«Livet er ti prosent hva du opplever og nitti prosent hvordan du reagerer på det.»
Dorothy M. Neddermeyer

Når du trekker en konklusjon om deg selv, vil du sannsynligvis gjøre to ting, se etter bevis som forsterker det du tror og trekke fra alt som er i strid med det.

Utvikler du troen på at du er en fiasko, vil du se hver feil som bevis på at du ikke er god nok. Når du lykkes med noe, vil du forklare det med flaks.

Tenk for et øyeblikk at det kanskje ikke er mangel på evner, personlighet eller mangel på ferdigheter som holder deg tilbake. I stedet kan det være det du tror om deg selv som holder deg fra å oppnå det du vil ha.

Å skape et mer positivt syn kan gi deg et bedre liv. Det er ikke å si positive tanker som har magiske krefter. Men positive tanker fører til produktiv oppførsel, noe som øker sjansene for et vellykket resultat.

Du trenger å utfordre konklusjonene dine om hvem du er.

Ta en titt på merkelappene du har satt på deg selv. Kanskje du har erklært deg inkompetent. Eller kanskje du har bestemt deg for at du er en som ingen ønsker å ha i sin nærhet.

Minn deg selv om at du ikke trenger å tillate at slike tanker eller stemmer i hodet skal begrense potensialet ditt. Bare fordi du tenker på noe, er det ikke sant.

Hvor kommer disse stemmene fra som plager deg slik? Hvorfor er det så vanskelig å få dem til å være stille? Har du tenkt over at stemmene i hodet ditt er svært kritiske og har lett for å dømme deg?

Nedenfor har jeg forsøkt å vise deg hva som rører seg i sinnet ditt, når du lar negative stemmer og tanker om deg selv få styre livet ditt..

Sinnet ditt er travelt opptatt med å beskrive, sammenligne og dømme. Kanskje du ikke har lagt merke til hvor opptatt det er hele tiden? Kanskje du bare har tenkt at det er du som tenker? Din tenkning er da ikke dømmende, tenker du. Du trodde bare at dine meninger var de riktige. Du har vært komfortabel med meningene dine i lang tid, så derfor aksepterte du dem. Men så i stressede tider da stemmen i hodet ditt hold deg våken om natten, begynte du å legge merke til at ting var ute av balanse.

De fleste har denne typen tanker i varierende grad. Forskjellen er at noen identifiserer seg med tankene, og føler at det er dem. Andre innser at tankene har skapt sitt eget liv og bestemmer seg for å gjøre noe med det.

For å kunne gjøre noe med disse stemmene må du finne ut hvor de kommer fra og hvorfor de er der. Å forstå opprinnelsen til stemmene vil hjelpe deg med å gi slipp på dømmende reaksjoner under denne prosessen.

En av de første skrittene for å eliminere selvfordømmende stemmer er å innse at stemmene i hodet ditt aldri betyr noe for deg. De kan være kilden til selvkritikk og ukjente kommentarer, men det var aldri deres hensikt. Tro det eller ei, de ble opprinnelig utviklet for å hjelpe deg til å føle deg følelsesmessig trygg og glad. Dette fungerte under forutsetningen om at de prøver å beskytte deg.

Den indre stemmen til selvfordømmelse utviklet seg i det unge sinnet ditt med sammensmelting av minne og logikk. Før minne og logikk ble utviklet, levde du i nåtid hvor det bare var lyst og handling du uttrykte deg med. Hvis du ønsket å gå ut og leke, ville du løpe ut og leke. Senere ba mamma deg om å plukke opp lekene dine, og du kunne fortsatt løpe ut og leke. Men i det du utviklet minne, husket du at mor kjeftet på deg for at du ikke hadde ryddet opp etter deg.

«Hver gang vi møter vår frykt, får vi styrke, mot og tillit til i det vi gjør.»
Theodore Roosevelt

Med logikk ville tankene dine ha knyttet årsaken og den smertefulle effekten av å bli straffet. Så med en gang du løp ut for å leke ville du se lekene dine og en liten stemme i hodet ville minne deg på: «Jeg burde plukke dem opp.» Stemmen var et ekko fra minnet som forsøkte å fortelle deg hvordan du logisk kunne unngå følelsesmessig smerte fra avstraffelse.

