«Du kan høre dine kjære uansett hvor dårlig ørene arbeider. Jeg kjenner døve mennesker som er i stand til å høre med hjertene sine. Og jeg kjenner mennesker med perfekte ører som driver familiene sine gale med sin  mangel på å høre. Jeg kjenner til dette førstehånds fordi våre barn pleide å bli opprørt når jeg leste avisen og så på TV mens de snakket med meg.

De sa: «Pappa, du lytter ikke.» Jeg gjentok alt de sa for å bevise at jeg lyttet, men de fortalte meg at det å være i stand til å gjenta  ordene de sa, ikke var det samme som å høre dem. Å høre betyr å lytte oppmerksomt til hva de har å si.

I dag når et av barna ønsker å snakke med meg, legger jeg fra meg avisen, slår av TV og lytter til hva han har å fortelle meg…. Jeg har også lært å si «mmm» på mange måter, og å slutte å prøve å løse alles problemer. De takker meg for å lytte. Det hjelper dem til å avklare og løse sine egne problemer.»
Bernie Siegel

Hvor ofte hører jeg på deg når du prøver å fortelle meg noe? Hører jeg virkelig etter, eller er jeg mer opptatt av å fortelle deg noe jeg bare må fortelle. Slik er det lett å ikke høre etter, og svare uten engasjement og innlevelse. I stedet ligger all min oppmerksomhet i det jeg  er opptatt av, det jeg brenner etter å fortelle deg.

Det handler om hvilke relasjoner jeg skaper til deg. Det er faktisk ganske mye opp til meg.

En spennende måte å bevisstgjøre meg  i forhold til deg er å tenke over ulike situasjoner, og hvordan jeg responderer på dem.  Jeg leste en artikkel  om dette temaet av Shelly Gable, professor i psykologi ved Universitetet i California. Hun har beskrevet en metode som kalles ACR. Hun sier:

«Måten vi svarer på når andre deler stolte øyeblikk eller gode nyheter, er avgjørende for relasjonene våre. Vi vil enten undergrave eller styrke dem, avhengig av om vi reagerer destruktivt eller konstruktivt.»

Alle vet at det er viktig å støtte deg når livet er tøft, men Gable fant noe som ikke er like selvsagt. Hun mener at det er like viktig å støtte deg når du har opplevd noe godt. Hun hevder at de som deler og feirer hverandres små og store seirer vil ha størst mulighet til å lykkes i relasjonen de har sammen. Slik bygges solide, robuste relasjoner.

Hvordan responderer jeg positivt på deg? Hva gjør jeg i praksis? Sett at du forteller meg at du har fått et tilbud angående noe du har ønsket deg lenge. Hva sier og gjør jeg da?

«Å lære gjennom å lytte, praktisere det naivt og aktivt. Naivt betyr at du lytter åpent, klar til å lære noe, i motsetning til å lytte defensivt, klar til å tilbakevise. Lytte aktivt betyr at du erkjenner hva du hørte og handler deretter.»
Betsy Sanders

Jeg kan snakke til deg på fire ulike måter:

Aktiv og konstruktiv respons:
«Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på dette lenge. Fortell! Hva skjedde? Når skal det skje? Dette må vi feire.» Nonverbalt ser jeg på deg, smiler, gir deg kanskje en klem og spanderer en kopp kaffe.

Passiv og konstruktiv respons:
«Supert. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer. Nonverbalt viser jeg få positive følelser.

Aktiv og destruktiv:
«Innebærer ikke dette at du må være mye borte? Hvordan skal du få det til?» Nonverbalt trekker jeg på skuldrene, og viser andre tegn på negative følelser.

Passiv og destruktiv:
«Hvor skal du i kveld?» Nonverbalt viser jeg at jeg overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

Det ser lett ut å være aktiv og positiv, men jeg har erfart at det ikke alltid er like naturlig, og at jeg i stedet må øve og øve på nytt til det blir en vane. Jeg trenger å lytte nøye når du forteller om noe som har hendt deg. Men jeg trenger å gjøre mer enn å lytte og være interessert. Jeg må gi aktive, positive responser så ofte jeg kan og oppmuntrer deg til å fortelle mer. Jeg trenger også  å legge merke til  reaksjonene dine, og hvordan det å dele gledene dine påvirker relasjonen vår.

Jeg kan overdrive en positiv, aktiv respons. Du blir kanskje brydd, eller føler at jeg behandler deg nedlatende. Det må komme naturlig, Falsk eller overdreven ros gagner ingen. Poenget er å få deg til å dele, fortelle, og utdype det du er stolt av eller glad for.

«Å lytte har kvaliteten til trollmannens alkymi. Det har makt til å smelte rustninger og å produsere skjønnhet midt i hat.»
Brian Muldoon

Hvorfor er det så vanskelig å ha denne positive og aktive responsen som en naturlig reaksjon? Det kan være mange årsaker til at jeg ikke deler dine opplevelser på en aktiv og positiv måte. Kanskje jeg tar på meg rollen som djevelens advokat. Kanskje jeg er en anelse misunnelig, kanskje negative følelser har tæret på forholdet vårt. Kanskje jeg har problemer med å forstå hvorfor du er så stolt, fordi jeg har helt andre mål i livet.

Hvorfor er det så vanskelig å ha en positiv og aktiv respons som en naturlig reaksjon?

«Til tross for hva du kanskje tror, kan du skuffe andre og fortsatt være god nok. Du kan gjøre feil og fremdeles være dyktig og talentfull. Du kan svikte andre og fortsatt være verdifull og fortjene kjærlighet.

