«Ha tålmodighet med alle ting, men først med deg selv. Bland aldri sammen dine feil med din verdi som menneske. Du er helt og holdent verdifull, kreativ, en verdig person bare fordi du eksisterer. Og uansett hvor mange triumfer eller prøvelser du har hatt, kan de aldri endre det.»
Saint Frances de Sales

Det jeg skriver om i dag handler om det å være perfekt.

For meg har det vært lett å se på meg selv som mindreverdig. Jeg er ikke pen nok. Jeg er ikke flink nok. Jeg er ikke sosial nok. Jeg er ikke  …. i det uendelige.

Slike tanker  var mine daglige følgesvenner  i mange år.  De prøvde å trekke meg ned, men jeg strittet i mot. Utstyrt med en ukuelig optimisme og et ofte dumdristig mot, kjempet jeg for å ikke gi etter for slike negative følelser. Jeg lærte å godta meg selv som jeg er og elske livet.

«Bli venn med deg selv, du kan enten være en beste venn eller din verste fiende … du har alltid et valg.»
di Riseborough

Så hvor kom denne gamle tanken fra? Jeg kjente den igjen fra den gang ….  Den var både uønsket og skremmende. Var jeg ikke kommet over de vonde følelsene enda? Jeg som var sikker på at jeg hadde lært å  godta meg selv, med både positive og negative sider. Faktisk er jeg stolt over det jeg hadde oppnådd og hvordan jeg lever livet mitt. Men så kommer denne tanken, ubuden, snikende inn i hjertet mitt. Den vil rive meg i stykker og tråkke meg ned i støvet. «Du er ikke god nok lenger», sa den. «Du har for mange skavanker. Hvem vet når du blir en byrde for andre og trenger hjelp for å klare deg?»

«Når du lytter til stemmen, lytt til den upartisk. Det vil si, ikke døm.»
Eckhart Tolle

Tanken på at nå, som jeg har fått enda en ny skavank (sykdom), er jeg ikke verdt å elske lenger, fylte meg med gru. En grå tåkesky kom sigende, og trakk meg inn i en verden av håpløshet og sorg, men mest av alt tapte muligheter. Jeg kjente meg både uverdig, utilstrekkelig og uønsket. Redselen for å bli en byrde for mine kjære var også uutholdelig. De har mer enn nok med sine egne liv og trenger ikke å kjenne på at de må ta vare på meg. Jeg vil klare meg selv. Et liv der jeg er avhengig av andres gunst og støtte frister ikke. Og frykten for at de ikke ville være der for meg, om jeg skulle trenge det, var nesten det verste.

 

«Slutt å prøve å» fikse «deg selv; Du er ikke ødelagt! Du er perfekt ufullkommen og kraftfull langt utover alt som kan måles. »
Steve Maraboli

Forhåpentligvis er det mange år til jeg ikke klarer å ta hånd om meg selv. Likevel, kjente jeg på usikkerheten. Det å ikke vite, ga den livlige fantasien min mye å jobbe med. Livet er så skjørt og vi vet ikke hvilken retning det tar, eller hva som møter oss bak neste sving. Det er en sannhet som jeg har fått altfor tett inn på livet den siste tiden.

Det var mens slike vonde og negative tanker trakk i meg at en stemme fylte mitt indre øre.  «Du er perfekt akkurat slik du er,» sa den. «Du er god nok. Livet ditt er fylt av magi. Ta utfordringen og  gjør motgangen til din styrke. Tenk hvor magisk, å kunne forvandle det verste til det beste.  Tanken gjorde frykten min litt mindre og jeg følte at tåkeskyene rundt meg var ved å lette.

«Du er god nok som du er. Du har ingenting å bevise for noen.»
Maya Angelou

Dette var for noen dager siden. Det gjorde godt å få de vonde følelsene mine rundt situasjonen min ut. De er lettere å akseptere og fronte når de blir erkjent. Slik kan jeg lettere gi slipp på dem og overgi meg til  livet.  Takknemlig strekker jeg armene opp og jubler i glede over å få kjenne på både det som er godt og det som er mindre godt.

«For alt i denne livsreisen vi er på, er det en høyre og en venstre vinge: for vingen til kjærlighet er det sinne; for vingen til skjebne er det frykt; for vingen til smerte er det healing; for vingen til å såre er  det tilgivelse; for vingen til stolthet er det ydmykhet; for vingen for å gi er det å ta; for vingen til å tåre er det glede; for vingen for avvisning er det aksept; for vingen til bedømmelse er det nåde; for vingen til ære er det skam; for vingen til å gi slipp er det å beholde.

Vi kan bare fly med to vinger og to vinger kan bare holde seg i luften hvis de er i balanse. To vakre vinger er perfeksjon. Det er en generasjon mennesker som idealiserer perfeksjon som eksistensen av bare en av disse vingene på en gang. Men jeg ser at en fugl med en vinge er ufullkommen. En engel med en vinge er ufullkommen. En sommerfugl med en vinge er død. Så denne generasjonen av mennesker streber etter å alltid skjære av den andre vingen i håp om å kroppsliggjøre sitt ideal om perfeksjon, og dermed har skapt en forkrøplet rase.»
C. JoyBell C.

Jeg innså at det handler om å godta meg selv som jeg er, både med det som er bra og det som er mindre bra.  Det handler om å leve med livet slik det er, gjøre det beste ut av det. Ikke gi opp, men finne  den beste veien for å komme meg videre.

