«Hvis en mann en gang involverer seg i mord, kommer han veldig snart til å tenke lite om å rane, og fra raning kommer han neste gang til drikking og bryte helligdagen, og fra det til uhøflighet og utsettelse.»

Thomas DeQuincey

Hva er å utsette eller prokrastinering som det heter på fint.

Det er å unngå å gjøre en oppgave som må gjøres,  eller å utsette til i morgen hva som kan gjøres i dag.

Å utsettelse ikke bare påvirker det jeg gjør, men involverer også ofte følelser som skyld, utilstrekkelighet, selv avsky, stress og depresjon.

Noen ganger prøver jeg å skjule unngåelsen ved å være veldig opptatt med å gjøre noe som kan være interessant, og til og med nyttig, men ikke bidrar til det jeg egentlig skulle ha gjort. Av og til gjør jeg noe som jeg vanligvis hater, heller enn å gjøre det jeg burde ha gjort.

«Jeg har aldri utsatt til i morgen hva jeg kan muligens gjøre. dagen etter»

Oscar Wilde

Alle mennesker utsetter noen ganger, men 20 prosent  av oss unngår stadig vanskelige eller rutinepregede oppgaver og ser bevisst etter distraksjoner som, dessverre, er lett tilgjengelige. Å utsette gjenspeiler i stor grad vår langvarige kamp for å oppnå selvkontroll, så vel som vår manglende evne til å forutsi hvordan vi vil føle oss i morgen, eller neste dag.

Mange som utsette sier at de yter bedre under press, men oftere enn ikke er det deres måte å rettferdiggjøre at de utsetter å gjøre noe som burde vært gjort.

Den lyse siden! Det er mulig å overvinne å utsette, men det krever innsats.

Hvorfor utsetter vi?

• Dårlig tidsledelse, ofte forbundet med en forvrengt oppfatning av tiden som er tilgjengelig.
• En manglende evne til å prioritere.
• Overbelastning av oppgaver på et bestemt tidspunk.
• Angst for oppgaven, tiden brukes til å bekymre oss snarere enn å gjøre noe.
• Konsentrasjonsvansker.
• Ikke vite hva som kreves.
• Følelse oss overveldet av oppgaven ( e ).
• Bekymring for å feile eller ikke møte våre egne standarder.
• Frykt for suksess og dens mulige konsekvenser.
• Perfeksjonisme, ofte forbundet med urealistiske standarder.
• Negative følelser,f.eks «Jeg er dum «, » ingenting går greit for meg».
• Alt eller ingenting tenkning, hvor tilbakeslag er sett på som en total katastrofe.
• Blitt lei av oppgaven.
• Aldri har lært hvordan vi skal arbeide eller sortere ut problemer, verken på skolen eller hjemme.
• Unngår det som er mislikt eller vanskelig.

Hvordan overvinne jeg en slike vane med å utsette?

Å overvinne å utsette innebærer både bedre organisering og tidsledelse, samt en klarere forståelse av hva den personlige eller følelsesmessige betydningen min  er for å utsette.

«Du kan ikke unnslippe ansvaret for i morgen ved å unndra deg det i dag.»

Abraham Lincoln

Ferdigheter kan læres og forbedres med praksis. Selv om det er noen nyttige tips som kan hjelpe meg med å bli bedre og ikke utsette, er det først og fremst et spørsmål om å finne måter å jobbe på som passer meg, heller enn å prøve å følge andres modeller.

Andre kan  kan gi meg råd og veilede meg for å hjelpe meg til å forstå og endre personlige eller følelsesmessige grunner til at jeg utsetter.

Når jeg har prøvd å bygge selvdisiplin og jeg likevel fortsatt utsetter, kanskje trenger jeg å gjøre noe annerledes. En ny tilnærming :

Den er å sjekke humøret.

Ofte utsetter vi for å forsøke å unngå angst eller bekymring ved en vanskelig oppgave. Vi finner frem til aktiviteter som kan gi oss bedre humør, slik som å sjekke Facebook eller gå  en tur. Men mønsteret, som forskerne kaller » å gi etter for å kjenne oss bra,» gjør at vi  føler oss verre senere, når vi må ta konsekvensene av ikke å ha fulgt tidsfrister eller  har utført en forhastet, siste liten innsats.

