Forventninger

 

«Å våkne opp til hvem du er, krever å gi slipp på hvem du tenke at du var.»
Alan Watts

Hva er det jeg forventer meg av fremtiden? Ordet forventning fyller bevisstheten min og jeg grubler over hva ordet egentlig betyr for meg.

Faktisk er jeg overbevist om at hvilke forventninger jeg har til meg selv, omgivelsene mine og fremtiden gjør meg til den jeg er. Forventninger får meg til å strekke meg langt utover det ståstedet jeg er på, eller de kan få meg til å resignere og se på livet som håpløst.

Det samme gjelder andres forventninger til meg. Tenker de at hun der, hun får ikke noe til? Eller ser de på meg som hun som kan lykkes i det meste? Jeg tror det har avgjørende betydning at jeg omgås mennesker som vil meg vel og som oppmuntrer meg til å fortsette, til å strekke meg litt lenger. Det er slik jeg kan finne frem til det aller beste i meg. Det som har vært gjemt og sett på i egne øyne som en utopi.

«Du har makt over sinnet ditt – ikke ytre hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke..»
Marcus Aurelius

Kanskje viktigst av alt, hvordan kan jeg balansere ambisjoner om å bli bedre med å være lykkelig? For dersom livet blir en eneste stor streben etter noe foran meg slik at jeg glemmer å leve her og nå, da har jeg feilet.

«Å leve livet ditt uten forventninger-uten behov for konkrete resultater, det vil si frihet. Det er Gudfryktighet.  Takknemlighet åpner opp for fylden av livet. Det får det vi har til å bli nok, og mer. Det snur fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det få et måltid til å bli en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn. »
Melody Beattie

Forskere har oppdaget at når en lærer behandlet studenter som om de var forutbestemt til å bli flinke, selv om de var gjennomsnittlige til å begynne med, ble studentene flinke. Omgås jeg mennesker som forventes å være flinke, vil noe av det smitte over på meg og jeg vil strekke meg litt lenger enn jeg ellers ville ha gjort..

Alt dette leder til  spørsmålet: «Hva forventer jeg av og for  meg selv?»

«Når vi behandler mannen som han er, gjør vi ham verre enn han er; når vi behandler ham som om han allerede var hva han potensielt kunne være, gjør vi ham til hva han burde være.»
Johann Wolfgang von Goethe

Mitt fulle potensiale er ikke noe som skjer ved en ren tilfeldighet, det er heller et resultat av veien mot et mål som er større enn jeg vanligvis prøver å oppnå.

Positive forventninger fører med seg noe godt til livet mitt. De er som en gigantisk magnet som tiltrekker seg en positiv fremtid. Forventningene hjelper meg å leve lenger og bedre. Medisinsk forskning har vist at optimister med positive forventninger lever lenger enn pessimistene. De har mindre sykdom, og når de blir syke, komme de seg raskere.

Positive forventninger er en selvoppfyllende profeti. Når jeg har positive forventninger, forventer jeg at noe godt vil skje. Jeg begynner å tenke positive tanker og ta positive avgjørelser som fører til et positivt liv.

Negative forventninger er også en selvoppfyllende profeti. De er manus til en negativ fremtid. Når jeg har negative forventninger, forventer jeg at noe negativt vil skje. Jeg begynner å tenke negative tanker og ta negative beslutninger som resulterer i et negativ liv.

Jeg vil gjerne sette meg mål som betyr noe, mål som kan forandre verden. Uansett om jeg velger vanskelige eller lette mål, må jeg begynne i det små.

Heldigvis, å mislykkes er ikke en fiasko.

«Jeg ser oppfyllelsen som en kombinasjon av prestasjon og takknemlighet.»
Tim Ferriss

Når jeg forfølger et mål, uansett hvor stort eller lite det er, må jeg huske å sette pris på hvor langt jeg har kommet. Som når forventningene styrer livet mitt, vil det garantert oppstå skuffelser og gjett hva? Jeg dømmer meg selv hardt for det.