 

«Jeg er fortsatt litt rotete. Men jeg tror alle er det. Ingen er perfekte. Jeg tror ikke du noen gang får til alt. Sannsynligvis hvis du klarer  det vil  du umiddelbart ta fyr. Jeg tror det er en naturlov. Hvis du noen gang klarer å bli perfekt, må du dø umiddelbart før du ødelegger for alle andre. »
Michael Thomas Ford

Jeg trenger ikke å ha «status» for å bli ansett som god nok. Jeg trengte ikke å gjøre slik eller slik for å bevise at jeg er verdig.

Sannheten er at det alltid vil være noen som dømmer meg. Det vil alltid være noen som forteller meg at jeg ikke er smart nok, tynn nok, eller vellykket nok. Jeg kan ikke endre hva andre tror. Den gode nyheten er at jeg ikke må. Når jeg tror på meg selv, betyr det ikke noe hva andre mener. I alle fall ikke som noe annet enn et godt råd. Det er helt opp til meg hvordan jeg vil bruke det.

«Folk er ikke født perfekte.
Vi gjør dem perfekte,
Ved å elske dem perfekte. »
Vanshicca Dhyani

 

I dag morges mens jeg gikk meg en tur, kjente jeg vinden i håret, så solen titte frem over åsen, fyltes  hjertet mitt med en uendelig takknemlighet og fred. Hvorfor?  Fordi jeg kunne omfavne sannheten.

«Jeg er allerede god nok, akkurat slik jeg er!»

Det er i et slikt øyeblikk av aksept at jeg kjenner meg både levende og fri. Kanskje jeg også kan si fortryllet og lykkelig.

Jeg kan ikke endre det som skjer, men jeg kan endre hvordan jeg reagerer på det.

Jeg vil ta i mot livets viderverdigheter med glede og bruke dem til å komme videre, selv om det ikke alltid kjennes godt. Alt det andre, det ondskapsfulle, det som er fylt med vonde følelser vil jeg la fare. Når noen tilbyr meg støtte, oppmuntring og kjærlighet, vil jeg ta i mot det med et åpent,  takknemlig hjerte og la det løfte meg opp.

 

Den fantastiske delen av egenkjærlighet er at når jeg vet at jeg er god nok allerede, er det ingen annen vei å gå, enn opp. Negativitet svinner hen og positivitet vokser. Det kjennes så godt å omfavne tryggheten, tilfredsheten og den indre freden som kommer fra å akseptere meg selv.

«Jeg er god nok! Jeg er god nok!» Jeg jubler det ut…. «Jeg er perfekt uperfekt ….»

«Jeg var ikke ute etter noen som var perfekt, bare noen som helt perfekt påvirket meg.»
Max Monroe

Alt fordi jeg er. Så, jeg gir meg selv tillatelse til å være meg. Godtar, tror på, og elsker meg selv,  og vet at jeg allerede er nok og jeg trenger ikke at noen andre forteller meg det. Det er bare når jeg aksepterer meg selv at jeg er fri til å leve det livet jeg ønsker meg. Da betyr det ingenting om jeg er perfekt uperfekt.

 

«Vær den du ønsker å være, ikke den andre ønsker å se.»

Programmet fyrtårn som går på NRK tar opp viktige livsspørsmål. De som deltar har levd liv med mye motgang. Det som kjennetegner deltakerne, er at de har funnet måter å håntere motgangen på og funnet styrke til å gå videre.

Programmet som ble sendt i går, var en dialog mellom Simen Almås og Nils Jacob Hoff.  Simen overlevde både Utøya og en livstruende brann.  Sammen prøver de å finne godhet og kjærlighet i hans historie.

Merkelig hvordan mine refleksjoner over eget liv, uten sammenligning forøvrig, samsvarer med det som kom frem i programmet.  For meg er det en bekreftelse på at jeg er på rett vei.

 

Det er sterkt å høre Simen Almås fortelle om  hvordan brannskadene han pådro seg som teenåring påvirket selvbildet og gleden over livet. Han som før så lyst på livet, ville helst ikke leve det. Han  følte at han hadde mistet seg selv gjennom et forandret utseende.  Med god støtte fra familien kom han seg på beina og fant tilbake til sitt eget verd. I dag elsker han kroppen sin med arr, og alt og er sin egen beste venn.

Selv å være midt oppe i det vonde som skjedde på Utøya kom han seg gjennom. Han sier at det han lærte av brannskadene hjalp han til å  håndtere det han opplevede der. Han bestemte seg for å fortsette å se etter de gode øyeblikkene og være tilstede i dem.

«Utfordringer gjør livet rikere.
Det er alltid lyspunkter. Finn dem!
Ikke ta personer du er glad i for gitt.
Skap mening i det meningsløse.Vær tilstede.»
Simen Almås og Nils Jakob Hoff

Det handler ikke om å godta alt og la seg føre med som et offerlam. Det handler om å ta valg og jobbe for å nå dem. Å leve helt og fullt både i oppturer og nedturer. Magisk, ikke sant?!

«Når du elsker meg,
er jeg perfekt.
Når jeg elsker deg,
er du perfekt.
Kjærlighet er det som gjør
alt perfekt.
Jason J Lee i en alder av fire »

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden