Til deg!
Husk, at når du har det som aller verst, så bær det mot morgengry. Isen vil smelte og livets under vil på ny åpenbare se for deg. Så tap ikke motet. Det finnes alltid en løsning selv i de vanskeligste situasjoner. Vær stille – så vil du se …..

Noen ganger er det vanskelig å ha tillit til livet. Det er lett å snakke og skrive om hvor sterk jeg er i troen på at livet er på min side. Men å praktisere det daglig er en annen sak.

I det siste har jeg virkelig blitt utfordret på denne tilliten. Ingenting synes å gå min vei. Jeg opplever tilbakeslag på mange av livets områder. Lysten til å gi meg over og anklage livet for ikke å være på min side er stor.

Hvorfor skjer ikke det jeg drømmer om? Det som jeg var så sikker på ville skje? Hvorfor tar det så lang tid?

Hvorfor klarer jeg ikke å ta av noen kilo?

Hvorfor blir ikke den forstuede ankelen min bedre, slik at jeg kan gå på tur som før?

Spørsmålene er mange og nederlagene synes å stå i kø. Jeg har da kommet over langt større nederlag før. Så hvorfor tar jeg slik på vei nå?

Noe holder meg tilbake fra å fortvile. Egentlig er det bagateller jeg viser til. Livet har alltid store og små, oppturer og nederlag. Slik er det bare. Det handler i stor grad om hvordan jeg forholder meg til det som skjer. Klarer jeg å lære av det? Klarer jeg å hente frem styrken som finnes i mitt indre til å gå videre med livet mitt?

Jeg vet at jeg klarer å endre innstilling. Bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det som smerter avtar og jeg er mitt vanlige, glade meg igjen.

For meg hjelper det å sette ord på det som gjør vondt. Når jeg har uttrykt det, kan jeg se på situasjonen fra et sted utenfor meg, og lettere forstå og se at det egentlig er bagateller i forhold til hva andre må gå gjennom. Det blir også mer tydelig hva det hele dreier seg om. Jeg klarer å se det fra avstand og ikke så følelsesmessig invalidiserende, som det blir når jeg holder det tett og ikke vil gi slipp.

Faktisk er det slik jeg har kommet meg gjennom de største og vondeste opplevelsene livet har påført meg. Jeg har klart å gå beriket bort fra det, som i første omgang syntes uoverkommelig.

Noen sier at livet er som en kommode, skuff på skuff, på skuff. Den uttalelsen provoserer meg. Slik er det på ingen måte. Opplever du det slik, bør du vurdere om det ikke er på tide å gjøre noe med livet ditt.

Tenker du at glede ikke er noe for deg? Du er ikke verdig å oppleve noe som er godt? Du synes synd på deg selv og din sjebne i livet og trekker deg tilbake for å slikke dine sår? Selv ikke det gode som bys deg, våger du å gripe? Kanskje det besitter en skjult agenda som du ikke ser? Du vet hva du har og vil ikke bli såret enda en gang? Derfor forblir du passiv? Så du velter deg i selvmedlidenhet og trekker deg tilbake til godstolen? Apatien lenge leve!!!

Jeg vet at du kan lære å stole på livet igjen og finne frem til et sted med indre fred, kjærlighet og trygghet.

Du vil kanskje ha nytte av å lese disse to bloggene jeg nettopp har skrevet. Som du forstår er jeg opptatt av temaet:

https://synnasverden.net/2019/04/07/uenighet/

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Husk at alle har vonde, negative og bekymringsfulle tanker iblant.

Det er normalt.

Forhåpentligvis er det sjeldnere enn hele tiden.

Noen sier at 60 til 80 prosent av våre tanker er negative. Og hvis det ikke var dårlig nok, er de fleste av tankene repeterende. Jeg har lest så høyt som 98 prosent. Det er mye negativitet.

Hjernen er naturlig negativ. Denne egenskapen, begynte som en evolusjonær fordel. Hjernens topprioritet er alltid din overlevelse, ikke din lykke. Den skanner kontinuerlig miljøet og ser etter tegn på fare, klar til å aktivere reflekser og utsette hormoner og nevrokjemikalier som forbereder deg til å kjempe eller flykte. Hjernen din lærer av, og holder på hva som helst som den anser for fare, eller tap med mye mer iver enn det som er nøytralt eller behagelig. Dårlige minner blir enda til lagret annerledes.

Problemet er ikke at du har negative tanker. Problemet er at du tror på dem.

Så, hvordan stopper du den konstante negative snakket og finner litt fred og lykke, når selv hjernen din jobber mot deg? Du må bevisst bli oppmerksom på og jobbe med tankene dine.

