Stikkordarkiv: opplevelser

Elvens flyt

Ansiktet av elven ble med tiden en fantastisk bok. . .som ba oss  om å bry oss om den uten forbehold. Den leverte sine mest elskede hemmeligheter så tydelig som om den hadde uttalt dem med en stemme. Og det var ikke en bok som skulle leses en gang og kastes til side, for den hadde en ny historie å fortelle hver dag.»
Mark Twain

Elver fasinerer meg. Derfor har jeg skrevet flere blogger som dreier seg om elver. Om du vil, kan du lese dem her.

https://synnasverden.net/2017/04/18/elvenes-magisk-lop/

https://synnasverden.net/2017/04/27/en-elv-av-flytende-energi-3/

https://synnasverden.net/2017/12/16/elver-av-uanstrengthet/

«Elven er en av mine favoritt metaforer, symbolet på den store strømmen av livet selv. Elven begynner ved kilden, og vender tilbake til kilden, ufortjent. Dette skjer hver gang uten unntak. Vi er ikke annerledes.»
Jeffrey R. Anderson

En elv er en herlig metafor på  livet, på mitt liv og på ditt liv.  Våre personlige elver er forskjellige. Noen er store og mektige, der de bukter seg gjennom landskapet, eller kaster seg utfor stup med bulder og brak. Andre er små og nesten ikke synlige, der de renner dypt nede i  dalbunnen, nesten skjult av vegetasjon og steinblokker. Uansett uttrykk, har de den samme indre trangen som ikke lar seg utslette. De er forutbestemt til å  flyte nedover, følge terrenget eller sprenge seg vei gjennom det på sin vandring mot havet, kort eller lang.

For meg gir det mening å tenke slik, at jeg er en elv i stadig flyt. En magisk, bevegelig, levende del av jorden selv.

«Elven selv skildrer nøyaktig menneskeheten, med sine kronglede viklinger, dens opphopning av drivved, dets uante dyp og dens krystallinske grunner, syngende i sommersolen. Barrierer kan bygges på tvers av veien, men de gir bare makt, som erobring av et hinder alltid vil gjøre. Noen ganger når fjell og steinkledde åser truer langt der fremme, og en evighet ville være nødvendig for å skjære en passasje, er det en enkel vei rundt. Oppdagelsen av det gjør at elven synger med glede og gjør de dunkle dypene om til levende vann, klart med krusninger og skum. »
Myrtle Reed

Jeg har alltid beundret elver, særlig de på Vestlandet som kaster seg uredd utfor fjellsider uten å ane hvor de lander. De finnes overalt og fører vann gjennom  vakre daler, trange kløfter, eller som  stille sildrende bekker før de ender opp i havet eller en eller annen fjordarm.  Uansett hvordan forløpet er, vil de bringe livgivende vann til sine omgivelser.

En elv er en elv, alltid der, og likevel er vannet som strømmer gjennom den aldri det samme vannet og er sjelden stille. Den forandrer seg ofte og er alltid på farten til tross for hindringene den møter på sin vei..

Over tid endres elven. Den utvider seg og blir dypere når den gnikker, gnager og borer seg vei gjennom landet. Selv de største elvene har ikke vært mer enn små sildrende bekker før de vokste og ble til store mektige elver.

«En elv er vann i sin vakreste form; elver har liv, og lyd, og bevegelse og uendelig variasjon. Elver er jordens årer hvorigjennom livsnerven kommer tilbake til hjertet.»
Roderick Haig-Brown

Er jeg slik? Jeg undres. Alltid som selve elven, som flyter, men alltid på en ny måte? Som vannet som strømmer i elven, endres jeg? Jeg forserer hindringer som kommer i min vei? 

Noen ganger trenger jeg tid for å tilpasse meg og er knapt synlig. Andre ganger flyter jeg fremover i glede og jubel. Da skinner jeg som tusen diamanter i solen.  Jeg er som en vakker symfoni med mange tonearter og instrumenter å spille på, både med sinne, utålmodighet, glede, latter og stille takknemlighet.  Mest av alt ønsker jeg å smelte sammen med en annen elv, og kjenne at vi begge er omsluttet og samenvevd  i gjennsidig tillit over å være underveis ….. Men likevel selvstendige i all vår ferd.

 «Spør elven, hvor den kommer fra? Du får ikke svar. Spør elven, hvor den går? Du vil ikke få noe svar, fordi elven lever i dette øyeblikket; verken i fortiden eller i fremtiden, bare i dette øyeblikket! »
Mehmet Murat Iodan

Endres jeg som en elv, utvider jeg mine horisonter og blir dypere? Stagnerer jeg og trekker meg tilbake til et tørt elveleie? Noen ganger når det er for mye vann, for mye liv i meg går jeg ut over mine bredder? Noen ganger tørker jeg opp fra mangel på regn?  Vil jeg tillate at andre demmer meg opp og begrenser meg til trange rammer slik at jeg bare flyter der de vil? Vil jeg tillate dem å lede meg inn i en kanal for å bruke meg til eget formål? Eller vil jeg sørge for at jeg flyter fritt, renner min egen vei gjennom landet og skaper en egen og grøderik dal? 

«Våre liv kan sammenlignes med vakre bekker, som er bestemt til å flyte, vokse i majestet for å skape fantastiske egenskaper som for eksempel fosser, og gi næring og liv til det den møter på sin vei. «
Inshan Meahjohn

Det er ikke alltid jeg kan styre hvor mye vann som skal renne  gjennom meg. Ytre omstendigheter som naturkatastrofer, det være seg jordskjelv, ras, store regnmengder, tørke og varme påvirker meg og  gir meg lite handlingsrom. Ikke minst menneskers innblanding påvirker hvor stor jeg blir og er. For ikke å snakke om kulden som kan gjøre meg stille og fastfrosset i de forunderligste former, der jeg før var et rennende fossefall. I slike perioder renner jeg over mine bredder, eller trekker meg tilbake og venter på bedre tider.

«Det som gjør en elv så avslappet mot mennesker er at den ikke er i tvil om at den er sikkert på å komme dit den går, og den vil ikke gå noe annet sted.»
Hal Boyle

Men aldri vil jeg miste livsgnisten. Den forlater meg aldri. Jeg vet at det vil komme bedre tider. Vannet fra oven kan utebli, men aldri for alltid og dermed er det opp til meg å vente tålmodig på at omstendighetene skal endre seg. Som elven lever jeg alltid her og nå.

 “Med kraftig regn, vil elva renne over sine bredder.
Dette er takknemlighet; Jo mer takknemlig du er, desto mer renner livet ditt over med overflod. »
Lailah Gifty Akita

Sinnet mitt er som en elv og tankene mine er som drivved, små greiner eller som store tømmerstokker i elven. Det hjelper ikke å bekymre meg over det som møter meg lenger fremme.  Kanskje vil tankene mine hindre meg i å se fremmover og danne store hindringer, demninger foran meg uten at jeg vil det.

Da er det godt å tenke på at elvens natur er styrke.

Elven er ikke berørt av det som kommer flytende nedover, den bare er i flyt og alt som havner i elven føres nedover strømmen. Så det er ikke noe problem for elven hvor mye drivved som kommer flytende. Den vil alltid, alltid finne sin vei. Slik er dens natur. Men selvsagt kan for mye tankespinn og drivved forsinke dens ferd noe. Til slutt vil den finne en vei, under, over, gjennom eller rundt.

Det er lett å være mer opptatt av tanker og innhold i tanker, enn hva jeg opplever. Dermed går jeg glipp av at opplevelsene mine kommer innenfra, fra elvens indre. Jeg tror så altfor lett at de kommer utenfra et sted.

«Sinnet fungerer ikke som et kamera – det fungerer som en projektor»
Michael Neill

Jeg har trodd at opplevelsene mine skapes fra noe i  fortiden, fremtiden eller det som skjer i nåtid. De kommer til meg fra omgivelsene, andre personer, identitet osv. Og ut fra denne forståelsen, er hvordan jeg har det. Hvordan jeg håndterer det jeg  kaller livet.

Men alle opplevelsene mine er skapt fra innsiden og ut. Da spiller det ingen rolle hvor mange hindringer i form av drivved, greiner eller store tømmerstokker, hvor mye vondt som har skjedd i fortiden, eller som kan skje en eller annen gang og oppta tankene mine.  Tankene ødelegger bare for den virkelige og sanne opplevelsen.

Derfor manøvrerer jeg glatt forbi eller rundt slike hindringer. Opplevelsen skapes gjennom hvor bevisst jeg er på  det som  er her og nå, og hva det forteller meg, enten det er glede eller sorg.

Det er, i motsetning til hvordan jeg har trodd at det er, den eneste måten opplevelsene mine kan utfolde seg fritt på. Nemlig innenfra og ut, uten unntak. Hvor klar jeg er på at det fungerer på denne måten, styrer hvordan jeg håndterer absolutt hver situasjon i livet.

Når jeg tenker slik trenger jeg ikke å bekymre meg over alt grumset i elven. Jeg er elven som flyter fritt på vei mot havet. Jeg nyter reisen, og alt jeg opplever tar jeg i mot med et åpent sinn og hjerte. Slik vil jeg alltid oppleve livets tilstedeværelse både i medgang og i motgang.

Livskraft+bevisshet+tanke= Opplevelse

Livskraft:

Det  er et faktum at jeg er i live med en universell egenskap som gir liv til vissheten om at jeg kan tenke og være bevisst det jeg tenker. Det er energien og intelligensen bak livet, som gjør at det vokser plommer på plommetrær og  jordbær på jordbærplanter.

Livskraften er min elv som aldri forlater meg. Ikke før jeg har nådd destinasjonen min, selve havet.

«Elver flyter ikke forbi, men gjennom oss; prikkende, vibrerende,  oppildner hver celle og fiber i kroppene våre, slik at de synger og glir.»
John Muir

Bevissthet:

Det faktum at jeg kan være bevisst opplevelsen min er en universell egenskap. Mitt bevissthetsnivå på et gitt tidspunkt bestemmer kvaliteten på opplevelsen min.

Derfor nyter jeg livet og alt det byr meg. Selv de minste opplevelsene, både gode og midre gode, gir meg noe jeg kan glede meg over eller lære av. De viser meg livets under og magi. Og tenk hvor mye jeg vil oppleve på min vei mot havet når jeg lytter og fornemmer med et åpent sinn.

«Elven bukter seg frem, og du vet aldri hvor den skal gå, og hvor du kommer. Følger du buktningene til elven og forblir på din egen vei, betyr det at du er på rett spor. Ikke la noen avskrekke deg fra det.»
Eartha Kitt

Tanker:

Det faktum at jeg kan tenke er en universell egenskap. Det jeg tenker er et personlig resultat, fordi alle lever i separate realiteter.

Derfor takker jeg for at jeg kan tenke, men samtidig vet jeg at tanker kan lede meg vill om jeg ikke forstår at tanker kun er tanker. De er ikke hvem jeg er eller hvordan virkeligheten er. De fester seg ofte opp i det jeg er blitt  fortalt eller det andre mener. Ikke det hjertet mitt synger om. De kan lett bli til store hindringer i elven. Men ikke vær redd, elven ved råd.

«Til slutt, flettes alle ting til ett, og en elv renner gjennom det. Elven ble avskjært av verdens store flommer og løper over steiner fra tidenes morgen. På noen av bergartene er tidløse regndråper. Under bergartene er ordene, og noen av ordene er deres. Jeg er hjemsøkt av vann.»
Norman Maclean

Forståelsen av at opplevelser ikke kommer utenfra, men skapes innenfra fullt ut er viktig. Når jeg forstår det, faller frykt, usikkerhet og bekymringer bort. Jeg oppdager at jeg har en indre kraft nfordi jeg forstår at sinnet mitt fungerer fra innsiden og ut. Mitt psykologiske immunforsvar avdekkes. Det som ikke lot seg avdekke så lenge jeg trodde at opplevelser blir påført meg fra utsiden.

«Hvis det eneste folk lærte var å ikke være redd for sin egen erfaring, ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Det er ikke noe jeg kan gjøre eller ferdigheter som skal til for at jeg skal forstå at jeg er som elven. Det vil først vise seg for meg når jeg åpner meg opp for opplevelsen her og nå, mens jeg gir slipp på tankene mine. De som så lett vil hindre meg fra å oppleve det som er. Jeg vet nå at elven alltid er nær meg. Den er meg.

Elven …  er min verden, og jeg vil ikke ha noen annen. Det den ikke har, er ikke verdt å ha og det den ikke vet er ikke verdt å vite. For noen  magiske opplevelser vi har hatt sammen, jeg og elven.

«I det elven overgir seg til havet, vil det som er inni meg også bevege seg inni deg. Vi er ett.

Vær som en elv. Vær åpen. Flyt.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/