Noen ganger etter å ha blitt straffet eller følt noe ubehagelig, blir det lagret i minnet også. Stemmene var tilstede for å minne deg om hva du skal gjøre for å være lykkelig. Minnet ditt lagret også alle forslagene fra stemmene. De ble fortalt deg som en påminning senere når du trengte dem. Du lærte å følge stemmene for å unngå å bryte andres regler, som ville ha straffet deg om du ikke lystret. Stemmene kjente ikke fremtiden, men de viste til en regel fra fortiden om hva som ville føre til smerte. På den måten lever stemmene i hodet alltid i fortiden og projiserer forutsetninger for fremtiden. Det holder deg fra å oppleve det nåværende øyeblikket.

Stemmene fortalte deg også hva du skulle gjøre for å bli belønnet med oppmerksomhet og kjærlighet, «Jeg burde … rydde på rommet mitt, spise grønnsakene mine, være stille, vent på tur og være pliktoppfyllende» Gjør dette og du blir likt, akseptert og elsket. Gjør dette og du vil bli lykkelig. Stemmene gjenngir alle de riktige reglene basert på straff og belønninger lagret i minnet.

Som lite barn så du på voksne som svært uforutsigbare, så du begynte å stole på stemmene i hodet mer enn noen andre. Kanskje ble du klandret og straffet for det søstrene dine gjorde, og dermed konkluderte du med at du ikke kunne stole på noen med sannheten. Stemmene i hodet var veiledningen til følelsesmessig sikkerhet i en verden av voksne som hadde makt til å straffe deg og ta belønninger fra deg.

Du skapte stemmene i hodet ved å bygge minner med regler. Du forholdt deg til stemmene som du trodde du kunne stole på i en usikker verden. De ble som foresatte som snakket inne i deg og fortalte deg hva du skulle gjøre. Du ga dem stor autoritet og makt over valgene dine og stolte på at det var riktig.

Stemmene vokste og lærte å se på forhold i fortiden din og ga tolkninger av hva du «burde ha gjort» og «ikke burde ha gjort.» De ga deg råd om fremtiden og hva du «burde gjøre» og «burde være. «Deres meninger ble bygget med intelligens fra din egen logikk.

De brukte hvert minne som bevis. Senere i livet lyder stemmene som om du snakker og tenker, når det bare er gjenklangen fra minnet som har blitt levende. Noen ganger stoler du på stemmene fra minnet og tror du stoler på deg selv. Du mister identitet og følger reglene fra, «bør og bør ikke» gjenklangen fra fortiden i stedet for å være i øyeblikket.

«Ikke vent til alt er helt riktig, det vil aldri være perfekt. Det vil alltid være utfordringer, hindringer og mindre enn perfekte forhold.» Så hva. Kom i gang nå. Med hvert steg du tar, vil du bli sterkere og sterkere, mer og mer dyktig, mer og mer selvsikker og mer og mer vellykket. «
Mark Victor Hansen

Når du fortsetter med denne tilnærmingen til livet, skaper du problemer etter hvert som du blir eldre. Da du var ung, var din følelsesmessige velvære basert på hvordan andre reagerte på deg. De logiske reglene du skapte var basert på belønninger og straff gitt av andre.

Ingen vil legge merke til deg for innsatsen du gjør, og ingen vil belønne deg, tenker du. Samtidig kan du føle en frykt eller nervøsitet for at noen vil «straffe» deg hvis du ikke gleder dem. Du lurer på hva andre mennesker tenker om deg og du prøver å tilfredsstille andre med dine regler om «burde» fra fortiden.

Det oppstår også problemer fordi mange regler i sinnet ditt er basert på feilaktige forutsetninger. Kanskje moren din var lei seg over noe annet i livet sitt, men tok det ut på deg når du ba om noe. Tolkningen fra stemmene vil si, «Jeg burde ikke be om det jeg vil ha.» Du antor feilaktig at du var skyldig og lagret den falske troen i minnet.

Kanskje mor var snill og ønsker å si ja, men har god forstand. Derfor ga hun deg ikke det du ønsket deg. Skuffelsen var smertefull og logikken ble forvrengt i minnet, «Å be om hva jeg vil fører bare til smerte.»

«Hvis du virkelig legger en liten verdi på deg selv, vær trygg på at verden ikke vil øke prisen.»

Sinnet tok feil ut fra at spørsmålet var årsaken. Det var ikke klar over de følelsesmessige konsekvensene, forventningene eller de praktiske aspektene ved det du ba om. Stemmene ville ikke inkludere disse forståelsene. De antok at alt handlet om deg, og la bare merke til at du spurte. Selv om stemmene gjorde det til noe annet, «Hun burde ikke være på den måten», ble det lagret i minnet ditt som styrer det du skal lystre.

