«Leve ut sannheten din. Uttrykk din kjærlighet. Del din entusiasme. Iverksett tiltak for å oppnå drømmene dine. Gå dit du sier du vil gå. Dans og syng til musikken din. Omfavn dine velsignelser. Gjør i dag verdt å huske.»
Steve Maraboli

Det hender ofte at jeg er uenig med andres synspunkter, enten det er noe jeg leser eller noe mennesker i min nærhet uttrykker.

Det betyr ikke at jeg ikke respekterer deres meninger eller tro. Tvert i mot er jeg glad for at de har funnet det som virker for dem i deres liv. Det er «riktig» for dem. Noe annet er «riktig» for meg.

Selvsagt er det lov å påvirke og prøve å selge våre respektive overbeisninger til andre. Jeg for min del, har både forandret syn og fått mange aha opplevelser gjennom dialog med andre. Tror til og med at noen har opplevd det samme, gjennom det jeg har meddelt i slike sammenhenger. For meg handler det om tonen i en slik dialog. Den må være tuftet på gjensidig respekt.

Kanskje jeg er naiv, men jeg er virkelig lei meg for hvor mange som ønsker å tvinge sin «rette» tro på meg. Jeg finner det trist at mange hevder at deres subjektive tro er den absolutte sannhet.

«Det jeg vet sikkert er at du føler ekte glede i direkte forhold til hvordan du er forbundet med å leve ut sannheten din.»
Oprah Winfrey

Tro er definert som: «En mer eller mindre aktiv overbevisning om at sannheten til en uttalelse eller et premiss er riktig uten å ha sikkerhet. Begrepet brukes som et uttrykk for enten overbevisning eller tillit. «

Det er svært lite som er harde, sanne, og ubestridte fakta i denne verden. Som at jorden er rundt, for eksempel. Dette er et bevislig faktum, ikke sant? Men, for år tilbake trodde alle at jorden var flat og at skipene kunne seile rett utfor jordens ende. En trodde også at hjernen etter en perioder i tidlig barndom var ferdig utviklet og at vi som mennesker ikke kunne forandre oss. Det sto til og med skrevet i medisinske lærebøker. Vi vet nå at dette ikke er tilfelle i det hele tatt og at hjernen er i stand til å forandre seg til den dagen vi dør.

Så, selv fakta kan endres. De er bare «riktige» til de ikke er «rett» lenger. Hva som er «riktig» avhenger av informasjonen som er tilgjengelig.

Informasjonen vi har tilgjengelig, på det mest grunnleggende nivået, er bare vår hjernes tolkning av noen elektriske signaler.

«Jeg kommer til å fortelle min sannhet. Jeg kommer til å søke mening og realisering. Jeg kommer til å leve fullt, vilt, ufullkomment. Derfor er jeg i live. Og alt jeg egentlig har å tilby som forfatter, er min versjon av livet. Hver eneste ting som har skjedd med meg er mitt.»
Anne Lamott

Farge er ikke mer enn celler i netthinnen som stimuleres av lysbølger innenfor en bestemt spektervidde. Fordi vi er forskjellige, er våre oppfatninger av farge forskjellig. Himmelen er blå, ikke sant? Selvfølgelig. Men det blå er forskjellig fra det blå. Kanskje selv veldig annerledes. Verken riktig eller feil. Begge er blå. Begge er «riktig». Ditt blå er like blå for deg som mitt blå er for meg. Begge er bare vår individuelle hjernes tolkning av de samme signalene.

«Ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet på en eller annen måte hva du virkelig vil bli.»
Steve Jobs

På samme måte er det ikke noe annet enn hjernens individuelle tolkninger av mottatte signaler som påvirker omgivelsene våre. Når vi gir mening til disse signalene, legger hjernen til minner, tro og holdninger om oss selv, andre og verden. Det er påvirket av familie, religion, skole, kultur og livserfaringer. Hvert talespråk vi hører, hvert skriftlig ord vi leser, hver opplevelse vi har, absolutt alt, er alltid, alltid produktet av hjernens subjektive fortolkning av stimuli.

Tenk over dette og spesielt reflekter over hva som påvirket deg som barn. Du kan gjerne lese bloggen min, «Stemmene i hodet».

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Kanskje noen av dine synspunkter stammer fra påvirkning og opplevelser i barndommen.

Derfor lever vi alle i vår egen verden, som er vår individuelle hjernes unike tolkning av det den mottar. Det er ingen ensartet, enhetlig virkelighet som er konsistent blant oss alle. Virkeligheten avhenger av hva som faktisk skjer (objektiv) og hvordan hjernene våre gir mening om hva som skjer (subjektiv). Begge er nødvendige komponenter av virkeligheten, og virkeligheten er et subjektivt konsept, unikt for hver enkelt av oss. Selv om det er mange likheter i våre virkeligheter, kan virkeligheten fortone seg ganske annerledes for hver og en av oss.

Tenk bare på hvor forskjellig en som ser positivt på livet vil vurdere virkeligheten, fremfor en som er negativ og frykter forandring.

Hjerneforskning viser dette uten tvil. Hver av oss opplever verden unikt påvirket av vår fysiske hjernefunksjon, våre tidligere minner og erfaringer, samt dagens forhold. Vi ser hva vi forventer å se og husker hva vi forventer å huske på grunn av hjernens perseptuelle partiskhet.

«Å være sammen med de jeg elsker får meg til å føle seg sårbar. Å uttrykke min sannhet og så leve den ut i handling. Å forlate komfortsonen min, men vite at risikoen kommer til å skape noe vakkert. Jeg tror jeg har kommet godt overens med min sårbarhet. Jeg gleder meg over den nå, noe jeg ikke gjorde før.»
Dash Mihok

Selv om du ser noe med dine egne øyne, er det ikke nødvendigvis «sannheten.» Hvis tre forskjellige mennesker er vitne til en enkelt hendelse, vil det mest trolig være tre versjoner som blir gjenfortalt. Forskning viser at våre minner ikke er pålitelige opptak av hva som faktisk skjedde. Våre minner er ufullkomne kopier av fortiden, farget av hjernens oppfatning. Et minne er bare like nøyaktig som forrige gang det ble husket.

Kvantefysikk bekrefter ideen om at det ikke er en konsekvent realitet. Eksperimenter har funnet ut at subatomære partikler, som omfatter all materie, ikke engang er faste, stabile objekter. De er vibrerende, ubestemte energipakker som ikke kan forstås eller defineres i isolasjon. De er schizofrene, noen ganger oppfører de seg som en bølge og noen ganger som en partikkel og noen ganger oppfører de seg som begge på samme tid. De «kollapser» bare inn i en bestemt tilstand når de blir observert.

Ut fra ovenstående informasjon har jeg vanskelig for å forstå hvordan noen kan fortelle meg hva jeg skal tro eller hva som er riktig. Vi har ikke engang de samme realitetene. «Rett» er det som er riktig basert på den enkeltes unike hjerne. Selvfølgelig, for å leve i et sivilisert samfunn, har vi lover som egentlig bare er basert på flertallets tro. Derfor varierer også lovene i forskjellige kulturer.

Behovet for å ha rett betegner en ubøyelig og begrenset tenkning. Å mene at jeg har rett, viser bare at jeg tror at jeg er overlegen alle andre og dømmer andre for deres synspunkter. For at jeg skal ha rett, må andre ta feil. Å ha behov for å ha rett, er alltid en invitasjon til konflikt og misbruk av innsats, tror jeg. Energien vi bruker til å bevise vår «rett» og å «indoktrinere» andre kan bli bedre og mer positiv brukt.

«Jeg kan ikke klassifisere den andre, for den andre er, nettopp, unik, det unike bildet som mirakuløst tilsvarer mitt spesielle ønske. Den andre er figuren av min sannhet, og kan ikke bli fengslet i noen stereotypi (som er andres sannhet). «
Roland Barthes

Å gi opp behovet for å ha rett og være mer lydhør overfor andre kan føre til et lykkeligere, og mer fredelig liv, og gi mange muligheter for vekst og læring. Å ikke trenge å ha rett kan gjøre oss mer ydmyke og til bedre lyttere. En som ikke har en identitet eller verdi som er investert i å ha rett, kan leve livet, ikke være redd for å gjøre feil og kan le le av seg selv. Når jeg er trygg med en sterk følelse av egenverd, har jeg ikke behov for å ha rett, fordi et forskjellig synspunkt ikke er en trussel for meg.

«Det er ikke det du ser på som betyr noe, det er det du ser.»

Thoreau

Når som helst, kan jeg uttrykke og bestemme meg for hva som er riktig for meg i min virkelighet.

Faktisk vet jeg at noen hevder at jeg ikke lever i den «virkelige» verden fordi jeg tror noe annet enn dem. Det er utsagn jeg har hørt fra mange, de rister på hodet over min måte å se verden på.

De tror ikke at jeg kan vite uten å vite. De tror ikke at jeg kan merke andres nærvær. De tror ikke at jeg har et budskap som skal formidles til deg. Ok det. Jeg vil bare si, at min verden er like ekte for meg som deres er for dem. Verken rett eller galt – bare forskjellig.

«No better, no worse, just different.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/