«Gud har lovet tilgivelse til din omvendelse, men han har ikke lovet i morgen til din utsettelsel.»

Augustin av Hippo

I økende grad er psykologer og tidsplanleggings konsulenter mer fokusert på en ny strategi : Å hjelpe oss som utsetter til å se hvordan forsøk på humø forbedring saboterer arbeidet vårt. De lærer oss i stedet å regulere  følelsene våre på mer produktive måter.

«Hvis du gjør opprør mot følelsen av å måtte jobbe, prøv å projisere deg selv inn i fremtiden. Tenk deg de gode følelsene du vil ha hvis du slutter å utsette og fullfører et prosjekt ( eller de dårlige følelsene du vil ha hvis du ikke er ferdig ).»

Kyle T. Webster

Den nye tilnærmingen er basert på flere studier de siste to årene. De viser at negative følelser kan avspore forsøk på selvkontroll. Den nye metoden fyller et tomrom blant de ulike metodene vi styrer livene våre på. Disse metodene betoner atferdsendringer, som for eksempel å beslutte å gjøre noe annerledes eller gjøre øvelser for å bygge viljestyrke.

«Hvis du føler mye frykt for en oppgave særlig på gjøre listen, begynn med noe annet, gjerne oppgaven du føler du har mest lyst til å gjøre. Erfaringen du får, vil hjelpe deg til å starte den tøffeste oppgaven senere.»

Kyle T. Webster

«Følelser er i kjernen,» sier Ms. Chodos. Bare å vite det gir meg litt av en kamp, for å si: «Greit, jeg føler ubehag, men jeg kommer til å føle mer ubehag senere hvis jobben er ugjort.» Innsikten har hjulpet meg med å vaske bilen min oftere», sier hun.  »Det er lenge siden bilen min var så ille at jeg fikk panikk ved tanken på at noen kan se den innvendig.»

Forskere har kommet opp med mange strategier for å hjelpe oss når vi utsetter fordi vi trenger å endre humøret vårt til vår fordel. Noen er prøvd og er sanne klassikere : Dr. Pychyl råd er å: «Bare komme i gang og gjøre terskelen for å komme i gang ganske lav.» Det er så klart  lettere å komme i gang når vi forstår hvordan humør forbedring fungerer.  Han legger til: «En ekte stemnings øker kommer fra å gjøre det vi har tenkt å gjøre, det som er viktig for oss.»

«Hvis du føler deg skremt av mulige feil, bare kom i gang. Fortell deg selv at du ikke trenger å gjøre hele prosjektet alene. Bare gjør de første  to trinnene på det.»

Kyle T. Webster

Hans råd er også å praktisere »tidsreiser.»  Det er å projisere oss inn i fremtiden for å forestille oss de gode følelsene vi vil ha etter å ha endt en oppgave eller de dårlige følelsene vi vil ha hvis vi ikke gjør det. «Når vi utsetter har vi en tendens til å bli så fulle av angst og bekymringer at vi ikke klarer å tenke på fremtiden», sier Dr. Fuschia Sirois.

Ofte blir vi lei oss og straffer oss selv når vi utsetter noe, og vi gjentar negative tanker som: »Hvorfor kan ikke jeg gjøre hva jeg bør gjøre?» eller,  »Jeg burde være mer ansvarlig,» sier Dr.Gordon Flett. «Den negative interne dialogen reflekterer bekymringer og tvil om en selv,» sier han.

Hvis du føler deg skyldig i å utsette, slutt å plag deg selv. Bytt ut negative tanker med noe mer positivt.

Kyle T. Webster

En stemningsendringsstrategi  med å tilgi seg selv, er rettet mot å avskaffe  skyldfølelsen og selvbebreidelsene.

«Å tillate seg selv å gjøre oppgaven i etapper», sier han, er «en seier»

«Utsett aldri til i morgen, det du kan gjøre i dag.»

