Det hjertet utstråler

«Hjertet er kompasset ditt.
Sett kursen i den retningen hjertet viser deg. Det vil lede deg dit du er ment å gå.»


For meg har det vært en merkelig opplevelse å få en oversikt over det som opptok meg samme dato de foregående årene. FB gir meg en slik oppdatering hver dag. I tillegg tar jeg en titt på hvilke blogger jeg skrev. Jeg har oppdaget en slags synkronitet. Det som opptok meg for nøyaktig et år siden, to år siden osv. er det samme som opptar meg akkurat nå. Det skjer ikke hver dag, men så ofte at jeg undres.

Samtidig kan jeg se en utvikling i måten jeg tenker, og håndterer det som opptar og utfordrer meg. Jeg har ofte forstått og delvis fulgt retningen jeg trenger å gå, men løsningen og å våge å leve den ut, har kommet langsomt og utviklet seg gjennom år.  Det spesielle er at syklussene er så tydelige. Det går mer og mer opp for meg at tidsaspektet ikke er lineært. Det er som en spiral som kommer tilbake til samme sted med visse mellomrom, men på et dypere nivå. Jeg oppdager at også du, du forstår det om det er deg jeg mener,  følger tilnærmet den samme syklusen. Ikke alltid i samme spiralrunde, men alltid ganske sammenfallende. Spennende og nesten utrolig.

Jeg merker det på flere livsområder. For eksempel kan jeg få et bilde, ha en drøm, få et varsel i en eller annen form som jeg tolker. Det gir mening for meg, og jeg jobber med meg selv ut fra det jeg har fått og forstått. Så neste år, to eller tre år etter, opplever jeg det samme, men i et annet og mer utdypet perspektiv. Det jeg først så og forsto, var så langt jeg kunne forstå der og da. Nå når jeg er kommet lenger i min egen utvikling, klarer jeg å se alt i et litt annet perspektiv. For meg kan det sammenlignes med å åpne en Matrjosjkadukke. For hvert lag kommer jeg litt lenger inn. Jeg blir mer og mer spent på den innerste minste dukken, hva den vil avdekke og når vil jeg være fremme, når jeg når regnbuens fot?

«Det er ikke det som skjer med deg, men hvordan du reagerer på det som teller.»
Epiktet


Skal jeg være ærlig tror jeg at livet alltid vil være underveis. Det er slik livets magi er. Det opererer i sykluser og avdekker stadig flere, og dypere hemmeligheter, som gir trygghet og visdom i kjærlighet.

Jeg har noe å feire hver dag!

«Vår frihet ligger i å være åpne kontinuerlig, ikke bare til livets endringer, men også til det guddommelige lyset i oss og andre.»
Peter Santos


Livet blir rikere og er i stadig utvikling og endring Jeg merker at perspektivet mitt endrer seg i samme takt. Hver dag inneholder ny magi, nye muligheter, og holder meg i spenning og undring over  å være til. Jeg vil så gjerne feire at når jeg er sann mot meg selv, mottar jeg konstant kjærlighet og støtte. Jeg oppdager at denne kjernen i meg er frihet, kjærlighet og glede. Dette er den mest oppløftende sannheten jeg kan følge.

«Frykt ikke for å være eksentrisk i mening,
for hver mening som nå er akseptert, var en gang eksentrisk. »
Bertrand Russell


Nesten hver dag får jeg en uventet overraskelse eller to. Så, hvorfor er jeg stadig overrasket, når noe jeg i første omgang opplever som negativt skjer? Utrolig nok er jeg ofte like overrasket når noe positivt og magisk skjer? Merkelig

Mens jeg reflekterer over dette, faller blikket mitt på noe som Debbie Hampton har skrevet. Det passer godt inn i tankerekken min, og derfor bruker jeg noe av hennes visdom i de følgende refleksjonene sammen med mine egne erfaringer. Igjen et synkront sammentreff som forsterker, og understreker min egen tanke og utvikling.

Jeg har innsett at livet i dag, ikke alltid er slik jeg drømmer om at det skal være. Det bare er slik det er. Jeg kan lindre nesten all smerte og lidelse ved å  bevisst akseptere og åpne meg for det som utfolder seg her og nå. Mange filosofier sier, og jeg har begynt å forstå, at emosjonell smerte og lidelse kommer fra å ha en tilknytning til tanker om hva som kan skje, ikke hva som faktisk skjer. Smerter oppstår i rommet mellom tanker og virkelighet.

«Tro, ikke på mørket når lyset går ned i skumringens fang…
Alltid er det på jorden et sted . . . soloppgang.»
Andrè Bjerke

Det hjelper å minne meg selv på, at  det som skjer ikke er negativt, med mindre jeg får det til å bli negativt.

Jeg husker på å ta et dypt innpust med et påfølgende like dypt utpust, for så å ta en pause. Så endrer jeg min første antakelse og reaksjon, og lar hendelsene utfolder seg. Da er jeg åpen for muligheter og goder,  og endrer dramatisk hvordan jeg opplever omstendighetene. Bare ved å endre tenkning, kan jeg forvandle et problem til noe annet. Og det er helt opp til meg.

Uønskede ting skjer, uansett hvilken merkelapp  jeg setter på dem. Men jeg kan drastisk redusere  både smerte og stress, mens jeg går gjennom slike situasjoner, ved å jobbe med perspektivet og tankene mine i forhold til det jeg opplever.

«Problemet er å forvente noe annet og tenke at det å ha problemer er et problem.»
Theodore Isaac Rubin


For min egen sikkerhet, er hjernen stadig på utkikk etter noe som kan utgjøre en trussel. Den har også et innebygd negativt modus som sier at det er bedre å feile på grunn av forsiktighet enn å bli spist opp. Det er hjernens naturlige tendens til å reagere, heller enn å svare rolig. Den kan heldigvis trenes til å reagere annerledes.

Det er nødvendig å lære å observere tanker og bekymringer, distansere meg fra dem, og ikke la dem overvelde meg. Med andre ord snu tanker og oppfatninger rundt og se på dem objektivt fra alle vinkler. Er dette virkelig et problem, eller er det bare noe nytt og ukjent?

Når et problem oppstår, endrer jeg bevisst perspektiv ved å se etter det gode i situasjonen, undres, og ser etter mulige positive resultater, og lar være å fylle på med negative tanker eller spådommer. Jeg vet at det er vanskelig, men med øvelse går det, faktisk.

«Mirakler finnes alle steder rundt oss, tegn fra Gud viser oss veien, engler trygler om å bli hørt, men vi gir lite oppmerksomhet til dem fordi vi har lært at vi må følge visse formler og regler hvis vi ønsker å finne Gud. Vi anerkjenner ikke at Gud er overalt hvor vi tillater ham å gå inn.»
Paulo Coelho


I stedet for å la tankene løpe løpsk, konsentrerer jeg meg om her og nå. Når tankene vandrer, henter jeg dem tilbake, en praksis i mindfulness som roer hjernen. Jeg erkjenner at uansett hva som skjer, er jeg ok i dette øyeblikket

Hjernen krever kontroll, og føles gladere og roligere når den oppfatter at den har mer kontroll, selv om det bare er en illusjon. Derfor unngår jeg mest mulig å forestille meg det verst tenkelige, og gir oppmerksomhet til det jeg har kontroll over. Når jeg slutter å kaste bort energi på å bekymre meg, vil jeg føle meg bedre og dermed frigjøre energi til å se muligheter.

«Begrensninger kan bare være sanne så lenge vi tror på dem. Tro på deg selv i stedet. Utrolige ting vil skje.»
Doe Zantamata


Det er stor makt som følger med å si jeg elsker livet. Fordi i retur, elsker livet meg. Derfor er det så viktig å skape et liv jeg elsker med lidenskap, tillit og hensikt.

I stedet for å kjempe i mot, er det nødvendig å unngå å prøve å kontrollere, eller kjenne meg nedstemt over det jeg vanligvis ser på som problemer, men heller prøve å se dem som en del av livet. Når jeg slutter å tenke på dem som et problem, er de ikke et problem lenger.

Ofte opplever jeg at det jeg ser på som verdens undergang, faktisk var ganske kult, et lykketreff.

«Håp er som lyktestolper
på høstgrå veistrekninger.

Håp er som stjerneskudd
i kalde vinernetter.

Håp er som blomsterknopper – blåveisknopper
etter smeltet vårsnø.

Håp er som roseportaler
over helt vanlige hverdager.

Håp er som hvite madonnaliljer
på menneskenes krigsstier.

Håp er vår herres mektige hender
som skaper broer over stygge stup.

Håp er.»
Ragnhild Bakke Waale

Av erfaring har jeg lært, å ikke engang anta at jeg vet hva som kommer til å bli et problem … eller en mulighet. Det jeg liker, ønsker og tror at jeg trenger, kommer ikke alltid til å gi vekst, eller få meg til å komme meg videre mot målet jeg drømmer om.

Et problem er faktisk bare en del av livet. Når jeg har fått det under hunden, slutter det å være et problem. Det blir på magisk vis en mulighet.

«Jeg opplever ofte at mennesker forveksler indre fred med en følelse av følelsesløshet når noe går galt. I slike tilfeller er indre fred en tillatelse for ødeleggelse: Den urokkelige optimisten vil late som at skogen ikke brenner, enten fordi han er for lat eller for redd til å gå og slukke ilden.»
Criss Jami

I forlengelsen av refleksjonene ovenfor, ser jeg på frykt, ikke bare som en negativ følelse. Den er et verktøy jeg kan bruke for å lære mer om meg selv. Den er her for en grunn. Den er tilstede i livet mitt for at jeg skal vokse som menneske. Den er drivstoffet som fører meg stadig lenger inn til den siste dukken, der kjærlighetens klare og rene kilde finnes.

«Det virker alltid umulig før det er gjort.»
Nelson Mandela


Ved å anerkjenne frykten, redusere jeg makten den har hatt over meg. Frykt kan ikke leve der det er kjærlighet. Så ved å omfavne frykten og omfavne den med kjærlige energier, gjør jeg det umulig for den å eksistere. De kjærlige energiene i hjertet mitt gjør det mulig for meg å gå gjennom  frykten. Jeg gjør det mulig å leve det livet jeg var ment å leve, i stedet for det livet jeg lever, fordi jeg har vært redd for å leve.

«Grip mulighetene
Så du sommerfuglen?

Den danset forbi vinduet ditt,
Flagret florlett som solgangsbrisen,
Smilte litt med fargene sine,
Vippet varsomt på fredsrosen
Og virvlet videre i sommerkvelden.

Lukk opp dørene dine
Og løp ut til sommerfuglene!»
Ragnhild Bakke Waale

Følgende øvelsen har hjulpet meg til å omfavne og gi slipp på frykten jeg opplever i ulike situasjoner. Den hjelper meg til å visualisere frykt og omdanne den til kjærlighet. Slik griper jeg mulighetene som alltid finnes rundt meg.

Ta noen dype åndedrag. Inn og ut. Inn og ut. Og gjenta til du føler deg avslappet og sentrert.

Og nå, lukk øynene og forestill deg at du er i en boble som er fylt med lys – et hvitt lys som er varm og utstråler kjærlighet. Du er i sentrum, og dette lyset er rundt deg. Du flyter inni denne vakre hvite boblen,  fredelig og rolig.

Forestill deg nå at du skanner gjennom hele kroppen din, på jakt etter  frykten din. Du starter med tærne og jobber deg oppover – samler opp frykten og flytter alt til toppen av hodet. Og så forestill deg at kronen av hodet ditt åpner seg og du tillater  frykten å komme inn i boblen.

Du ser ordene som beskriver frykten flyte rundt. For eksempel, hvis du er redd for å snakke offentlig, vil du se disse ordene, osv.

Og nå tenk deg at du tillater denne boblens kjærlige energi å suge opp og omfavne denne frykten. Tenk deg at denne frykten ikke kan eksistere på en slik kjærlig plass, den er rett og slett blitt absorbert av lyset som er rundt deg.

Og du gjør dette med all frykten din, en etter en, til all frykten absorberes – til all frykt blir lys. Inntil all frykt blir kjærlighet.

Og så ta flere dype åndedrag. Og bare vær på dette kjærlige stedet litt til. Og når du er klar, åpne øynene og nyt følelsen av letthet som har kommet over deg!

Jeg gjentar denne øvelsen hver gang jeg føler at  frykten er i ferd med å ta over. Jeg omfavner den og deretter lar den oppløses i kjærlighet.

«Troen skaper håp og med håpet kommer smil, og gleden gjør det lett å la tvilen få en hvil.»
Ann-Heidrun Skår


Livet kjennes som en stor og mektig spiral. Som Matrjosjkadukken, åpner jeg meg for nye innsikter og visdom. Jeg innser at jeg må legge bort en stor drøm. Den er ikke klar for dagens lys enda. Det er ikke dermed sagt at den ikke vil bli til virkelighet, ja kanskje snart. Men tid er ikke linjeær for universet, og dermed umulig å spå om.

Jeg har kjent på en motløshet, en manglende tro på prosessen som skal lede meg frem til drømmen min og en følelse av  å ha mislykket. Jeg holdes tilbake av gamle mønstre, som får meg til å tvile på meg selv, min egen verdi og hva jeg er i stand til å utrette. Jeg vet innerst inne at jeg må gjøre de endringene som hjertet mitt krever av meg.

Jeg vil ikke bruke tankemessig energi på å grave meg ned i detaljer som hindrer meg i å se det store bildet.  Bildet som jeg trenger å se for å gjenvinne troen på meg selv og prosessen min. Jeg ønsker å være i flyt, og bli ledet i tillit til at  magi fyller livet mitt. I stedet for å se begrensningene for å nå drømmen min, gjør jeg mitt beste for å se mulighetene som kan åpne nye og konstruktive veier for meg.

Jeg trenger å ha tillit til den jeg er, hvor jeg står og prosessen min. Jeg må finne en løsning på det jeg sliter så med. Da vil jeg stå mye sterkere i egen kraft. Jeg vet at det vil bli til velsignelse, og en åpning inn til mitt eget unike skattekammer, om jeg bare har tillit og mot til å velge det jeg vet at jeg må velge.

Å ikke ha full oversikt over hvordan drømmen min kan realiseres, har tært på både humøret og kreftene mine. Jeg vet at noe må gjøres, for slik kan jeg ikke ha det lenger. Det er ikke lett å innrømme det, men slik er det dessverre. Derfor legger jeg drømmen bort, og gjemmer den dypt inne i hjertet mitt, omgitt av en vakker og gjennomskinnelig boble. Inne i boblen, vil den kjenne varmen fra hjertet mitt og merke solens varme stråler. Jeg, derimot går frimodig videre med livet mitt, inntil  drømmen er moden og boblen brister. Ganske magisk, egentlig!

Jeg er sikker på at jo mer jeg klarer å gi slipp, jo rasker vil drømmen manifestere seg. Det er slik magi fungerer. Det handler om å ha tillit og tro på at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg kan stole på at det som skal skje, vil skje når tiden er moden, ikke et sekund før eller senere. Magisk, ikke sant!