Da noen knuste hjertet ditt, lagde stemmene regler slik at du ikke skulle bli såret igjen. De deklarerte, «Alle menn er …» eller «alle kvinner er de samme.» De vil avskrive et helt kjønn som en løsning for ikke å føle seg følelsesmessig skade. «Å bli forelsket fører bare til hjertesorg.» De laget erklæringer som ikke er basert i sannhet. Senere i livet gjorde reglene deg redd for å uttrykke din kjærlighet og be om det du vil ha.

Det var ingen annen del av sinnet ditt som overvåket stemmene for overdrivelser og sunn fornuft i disse øyeblikkene. Du hadde stolt på deres logikk i så mange år at du ikke hadde spørsmål om overdrivelsene eller feillogikken. Reglene ble laget uten hensyn til hvordan de kan begrense lykke og valg for resten av livet ditt.

Kanskje et annet nederlag i kjærlighet frembrakte hard kritikk som, «Jeg visste bedre, og jeg hørte ikke på meg selv.» «Jeg er en slik idiot.» Da du ble eldre lærte du å godta tøffere og tøffere kommentarer fra stemmene. Hårdheten ble akseptert under antagelsen om at kritikken kan få deg til å følge reglene slik at du ikke blir såret lenger. Er det ikke slik det er?

Du har kjøpt logikken om å følge reglene fra de straffende stemmene, som en vei til følelsesmessig sikkerhet og lykke. Noen ganger som voksen har du blitt så opptatt av å følge reglene at du aldri lurer på om de er sanne. Ingen annen del av sinnet ditt er blitt tilkalt for å begrense selvkritikk. Du fortsetter å leve i paradigmet om at stemmene i hodet ditt er der for å hjelpe deg til å være lykkelig, selv når det ikke er sant lenger.

Du investerer din personlige kraft i troen på stemmene så lenge at de fikk sitt eget liv. De repeterer gjentatte ganger selvfordømming og snakket helt adskilt fra deg. De er ikke lenger nyttig beskyttere. Fordi de i stor grad er din egen stemme programmert i minnet ditt, gjenkjenner du dem ikke som en separate enheter. Du ser vanligvis ikke på dem som egne vesener inntil du er stresset og ikke kan sove om natten på grunn av deres måte å snakke deg ned på.

Du bruker din egen energi på å forsøke å tilfredsstille reglene og merker knapt at mange av disse reglene er i motsetning til hverandre. «Du bør jobbe mer» står i konflikt med «Jeg burde bruke mer tid med mine kjære.» «Jeg vil spørre henne,» står i konflikt med frykten for at hun sier nei. Midt i dette kaoset i tankene glemmer du at alle reglene var ment for å gi deg lykke i livet ditt. Likevel har følelser som kjærlighet og glede ikke noe rom til å føle midt i stemmenens uopphørlige snakk om hva du «burde» gjøre og «ikke burde gjøre.»

«Ærlig og stor. Modig og bestemt. Trofast og fryktløs. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Og forståelse for det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen gir en tillit som ikke kan dupliseres på noen annen måte.»
Sheri L. Dew

Jeg fornemmer at livskrisen din kom da du fant ut at du fulgte alle reglene i tankene dine og ikke en gang var glad for det. Livskrisen har gjort deg desillusjonert. Du strever likevel med å utfordre de falske reglene.

Reflekter over hva du nå gjør. Ikke bare lag nye regler og velg nye leker eller en ny venn i stedet.

Du trenger virkelig å akseptere at stemmene i hodet ditt ikke vet hvordan du skal være lykkelig. De vet bare hva de lagret i minnet fra fortiden om hvordan andre ville reagere. De vet hvordan du burde ha oppført deg i det siste for å få den beste reaksjonen fra mennesker fra fortiden. De har kunnskap om hva du må gjøre for å få andre til å akseptere deg, men ikke om hvordan du aksepterer deg selv. Stemmene vet ikke hvordan du skal uttrykke kjærlighet eller glede, eller å le.

«Ville det ikke være kraftifult hvis du ble forelsket i deg selv så dypt at du ville gjøre omtrent alt om du visste at det ville gjøre deg glad? Dette er nettopp hvor mye livet elsker deg og vil at du skal pleie deg selv. Jo dypere du elsker deg selv, jo mer vil universet bekrefte din verdi. Da kan du nyte en livslang kjærlighetsaffære som gir deg den rikeste oppfyllelsen fra innsiden ut. «
Alan Cohen

Du kan frigjøre deg fra den feilaktige logikken i sinnet ved å velge å ikke tro på reglene lenger. Men stemmene vil ikke gå så lett. Bare tanken på å være uten stemmene kan gi deg frykt. Du er en sterk skaper og har gjort det godt ved å tro på stemmene i mange år. Selv om du ikke synes at de viker fra deg til tider, er de ikke sterkere enn deg. De er som store tre i hagen din som har vært der i mange år og satt store og dype røtter. Du kan ikke være i stand til å trekke dem ut med hendene på en dag, men med godt redskap og tid kan du rydde dem bort. De kan virke sterkere for øyeblikket, men du har tid, hensikt og tro på din side. Alt du trenger å legge til, er redskap for å gjøre jobben.

