Frans av Assisis bønn!
Herre gjør meg til redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen
En gammel kinesisk fortelling forteller om en kvinne hvis eneste sønn døde. Nedbrutt av sorg, gikk hun til en klok mann og sa:
«Jeg er villig til å betale hva som helst. Bare fortell meg hvilke bønner jeg skulle be eller hvilke besvergelser jeg skal uttale for at min sønn skal komme tilbake til livet.
Den kloke mannens disipler ventet på at mesteren ville forklare kvinnen at hennes forespørselen var umulig og vise henne bort, men mesteren bare så på henne i stillhet. Så sa han:
«Om du finner et sennepsfrø fra et hjem som aldri har blitt rammet av sorg, kan jeg bruke det til å jage bort sorgen fra ditt eget liv. Kvinnen gikk umiddelbart i gang med å lete etter det magiske sennepsfrøet. Hun gikk og gikk til hun kom til et fornemt hus.
«De som bor her må ha det godt», tenkte hun for seg selv. Men da hun forklarte sin sak for paret som bodde i huset, svarte de at hun dessverre var kommet til feil hus. De hadde nylig mistet en datter, og sorgen etter henne hadde gjort dem utrøstelige.
«Mitt hjerte lider med dem», tenkte kvinnen for seg selv. Og hvem kan være bedre egnet til å hjelpe dem enn jeg, som selv har lidd den største sorg som eksisterer.» Så kvinnen bodde hos dem en stund, før det var tid for henne å fortsette letingen etter sennepsfrøet.
Men uansett hvor hun kom – i store og små hus – kunne hun ikke finne noen som ikke en gang hadde lidd av sorg. Og siden hun visste hva det var å sørge, kunne hun ikke la være å bli i hjemmet hun besøkte for å muligens lindre noe av smerten.
Med tiden bleknet hennes egen sorg, men hennes engasjement for å hjelpe andre fortsatte. Det var mange år senere, at hun innså at jakten på det magiske sennepsfrøet hadde drevet sorgen bort fra hennes eget liv.
Historien er hentet fra «Det är aldrig kört! Samlingsvolym», av Kristina Reftel. Jeg har oversatt fra svensk.
«Det er ved å hjelpe andre at jeg hjelper meg selv.»
Besøk siden min på FB, Synnas verden,
Synnas verden 