Biler som ikke blir vedlikeholdt blir til slutt til vrak. Det samme gjelder for meg. Det er viktig å ha gode tanker og kjærlige følelser overfor meg selv. Det er fordi ord og tanker har makt til å bygge meg opp eller rive meg ned.

Jeg lar ikke den kritiske stemmen i tankene få lov til å styre livet mitt. Når jeg holde tankene fokusert på fred og harmoni, stilner som regel den indre kritikeren.

Jeg gir meg selv tillatelse til å ignorere stemmen i hodet når den ikke snakker vennlig. Jeg gir meg selv tillatelse til å trosse den indre kritikeren og drømme stort, risikere nye måter å leve på, gå etter det jeg ønsker og bli ustoppelig.

Tanker prøver alltid å manifestere seg så neste gang negative tanker oppstår, omformer jeg hva de har å si til noe som er positivt. Når jeg hører at noe av det jeg har satt meg fore ikke kan gjøres, i hvert fall ikke av meg, minner jeg meg på at det er bare den indre kritiker som ønsker kontroll. Jeg tenker tilbake til når noe gikk bra og gir meg selv ros for det.

Når jeg har gjort noe jeg angrer på, bør jeg ikke kaste bort et minutt i anger. Uansett hva jeg gjorde er gjort. Alle gjør noe de virkelig ønsket at de ikke hadde. Jeg tilgir meg selv.

Det viktigste jeg har lært er å gi slipp på forventninger om hvordan jeg tror livet mitt skal gå. Dette åpner opp for å oppleve noe som er hinsides de villeste drømmene mine. Det er greit å ha mål, men jeg må alltid sørge for å gi rom for noe som er enda større.

Kanskje den mest fredelige og raskeste måten å oppnå noe, er en måte jeg ikke har tenkt på ennå. Det handler om å være villig til å gå med strømmen.

«Det er hva du ikke forventer … som de fleste behov er på jakt etter.»
Neal Stephenson

Dette krever tillit. Jeg lærer at når jeg gir slipp og  har tillit til at jeg får alt jeg trenger,  får jeg det alltid. Jeg tar ofte meg selv i å si på slutten av dagen, «Denne dagen var fantastisk, og jeg hadde ingen planer, men jeg oppnådde alt jeg trengte.» Er det ikke vidunderlig å kunne ha det slik.

Innerst inne vet jeg at livet alltid guider meg til akkurat der jeg trenger å være.

Det er lett når jeg ikke klarer å nå de høye målene jeg har satt, å føle meg deprimert fordi jeg har mislyktes. Jeg sliter med dette.

Sannheten, selvfølgelig, er at selv om jeg aldri når mitt høye mål, er jeg mye bedre enn jeg var før.

Det er veldig vanskelig å mislykkes helt, hvis jeg sikter høyt nok. Men det er veldig lett å føle seg som en fiasko, selv om jeg er mye bedre enn jeg var i starten. Jeg gjør mitt beste for å bli den beste versjonen av meg selv og er takknemlig for det jeg oppnår underveis.

Jeg vet at samfunnet forventer store ting fra meg. Og godt er det. Men ingen bryr seg om hvor jeg starter fra. De bryr seg ikke hvor langt borte jeg tror jeg er fra de urimelige målene jeg har satt for meg selv.

«… Det er den største av alle feil å begynne livet med en forventning om at det kommer til å bli lett, eller med et ønske om å ha det slik.»
Lucy Larcom

Det er alltid noen som kan gjøre noe bedre enn jeg kan, men jeg lar ikke det forvrenge synet jeg har av meg selv. Det er på tide å øve litt medfølelse med meg selv.

Jeg må bare hoppe i vannet og svømme! Jeg kan bli skylt opp på stranden et sted, men i  det minste har jeg flyttet på meg.  Pluss, jeg vet aldri hvem eller hva som vil være på stranden og vente på meg. Det er bare å hoppe ut i og ikke ha for store forventninger til fremtiden. I stedet for å fokusere på hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, og hvordan jeg skulle gjøre alt jeg trodde jeg ville i livet, fokuserer jeg på hva jeg vil og kan gjøre nå. Jeg har endelig hoppet ut i.

Det er så lett å være og si noe på grunn av måten jeg tror det vil få meg til å føle. Jeg vil ha en tynnere kropp fordi jeg tror det vil gjøre meg lykkelig og elsket. Jeg ønsker en vellykket karriere fordi jeg tror jeg vil få meg til å føle meg oppfylt. Jeg ønsker et forhold fordi jeg tror det vil avlaste ensomhet. Dette kan distrahere meg fra å se inn i meg selv etter svar. Og det er ikke sant, alt det negative jeg tenker og tror om meg selv.

«Be for det du ønsker.
Forvent svaret i rett tid.
Være sterk for å vente til svaret kommer. »
Lailah gifty Akita

Når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, føler jeg meg skuffet og sint. Slike skuffelser må jeg gi slipp på. De gir meg bare negative opplevelser. I stedet trenger jeg å snu tankene mine….

Når jeg ønsker å oppleve mer kjærlighet, begynne jeg å gi mer kjærlighet. Når jeg ikke ønsker å føle meg ensom, begynner jeg å endre troen på at jeg er alene. Når jeg ønsker å føle at jeg er verdt noe, begynner jeg å behandle meg selv som jeg er verdt noe, fordi jeg mest definitivt er.

Når jeg endrer troen som kjører vill i tankene mine, kan jeg fortsatt glede meg over andre, men jeg trenger ikke å prøve å få noe fra dem. Jeg vet at jeg allerede er oppfylt, glad, og fullstendig, så om forholdene skulle endre seg, kan jeg  fortsatt være glad.

Jeg har lært at den kjærlige stemmen inne i meg, også kjent som min indre guide, har en større plan for meg enn jeg har for meg selv. Akkurat nå er jeg akkurat der jeg trenger å være. Heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre for å følge veien den indre veiledningen min peker ut, er å lytte til den ved å slippe tanken på hva jeg tror skjer. Jeg trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå.

Det handler om å være stille og lytte for veiledning om det jeg skal gjøre i dette øyeblikket. Råd som kommer fra kjærlighet vil være noe jeg kan gjøre nå. Tanken på å følge rådet vil få meg til å føle meg lettere og spent.

Når jeg føler meg skuffet, er det på grunn av tanker jeg har om situasjonen. Så hvis jeg ikke ønsker å føle meg skuffet, må jeg endre tankene mine. Jeg kan ikke endre andre. Jeg kan bare endre meg selv. Så hvorfor da være skuffet over andre?

Det første jeg gjør når jeg ikke kjenner sjelfred, er å si til meg selv: «Jeg er fast bestemt på å se denne personen / situasjonen annerledes.» Dette er hvordan jeg går inn i min makt. Alt skjer for meg, ikke med meg.

«Kjærlighet sårer fordi vi tror det er hva kjærlighet er.»
Marty Rubin

Jeg vil bli overrasket over endringen i oppfatning som oppstår når jeg blir villig til å slippe frykten og se kjærlighet i stedet.

Når jeg fokuserer på å gi slipp på tanker om hvordan jeg forestiller meg at livet mitt skal være, kan mitt mest kjærlige, sannferdige selv komme frem og veilede meg. Det er ingenting å finne ut.

«Forventning skaper virkeligheten.»
Debasish Mridha

Hvor vågal er jeg?

Har jeg mentale blokkeringer for å kontrollere relasjoner, karriere, helse, fred og økonomi?

Hva tør jeg å tro om meg selv?

Om jeg visste, egentlig visste, at verden ble formet av måten jeg ser meg selv, og ved å tro at jeg for øyeblikket er god nok, hva ville jeg velge å akseptere om hvem jeg er?

Om jeg visste at ved å endre den indre holdningen jeg har mot meg selv, kan jeg endre de ytre opplevelsene i min verden, hva ville jeg velge?

Jeg velger å tro at ingenting er umulig for meg. Jeg minner meg selv på dette daglig, og jeg mener daglig, en gang nå og da vil ikke endre noe …

Jeg erkjenner hvor sterk jeg er. Tross alt har jeg har kommet så langt, jeg har klatret mange fjell, og overvunnet alle slags hindringer og jeg står fortsatt.

