«Å leve er å føle,
ikke å observere,
men å engasjere deg varm i det
som du tror er riktig og bra.

Å leve er å bryte fri
fra jaghetens grå kokong
og tenne din lengsel i dårlig lys
i en verden som er mørkt og trangt.

Lykken er aldri på sidelinjen
i de kalde konstanterende rekkene.
For å se på livet er ganske behagelig,
det gjør vondt å leve med seg selv.

I sirkelens midtpunkt er en tagg bevinget storm
og rolig i sin periferi.
Men lykken er aldri utenfor.
Lykken er innenfor.»

Torborg Thyselius

Jeg trenger en pause. Slutte å plage meg selv. Alle gjør feil, har tilbakeslag og nederlag. Jeg kom ikke til verden med en oppskrift på hvordan jeg kan gjøre alt rett hele tiden. Jeg vet at jeg  vil mislykkes noen ganger, ikke fordi jeg har planlagt det, men rett og slett fordi jeg er et menneske. Å gjøre feil er en del av å skape et godt liv. Selvsagt, bare dersom jeg kan lære av feilgrepene mine. Det vet jeg at jeg kan.

Derfor går jeg videre med  optimisme og en positiv forventning om at jeg vil komme gjennom det jeg står overfor, uansett hva det måtte være. Jeg ser på det som møter meg som mentorer som gjør det mulig for meg å få kunnskap om hvem jeg trenger å være for å skape den jeg kan bli.

«Alle gjør feil i livet. Men det betyr ikke at de må betale for det resten av livet. Noen ganger, gjør gode mennesker dårlige valg. Men det betyr ikke at de er dårlige. Det betyr bare at de er mennesker.

I dag morges leste jeg om «power friends» på bloggen til Kristin A. Norenberg.

«Hvem er det som støtter deg, inspirerer deg og heier på deg i motbakken?
Som har en større tro på deg enn du kanskje har selv.
Som gjør at du finner tilbake til kraften din og står støtt på egne ben.
Som gjør at du kan være deg selv, ikke slik som andre forventer.
Som du ganske enkelt får energi og overskudd av å være sammen med.»

Jeg har vært heldig og hatt mennesker rundt meg som har gitt meg tilbakemeldinger og heiet meg fremover.

» Hver morgen når jeg åpner øynene mine sier jeg til meg selv : Jeg og ikke hendelser, har makt til å gjøre meg lykkelig eller ulykkelig i dag. Jeg kan velge hvilke det skal være. I går er død, i morgen har ikke kommet ennå.  Jeg har. . . bare én dag, i dag, og jeg kommer til å være glad i den.»

Groucho Marx

Livet krever innsats fra min side …..

Jeg innser at det krever innsats å bevege meg gjennom livet.

Det krever innsats å sikre relasjonene til  menneskene jeg er glad i.

Det krever innsats å gjøre noe som er bra for meg.

Det krever enda mer innsats  å være den beste utgaven av meg selv.

Når jeg venter på at noe skal endre seg, venter på at en ny følelse skal falle på plass, eller venter på at andre mennesker skal endre seg, kan jeg oppleve at jeg venter, og venter, og venter og at ikke mye skjer.

Jeg lister opp for meg selv alle unnskyldningene for hvorfor jeg ikke kan gjøre, ha eller være det jeg ønsker. Med andre ord det som stopper meg? Så ser jeg på hver unnskyldning og spør meg selv: «Er dette virkelig sant?» Så spør jeg om jeg virkelig ønsker å gjøre det jeg sier at jeg ønsker. Det gjør jeg fordi noen ganger tror jeg at jeg vil ha noe som jeg egentlig ikke ønsker.

Jeg vet at noen ganger, er den virkelige grunnen til at jeg ikke vil ta affære, begrunnet i frykten min for å gjøre det. Jeg sjekker ut om jeg er fornøyd med å gjøre frykten til herre i livet mitt. Er jeg villig til å leve et liv som jeg egentlig ikke liker, fordi det er lettere enn å gå utover frykten?