Alle har skuffet noen de bryr seg om. Alle roter det til, svikter noen, og gjør feil. Ikke fordi vi er utilstrekkelige eller fundamentalt udugelige, men fordi vi er ufullkomne og fundamentalt menneskelige. Forventer du noe annet vil denne innstillingen få deg til å feile.»
Danielle Koepke

Noen hevder at relasjoner aldri står stille. At vi enten er på vei mot hverandre eller fra hverandre. Det som er sikkert, ifølge Gable, er at interessen for gledene og seirene til de vi bryr oss om er av avgjørende betydning.

Jeg vet jeg vil få nye sjanser. Jeg skal forsøke å gripe dem så godt jeg kan. Det er som  å være på skattejakt. Noen ganger er kartet jeg følger vanskelig å lese og jeg klarer ikke å tyde sporene i kartet. Det er da jeg ofte kommer ut på ville veier. Jeg leter alle andre steder enn inne i meg etter skatten som jeg vet finnes. Min egen positive respons på deg lar vente  på seg fordi jeg er for engstelig, eller selvopptatt til å åpne opp, og hente frem de riktige ordene.

Det er så lett å overse skatten fordi jeg har pakket den inn i min egen utilstrekkelighet, og selvbebreidelser og derfor overser den. Frykten gjør meg selvopptatt, og ikke lydhør for dine behov og interesser. Frykten for å mislykkes har vunnet over troen på egne muligheter og at det jeg sier til deg har noen som helst betydning. Ikke god nok, sier jeg og gjemmer skatten min slik at jeg ikke behøver å vise den frem til deg.

Jeg har grenseløse muligheter. Akkurat som et lite frø kan bli et gigantisk eike tre, har jeg bare skrapet overflaten av mine egne muligheter.  Jeg vet at jeg har skaperen av alt som er på laget mitt, og jeg har fått ballen. Det er bare for meg å løpe med den. Ikke drible meg bort, men løpe og sette skuddet rett i mål, eller sende pasningen videre til deg, slik at du kan skåre målet. Det er bare å løpe og vite at jeg har grenseløse muligheter.

Utsikten er best på kanten av stupet. Det oppdager jeg når jeg våger å ta min egen utfordring, og gleder meg over følelsen av å våge.

Fra mitt indre som er stappfullt av positive verdier og potensiale, renner mulighetene bort hver eneste dag. Utallige ubrukte sjanser, alle mine nei som burde vært ja, og frykten som gjør at jeg gir meg på halvveien, fordi alle andre synes å ha mer å tilby. Det skulle da ikke være så vanskelig å lytte til det du har å si og gi deg en ærlig respons.

«Verden hviler om natta. Trær, fjell, åkrer og ansikter er løslatt fra fengselet av form og byrden av eksponering. Hver ting kryper tilbake til sin egen natur i ly av mørket. Mørket er den gamle livmoren. Natta er livmor-tid. Våre sjeler kommer ut for å leke. Mørket frikjenner alt; kampen for identitet og inntrykk faller bort. Vi hviler om natta.»

John O’Donohue

Denne vakre teksten rører ved noe vart og nært i meg. Tenk å kunne bruke natten som en stabilisator, til å samle krefter, til å krype tilbake til den jeg er innerst inne, bak alle maskene, frykten og det jeg later som jeg er. Hver natt kommer jeg nærmere mitt eget selv.  Da kan jeg leke og være meg selv, og samle mot og styrke til å gå ut i dagen som den jeg er.  Og om dagen vil du kunne se hvor vakker skatten min er.

Det er med det som er gjemt i meg som med den skjulte skatten.  En gjemt skatt er en dårlig løsning.

Så hvorfor saboterer jeg  min egen skattejakt? Tror det mest er fordi jeg  strever med gamle sannheter som noen ganger gjør meg til en svært dårlig kartleser. Opplevelser som har fått for stor plass underveis, og berører spørsmålene og problemstillingene jeg forholder meg til. Hvem er jeg, og hva er jeg verd? Selvfølelsen min, eller mangelen på den bestemmer svaret mitt.

Å se etter skatter hos deg er enklere enn å se meg selv i speilet. Jeg tviler ofte, både på kartet og terrenget og trenger at du heier meg frem, og utfordrer det jeg selv ikke ser og våger. Det hjelper når du  tar deg tid til å lytte til meg.

Det er det godt å tenke på at øvelse gjør mester. Skal jeg lykkes med å finne mine egne skatter eller støtte og bygge opp under deg må jeg øve. Og jeg vil garantert feile, ikke en gang, men mange, mange ganger. Og det er ok. For det er å være menneske.

Med et godt overblikk, og sikker på seg selv, med naturlig ynde, inntar sommerfuglen naturen med sine praktfulle vinger. Ikke overmodig, men ydmyk og med all verdens visdom om selve livet, svever den fra blomst til blomst, og strør om seg med kjærlighetskraftens håp og magi.

Fly du også, sier jeg til meg selv! Jeg har min egen skatt. Den er gjemt inne i meg. Men hvem kan se skatten min om jeg ikke våger å vise den frem og slik hindrer den i å skinne? Så jeg øver ……… og øver. Og jeg lytter … til deg …. til meg …..

«Du vet, jeg har begynt  å tenke at lytting er kjærlighet, det er hva det egentlig er.»
Brenda Ueland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/