Når jeg velger å se meg selv i et nytt lys, slutter jeg å bry meg om alt jeg ikke kan gjøre og begynne å drømme om alt jeg kan.  Når jeg glemmer mestring. Når jeg tenker engasjement.

Er jeg villig til å ta tid hver dag og bruke den på måter som de fleste av oss ikke vil, for å leve det livet som de fleste av oss aldri vil?

Ønsker jeg å være en mester i alt jeg gjør, så skaper det stress, reduserer motivasjon og gjør meg mindre sannsynlig fornøyd med hvem jeg er og hva jeg gjør.

Men jeg har tenk å bli bedre. Fortreffelighet er tilgjengelig, perfeksjon ikke så mye og gir slipp på drømmen om perfeksjon. den vil ikke lenger tynge meg ned.

Store forandringer er mulig når jeg velger å få bedre mål, og akseptere at den eneste mestringen som kreves er å tenke positivt. Når jeg ønsker å endre hele verden begynner jeg med en eller to positive tanker i døgnet. Jeg tar hensyn til flyten av tankene mine, og har funnet at når jeg fokuserer på å være vellykket, ved å bli bedre på noe, har jeg tatt det første steget mot et nytt og bedre liv.

Jeg samkjører meg med energiene til overflod, og jeg får oppleve mer velvære, en følelse av tilfredshet og enda mer suksess. Det er noe av livets magi.

Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være … Det handler om å knuse negativitet så snart jeg blir klar over den, rett og slett ved å erstatte den med noe mer positivt. Fordi når jeg endrer tankene og følelsene mine, vil det endre skjebnen min. Det jeg har funnet ut er klokt, er å velge mer positive tanker og erstatte gamle negative holdninger når jeg blir klar over dem.

«Ikke gi en gave med en forventning om å få,
men hvis du har en gave, prøv alltid å gi. »
Debasish Mridha

Den indre bevisstheten er en mektig kraft, og det er den viktigste grunnen for suksess eller fiasko. Og selv om en eneste tanke ikke har mye makt, gjennom utholdenhet og repetisjon  forstørres tanken og da kan det bli mye lettere å handle deretter.

De lykkeligste menneskene forer sinnet og bevisstheten sin, med det som er vakkert og er en fryd for sjelen. Faktisk lar lykkelige mennesker sjelden negativitet ha for mye makt. De slutter aldri å føle at noe stort er i ferd med å skje. De smiler til livet og livet smiler tilbake. Ikke alltid selvfølgelig, men grunntonen er der som en rød tråd.

Jeg vil følge i deres fotspor.

Jeg slutter å vente på at noe skal skje og begynner å skape. Jeg husker på at bevissthet skaper virkelighet, og jeg styrer bevisstheten min.

Paradokset er ikke å slutte å prøve å bli bede, men å leve i nået og gripe muligheten som byr seg. For meg handler det ikke om å lykkes, men å være tilfreds med livet slik det er. Forventninger vil jeg alltid ha, særlig til meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Men mest av alt har jeg forventninger til at jeg må kunne glede meg over det store i det små. Det er faktisk de små magiske hendelsene som betyr noe, ikke store banebrytende hendelser.

Selvsagt har jeg forventninger til min egen utvikling og samspillet med andre. Jeg forstår mer og mer at det ikke finnes en grense for hvor langt jeg kan gå om jeg bare våger å gå for det. Uansett det er forsøket som teller, ikke om jeg når målet. Kanskje dukker det opp noe som er langt bedre enn jeg hadde forutsetninger til å se, den gang jeg la ut på min livsreise. Livet overrasker meg med sine underfundige input og med ledetråder som jeg kun ser om jeg tar de magiske brillene på. Briller som jeg forlengst har tatt på.

Det er de som gjør forskjellen.

Jeg vil aldri slutte å tro på meg selv. Jeg vet at jeg kan, fordi jeg kjenner meg ivaretatt.

«Fred begynner
Når forventning slutter.»
Sri Chinmoy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.