«Skjønnheten ligger ikke i ansiktet
Skjønnheten er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran
I dag fikk jeg det for meg at jeg må skrive til deg….
Til deg som tilsynelatende mestrer alt og er på topp i livet ditt.
Innerst inne kjenner du deg som en som ikke strekker til.
Forholdene dine på alle plan mislykkes eller oppleves vanskelige og du kjenner deg stresset.
Derfor har du lett for å trekke deg tilbake fra andre mennesker.
Men, kjære deg. Du strekker til. Du har en evne i deg til å ære andre menneskers evner og visdom.
Du har en by av juveler inni deg, full av ild og lys. For ikke å snakke om det livgivende vannet som er kilden til alt liv i deg. Du har evnen til å oppleve ekstrem glede og dele den med andre. Du er ett med solas livgivende kraft.
Tenk når du møter gode mennesker: «I deg ser jeg en annen meg,» og det stemmer. Du har en naturlig autoritet til å se og fange opp andre mennesker og deres behov. Dine sterke indre krefter forvandles til skapende kunst gjennom din selvutfoldelse. Du er helt spesiell og lykkes med alt du setter deg fore.
For andre fremstår du akkurat slik, men ikke for deg selv. Du ser så altfor lett alle dine mangler og til kort kommenheter.
Heldigvis, ingen er ufeilbar. Gjennom livets nederlag har du klart å skape en større innsikt både i deg selv og andre. Bruk denne egenskapen og erfarte klokskap til å hjelpe andre, men først og fremst til å hjelpe deg selv. Kilden i deg er uendelig, og du er tiltenkt til noe stort om du er villig til å gi slipp på fortiden.
«Jeg vil, men får det ikke helt til,» sier du kanskje.
Det viktigste du kan gjøre er å ta deg tid til stillhet. Det er bare du som kan gi svaret på hvordan, og da må du koble deg på ditt høyere selv. Stillheten hjelper deg til det.
Du kan for eksempel kjenne på det som er vanskelig. Gni det inn. Spør deg så om du virkelig vil ha det slik resten av livet.
Om svaret er nei: Bestem deg for å legge den vonde følelsen, tanken eller hendelsen bak deg og la den gå, gi slipp på den. Du vil sikkert ikke klare det ved første eller andre forsøk. Med jevnlig repetisjon, er min erfaring at det du ønsker å bli kvitt, blir svakere og svakere, og til slutt helt borte.
Jeg har også tro på å bruke naturen. Ta deg en tur til sjøen og mens du nyter solens varme stråler. Eller om kvelden med solnedgangens skjønne milde fargeprakt idet naturen går til ro for natten.
Og for all del snakk med andre om det. Jeg er sikker på at det finnes mennesker som bryr seg om deg, som vil støtte og hjelpe deg til å løse opp i alt som plager deg. Det er på høy tid at du tar steget for alvor ut i forvandlingens alkymi. Du vil lykkes det er jeg overbevist om.
Husk at du er verdifull og unik. Det er ingen som deg, ingen kopi, bare originalen..
Din egen opplevelse av utilstrekkelighet er ubegrunnet. Du er som sommerfuglen som gikk fra å være den unnselige puppa til å bli den prektigste skapning. Du kan forvandle de negative følelsene og erfaringene i deg til styrke. Slik vil du oppleve deg ett med alt levende. Og du vil kunne fly…..
Hvem er så denne «deg.»… som jeg skriver til.
Jeg tror at det kan være oss alle. Det er noe vi alle trenger å belyse, få fram i oss selv. Vi vil oppdage at det meste kun er uvirkelige skygger som forsvinner straks lyskasteren blir satt på oss og oppfanger oss slik vi virkelig er. Så gå ut i lyset. Vi må ikke gjemme oss inne blant skyggene der alle våre mardrømmer så lett får fritt spillerom og tar over livet vårt.
«Det beste middelet for de som er redde, ensomme eller ulykkelige er å gå ut, et sted hvor de kan være stille, alene med himmelen, naturen og Gud. Fordi, bare da føles det som alt er som det skal være. Gud ønsker å se mennesker glade, midt i naturens enkle skjønnhet.»
Anne Frank
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 