«Du har reist for fort på falsk grunn;
Nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.Ta tilflukt i sansene, åpne opp
Til alle de små miraklene du rusher gjennom.
Se på måten regnet
faller sakte og fritt.Imiter skumringens vane,
Som tar tid å åpne et vell av farger
Det fostret klarheten fra dagen.Legg merke til stillheten fra steinen
Inntil dens ro kan kreve deg.»Fritt etter John O’Donohue
Jeg er inne i en slik fase, der jeg trenger tid for å finne tilbake til meg selv. I livets mange gjøremål har jeg gått meg vill på veien. Det har ført til at jeg har blitt fysisk syk og orker svært lite før jeg blir trett. Jeg har rett og slett fått store plager med muskelspenninger i ryggen. Smertefullt for alle som har prøvd det. For meg er det lett å forstå hvorfor. Jeg har drevet meg for langt i alle retninger, og den eneste måten jeg kunne stoppes på, var å få en fysisk sykdom.
Det gjør vondt og går sterkt ut over både konsentrasjon og nattesøvn. Det er derfor jeg skriver så få blogger for tiden. Jeg som er så glad i å gå turer må begrense meg til 2 km pr dag. Heldigvis kan jeg ta bilder. Jeg har lagt merke til at når jeg rusler rundt i lusefart, får jeg med meg langt flere detaljer og oppdager stadig noe magisk.
«Magic er hva som skjer når du har støtt på det guddommelige. Det er den livsendrende opplevelsen av å koble til guddommelighet som bor i deg selv og i verden. »
Phyllis Curott
Selv om det er smertefullt og på mange måter et nederlag er jeg takknemlig for at jeg nå må ta det med ro. Jeg kan bruke tid til å finne inn til meg selv igjen. Finne magien i hverdagen selv om den kan fortone seg både grå og kjedelig.
Jeg har oppdaget at magi ikke alltid er slik jeg tror den er, perfekt. Å leve ut magi er en kunst, en måte å se på, en måte å bringe lys inn i mørket.
Det er nødvendig å finne inn til motet mitt forlå finne tilbake til gnisten i mitt indre. Jeg trenger å minne meg selv på at tro og handling alltid er mine styrende krefter, selv om ingenting går etter planen. Men aller viktigst er reflksjon og tid for meg selv.
Akkurat nå er det vanskelig å tro på magi. Alt synes så tungt og jeg har så vondt. Alt er snudd opp ned. Det jeg trodde så sterkt på er ved å svinne hen. Hvorfor skjer det ikke noe? Hva har jeg gjort galt?. Ingenting faktisk. Jeg har bare strevet for mye. Trodd at alt var opp til meg. Jeg har ikke klart å gi slipp og stole på at det som er best for meg, alltid vil skje.
«Jeg har alltid vært glad over utsikten til en ny dag, et blankt ark, en ny start, kanskje litt magi venter et sted lenger fremme.»
J.B. Priestley
Jeg har oppdaget disse siste ukene, at det er skjønnhet i tragedie, lys i mørke kroker, og gaver å finne selv i de mest vanskelige situasjoner.
Bare fordi livet ikke ser ut til å gå min vei, må jeg ha tro på reisen. Jeg må fortsette å tro, holde på drømmene mine, holde håndflatene åpne for å motta. Ikke når jeg vil, men når det er klart for å komme min vei. Herlig, ikke sant!
Jeg lærer alltid noe nytt, selv i de tyngste og mørkeste stunder. Alt handler om å se det som er bakenfor …. Det øver jeg meg på.
Jeg vet hva jeg trenger mer enn noe annet. Når jeg glemmer å leve fra hjertet, går alt galt, og livet kjennes begredelig. Selv om jeg ikke mangler noe spesielt, kjenner jeg meg både trist og skuffet. Hvorfor får ikke jeg det jeg aller helst vil ha, når så mange andre har det? Fortjener jeg det ikke? tenker egoet. Det er på tide at jeg begynner å lytte til hjertets stemme. Den viser meg vei til magien som alltid finnes i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.
«Du må lære å komme i kontakt med den innerste kjernen av ditt vesen. Denne sanne essensen er utenfor egoet. Den er fryktløs; den er fri; den er immun mot kritikk; den trenger ikke frykte noen utfordring. Den er ikke underlagt noen, ikke bedre enn andre, og full av magi, mystikk og fortryllelse. »
Deepak Chopra
Jeg vet at livet akkurat nå krever at jeg skal gi slipp og gå med strømmen. Når noe blir tungt og vanskelig å gå gjennom, eller jeg tørster etter en bit av helbredende vann i ørkenen, lukker jeg øynene og forestiller meg at jeg flyter ned en rolig elv. Jeg lar bein og muskler slappe av i vannet. Slik lar jeg hjertet oppdatere seg selv, ved bare å gi slipp og stole på at elva vil ta meg dit jeg er ment å gå.
Det er sjelden de store opplagte øyeblikkene som magien finnes. Den finnes mest i det hverdagslige. Magi er å se fargeprakten i naturen en klar høstdsag, en vakker sommerfugl, en katt som maler og snor seg rundt beina mine i det jeg passerer. Den er intensjoner jeg setter hver dag. Magi er laget av hverdagslige opplevelser, inkludert meg.
Når jeg ikke kan se magien på utsiden, så er det på tide å se etter den på innsiden.
Det er der inne i hjertet mitt at det hele begynner.
Jeg er magi, livet er magi. Ingen og ingenting kan ta det fra meg. Ikke en gang en vond rygg.
«Når jeg velger å svare på livets vanskeligheter med medfølelse og kjærlighet i stedet for frykt og tvil, skaper jeg magi rundt meg. Slik ønsker jeg å leve livet mitt.»
Jeg trenger tid for meg selv og tid til å komme meg slik at ryggen igjen kan fungere. Men mest av alt trenger jeg å finne tilbake inn til meg selv. Derfor kan det tenkes at det blir færre blogger i en periode. Jeg skriver når jeg har noe på hjertet og når jeg er i form til det. Håper det ikke tar så lang tid før jeg er fitt for fight igjen.
Ønsker deg en strålende høstdag og helg. Håper du får anledning til å nyte litt tid ute i naturen. Høsten har så mange vakre farger. Den er ren magi, spør du meg.
Besøk siden min på FB, Synnas verden
Synnas verden 
Å, så fint skrevet. Det er mye inspirasjon å hente i naturen, og hverdagsmagi er noe av det beste jeg vet! God bedring!
Tusen takk Synne.
Hilsen Synnøve