckley

Din store feil er å leve ut ditt livs drama som om du var alene. Som om livet var en progressiv og utspekulert kriminell handling uten vitner til de små overtredelsene du gjør i all hemmelighet. Å føle deg forlatt er å fornekte nærheten og kjærligheten fra dine omgivelser. Du har vært for opptatt med å avdekke det vonde og de skjulte fellene som du tror er lagt for deg. De som du så tankeløst har gått inn i. Du kan rett og slett ikke tilgi deg selv for en slik dumhet.

Likevel har du i det siste følt et voksende nærvær og kjærlighet til livet. Det skremmer deg fordi du er redd for å gå i den samme fella en gang til.

Du må forstå at et åpent sinn gir deg  frihet. Skrittene du har gått har vært og er dine beste læremestre. Dørene har alltid vært der for å skremme deg, og samtidig lokke og invitere deg med sine mystiske løfter.  Til nå har du ikke våget å gå gjennom dem. Du forventer ikke at noe positivt skal skje deg. Til det har du  fått for mange slag i trynet av det som syntes å være alt du ønsket deg.  Du er knyttet til den usynlige «skyggen» din uten at du helt forstår det.

Legg fra deg vekten av ensomheten som tynger deg og delta i livet igjen. Skyggen din er i ferd med å trekke seg bort fra sin arrogante tilbaketrukkethet. Den har endelig sett det gode i deg.  Alt som venter på deg i kjærlighet. Er det ikke herlig å kunne være trygg på at livet alltid er på din side?

«Nitrogenet i DNAet vårt, kalsiumet i tennene våre, jernet i blodet vårt og karbonet i eplekakene våre ble skapt av innholdet fra kolapsende stjerner. Vi er laget av stjernestøv. »
Carl Sagan

Hva betyr det at du har en  «skygge»? Hva er disse «uønskede» delene som du har brukt så mye av livet ditt til å unngå, til aldri å ha kontakt med og aldri sluppet inn i lyset av bevisst oppmerksomhet?

For meg er ordene «skygge», «uønskede» eller «forlatte», følelser og kvaliteter som vi som små barn svært intelligent fjernet oss fra. Vi distanserte oss fra dem for å opprettholde tilknytningen til omsorgspersonene våre.

Med andre ord, var det visse følelser og væremåter du uttrykte, som førte til tilbaketrekking av en anerkjennende speiling, kontakt og tilpasning fra viktige nærpersoner rundt deg. Som et resultat, ble du overveldet av noe du ikke hadde utviklings- kapasitet til å forstå.

Som svar, tok du frem ulike strategier for å forsvare deg fra følelsene dette skapte i deg. Alt i forsøket på å ta vare på deg selv. Det krevde en enorm mengde intelligens og kreativitet å fjerne deg fra de vonde opplevelsene. Strategiene du brukte gjorde det vanskelig for deg å bevare  en følese av  egenverd. Alt det vonde ble skjøvet inn i bevisstløshet, til ulike  kropslige uttrykk og omformet til  «skyggen» din.

Dette ufordøyde materialet ble på nytt utløst i de nære relasjonene dine som voksen, særlig da du tillot andre å bety noe for deg, da du slapp dem inn i hjertet ditt. Der eksponerte du sårbarheten din slik nærhet krever. Ofte  ble sårene du var påført fra tidlige år og relasjoner, aktivert og noen ganger løst.  Dessverre også forsterket i de nye nære relasjonene. Det er derfor du nå er så redd for å komme nær andre, er det ikke?

«Om du vil finne ro i dette livet
og i det kommende,
skal du ved hver handling si
«hvem er jeg»
og ikke dømme noen.»
Abba Josef

Som den «uønskede», som du innerst inne ofte betegner deg som, oppstår det ofte følelser her og nå, som utløser en slags panikk og en følelse av at det haster. Du føler deg bare ikke trygg. Som et resultat, går du tilbake til strategiene fra barndommen, og kobler ut de umiddelbare erfaringene dine gjennom en rekke unnvikende atferder, skapt for å ta deg bort fra panikken og tilbake til sikker grunn.