Jeg reflekterer over hvor mye krefter jeg bruker på livet mitt i dag. Kan jeg gjøre enda litt mer innsats? Eller er jeg komfortabel med den innsatsen jeg gjør?

Det største hinderet når det gjelder innsats er de snikende negative tankene av tvil, frykt, sommel, utålmodighet osv. ..

Jeg kan gjøre endringene ved å:

Si høyt til de endringer jeg trenger å gjøre. Om jeg ikke vet svaret, roer jeg ned, tar noen dype åndedrag. Så spør jeg: «Hva om jeg visste svaret på det spørsmålet? Hva ville det være?» Så venter jeg litt og svaret kommer nesten alltid til meg.

Det er innsatsen jeg bruker som kan flytte fjell, få meg dit jeg ønsker å være, føre meg dit til rett tid, rett sted og forene meg med fantastiske mennesker.

Hvordan jeg opplever livet kommer utelukkende av hvordan jeg klarer  å forholde meg til meg selv og til andre mennesker.

Først og fremst handler det om hvordan jeg klarer å dyrke frem glede og trygghet fra mitt eget indre, min egen kilde.

Jeg fokuserer på det som finnes i  livet mitt, i stedet for alt jeg ikke har. Jeg har behov for takknemlighet, kjærlighet, andre mennesker, ærbødighet for livet og en måte å uttrykke meg kreativt. Når disse behovene blir oppfylt, har jeg alt jeg trenger.

«Det er lurt å ikke gi opp dine drømmer og ambisjoner nettopp på grunn av tiden det tar å oppnå dem. Tiden vil gå og de ​​mange utfordringene vil bli erobret eller visne mens dine ambisjoner vokser seg sterkere for hver dag. Store ting kommer til den som er tålmodig og dristig, og som er villige til urokkelig å følge sin vei. Din utholdenhet etterlater en arv som vil vare.»

Dr. Demartini

Å være positiv er det viktigste av alt, uansett hvor ille situasjonen oppleves der og da. Det er alltid noe jeg kan lære fra det som er negativt og vondt. Kanskje vil jeg senere i livet takke for akkurat denne nedturen.

» Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg effekten av holdningen min til livet. Holdning, for meg, er viktigere enn fakta. Det er viktigere enn fortiden, utdanning, penger, enn omstendigheter, enn feilgrep, enn suksesser, enn hva andre mennesker tror eller sier eller gjør. Det er viktigere enn utseende, talenter eller ferdigheter. Den vil skape eller ødelegge et selskap … en kirke … et hjem.

Det merkelige er at vi har et valg hver dag for hvilken holdning vi vil omfavne for den dagen. Vi kan ikke endre vår fortid. Vi kan ikke endre det faktum at mennesker vil handle på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å spille på den ene strengen vi har, og det er vår holdning. Jeg er overbevist om at livet er 10 % hva som skjer med meg og 90 % av hvordan jeg reagerer på det. Og slik er det med deg  også ….. vi er ansvarlige for våre holdninger. »

Charles R Swindoll

Jeg  vet at lidenskap  ikke er noe jeg har oppfunnet. Den finnes allerede i meg. Jeg trenger bare  å slippe den fri. Det er min jobb å bringe den til overflaten slik at den kan fylle alt jeg gjør.

Jeg gjør det som får meg til å føle meg levende og koblet til verden. For meg er det å leve i kjærlighetens lys.

Å ha det godt med meg selv er i stor grad forårsaket av å ikke leve i fortiden eller fremtiden, men å være til stede i øyeblikket. Derfor prøver jeg alltid å gi min udelte oppmerksomhet til det jeg gjør og til menneskene som jeg er sammen med.

Jeg oppdager at å ha det godt, utelukkende er avhengig av meg.

Når jeg ikke forventer noe, få jeg alltid mye.Uansett hvor mye jeg får, dersom jeg forventer enda mer, vil jeg bli skuffet. Uansett hvor lite jeg får, om jeg forventer enda mindre, vil jeg være fornøyd. Med andre ord handler det om å være fornøyd med dagen som den er, uansett…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/