Thomas Jefferson

Her er noen forslag som kan lette beslutningen om å slutte å utsette:

• Aksepter at det ikke finnes noen tryllestav: Jeg er nødt til å gjøre oppgaven.
• Ordene som jeg bruker til meg selv når jeg tenker på eller snakker om oppgaven har følelser knyttet til seg som farger min forventning og opplevelse av arbeidet. Når jeg endre ordene «må» og «kan ikke» til  » velger å» og «velger å ikke»  Det kan gjøre en stor forskjell i min bevissthet. Det vil ikke alltid være sant, men det vil trolig være mer ærlig mesteparten av tiden.
• Ta hensyn til hva slags person jeg er, mine verdier og mine forventninger. Jeg vurderer om disse «passer» med måten jeg prøver å takle oppgaven på. Trenger jeg en ny tilnærming som vil gjøre meg mer komfortabel? Arbeidsmåten variere fra én person til en annen. Det samme gjør de ønskede resultatene.
• Jeg anerkjenner selvødeleggende atferd og tilhørende tenkning. Jeg prøver å finne ut hvorfor jeg utsetter : Hva får jeg ut av det ? Jeg finne ut hvordan jeg kan overvinne en slik oppførsel. Jeg kan velge å sortere det ut selv, bruke en selvhjelpsbok,  eller snakke med en  aktuell person, som en veileder, leder, kollega eller en rådgiver.
• Jeg identifiserer mål og tar realistiske avgjørelser om hvordan jeg gjør oppgavene, og prioriterer.
• Jeg kontrollerer at jeg har riktig utstyr, informasjon osv. for å hjelpe meg i å takle oppgaven. Tid brukt til forberedelser og planlegging er viktig, men ikke i den grad at det virkelige arbeidet ikke blir gjort. Jeg setter en frist for planleggingsstadiet ( ene ). Planlegger en ( liten) del og deretter arbeider jeg på det.
• Mens å tilbringe tid på planlegging er svært nyttig, er det like viktig å ikke planlegge for detaljert.  Jeg har uplanlagt tid og rom for å gi rom for det som tar lengre tid enn forventet og for at jeg skal ha ekstra tid for avslapping når alt går greit.
• Jeg bryter ned oppgavene i håndterbare biter gjennom å sette opp milepæler.
• Jeg øker min motivasjon. Dveler ved sterke sider på oppgaver som jeg har oppnådd og føler meg trygg på, for å minne meg på at jeg kan lykkes.
• Gir meg selv belønning når jeg oppnår noe.
• Når jeg blir sittende fast, i stedet for bare å stoppe arbeidet, kan jeg prøve en annen strategi. Jeg skriver ned uplanlagte og ustrukturerte notater og ideer. Eller det begynner jeg på en annen del av oppgaven. Jeg tar den som er minst krevende i tankevirksomhet eller kreativitet.
• Ganske ofte er å utsette koblet til engstelse om kvaliteten på det arbeidet jeg håper ( eller frykter ) å produsere. Til tider som dette, er det verdt å huske på at det er bedre å produsere noe snarere enn ingenting.

Alle kan gjøre mye arbeid, forutsatt at det ikke er det arbeidet han skal gjøre på det tidspunktet.»

Robert Benchley

Etter å ha satt meg inn i problematikken med å utsette, ser jeg tydelig et mønster i min utsettelse. Jeg utsetter det jeg ikke liker. Som oftest er det husarbeid eller å rydde bort unødvendige ubenyttede gjenstander og klær. I tillegg utsetter jeg kjedelig rutinearbeid. For ikke å snakke om det å begynne å slanke meg.

Selvsagt handler det om viljestyrke og prioritering. Jeg ser at det også handler om min angst for å gå glipp av noe som jeg opplever er viktigere.  Tenk om jeg ikke fikk lest den boken, eller skrevet den bloggen eller sett den soloppgangen!!!

Jeg vet at klarer jeg å jobbe rundt følelsene mine og innstillingen til alt dette som betoner seg så kjedelig, ville jeg få gjort oppgavene raskt og kjenne meg enda bedre, og i stand til å utføre alt jeg liker etterpå. Det er langt bedre enn alltid å gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg vet jeg burde ha gjort.

Men først må jeg være villig til å tenke annerledes, og det vet jeg ikke om jeg er  …. enda!

Så derfor haster jeg av sted for å nyte soloppgangen over …..

Kanskje du også har utsatt noe og vi møtes der …….

Det er så klart et bevisst valg om å utsette en rekke andre ting.

«Tid du nyter å kaste bort, er ikke bortkastet tid.»
Marthe Troly-Curtin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/