Utfordringen du sliter med er at ved å ikke jobbe med dette materialet, og aldri gi det en trygg vei inn i bevissten din, til en kjærlig bevissthet. I stedet fortsetter du å holde det i live, og det blir uunngåelig utløst igjen og igjen. Det er denne konstante følelsen av å gi opp deg selv, som til tider har gitt deg følelelser av angst og depresjon. Du trekker deg tilbake, og slikker dine sår, fordi i egne øyne er du uønsket og uverdig.

Se nøye inn i det du har opplevd og se hva det er som, fremfor alt annet, du ikke ønsker å føle og vil gjøre omtrent alt for å unngå.  Du får for eksempel kjeft når du vil  gi en håndstrekning, du får ikke tilbakemeldinger på prestasjonene dine, hun ser deg ikke slik du ønsker å bli sett, hun roper under en krangel, han trekker seg for å slippe å stå i en vanskelig situasjon, osv i det uendelige. Plutselig er det som om du er 4, 5 eller 6 år gammel igjen, tilbake i familien,  og haster inn i kamp, flukt eller kald respons.  Alt for å unnslippe panikk, usikkerhet og følelsen av overhengende fare.

Hvor mange elver møtes
«Alt vannet under meg kom ovenfra.
Alle skyene som lever i fjellene
ga det til elvene,
som ga det til havet, som ble deres død.
Og så flyter jeg på skyer som blir til vann,
sentralt hav omgitt av hvite fjell,
vannet  er salt, en gang friskt,
skyene faller og elvene bruser, treet roter seg og tidevannet går mot land,
leder til elvenes munning
og munningene fra elvene synger ut i havet,
historiene begravd i fjellet
gis ut i havet
og havet husker
og synger tilbake,
fra dypet,
hvor ingenting er glemt.
Hvor mange elver møtes.»
David Whyte

Løsningen har du selv. Det er å gradvis, sakte, og forsiktig invitere disse forlatte kvalitetene tilbake inn i bevisst erfaring og omsette dem med den voksne innsikten som du ikke hadde da du var et lite barn. Det er verken lett eller morsomt, og vil utløse alle slags  følelser av utrygghet og frykt i deg. Men du kan gjøre det.  Du kan leve med det som en gang ikke var mulig å fordøye, og innlemme det i storheten av den du er i dag. Det er et vanskelig arbeid å gjøre, spesielt på egen hånd. Uansett prøv, og be heller om hjelp fra en du stoler på om du ikke får det til.

Du trenger ikke forlate deg selv lenger. Du er verdig omsorg, du er verdig å bli holdt, verdig å være den du. Den som du ikke fikk lov til å være da du var liten. Du vil oppdage at «skyggen» eller det uønskede på en merkelig måte bare er kjærlighet i forkledning. Den er kommet for å reintrodusere deg til ditt eget rom, godhet og varme. Den inneholder alt du er.

Jesus sier i Khalid Gibrans drømmesyn:
”Jeg tilgir synderne legemets skrøpelighet og åndens svakhet, for deres synder er blitt dem påført av forfedrene. Men jeg tolererer ikke hykleren, for han legger selv et åk på de svake. De skrøpelige, som dere kaller syndere, er som en fjærløs fugleunge som faller fra reiret. Hykleren er gribben som venter på en sten på at byttet skal dø. De skrøpelige er som noen som har gått seg vill i en ørken, men hykleren kan veien, likevel ler han mellom sanden og vinden. Derfor kan jeg ikke ta i mot ham.”

Når du gjør dette arbeidet, er det en sterk handling av godhet, både mot deg selv og andre. For når du gjennerobrer det uønskede, trenger du ikke lenger plassere byrden av det som er ditt på andre. Når du fjerner denne byrden fra dem, er du i stand til virkelig å elske dem, og trenger dem ikke lenger til å bearbeide det ulevde livet ditt for deg. På denne måten, er kjærlighet ikke noe du søker mer av, eller noe du vil «gi» til en annen. Du blir heller aktiviteten til selve kjærligheten i samhandling med alle som er i livet ditt.

Du har sikkert oppdaget at det er en  lengsel  i deg om å bli sett, å bli følt, og at følelsesverdenen din  skal bli verdsatt av andre. Hva er kjærlighet, egentlig, annet enn å tillate fullt ut andre å være seg selv, deres opplevelse av å være seg selv og å tilby din gave av nærvær til  deres helt spesielle  tilstedeværelse. I en slik forstand, betyr:

«Jeg elsker deg = Jeg samtykker.»