Du kan ikke kontrollere de tilfeldige tankene som dukker opp i hodet. Det er umulig. Du har imidlertid kontroll over hvordan du svarer på disse tankene. I stedet for ubevisst å gå hvor ditt sinn ønsker å ta deg, vanligvis ned i det mørkeste mørke, kan du bevisst ta kontroll over og lede tankene dine i en annen retning.

Det er mange måter du kan gjøre det på. Jeg vil vise deg noen:

Byron Katie har en metode som jeg bruker ofte. Hun har beskrevet den i boken sin, «The Work»

Metoden hjelper deg til å avbryte og analysere tankene dine. Den består av fire spørsmål og en snuoperasjon. Spørsmålene er:

Er det sant?
Kan du absolutt vite at det er sant?
Hvordan reagerer du, hva skjer når du tror på tanken?
Hvem ville du være uten tanken?

Etter at du har analysert en situasjon med de fire spørsmålene, snur du spørsmålene på hodet. Det gir en mulighet for å vurdere og oppleve det motsatte av det opprinnelige utsagnet. For meg har det blitt en resept for lykke. Det gir alltid lettelse og hjelper meg til å forstå hvordan «misforståelser og feil» i tenkning forårsaker smerte

«Bare la det være» er en teknikk som Debbie Hampton beskriver i sin bok: «Beat Depression And Anxiety By Changing Your Brain: With Simple Practices That Will Improve Your Life.»

Du trenger ikke å kjempe med tankene dine, for å få dem til å gå bort, eller gjøre noe med dem i det hele tatt hvis du ikke vil. En strategi for å effektivt jobbe med dem, er bare å la dem være. Godta dem, og gi dem ikke mer oppmerksomhet enn nødvendig.

Å godta tankene er ikke det samme som å godta eller tro på dem. Å akseptere dem betyr bare at du lar dem eksistere uten å investere mening eller betydning i dem, eller dømme dem eller deg selv for å ha tankene. Observer nøye tankene og innse at de egentlig ikke har noe å gjøre med hvem du er. De er bare tanker, noen elektriske impulser i hjernen din. De har bare så mye kraft som du gir dem.

Når du prøver å gi slipp på tankene, snur du oppmerksomheten og energien til det som irriterer deg. I hjernen din, på grunn av nevroloplasticitet, vil det som du gjenntatt fokuserer på, endre hjernen din og forårsaker at nye nevronbaner dannes og styrkes. Jo sterkere forbindelsene er i hjernen din, jo mer engasjerer du deg i tankene du prøver å «gi slipp på.» Og jo mer du engasjerer deg i tankemønsteret, jo mer blir tankene meislet inn i hjernen din.

Det er en tilbakemeldingsloop. Med andre ord:

Ved å fokusere på tanker for å prøve å gi slipp på dem, så forsterker du dem i hjernen din. Eller sagt på en annen måte: Det du fokuserer på ,får du mer av.

Noen sier at for å gi slipp på tankene dine, må du aktivt gjøre noe med dem. Denne typen tenkning fører alltid til kamp og smerte. Det er det motsatte av aksept og oppriktig å jobbe med «det som er.»

Det kan forklares slik. Tenk deg at tankene er uønskede gjester som dukker opp i huset ditt en natt når du har selskap. Som enhver god vert, åpner du døren når dørklokken ringer. Du trenger ikke å være stygg, slamre døren, og lage en scene. Det ville forstyrret selskapet og humøret ditt. De er allerede der. La dem komme inn. Men du trenger ikke å bruke tid og energi med å sørge for at de har det bra. De er bare der. De er ikke interessante eller verdig din oppmerksomhet.

Jeffrey Schwartz ‘fire-trinns behandling kan endre noen tankemønstre. Han beskriver det i sin bok: «Brain Lock».

De fire trinnene, som egentlig bare er en formel for anvendt oppmerksomhet, handler om å lære å fokusere oppmerksomheten og endre tenkningen din på måter som støtter og styrker deg. Over tid og med repetisjon, forandrer prosessen hjernen din fysisk og operasjonelt gjennom nevroloplastisitet.

De fire trinnene er:

Gi nytt navn
Bli oppmerksom på og identifiser villedende meldinger fra hjernen og ubehagelige fornemmelser.
Omformuler
Endre oppfatningen av betydningen av de misvisende meldingene fra hjernen.
Endre fokus
I de to første trinnene kvitter du deg med det du har tenkt. Deretter fokuserer du oppmerksomheten i øyeblikket i retningen du vil gå og bevisstgjør noe konstruktivt.
Revurdere
Når du fullfører de tre første trinnene regelmessig, begynner det fjerde trinnet å skje nesten automatisk som følge av nye tankemønstre. Det er her du vurderer verdien av tanken.

Abraham-Hicks har en følelsesmessig veiledningsskala. Den er beskrevet i boken: » Ask and It Is Given,» av Ester og Jerry Hicks.

Ideen er å avgjøre hvor du er på den følelsesmessig skalaen i forhold til noe, og velg deretter en tanke som er høyere på skalaen, som fremmer bedre følelser og en større følelse av fred. Det hjelper ikke å prøve å gå fra bunnen og hele veien til toppen umiddelbart. Det føles ikke troverdig. Tanken er å velge noe som er troverdig, noe som gjør at du føler deg litt bedre i forhold til en situasjon, som kan ta deg noen hakk oppover skalaen. Derfra får du flere bedre tanker og følelser og fortsetter å bevege deg oppover i skalaen.

For eksempel:

Si at du føler deg motløs, som er nummer seksten på skalaen, og du tenker «Jeg ble avvvist for tre måneder siden. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra noen av jobbene jeg har søkt på. Jeg vil aldri finne en jobb.»
Du kan finne en tanke med en følelse litt høyere oppe på skalaen: kanskje frustrasjon på nummer ti med tanken «Jeg trenger bare en, en som vil gi meg en sjanse.»
Da, etter at du har hatt den tanken for en stund, kan du oppleve en bedre følelse, for eksempel å være håpefull som er nummer seks med tanken, «Jeg trenger bare en person og en mulighet til å snu dette rundt.»

Knytt positivt med negativt. I boken «Buddha’s Brain: The Practical Neuroscience of Happiness, Love, and Wisdom,» beskriver Rick Hanson tenkningen sin.

Han viser at en annen måte å arbeide med en plagsom tanke, er å knytte en bedre følt tanke til den.

Ditt sinn er som en hage. Hvis du ikke luker hagen din regelmessig, vil ugress spire opp. Uten vedlikehold, vil ugresset overta og kvele de friske plantene og blomstene. Med regelmessig øvelse kan du lære å luke bort ugresset og plante vakre blomster i hagen i stedet.

«Stopp negative tanker ved å gradvis erstatte negative implisitte minner med positive, bare gjør de positive aspektene fremtredende og relativt intense i forgrunnen av bevisstheten din samtidig som du plasserer det negative materialet i bakgrunnen. Forestill deg at det positive innholdet av bevisstheten din synker ned i gamle sår, beroliger sårede og knuste steder som en varm gyllen salve, fyller huller, sakte erstatter negative følelser og tro med positive.»
Rick Hanson

Hanson foreslår at vi blir oppmerksomme på og kjent med de gjentatte tankene som forårsaker opprør og problemer for oss. For å fortsette med hageanalogien, må du finne roten til ugresset. Når du gjør det, må du fylle på med positivt materiale, noe som dreper ugresset på sikt. Du ønsker ikke å motstå smertefulle minner og negative tanker, fordi det fører til en egen form for kamp. Målet er å sammenbinde og til slutt erstatte det mørke materialet med mer positive minner og tenkning,

Jo mer positive tanker som blir lagret sammen med de negative, vil det for hver gang du husker et minne, endre tankemønsteret i hjernen. Over tid, vil denne øvelsen faktisk forandre hjernen din til å bygge nye veier – og vakre, sunne hager.

Jeg er sikker på at det også er viktig å la fortiden ligge i fortiden.

Jeg vet at det kan være ganske utfordrende å slutte å se tilbake på alt som skjedde den gang, da…., og alt som kunne ha skjedd. Men for at du skal gå videre, må du slutte å se tilbake.

Ta fokuset tilbake til hvor livet er, her og nå og la fortiden være i fortiden. Gi slipp og lær å stole på livet igjen.

Du, som jeg har øyeblikk når vi føler oss skuffet, forrådt og forlatt av livet. Øyeblikk når vi føler at livet ikke lenger bryr seg om oss. Men sannheten er at livet elsker oss. Og gjennom alle erfaringer og hver interaksjon det sender vår vei, uansett hvor mørkt, smertefullt og vanskelig det kjennes, vil det at vi skal finne tilbake til styrken vår. Det vil at vi skal gjennvinne vår rett til å være alt som vi ble skapt til å være.

Livet er en god venn og en sterk alliert. Når du gjør en «innsats» for å tilgi livet for alt det vonde du tror det har gjort mot deg, vil du åpne hjertet ditt for dets kjærlighet. Da vil du være i stand til ønske velkommen med et åpent hjerte, de mange gaver og velsignelser livet har å tilby deg.

Ikke motstå livet. Tilgi. Frigi. Gi slipp.

I stedet for å bære nag, velg å velsigne alle som kommer din vei, inkludert de som gir deg en vanskelig tid. Ikke hold fast ved sinne. Tilgi alle og la dem være fri. Sett deg selv fri 

«Jeg har lært stillhet fra de snakkesalige, toleranse fra intoleranse og vennlighet fra det ukjente; ennå merkeligere er at jeg er utaknemmelig for de lærerne. «
Khalil Gibran

Hvis du lærer av alt som skjer med deg, og hvis vi blir vant til å si «takk» for alle de smertefulle og ikke så smertefulle opplevelsene som livet sender deg, vil du snart innse at det ikke er noe som er feil, kun lærdom som skal læres og ferdigheter som skal mestres.

Alt i livet skjer for deg, ikke motdeg.

Kjære deg. Du har ikke gjort noe galt. Og det er på tide å tilgi deg selv og fortsette med livet ditt. Det er på tide å stole på livet igjen.

Du er menneskelig som alle andre, og så lenge du skal leve og puste, vil du falle og du vil snuble. Men, betyr det at du er en fryktelig person?

Selvfølgelig ikke!

Så slutt å vær så streng med deg selv. Begynn å behandle deg med den vennligheten, respekten, godheten og medfølelsen du trenger og fortjener.

Vær mot deg selv slik du ville behandlet en liten baby som lærer å gå. Fordi å lære å stole på livet igjen, er som å lære å gå for første gang.

For de av oss som er fiksert på hvordan livet skal utfolde seg, kan det bli ganske utfordrende til tider. Og du vet hvorfor? Fordi vi ikke vil gi slipp.

Vi er så sta og så knyttet til planer, mål, drømmer og ønsker. Vi vil ikke gi slipp på dem. Vi ønsker ikke å tro og stole på noe annet enn oss selv. Men vi må!

Hvis du vil lære å stole på livet igjen, må du lære å gi slipp. Og du må lære å overgi deg til livet, til dets ofte uforutsigelige magi … og visdom.

Vær klok nok til å lytte til ditt eget hjerte. Ikke stol utelukkende på tankene, og fornuften når du planlegger livet ditt for å få noe nytt til å skje. Overgi deg til livets visdom. Vit at:

«Med ydmykhet kommer villigheten til å slutte å prøve å kontrollere, eller forandre andre mennesker, eller livssituasjoner eller hendelser som du mener er» for deres eget beste «. For å være en engasjert åndelig søkende, er det nødvendig å avstå ønsket om å ha «rett» eller at ønsket ditt skal ha en itenkt verdi for samfunnet. Faktisk er ingens ego- eller trossystem av noe verdi for samfunnet i det hele tatt. Verden er verken god, eller dårlig eller defekt, og det har heller ikke behov for hjelp eller modifikasjon fordi hvordan den oppleves er bare en projeksjon av ditt eget sinn. Ingen slik verden eksisterer. «
David Hawkins

Fokuserer du for mye på sluttresultatet og hvordan du vil at livet ditt skal være, kan det få deg til å bli både redd og overveldet. Du ser på hvor du er, og hvor du vil være. Avstanden virker så lang og som følge vil du gi opp.

Men du må være tålmodig.

«Ha det aldri travelt; Gjør alt rolig og i en rolig atmosphære. Ikke mist din indre fred for noe overhodet, selv om hele verden virker opprørt. «
Saint Francis de Sales

Poenget med det jeg har skrevet er å gi deg noen tips om hvordan du kan jobbe med tankene dine og deretter bevisst velge hvordan du vil føle, tenke, oppføre deg og fortsette med livet ditt. Å arbeide med tankene, gir deg kontroll over livet. Du har aldri full kontroll over hva som skjer rundt deg og vil aldri få en slik kontroll, men du kan kontrollere og velge hva du sier til deg selv om det som skjer.

Over tid og med repetisjon, vil du faktisk fysisk forandre hjernen din, slik at en mer positiv tenkning, og reaksjon blir lettere og til og med standardmodus for deg. Magisk, ikke sant.

«Detaljene er komplekse, men nøkkelpunktet er enkelt: Hvordan du bruker tankene dine, forandrer hjernen din.»
Rick Hanson

Jeg ønsker deg lykke til med å forandre hjernen din. Vi er på samme vei og ingen av oss er utlært. Så derfor trenger vi et åpent sinn, der vi strekker ut en hjelpende hånd til hverandre. Takk for at du vil gå veien sammen med meg.

Må bare dele denne vakre sangen av Bjørn Eidsvåg med deg:

«Eg ser at du e trøtt
Men eg kan ikkje gå
Alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
I døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg «

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/