«Ha tålmodighet med alt som ikke blir løst i ditt hjerte.
… Lev i spørsmålet. »
Rainer Maria Rilke

Fred senker seg over meg ved denne beslutningen. Livet er rikt og har uendelig mange vidunderlige gaver å by på. Jeg vil helt sikkert skrive blogger som berører drømmen min i fortsettelsen også. Blogger som er nødvendige for å vokse videre som menneske.

Jeg har fått mange innsikter som tyder på at min prosess ofte er sammenfallende med din. Du vet med deg selv, som jeg skrev lenger oppe, om det er deg jeg sikter til når jeg hevder dette. Kanskje vi ikke er i samme spiralrunde, men like nok til at det jeg formidler, gir utbytte og vekst, uansett hvor du er i ditt liv og i din prosess, mot dine drømmers mål.

«Hver og en må finne sin fred innenfra. Og fred for å klare å være ekte, må være upåvirket av ytre omstendigheter.»
Mahatma Gandhi»


Jeg vil til og med kunne jobbe med  energiene som omfatter drømmen min, uten at jeg knytter meg til noe resultat eller forhåpninger. Jeg vil rett og slett akseptere livet som det er, ikke mer, ikke mindre. Kontakten med drømmen vil ikke brytes. Den er som den er. Jeg aksepterer den, uansett form. Energiene som flyter mellom meg og drømmen  min, vil fortsatt leve som en kilde til glede og innsikt. Men uten  det samme  behovet for å styre hvordan, når eller hvor. Da klarer jeg også bedre å nyte øyeblikekt som det er. Det eneste jeg vet, er at drømmen min vil bli virkelighet en dag …..

Jeg minner meg selv på at hver dag har nok med sin egen plage. Det handler om å nyte hvert øyeblikk og la fortid være fortid og fremtid være fremtid. Det er nå jeg lever. Jeg skal  leve  her og nå med innsikt og glede i kjærlighet. Så vidunderlig å slippe å bekymre meg om  hva fremtiden bringer. Et visdomsord kommer til meg. Deler det med deg i glede og takknemlighet.

«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. »
Matteus 6, 27 -29


Kan det være mulig? Er ikke det ren utopi? Jeg vet det er mulig om jeg klarer å formidle ren uselvisk kjærlighet. Alt avhenger av om jeg er villig, og evner å slippe taket, og styringen over utfallet og tidsperspektivet.  Ved å gå inn i mitt indre, finne inn til stillheten og kjærligheten i hjertet mitt,  og ved å bruke teknikkene jeg har beskrevet ovenfor, vil jeg helt sikkert klare det med litt øvelse.

«Du er skaperen av livet ditt og du har alltid tilgang til din indre stillhet, pust og overgi deg til stillheten.»


Om jeg skulle feile,  og glemme meg noen ganger, vil jeg raskt kunne finne veien tilbake til  der jeg ønsker å være. Øvelse gjør mester, er en evig sannhet som gir håp og trøst når jeg feiler!

For meg er det en av de største utfordringene jeg noensinne har stått overfor. Kontrollbehovet mitt har alltid vært stort, og når jeg nå skal gi slipp på det som betyr mest for meg, kjenner jeg hvordan jeg stritter i mot. Men jeg både vil og våger.

For livets magi kommer til den som overgir seg i tro og tillit. Magisk, ikke sant!

Vet du hva som kommer til meg nå? En vidunderlig ro og et hjerte som nesten renner over av takknemlighet. Tenk at jeg kan få oppleve noe så stort. Og bare fordi jeg  åpner meg opp for livets vidunderlige overraskelser og under. Jeg finner ikke ord … Magisk fortryllelse er ordene som faller meg i hu.

«Bare en påminnelse, til deg, i tilfelle du har glemt, i tilfelle du har tenkt noe annet, eller i tilfelle du ikke visste …
Det er ingenting du ikke kan ha.
Det er ingenting du ikke kan gjøre.
Det er ingenting du ikke kan være.
Greit?»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.