Det er så mye som berører meg i dag. Så mye vondt og uforståelig som skjer. Klumpen i halsen vokser og vokser mens jeg tenker på alt det vonde rundt meg.
Jeg tenker på terror, på krig, på uvennskap, på sorg, på sykdom, på ensomhet, på ….. i det uendelige. og det gjør meg både bekymret og urolig.
Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det godt og kjenne på gleden over livet. Burde jeg ha skyldfølelse for at jeg stort sett opplever livet som både godt og magisk?
Nei og atter nei!
For midt oppe i alt dette vonde av tap og frykt som utspiller seg rundt meg, hører jeg hjertets stemme sterkt og tydelig si:
“Lev, og gjør det beste ut av det livet du har. Ikke fokuser på det du ikke har. Fokuser på gleden over å være til. Spre glede til andre og del av det hjertet ditt er fylt av. Slik kan du være med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være for menneskene rundt deg.»
For meg gir det mening og klumpen i halsen avtar. Det er godt å kjenne at jeg ikke er et hjelpeløst offer for verdens ondskap. Jeg kan bekjempe det vonde med å åpne hjertet mitt og by på meg selv. Mitt bidrag er ikke for lite eller ikke noe verdt, så lenge jeg deler i kjærlighet.
Kjærlighetsbudskapet vil spre seg som ringer i vannet og skape en kjærlighetsrevolusjon. Er det for optimistisk, sier du? Om jeg ikke forsøker, vil jeg i alle fall ikke lykkes, så derfor vil jeg forsøke. Det gjør i alle fall ingen skade, uansett hva andre tenker. ….
Åpne hjertet ditt og gjør det samme, så bekjemper vi det vonde sammen. Og sammen er vi sterke, sterkere enn all verdens ondskap.
Her er et godt råd jeg en gang fikk. Nå deler jeg det med deg.
«Du tror kanskje at du har problemer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»
Er det ikke magisk at det er slik? Dagen blir det vi gjør den til. Selvsagt kan vi ikke kontrollere og påvirke alt rundt oss, men innstillingen vår former oss og påvirker hvordan vi reagerer på det som skjer, selv det som er vondt og uønsket.
Derfor har jeg allerede begynt dagen på stranden i den blå timen. Selv om ikke solen fant veien gjennom skydekket, vet jeg at den er der. Faktisk så jeg lyset fra den speile seg i vannet. Og tenk, jeg så månen.
«Fordi den blå timen kommer og den er tiden da alt blir avslørt.»
John Rechy
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 