Du bærer såret ditt med deg. Fordi du er så bevisst på det, er du hele tiden på vakt for å se om det er noen som vil såre deg igjen. Har du tenkt over at det ikke er noen som er ute etter deg? De har nok med å beskytte seg selv og sine sår.

Det ideelle rommet der du kan vokse og utvikle deg, trenger  kontakt og plass. Det skjer gjennom å ha kontakt med andre som de er. Når du tilbyr et åpent, varmt rom  der erfaringer kan utfolde seg og belyses, blir du  kjærlighet i aksjon.

«Jeg er ikke i konkurranse med noen. Jeg kjører mitt eget løp. Jeg har ikke noe ønske om å spille spillet for å være bedre enn noen, på noen måte. Jeg bare tar sikte på å forbedre meg, for å være bedre enn jeg var før. Det er meg, og jeg er fri. »
Jenny G. P

Samtidig, ved å tilby  et åpent rom som gave, forstyrrer du ikke utfoldelsen av andres indre prosesser. Du vil aldri sykeligjøre andres erfaringer eller kreve at de skal være annerledes, forandre seg,  eller helbredes for å elske dem. Når dine nærmeste opplever tristhet, frykt, fortvilelse, skam, depresjon, eller dyp sorg, fyller du deres indre med bekreftelse  og tilstedeværelse. Du er der for dem, men bare hvis de trenger deg. Du sluker dem ikke med projeksjoner av ditt eget ulevde liv, og du lesser ikke på dem dine egne krav og agendaer, som følge av din egen ufordøyde psyke. I stedet vil du fylle rommet mellom dere med øm plass.

Jeg vet at du er et slikt menneske!

Det er ikke lett, men i kjærlig bevissthet vil du klare å møte menneskene i livet ditt på en helt annen måte enn før. Hvorfor? Fordi du har forstått og erkjent din egen «skygge».

Du har ikke lenger noen spesiell form. Du er som  en sky, som snart kan forvandles til regn eller snø. Er det ikke magisk å være i utvikling og i forandring?!

 «Vi har 3 gaver som mennesker:
Evnen til å tenke.
Evnen til å føle.
Evnen til å ville, til å handle.»
Evelyn Underhill

Du  trenger å  gi den samme kontakten og plassen til deg selv. Din natur som bevissthet i seg selv, er det ultimate rommet du trenger. Du hviler alltid, i tilstedeværelse, og er alltid, holdt av kjærlighetskraften som er ingen ringere enn ditt eget helt unike indre.

Du forstår ikke alltid erfaringene dine. De vil kanskje aldri passe inn i ideene, håpet, drømmene og fantasiene dine om det livet du var «ment å leve», ​​men du kan stole på at de utspiller seg i henhold til en unik plan fra en usynlige kjærlig hånd. Du inviteres til å praktisere nærhet til dine egne erfaringer, være nær det ømme hjertet ditt, men ikke så nær at du smelter eller altfor sterkt identifisere deg med det. Hvil i nærheten, og bli forbauset over hva som blir skapt av det ukjente i hvert øyeblikk.

Gi slipp på undertonen av aggresjon mot deg selv, selvforakt, uutforsket skam og forlegenhet, og en svært levende, om ikke bevisst  tro på at du er feil og har mislyktes. Hver gang du faller tilbake til slike forestillinger går du bort fra det unike og kraftfulle i deg. I en slik avvisning av deg selv, holder du i live troen på at dine umiddelbare opplevelser ikke er gyldige, at de ikke er gjennomførbare, at de ikke danner vei for helbredelse, akkurat som de er.

Ta deg en pause og fra et sted med kjærlighet visualiser et rom for deg selv, hvor du gir ubetinget tillatelse til å ha nær og direkte kontakt med all din sårbarhet, med ditt sårede hjerte. Med dine ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med dine mindre vekkede tanker, følelser og atferd.