«Å elske deg selv akkurat nå, akkurat som du er, er å gi deg himmelen. Ikke vent til du dør.» Hvis du venter, dør du nå. «Hvis du elsker, lever du nå.»
Alan Cohen

Du vil utfordre reglene når du er lei av å være ulykkelig. Du vil gi slipp på tankene når du ikke lenger godtar illusjonen av følelsesmessig sikkerhet som stemmene tilbyr. Du vil utfordre stemmene i hodet ditt når frykten for å lide under deres feilaktige logikk er større enn frykten for å være uten deres illusjon av beskyttelse. Du vil se at det er en feilaktige logikk når du innser at den er basert på frykt, og du ønsker ikke å være redd lenger. Ditt ønske om å være lykkelig er den kraften som vil drive deg til personlig frihet fra stemmene i hodet ditt.

Veien til følelsesmessig integritet og harmoni med sinnet ditt er gjennom bevissthet, aksept og tilgivelse, noe stemmen i hodet ditt ikke vet noe om. Du begynner å oppdage for første gang at lykke i livet har lite å gjøre med andres reaksjoner og mer med å uttrykke dine egne følelser av kjærlighet. Reglene som stemmen i hodet ditt følger, pleier ikke vanligvis å følge deg med hjertet og gjøre det du elsker. Heldigvis er det mye mer i deg enn bare de stemmene. Du har mange andre dimensjoner som du kan se etter for veiledning for å overvinne stemmene i hodet og skape lykke i livet ditt.

Enten du skjønner det eller ikke, har stemmene i hodet ditt gjort det aller beste de kunne for å veilede deg til å være lykkelig og vellykket. Men de har vært driftet på en utdatert måte med retningslinjer som ikke lenger gjelder. De har hatt som intensjone å gi deg lykke, men har brukt metoder som har blitt overdrevet til å bli misbrukende.

Å forstå dette er et stort skritt mot å stanse stemmene. Det vil tillate deg å gi slipp på dine klager og fordømming av deg selv. Å erkjenne at stemmene gjorde det aller beste som de kunne, vil bidra til å bryte forbannelsen du har følt overfor stemmene. Med en forståelse om at de aldri har villet påføre deg noen skade, kommer muligheten til aksept og medfølelse. Godkjennelse og medfølelse for deg selv er et viktig første skritt mot en ny måte å se livet på.

«Vi er avhengige av våre tanker. Vi kan ikke forandre noe hvis vi ikke kan endre vår tenkning. «
Santosh Kalwar

Som sagt kan du endre oppfatning og forandre livet ditt. Her er enda noen måter å utfordre stemmene dine på:

Se etter bevis for det motsatte av det stemmene sier. Legg merke til når stemmene ikke ble forsterket. Godta at unntak fra regelen vil minne deg på at stemmene ikke alltid er sanne.

Utfordre stemmene dine. Utfør eksperimenter som tester hvor sanne de er. Hvis du tror du ikke er god nok, gjør noe som hjelper deg til å føle deg verdig. Hvis du mener at du ikke er klar for å gå utenfor komfortsonen din, tving deg til å gjøre noe som føles litt ubehagelig.

Med praksis kan du trene hjernen din til å tenke annerledes og gi avkall på de fordømmende stemmene. Når du slutter å forholde deg til de selvbegrensende stemmene, er du bedre rustet til å nå ditt største potensial på alle områder av livet ditt.

Takk stemmene for at de har villet beskytte deg. Slipp dem fri og fortell dem at du nå klarer å styre livet ditt i egen kraft med kjærlighet.

«Mine tanker er mine egne – jeg vil ikke endre dem for å motta godkjennelse fra andre. Mine følelser er mine egne – jeg vil ikke stille dem for å gjøre andre komfortable. Mitt liv er mitt eget – jeg vil ikke forme det i henhold til andres forventninger. Jeg lever i harmoni med mine naturlige sykluser, dypeste visdom og sanneste selv. Og slik er det.”
Patricia Lynn Reilly

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/