«Å kjempe for en ide
uten å vite hvem du  er,
er det farligste du kan gjøre.»
Susanna Tamaro

Forplikt deg til ikke lenger til å rømme fra deg selv, å rømme inn i dine historier og selvkritiske bedømmelser. Still i stedet med  kjærlighet i troen på at det ikke er noe galt med deg. Når du åpner øynene og hjertet ditt til det alltid, allerede eksisterende rommet som er din  sanne natur, ser du kjærligheten som strømmer gjennom øynene til alle du møter, herunder den ukjente, dyrebare som du ser når du ser i speilet. Da er alt en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

Jeg ser at fortidens dype sår er kommet til overflaten. De er ikke lenger fulle av verk og puss fra uoppgjorte historier lang tilbake i tid. De er klare og åpne for å bli helet. Du gjemmer deg ikke lenger, verken for deg selv eller andre. Du står naken, som du er frem i lyset, og lar kjærligheten fylle deg  og omslutte sårbarheten din. Slik kan du hjelpe både deg selv og andre.

«Suksess er noe du tiltrekker fra den personen du blir.»
Jim Rohn

Husk at livet alltid er som bølgen på sin vei fremover. Noen ganger høyt på topp med oversikt og blikk for alt rundt seg. Så faller den ned og ser ikke annet enn vegger fra andre bølger rundt seg. Slik er det med oss som mennesker også. Det er viktig å ri på bølgen og følge med i dens oppturer og nedturer. Ellers vil det gå riktig ille. Gi avkall på kampen. Bli som en duggdråpe på et vakkert blad, den flyter ut som en del av det uendelige, som slukes  av havet. Som en bølge som ikke har ide om å fremme seg selv.

Ikke strev så mye. Ikke bruk så mye tid på å mestre livet. Prøv heller å være totalt tilstede i alt du er og gjør. Da vil du finne inn til kjernen av hvem du er og livet blir magisk. Fylt av ro, kjærlighet og tilstedeværelse.

Ikke vær redd for å vise hvem du er. Du er mer enn god nok som du er. Legg bort all skammen og litenheten fra tidligere vonde opplevelser. Stå frem i all din sårbarhet og lev. Takk for feilene du har gjort, og hva de har lært deg om livet og om andre.

Du trenger å kunne si nei til det som ikke tjener deg. Det er faktisk mulig og nødvendig å si «nei», og samtidig holde hjertet ditt åpent. Ta et dypt åndedrag, stå støtt, og rett og slett hold plassen mens du ærer «neiet» du føler inne i deg. Ikke «berør» …. ikke tigg om noe, og forvent ingenting i retur mens du står i dette neiet. Stå støtt, og rett og slett hold plassen.

Det er der praksisen med ubetinget kjærlighet skjer …… fordi, det er vanskelig å være betingelsesløs kjærlighet når du  lar andre plage deg …. det er ikke mulig.

Ubetinget kjærlighet omfatter alle, inkludert deg. Ubetinget kjærlighet tjener alle .. .og det starter virkelig  med å si ja, til deg selv, først.

Khalid Gibran skriver så vakkert om hva livet handler om. For meg gir det gjenklang og viser meg hvor viktig det er å finne meg selv, og leve som et helt og sant menneske.  Da blir livet magisk og fullt av undring og  spennende opplevelser. Hør bare:

”Og en gammel prest sa, snakk til oss om religion. Og han sa:
Har jeg snakket om noe annet?
Er ikke religion alle handlinger og alle tanker, og noe som verken er handling eller tanke, men et under og en overraskelse som alltid bryter frem i sjelen, selv når hendene løfter sten eller passer vevstolen?
Hvem kan skille sin tro fra sine handlinger eller fra sitt arbeide?
Hvem kan spre sine timer ut foran seg og si ”Denne er for Gud og denne for meg selv; denne er for min sjel og den andre for min kropp”.
Den som bærer sin moral som han bærer sin beste drakt, burde heller gå naken.
Ditt daglige liv er ditt tempel og din religion.
Når du går inn i det, skal du ta med deg alt du har.
Ta plogen og essen og hammeren og lutten, alt du har formet for nødvendighet eller for glede.
Og hvis du vil kjenne Gud, skal du derfor ikke løse gåter.
Se deg heller omkring og du vil se Ham leke med dine barn.”

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden